Nærings- og handelsdepartementet legger
med dette fram en ny stortingsmelding om bedrifter hvor staten eier
aksjer eller andeler. Formålet er å gi en oversikt over
eierinteressene og utviklingen ved de enkelte selskapene i perioden
1993-1997. Selskapenes årsoppgjør er som tidligere
blitt oversendt Stortingets næringskomité direkte.
Meldingen omfatter som i tidligere år
statens aksjer i selskaper som forvaltes av Nærings- og
handelsdepartementet. Dette er aksjeselskaper som i hovedtrekk driver
sin virksomhet etter vanlige forretningsmessige prinsipper, med
aktiviteter innenfor industri, bergverk og tjenesteyting, i konkurranse
med andre norske og internasjonale selskaper.
Staten har i dag eierinteresser i en rekke selskaper
i norsk næringsliv. Historisk sett har bedriftene i stor grad
blitt statseide som følge av tidsbestemte vurderinger og
beslutninger, og ikke som et resultat av en samlet og overordnet
strategi.
Staten som eier i næringslivet har
i første rekke en rolle i sektorer og virksomheter som
forvalter vesentlige nasjonale naturressurser. Nasjonalt eierskap
i store konsern kan bidra til at hovedkontorer og kjerneaktiviteter
blir værende i Norge. Slikt eierskap kan også gi kontroll
med sentrale deler av vår infrastruktur og kan gi politisk
innflytelse på områder av stor samfunnsøkonomisk
betydning.
Ved behandling av St.meld. nr. 58 (1988-89)
sluttet Stortingets energi- og industrikomité seg til Næringsdepartementets
konklusjon om at det ikke syntes hensiktsmessig å samle
forvaltningen av ulike bedrifter der staten eier aksjer i et eget
forvaltningsselskap.
Regjeringen mener fortsatt at det er naturlig
og mest hensiktsmessig for staten å forvalte de statlige
eierinteressene hver for seg.
Statsaksjeselskapene er selskaper hvor staten
eier alle aksjene. Under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning gjelder dette Arcus AS, A/S Olivin, Svalbard
Samfunnsdrift A/S, Kings Bay AS og Bjørnøen
AS. Selskapene er egne rettssubjekter og skilt ut fra statsforvaltningen.
Ansvarlig statsråd eller den han bemyndiger ivaretar statens
rettigheter som aksjonær på generalforsamlingen.
De ordinære selskapsrettslige reglene
i aksjeloven gjelder også for statsaksjeselskapene. Særbestemmelser
er imidlertid fastsatt for disse selskapene.
For aksjeselskaper der staten er deleier gjelder
de ordinære reglene i aksjeloven fullt ut. Eierinteressen må utøves
gjennom deltagelse i og stemmegivning på generalforsamlingen
og ved valg til bedriftsforsamlingen og eventuelt styre. Dette gjelder
Norsk Hydro ASA, Raufoss ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Sydvaranger
ASA, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Norsk Jetmotor
a.s.
Departementet forutsetter at selskapene med
statlige eierinteresser samarbeider på forretningsområder
hvor det kan dokumenteres å foreligge økonomiske
gevinster.
Det er viktig at statlig eierskap utøves
profesjonelt og er basert på forretningsmessige prinsipper.
Statens styring bør utformes slik at
styret og daglig ledelse får forretningsmessig handlingsrom
innenfor gitte rammebetingelser.
Dette gjøres ved at departementet påser
at selskapets virksomhet drives i samsvar med formålet,
gjennom å sørge for at selskapet får
kompetente styrende organer, foreta analyser av årsberetning
og regnskaper, fastsette og vurdere avkastning på investert
kapital, og utforme en hensiktsmessig utbyttepolitikk.
Styret, sammen med administrerende direktør
er ansvarlig for forvaltningen av selskapets verdier. Utvikling
og omstilling av selskapets drift og virksomhet, vurdering av større
prosjekter og langsiktig strategi er viktige styreoppgaver.
Valgene til organene i aksjeselskaper der staten
har aksjer foretas på vedkommende selskaps generalforsamling
eller i møte i bedriftsforsamlingen.
Stortingsrepresentanter, statsråder,
statssekretærer og sentrale embetsmenn skal som hovedregel
ikke inneha styreverv i bedrifter underlagt Stortingets kontroll.
