Forslag A

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at valgordningen av 1988 når det gjelder utjevningsmandater har fungert tilfredsstillende etter hensikten med denne ordningen. Det er etter flertallets mening ikke hensiktsmessig å utvide antallet stortingsrepresentanter på nåværende tidspunkt. Flertallet vil derfor ikke anbefale de foreliggende forslag til endringer av §§ 57 og 58 på dette punkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at ordningen med 8 utjevningsmandater ikke sikrer en så rettferdig valgordning som ønskelig. Disse medlemmer vil derfor ta opp forslaget med å øke antallet utjevningsmandater med 6, til 14. Disse medlemmer er klar over at dette vil øke antallet stortingsrepresentanter til 171, men de ulemper dette medfører må være underordnet ønsker om en mer rettferdig valgordning. Disse medlemmer viser til at selv med en slik øking vil Stortinget ha langt færre representanter enn nasjonalforsamlingene i Sverige, Danmark og Finland.

Disse medlemmer vil derfor ta opp forslag A.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget, men avventer Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer i Grunnloven på dette punkt. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader over.

Forslag B

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil ikke støtte forslaget om å senke sperregrensen på 4 prosent. Etter flertallets mening balanserer denne prosenten på god måte de ulike hensyn som må tillegges vekt. Flertallet vil derfor ikke anbefale det foreliggende forslag til endring av § 59.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at da endringene i ­valgloven ble foretatt 10. mai 1988, stemte Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti for en sperregrense på 3 pst. Disse medlemmer viser videre til at med en sperregrense på 4 pst., kunne et parti ved Stortingsvalget 1997 oppnå 103 365 stemmer på landsbasis uten å bli representert på Stortinget og mener at dette ikke er i tråd med ønsket om at representasjon på Stortinget i større grad skal stå i samsvar med stemmer avgitt ved valg. Etter disse medlemmers syn vil en sperregrense på 3 pst. ivareta dette ønsket, og samtidig være et hensiktsmessig vern mot en uønsket oppsplitting i småpartier. Disse medlemmervil derfor ta opp forslag om at forslag B bifalles.

Forslag C

Det er etter komiteens flertalls, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre,mening ikke ønskelig med endringer i dagens ordning når det gjelder fordelingen av utjevningsmandatene mellom fylkene. Det er flertallets oppfatning at dagens valgordning ivaretar "utkantfylker", som også i hovedsak er de fylkene med lavt folketall, når det gjelder representasjon i forhold til folketall. At utjevningsmandater i hovedsak går til de mest folkerike fylkene er i samsvar med intensjonen om at utjevningsmandater er med på å sikre ekstra representasjon til partier som til tross for et rimelig stemmetall, totalt sett ikke oppnår mandat på vanlig måte. At mandatet dermed går dit det er flest avgitte stemmer for partiet, er derfor etter flertallets mening rimelig. Eksisterende ordning med 8 utjevningsmandater gir etter flertallets mening ikke overrepresentasjon til de folkerike fylkene, som til tross for ordningen fortsatt vil være underrepresentert. Flertallet vil derfor ikke anbefale det foreliggende forslag til endring av § 59.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at deletall 1 vil medføre at fylker med store og små folketall i gjennomsnitt blir likt behandlet når utjevningsmandatene blir fordelt.

Disse medlemmer vil derfor ta opp forslag om at alternativ C.1 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget, men avventer Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer i Grunnloven på dette punkt. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader over.

Forslag D

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ser ingen grunn til forenklinger av grunnlovsteksten på dette felt, selv om dette ikke innebærer realitetsendringer. Dagens grunnlovstekst fungerer etter flertallets mening hensiktsmessig, og flertallet ser derfor ikke noe grunnlag for å anbefale det foreliggende forslag til endring av § 59.

Flertallet vil derfor på denne bakgrunn avvise forslaget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen i forslaget, men avventer Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer i Grunnloven på dette punkt. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader over.