Det fremmes i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet og særtilleggssatsene i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingene om regulering av grunnbeløpet som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 2. til 4. juni 1998 og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Under drøftingen la organisasjonene fram et felles krav i fire punkter:

       Staten framholdt under drøftingene at årets trygdeoppgjør, i likhet med tidligere år, burde konsentreres om regulering av grunnbeløpet. Staten la under drøftingene fram et forslag om å øke folketrygdens grunnbeløp med kr 2.870 fra kr 42.500 til kr 45.370 fra 1. mai 1998.

       Partene konstaterte etter dette at det ikke var grunnlag for å fortsette drøftingene.

       Fra statens side ble det opplyst at Regjeringen ville legge det framlagte forslaget til grunnbeløpsregulering fram for Stortinget. Det ble videre opplyst at det samtidig ville bli foreslått å øke særtilleggssatsene som ville gi en enslig minstepensjonist en pensjonsøkning på kr 1.000 pr måned og noe lavere pensjonsøkning for gifte minstepensjonister.

       Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 2.870 kroner til 45.370 kroner med virkning fra 1. mai 1997.

       Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1998 blir på om lag 4.150 mill. kroner i 1998. I tillegg kommer en ekstraordinær økning av særtilleggene på 1.530 mill. kroner.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonene og pensjonene for unge uføre i perioden 1. januar 1990 til 30. april 1999. Kroner.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet

       Fra 1996 til 1997 økte grunnbeløpet og tilleggspensjonene med 3,9 prosent, minstepensjonen for enslige økte med 4,7 prosent og minstepensjonen for ektepar økte med 4,8 prosent. Det tekniske beregningsutvalget har på grunnlag av foreløpig materiale anslått lønnsveksten fra 1996 til 1997 til om lag 4,25 prosent for alle grupper under ett.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1998 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1997 til 1998 på om lag 5 % for alle grupper under ett. Grunnbeløpet og tilleggspensjonene i folketrygden vil som følge av reguleringene i fjor og i år øke med 5,75 prosent fra 1997 til 1998, mens minstepensjonen for en enslig vil øke med om lag 13 prosent. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst fra 1997 til 1998 på 2,6 prosent. Det framholdes at en slik utvikling vil gi en klar realvekst i pensjonene i år, og at særlig minstepensjonistene vil oppnå en sterk realinntektsvekst.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1998 som i hovedsak er en videreføring av skatteoppleggene fra 1992-97, men med enkelte endringer.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1998 anslås merutgiftene til 12  mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og til 30 mill. kroner for krigspensjoneringen for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner. Da krigspensjon samordnes med pensjoner fra folketrygden, vil den foreslåtte ekstraordinære økningen av særtillegget fra 1. mai 1998 medføre mindreutgifter til krigspensjonering på anslagsvis 12 mill. kroner. Det foreslås ut fra dette at bevilgningen under kap 660 Krigspensjonering øker med 30 mill. kroner.

       På bakgrunn av at avtalefestet pensjon og pensjonstrygden for sjømenn skal reguleres i forhold til folketrygdens ytelser, foreslås det at statstilskuddet til avtalefestet pensjon (kap. 666) økes med 13 mill. kroner, og at bevilgningen til pensjonstrygden for sjømenn (kap. 664) økes med 9 mill. kroner.

       Det anslås et merbehov for attføringspenger på 144 mill. kroner grunnet økt grunnbeløp, og det foreslås at bevilgningen for 1998 under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 70 attføringspenger økes med 144 mill. kroner.

       Det redegjøres i proposisjonen for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som benyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543). Endret grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren anslås isolert å medføre et merbehov på om lag 12 mill. kroner, og bevilgningen for 1997 under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 71 attføringsstønad foreslås øket med 12 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen drøftes virkningen av den foreslåtte økningen i minstepensjonene. Det vises til at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 1998 gikk inn for å heve minstepensjonen med kr 12.000 fra 1. mai 1998, og at flertallet i sosialkomiteen i Stortinget, alle unntatt Arbeiderpartiet, sluttet seg til forslaget. Det uttales at da økningen av folketrygdens minstepensjoner vil bestå av ordinær grunnbeløpsøkning fra 1. mai og en ekstraordinær økning av særtillegget, må de nye satsene for særtillegg fastsettes samtidig med det nye grunnbeløpet.

       Regjeringen foreslår at « ordinær sats » for grunnbeløpet fastsettes til 79,33 prosent av grunnbeløpet, og at « minstesats » fastsettes til 74,0 % av grunnbeløpet.