Staten bør benytte samme prinsipper
for fastsettelse av mål for avkastning som private investorer.
EØS-avtalens regler om offentlig støtte
stiller krav til at det offentlige opptrer som enhver fornuftig markedsinvestor
når det skytes inn offentlig kapital til drift eller investeringer
i offentlige bedrifter.
For staten som eier er verdiskaping over tid
det overordnede målet som utbyttepolitikken må støtte
opp under. I statlige selskaper bør utbyttepolitikken være utformet
slik at den ikke medfører uønskede konkurransevridninger
mellom den statlige virksomheten og private selskaper.
Det er viktig at statens politikk er forutsigbar
og ligger fast over noen tid.
Regjeringen vil arbeide videre med en konkretisering
av de generelle retningslinjene for styring av statlige selskaper,
herunder avkastningskrav og utbyttepolitikk.
Myndighetene har et særlig ansvar for å ivareta
hensynet til miljø og menneskerettigheter.
Det er departementets syn at det også i
selskaper der staten er eier, i første rekke vil være
selskapets administrasjon og styre som har ansvaret for å følge
opp saker av denne art.
Gjennom etableringen av et eget konsultativt
organ under ledelse av Utenriksdepartementet vil Regjeringen bidra
til å øke kunnskapen om, og bevisstheten omkring
etiske problemstillinger forbundet med handel og internasjonalisering
i såvel offentlig som privat virksomhet.
Det er også etablert et utvalg på politisk
nivå som skal arbeide med disse spørsmålene.
Kvinner utgjør i dag cirka halvparten
av de yrkesaktive. Det er imidlertid et stykke igjen til
reell likestilling på arbeidsmarkedet. Særlig
gjelder dette lederstillinger i næringslivet. Aktive tiltak
for likestilling kan tilføre norsk industri og næringsliv
nye ressurser, kompetanse og impulser.
Det har tidligere vært forutsatt at
hvert enkelt salg av statlige aksjer skal legges fram for Stortinget
som egen sak. Stortinget vedtok imidlertid 19. juni 1998 at
«Regjeringa får fullmakt til å selje
aksjer i 1998 for inntil 500 mill kroner, under føresetnad
av at nedsalet kan skje til ein akseptabel pris.»
Nærings- og handelsdepartementet legger
til grunn at salg av statlige aksjer, innen rammen av fullmakten, nå kan
gjennomføres uten at den enkelte sak forelegges Stortinget.
Ved inngangen til det nye årtusen må det
norske velferdssamfunnet utvikles videre som en del av en stadig mindre
verden.
Når det gjelder deregulering, har Norge
generelt vært i takt med internasjonale trender. Deregulering
har ført til at statlig eid næringsvirksomhet
i større grad enn tidligere utsettes for konkurranse utenfra.
Med den store vekten på et omfattende statlig eierskap
i næringslivet har imidlertid Norge gått i en
annen retning enn hovedtrenden internasjonalt når det gjelder privatisering.
Omfanget av statlige eierinteresser i Norge
har økt, og offentlig sektor er på flere områder
både eier og regulator. Regjeringen ønsker å vurdere
muligheten for å organisere det statlige eierskapet slik
at eier- og regulatorrollen i større grad utøves
av forskjellige departementer.
Regjeringen vil løpende vurdere mulighetene
for å gi enkelte statlige aksjeselskaper med behov for
betydelig egenkapitaltilførsel mulighet for å hente
inn egenkapital fra det private kapitalmarkedet gjennom delprivatisering
og børsnotering. Dette kan bidra til å balansere
statens rolle i forhold til private eiere i næringslivet.
Regjeringen legger til grunn at organiseringen
av statens eierskap i næringslivet må utvikles
slik at det er best mulig samsvar med formålene med det
statlige eierskapet.
Det vises for øvrig til St.meld. nr.
40 (1997-98) Eierskap i næringslivet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein
Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra
Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun
Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Senterpartiet, Jon Tørseth, og fra Venstre, Leif Helge
Kongshaug, viser til framlegget fra Nærings- og
handelsdepartementet i St.meld. nr. 18 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at det offentlige eierskap i norske bedrifter er betydelig
og økte gjennom åttitallet og første
halvdel av nittitallet. Disse medlemmer vil understreke
at statlig eierskap skal være langsiktig, og være
med å trygge sysselsettingen og det norske velferdssamfunnet.
