Jeg viser til brev av 27.10.1998.
I lov om norsk riksborgarrett av 8 desember
1950 nr 3 § 6 tredje ledd ligger det en forutsetning om
at den som har søkt om norsk statsborgerskap, skal løses
fra sitt tidligere statsborgerskap for å kunne få norsk
statsborgerskap.
Bestemmelsen stiller likevel ikke et absolutt
krav om at søkeren må tape det tidligere statsborgerskapet
ved erverv av det norske statsborgerskapet. Det er derfor mulig å innvilge
norsk statsborgerskap, der det foreligger særlige grunner,
selv om det fører til dobbelt statsborgerskap.
Jeg mener det bør være åpning
for å kunne innvilge norsk statsborgerskap selv om det
i visse tilfeller fører til dobbelt statsborgerskap, f
eks der søkeren etter hjemlandets lov ikke kan bli løst
fra sitt tidligere statsborgerskap. Det vil være uheldig
hvis f eks en person som har bodd i Norge hele sitt liv skal være
utelukket fra å få norsk statsborgerskap som følge
av at det ikke er mulig for vedkommende å bli løst
fra det statsborgerskapet vedkommende har fått etter sine
foreldre. Tilsvarende om en slik utlending har bodd mange år
i Norge, er gift med norsk borger og har felles norske barn med
ektefellen.
For de tilfeller der personer først
kan løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap etter at
de har ervervet norsk (etterfølgende løsning)
er det grunn til å se nærmere på de rutiner
som har vært fulgt til nå.
Departementet har en stund arbeidet med ulike
problemstillinger vedrørende statsborgerskap med sikte
på å nedfelle gjeldende praksis og noen endringer,
skriftlig i et offentlig dokument (rundskriv). Blant annet har vi
sett nødvendigheten av å endre rutiner i de tilfeller der
søkeren først kan bli løst fra sitt statsborgerskap eller
et tilsagn om det. En av de løsningene som vurderes er
en ordning der det, hvis øvrige vilkår er oppfylt,
gis et tilsagn om norsk statsborgerskap under forutsetning av at
søkeren innen ett år blir løst fra sitt opprinnelige.
Først etter løsning kan forevises vil norsk statsborgerskap
bli innvilget.
En endring som skissert vil medføre
at man i disse tilfellene unngår at en person i en periode
vil ha dobbelt statsborgerskap. Samtidig unngår man at
denne personen fortsetter å ha dobbelt statsborgerskap
som følge av manglende sanksjonsmuligheter.
Utlendingsdirektoratet har en liste over løsningsregler
i forskjellige land. Listen ajourføres med jevne mellomrom
i henhold til ny informasjon. Det presiseres imidlertid at oversikten
aldri kan være fullt oppdatert grunnet endringer i landenes
lovgivning og praksis.
På bakgrunn av ovenstående
mener jeg at reglene i lov om norsk riksborgarrett ikke bør
endres i tråd med forslaget.
Departementet har ikke fullstendig oversikt
over i hvilken grad og under hvilke forutsetninger andre europeiske
land aksepterer dobbelt statsborgerskap. Det kan nevnes at Danmark
og Sverige ifølge sin lovgivning tillater dobbelt statsborgerskap
i samme utstrekning som vår lovgivning gjør det.
Vedlagt dette brevet følger en oversikt
over hvilke land som har tiltrådt Europarådets
konvensjon av 06.05.1963 "Konvensjon om reduksjon av tilfelle av dobbelt
statsborgerskap og om militære forpliktelser i tilfelle
av dobbelt statsborgerskap". Flere land som har tiltrådt
denne konvensjonen, blant annet de nordiske land, har altså lovregler
som under visse forutsetninger tillater dobbelt statsborgerskap.
Den nye konvensjonens formål er først
og fremst å sørge for at statene følger
visse grunnprinsipper når det gjelder regler om statsborgerskap,
blant annet for å unngå diskriminering, statsløshet,
at noen vilkårlig mister sitt statsborgerskap osv. Disse
grunnprinsippene er allerede nedfelt i vår lovgivning.
