Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at forslaget inneholder 4 forskjellige innbyrdes uavhengige forslag, til dels i flere alternativ, og at hele grunnlovsforslaget er å anse som subsidiært i forhold til grunnlovsforslag nr. 3 i Dokument nr. 12 (1995-96). Komiteen viser for øvrig også til sine merknader i tilknytning til dette forslaget i Innst. S. nr. 117 (1998-99). Komiteen viser videre til at tilsvarende forslag også har blitt behandlet av Stortinget to ganger tidligere og har blitt avvist.
Komiteen viser også til at det nedsatte Valglovutvalget arbeider med forslag til reformer i valglovgivningen. Utvalget vil fremlegge sin konklusjon mot slutten av år 2000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i forslagsstillernes intensjoner - og viser til at representanter for Sosialistisk Venstreparti også tidligere har foreslått endringer i Grunnloven om valgordningen, men at slike forslag ikke har oppnådd tilstrekkelig støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Valglovutvalget arbeider med forslag til endringer i valgloven. Disse medlemmer håper at dette arbeidet kan bidra til økt oppslutning om nødvendige endringer. Disse medlemmer vil avvente Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer til Grunnloven på dette punktet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at valgordningen
av 1988 når det gjelder utjevningsmandater har fungert
tilfredsstillende etter hensikten med denne ordningen. Det er etter flertallets mening
ikke hensiktsmessig å utvide antallet stortingsrepresentanter
på nåværende tidspunkt. Flertallet vil
derfor ikke anbefale de foreliggende forslag til endringer av §§ 57 og
58 på dette punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at ordningen med 8 utjevningsmandater ikke sikrer
en så rettferdig valgordning som ønskelig. Disse
medlemmer vil derfor ta opp forslaget med å øke
antallet utjevningsmandater med 6, til 14. Disse medlemmer er
klar over at dette vil øke antallet stortingsrepresentanter
til 171, men de ulemper dette medfører må være
underordnet ønsker om en mer rettferdig valgordning. Disse
medlemmer viser til at selv med en slik øking vil
Stortinget ha langt færre representanter enn nasjonalforsamlingene
i Sverige, Danmark og Finland.
Disse medlemmer vil derfor ta
opp forslag A.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget,
men avventer Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer
i Grunnloven på dette punkt. Det vises for øvrig
til disse medlemmers merknader over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil ikke støtte
forslaget om å senke sperregrensen på 4 prosent.
Etter flertallets mening balanserer denne prosenten
på god måte de ulike hensyn som må tillegges
vekt. Flertallet vil derfor ikke anbefale det foreliggende forslag
til endring av § 59.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser
til at da endringene i valgloven ble foretatt 10. mai
1988, stemte Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti for en sperregrense på 3 pst. Disse
medlemmer viser videre til at med en sperregrense på 4 pst.,
kunne et parti ved Stortingsvalget 1997 oppnå 103 365 stemmer
på landsbasis uten å bli representert på Stortinget
og mener at dette ikke er i tråd med ønsket om
at representasjon på Stortinget i større grad
skal stå i samsvar med stemmer avgitt ved valg. Etter disse medlemmers syn
vil en sperregrense på 3 pst. ivareta dette ønsket,
og samtidig være et hensiktsmessig vern mot en uønsket
oppsplitting i småpartier. Disse medlemmervil derfor ta opp forslag om at forslag B
bifalles.
Det er etter komiteens flertalls,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre,mening ikke ønskelig
med endringer i dagens ordning når det gjelder fordelingen
av utjevningsmandatene mellom fylkene. Det er flertallets oppfatning
at dagens valgordning ivaretar "utkantfylker", som også i
hovedsak er de fylkene med lavt folketall, når det gjelder representasjon
i forhold til folketall. At utjevningsmandater i hovedsak går
til de mest folkerike fylkene er i samsvar med intensjonen om at
utjevningsmandater er med på å sikre ekstra representasjon
til partier som til tross for et rimelig stemmetall, totalt sett
ikke oppnår mandat på vanlig måte. At
mandatet dermed går dit det er flest avgitte stemmer for
partiet, er derfor etter flertallets mening rimelig.
Eksisterende ordning med 8 utjevningsmandater gir etter flertallets mening
ikke overrepresentasjon til de folkerike fylkene, som til tross
for ordningen fortsatt vil være underrepresentert. Flertallet vil
derfor ikke anbefale det foreliggende forslag til endring av § 59.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at deletall 1 vil medføre at fylker med
store og små folketall i gjennomsnitt blir likt behandlet
når utjevningsmandatene blir fordelt.
Disse medlemmer vil derfor ta
opp forslag om at alternativ C.1 bifalles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget,
men avventer Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer
i Grunnloven på dette punkt. Det vises for øvrig
til disse medlemmers merknader over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
ser ingen grunn til forenklinger av grunnlovsteksten på dette
felt, selv om dette ikke innebærer realitetsendringer.
Dagens grunnlovstekst fungerer etter flertallets mening
hensiktsmessig, og flertallet ser derfor ikke noe
grunnlag for å anbefale det foreliggende forslag til endring
av § 59.
Flertallet vil derfor på denne
bakgrunn avvise forslaget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen
i forslaget, men avventer Valglovutvalgets arbeid før det
fremmes endringer i Grunnloven på dette punkt. Det vises
for øvrig til disse medlemmers merknader over.