Dessuten vil statlig eierskap bidra til å sikre et nasjonalt
forankret og vekstkraftig næringsliv. Den teknologiske
utviklingen og internasjonaliseringen av kapitalen gir statlig eierskap
et viktig virkemiddel i næringspolitikken. Disse
medlemmer vil peke på at statlig eierskap ikke
minst er positivt gjennom å være langsiktig og
stabilt. I en tid da mye av kapitaltilskuddet er fra investorer
med kortsiktige og finansielle motiver er dette viktig. Selv om
det statlige eierskap er mer utbredt i Norge enn det som er vanlig
i Europa, så ser en nå en økende trend
i at det utvikler seg et partnerskap mellom stat og private bedrifter. Disse
medlemmer vil understreke at flere statlige virkemiddel
har en slik innretning. Disse medlemmer mener at
dette er virkemiddel som må videreutvikles.
Disse medlemmer vil understreke
at salg eller delvis salg av statlige bedrifter må bygge
på strategiske planer og grundige analyser. Disse
medlemmer ber Regjeringen – i de fremtidige meldingene
om bedrifter der staten har eierinteresser - orientere Stortinget
om innholdet i analysen og de strategiske vurderinger som ligger
til grunn for salg av statlige eiendeler. Disse medlemmer vil
understreke at frigitte ressurser ved salg av statlige aksjer må brukes
til tiltak som øker verdiskapning i Norge. Det vil si til
ulike fond som fører til nyetablering, nyskaping, forskning eller
som nykapital til norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
har merket seg at statens omfattende eierskap i norsk næringsliv
i stor grad er en følge av historiske tidsbestemte årsaker,
og ikke et resultat av en overordnet strategi. Mange av de offentlige
foretak og institusjoner er blitt etablert for å sikre
politisk innflytelse på områder av stor samfunnsøkonomisk
betydning. Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av kontinuerlig å analysere hvorvidt det statlige eierskapet man
til enhver tid har er det mest formålstjenlige ut fra dagens
situasjon for å ivareta de primæroppgavene som
staten bør ha.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det statlige eierskap må utøves på en
profesjonell måte og basert på forretningsmessige
prinsipper. Det er viktig at det statlige eierskap er organisert
på en slik måte at det sikrer en tilstrekkelig
grad av fleksibilitet. I en slik sammenheng er det viktig at den
daglige ledelse gis forretningsmessig handlingsrom da det ofte vil være
konkurransesituasjonen som er det viktigste styringskorrektiv av
en bedrift. Det statlige eierskapets viktigste rolle er å påse
at selskapet drives i tråd med målsettingene og
at bedriften gis et kompetent styre.
Disse medlemmer deler Regjeringens
oppfatning om at statlige selskapers alminnelige utgangspunkt skal
være lønnsom drift. Ved fastsettelse av mål for
avkasting bør det nyttes samme prinsipper som det som nyttes
av private investorer. For staten som eier er verdiskaping over
tid et overordnet mål som utbyttepolitikken bør
støtte opp under. Utbyttepolitikken må utformes
slik at man unngår konkurransevridninger mellom den statlige
virksomheten og private selskaper.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen legger til grunn at salg av statlige aksjer, innen rammen
av fullmakten, kan gjennomføres uten at den enkelte sak
forelegges Stortinget.
Disse medlemmer registrerer at
den store vekten staten har hatt på et omfattende statlig
eierskap i næringslivet i Norge ikke kan sies å være
trenden internasjonalt. Andre land har i langt større grad
foretatt privatisering enn hva som har vært tilfelle i
Norge. Dette økte statlige eierengasjementet har ført
til større mulighet for at det offentlige kommer i en dobbeltrolle
hva angår eier og regulatørrollen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen nå vil
vurdere muligheten for å organisere det statlige eierskapet
slik at eier- og regulatørrollen i større grad
utøves av forskjellige departement. Disse medlemmer mener
det er behov for en løpende vurdering og evaluering av
organiseringen av det statlige eierskap. I en slik vurdering må man
hele tiden se hen til om statens eierskap i næringslivet
utvikles slik at det er best mulig i samsvar med formålet
med det statlige eierskap. Blant annet av den grunn er det viktig å følge
selskapenes utvikling nøye, ikke minst den konkurranseutsatte
delen av det statlig eide næringsliv.