I henhold til denne konvensjonen kan imidlertid statene velge om
de vil tillate at en borger har flere statsborgerskap. Konvensjonen
legger ingen spesielle føringer i så henseende.
Norge undertegnet konvensjonen 05.11.1997, men har
ennå ikke ratifisert den. Når Norge eventuelt
vil ratifisere konvensjonen er foreløpig uklart. Det er
pr 02.11.1998 kun to land som har ratifisert konvensjonen, Østerrike
og Slovakia.
COUNCIL OF
EUROPE European Treaties | CHART OF SIGNATURES
AND RATIFICATIONS
ETAT DES SIGNATURES ET DES RATIFICATIONS
Date: 01/07/91 | CONSEIL DE
L"EUROPE
Traités Européens |
TITLE: | CONVENTION
ON THE REDUCTION OF CASES OF MULTIPLE NATIONALITY AND ON MILITARY
OBLIGATIONS IN CASES OF MULTIPLE NATIONALITY (*) |
TITRE: | CONVENTION
SUR LA REDUCTION DES CAS DE PLURALITE DE NATIONALITES ET SUR LES
OBLIGATIONS MILITAIRES EN CAS DE PLURALITE DE NATIONALITES (*) |
OPENING FOR
SIGNATURE/OUVERTURE À LA
SIGNATURE
Place/Lieu: STRASBOURG
Date: 06/05/63 | ENTRY INTO
FORCE/ENTRÉE EN VIGEUR
Conditions: 2 RATIFICATIONS
Date: 28/03/68 |
MEMBER
STATES
ETATS MEMBRES | Date of/de
Signature | Date
of/de
Ratification or/ou
Accession/
Adhésion | Date
of/d"entry
into force/
entrée en vigeur | R: Reservations/Réserves
D:
Declarations
T: Territorial
Décl./
Décl. Territoriale |
AUSTRIA/AUTRICHE | 06/05/63 | 31/07/75 | 01/09/75 | R/D |
BELGIUM/BELGIQUE | 05/06/63 | 18/06/91 | 19/07/91 | |
CYPRUS/CHYPRE | | | | |
CZECHOSLOVAKIA/TCHECOSLOVAQUIE | | | | |
DENMARK/DANEMARK | 16/11/72 | 16/11/72 | 17/12/72 | |
FINLAND/FINLANDE | | | | |
FRANCE | 06/05/63 | 26/01/65 | 28/03/68 | R |
GERMANY/ALLEMAGNE | 06/05/63 | 17/11/69 | 18/12/69 | R/D |
GREECE/GRECE | | | | |
HUNGARY/HONGRIE | | | | |
ICELAND/ISLANDE | | | | |
IRELAND/IRLANDE | 16/03/73 | 16/03/73 | 17/04/73 | D |
ITALY/ITALIE | 06/05/63 | 27/02/68 | 28/03/68 | R |
LIECHTENSTEIN | | | | |
LUXEMBOURG | 01/05/69 | 11/10/71 | 12/11/71 | |
MALTA/MALTE | | | | |
NETHERLANDS/PAYS-BAS | 06/05/63 | 09/05/85 | 10/06/85 | T |
NORWAY/NORVEGE | 06/05/63 | 26/11/69 | 27/12/69 | |
PORTUGAL | 23/02/79 | | | |
SAN MARINO/SAINT-MARIN | | | | |
SPAIN/ESPAGNE | 08/11/85 | 16/07/87 | 17/08/87 | D |
SWEDEN/SUEDE | 26/06/68 | 05/03/69 | 06/04/69 | |
SWITZERLAND/SUISSE | | | | |
TURKEY/TURQUIE | | | | |
UNITED KINGDOM/ROYAUME-UNI | 06/05/63 | 07/07/71 | 08/08/71 | D/T |
NON MEMBER
STATES
ETATS NON MEMBRES | None / Aucun |
(*) Treaty open for signature by the
member States and for accession by non-member States
(*) Traité ouvert à la
signature des Etats membres et à l"adhésion
des Etats non membres