       Det vises til at en enslig minstepensjonist pr. 30. april 1998 har en samlet pensjon på kr 69.360. Forslaget om at grunnløpet skal økes til kr 45.370, tilsier at særtillegget må fastsettes til 79,33 prosent av grunnbeløpet for å oppnå en pensjonsøkning på kr 1.000 i måneden. Samlet pensjon for enslig vil da utgjøre kr 81.360.

       Ordinær særtilleggssats gjelder også for minstepensjonistektepar. Et pensjonistektepar skal samlet minst være sikret særtillegg og tilleggspensjon som utgjør to ganger ordinær sats. Pensjonistektepar/samboere /pensjonist gift med selvforsørget ektefelle, har som minstepensjonist pr. 30. april 1998 en pensjon på kr 58.728. Med forslaget om at grunnbeløpet øker til kr 45.370, vil grunnpensjonen utgjøre kr 35.988 og ordinær sats i særtillegg 79,33 prosent, d.v.s. en samlet pensjon på kr 70.020. Det uttales at minstepensjonen for denne gruppen dermed vil øke noe mindre enn kr 1.000 som forutsatt, men at dette er en følge av pensjonssystemets oppbygning som det er vanskelig å gjøre noe med, idet det anses som lite hensiktsmessig å innføre enda en ny sats i særtilleggsordningen, noe som ville komplisere systemet og dessuten kreve lovendring.

       Det vises videre til at minstepensjonist gift med pensjonist som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget, pr. 30. april 1998 har en samlet pensjon som minst utgjør kr 56.304. Dersom økningen i minstesatsen skal gi tilsvarende kronemessig økning som minstepensjonist/gift med minstepensjonist, må minstesatsen fastsettes til 74,0 prosent av grunnbeløpet. Minstepensjonen for denne gruppen gifte/samboende minste-pensjonister vil da utgjøre kr 67.608.

       Regjeringen foreslår at fribeløpet ved inntektsprøving av forsørgingstillegg fortsatt skal være knyttet til minstepensjonen, slik at fribeløpet får en tilsvarende økning som minstepensjonen.

       Det vises til at økningen av særtillegget medfører at det blir om lag 73.000 nye minstepensjonister med både tilleggspensjon og noe særtillegg, idet det blir flere - særlig kvinner med lav tilleggspensjon - som nå får denne supplert med noe særtillegg opp til det nye minstepensjonsnivået. Det uttales at selv om enkelte føler at de får liten nytte av sin opptjente tilleggspensjon, er det viktig å framheve at ingen får mindre og svært mange får noe større pensjon.

       Den lovfestede samordningen mellom folketrygden og tjenestepensjon i offentlig sektor, sjømannspensjon og krigspensjon innebærer at folketrygden utbetales fullt ut, mens de øvrige pensjoner reduseres med et såkalt samordningsfradrag. Det uttales at med de foreliggende forslag vil en større del av det garanterte pensjonsbeløpet komme fra folketrygden, slik at den supplerende pensjonen blir redusert eller faller bort. Det antas at mindreutgiftene for Statens Pensjonskasse og de kommunale pensjonsordninger ved den aktuelle økningen av særtillegget vil utgjøre om lag 320 mill. kroner. Krigspensjoneringen og pensjonstrygden for sjømenn vil også få mindreutgifter.

       Regjeringen er ikke innstilt på at bevilgningen til bostøtte skal reduseres som følge av økningen i minstepensjonen. Regjeringen vil legge opp til videreføring av dagens bevilgningsnivå til bostøtte og sørge for tilpasninger i regelverket med sikte på å opprettholde støttenivået til den enkelte minstepensjonist. Med dette utgangspunktet varsler Regjeringen to endringer for minstepensjonister som omfattes av den ekstraordinære økningen i pensjonen og samtidig får lagt til grunn dagens inntekt i beregningen av bostøtte. For det første legges det opp til å øke grensen for minstepensjon tillagt 30 prosent, slik at denne gruppen ikke skal miste retten til bostøtte. For det andre legges det opp til å benytte et inntektsgrunnlag som trekker fra et beløp som tilsvarer den ekstraordinære økningen i pensjonen for ikke å gi en høyere egenandel til denne gruppen.

       I forhold til kommunale ytelser uttales det at økningen i minstepensjonen vil gjøre at færre pensjonister vil være avhengig av økonomisk sosialhjelp eller trenge mindre støtte. Bestemmelsene om vederlag for opphold i kommunale alders- og sykehjem innebærer at vederlagsbetalingen fra pensjonistene til kommunene vil øke med anslagsvis 180 mill. kroner.

       Regjeringen vil i budsjettforslaget for 1999 ta sikte på å regulere grensene for skattefri nettoinntekt, slik at de som bare har minstepensjon i folketrygden, fortsatt skal være fritatt for skatt.