Disse medlemmer viser for øvrig
til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 77 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at staten har eierinteresser i en rekke selskaper i norsk næringsliv.
En betydelig del av aksjekapitalen i bedrifter notert på Oslo
Børs er statseid og disponert av regjeringen via statsråder
som generalforsamlinger eller som representant for staten som mindretallseier. Disse
medlemmer vil peke på at muligheten for en sammenblanding
eller samrøre mellom såkalte samfunnsinteresser
og bedriftsøkonomiske rasjonelle interesser således
er tilstede i stor grad. Disse medlemmer finner dette
uheldig fordi ansvaret kan utvannes slik at det alltid finnes en
vei ut av kritikkverdige disposisjoner, og muligheter for maktmisbruk
blir derfor stor.
Disse medlemmer mener at det
for alle statlig eide bedrifter må klargjøres
om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt
avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål
avvises idet det ene eller andre må velges etter en reell
og konkret begrunnelse. Da den eneste begrunnelse er såkalt nasjonalt
norsk eierskap for å bevare tilknytningen til Norge og
eventuelt et hovedkontor i Norge, mener disse medlemmer at
selskapets vedtekter endres slik at en såkalt "gyllen"
aksje eiet av staten sikres veto i de spørsmål
som faller innenfor slike begrunnelser. Disse medlemmer vil
peke på at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet
forslag om å avvikle statlige eierandeler ved salg, utdele
eierandeler til befolkningen eller overføre dem til Folketrygdfondet.
Disse medlemmer vil minne om
at de nåværende statlige eierinteresser er betalt
av norske skattebetalere, som disponeres av landets myndigheter.
Borgerne gjennom staten eier selskaper som Telenor, Statoil, Statkorn,
Statskog, Statsbygg og Postbanken, samt store andeler i Hydro, DNL,
DNB, Fokus, Kreditkassen m.fl. I forbindelse med en omorganisering
av disponeringen av det nåværende eierskap i flere
selskaper, vil disse medlemmer også at en
del av eierandelene skal kunne overføres direkte til norske
borgere uten vederlag, slik at de reelle eierne selv kan disponere
sine eierandeler. Det vil føre til en gigantisk voksenopplæring
av den norske befolkning i det å være aksjonær
og eier. Disse medlemmer vil hevde at det ikke er
statlig eie av næringslivet i seg selv som kan være
negativt, men muligheten for maktmisbruk og dårlig utøvelse
av eierskapet som kan være uheldig. Med overføring
av eierskapet til befolkningen og til et uavhengig folketrygdfond,
som igjen er oppdelt i flere fond, vil hovedproblemene være
løst.
Disse medlemmer mener håndteringen
av statlige eierinteresser bør finne sted etter følgende
retningslinjer:
– Skille
ut statlige bedriftsinteresser som er finansielt begrunnet, og overføre
eierinteressene til Folketrygdfondet, befolkningen, eller selge
dem, eller en kombinasjon.
– Innføre en gyllen aksje
i store bedrifter med statlig veto i visse bestemte beslutninger
i vedtektene før overføring eller salg.
– Etter hvert som Folketrygdfondets
aksjeportefølje vokser, deles fondet opp i flere fond som
holdes helt atskilt fra hverandre, slik at hvert fond opptrer på lik
linje med private eiere.
– Sikre Folketrygdfondets rett
og plikt til å plassere nærmere bestemte andeler
av sin formue i utenlandske verdipapirer og aksjer.
Disse medlemmer ønsker å få oppnevnt
en privatiseringskommisjon som kan foreta en helhetlig vurdering
av statens eierinteresser i virksomheter, samt planlegge overføringer
av eierinteresser til Folketrygdfondet og befolkningen, eller selge
dem til private. På bakgrunn av ovenstående fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne
en privatiseringskommisjon med mandat til å fremme forslag om
en nedtrapping av statlig næringslivsengasjement og planlegge
den praktiske gjennomføring med overføring
av eierinteresser til Folketrygdfondet og befolkningen samt salg
til private. Privatiseringskommisjonen bør bestå av
minst N representasjon fra næringslivet, samt konsulenter
fra internasjonale firmaer med spesialkompetanse innen
privatisering av statlig virksomhet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at det ikke er en naturlig oppgave for staten å drive næringsvirksomhet.
Utgangspunktet for en velfungerende økonomi er private
bedrifter i et marked der reguleringene begrenses til konkurranse-,
sikkerhets- og miljøkrav. Det beste virkemiddelet for å fremme nasjonalt
eierskap, sysselsetting og vekst i næringslivet er konkurransedyktige
rammebetingelser og et lavt skatte- og avgiftsnivå. Disse
medlemmer understreker at staten derfor bør konsentrere
seg om å skape konkurransedyktige rammebetingelser og utforme
et oversiktlig regelverk.
Nærings- og handelsdepartementet forvaltet
pr. 1. januar 1998 en samlet aksjekapital pålydende vel
2,9 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det vil være
en riktigere bruk av samfunnets ressurser om staten frigjorde disse
midlene gjennom et nedsalg av statens eierengasjement.
Disse medlemmer peker på at
organiseringen av pensjonssparingen har stor betydning for utviklingen
av eierskapsstrukturen i Norge. Det obligatoriske medlemskapet i
Folketrygden har ført til at den private pensjonssparingen
i hovedsak forvaltes av staten og Folketrygdfondet. Resultatet er
at en av de viktigste kildene til privat eierskap i andre land er
svakt utviklet i Norge. Begrensningene som er lagt på Folketrygdfondets
innenlandske plasseringsadgang, innebærer at kapital som
ellers hadde blitt investert i norsk næringsliv blir plassert
i utlandet. Disse medlemmer ønsker en reform
der tilleggspensjonene spares i private fond. Det vil sikre et bredt
eierskap, og gjøre det mulig for private pensjonsfond å overta
folketrygdens eierrolle. Siden det ikke er naturlig å legge
begrensninger på private pensjonsfonds innenlandske plasseringer,
vil en slik styrking av det private institusjonelle eierskapet, øke
tilgangen på langsiktig og risikovillig investeringskapital
til norsk næringsliv.
Privat, kompetent eierskap kan bidra til å styrke statsbedriftenes
markedskontakt, gi dem tilgang til et bredere teknologisk og kommersielt
miljø og en større internasjonal kontaktflate. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn staten bør
avvikle sitt næringsengasjement der spesielle hensyn ikke
tilsier noe annet. Det fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000 legge fram en nedtrappingsplan
for statens eierinteresser i norsk næringsliv. Forslaget
bør inneholde en nedtrappingsplan for alle bedrifter der
staten har eierinteresser, eventuelt en vurdering av hvilke spesielle
hensyn som skulle tilsi fortsatt statlig eierskap.»
Disse medlemmer avviser at fremveksten
av IKT-industrien skaper nye behov for statlig eierengasjement i
næringslivet. Statens rolle er å legge til rette
infrastruktur som høyhastighetsnett for overføring
av elektronisk informasjon, forskning og utdanning. Disse
medlemmer er derfor kritiske til Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets
planer om et omfattende statlig eierengasjement i utviklingen av et
IT- og kompetansesenter på Fornebu.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over de statlige interessene
pr. 1. januar 1998.
| Aksjekapital | Statens
eierandel |
| kr | kr | pst. |
Statsaksjeselskaper
med drift | | | |
Arcus AS | 203 000 000 | 203 000 000 | 100 |
A/S Olivin | 48 000 000 | 47 996 000 | 99,99 |
Svalbard Samfunnsdrift
A/S | 10 000 000 | 10 000 000 | 100 |
Kings Bay AS | 2 000 000 | 2 000 000 | 100 |
| | | |
Statsaksjeselskaper
uten drift | | | |
Sulitjelma Bergverk A/S
| 20 050 000 | 20 050 000 | 100 |
Bjørnøen
AS | 4 000 000 | 4 000 000 | 100 |
| | | |
Majoritetsinteresser | | | |
Norsk Hydro ASA | 4 581 453 480 | 2 336 655 400 | 51,002 |
Raufoss ASA | 150 000 000 | 75 400 000 | 50,27 |
Kongsberg Gruppen ASA | 120 000 000 | 60 002 000 | 50,002 |
Sydvaranger ASA | 106 263 700 | 92 926 300 | 87,45 |
Store Norske Spitsbergen
Kullkompani A/S | 14 400 000 | 14 391 000 | 99,94 |
| | | |
Minoritetsinteresser | | | |
Norsk Jetmotor
a.s. | 112 500 000 | 37 500 000 | 33,33 |
Sum (12 selskaper) | | 2 903 920 700 | |
Selskapene med statlige eierinteresser hadde
i 1997 samlede driftsinntekter på 106 835 mill. kroner
og beskjeftiget ved utløpet av året 45 432 ansatte.
Av dette hadde Hydro-konsernet 90 pst. av de samlede driftsinntektene
og 84 pst. av antall ansatte.
Selskapene som er omtalt i denne meldingen har
for regnskapsårene 1993-1997 vedtatt utbytte på til sammen
3 781 mill. kroner på de aksjene som staten eier. Det er
da ikke tatt med utbytte fra Norsk Vekst A/S.
De samlede kapitaltilførslene i perioden
1993-1997 over departementets budsjetter til bedrifter der staten har
eierinteresser, beløp seg til 4 958 mill. kroner og omfatter
aksjekapital, tilskudd, ansvarlige lån og innfrielse av
garantiansvar.
Statens aksjer i selskapene Norsk Hydro ASA,
Raufoss ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Sydvaranger ASA hadde pr.
1. januar 1998 en verdi etter kursene på Oslo Børs
på til sammen 43,5 mrd. kroner. Til sammenligning hadde
statens aksjer i disse selskapene en børsverdi på 23,3
mrd. kroner ved inngangen til 1994.
Den senere tids kursfall på Oslo Børs
har medført at de nevnte aksjer pr. 1. oktober 1998 til
sammen hadde fått redusert sin samlede verdi til rundt
32 mrd. kroner.
Komiteen har merket seg fordelingen
av statens eierinteresser i norsk næringsliv. Komiteen viser
i denne forbindelse til de respektive partiers merknader i avsnitt
2.2.
Selskapets formål er å drive
import, eksport, produksjon, lagring og distribusjon av alkoholholdige
drikker og andre varer, samt virksomhet som står i forbindelse med
dette, samt å eie andeler i andre selskaper som driver
slik virksomhet.
Arcus-konsernet ble opprettet høsten
1995 med det formål å overta Vinmonopolets produksjons-,
import-, engros- og eksportvirksomhet, jf. St.prp. nr. 11 (1995-96),
og St.prp. nr. 49 (1994-95). Konsernet består av Arcus
Produkter AS og Vectura AS (tidligere Arcus Distribusjon AS) som
begge eies av holdingselskapet Arcus AS. Aksjekapitalen er på 203
mill. kroner og staten er eneaksjonær. Pr. 31. desember
1997 hadde selskapet 716 ansatte.
Krav til konkurransedyktighet og lønnsom
drift har medført at Arcus-konsernet har måttet
prioritere omstilling, rasjonalisering og effektivitet.
Regjeringen vil i 1999 legge frem forslag om
salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.
Etter klage på bakgrunn av EØS-avtalens
forbud mot ulovlig statsstøtte, besluttet EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) høsten 1996 å åpne en undersøkelse
av verdifastsettelsen av Arcus-konsernet. Departementets syn er
at det ved etableringen av Arcus-konsernet ikke ble ytet ulovlig
statsstøtte. Det antas at ESAs vedtak vil foreligge i løpet
av kort tid.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eiers side slik at det ikke er grunn til å være
fornøyd med Arcus-konsernets driftsresultat for 1997 på minus
13 mill. kroner. Selskapets økonomiske stilling er imidlertid
fortsatt solid, med en egenkapitalandel på rundt 35 pst.
A/S Olivin har til formål å drive
steinbruddsdrift, fabrikkvirksomhet, verkstedindustri, handel og
hermed forbunden virksomhet, herunder også deltakelse i andre
liknende foretak.
A/S Olivin er verdens største
produsent av olivinprodukter, med brudd og produksjonsanlegg på Åheim
i Vanylven kommune på Sunnmøre. Selskapet ble
stiftet i 1948 av den norske stat. Aksjekapitalen er på 48
mill. kroner. Staten eier 99,99 pst. av aksjene. Selskapet hadde
ved utgangen av 1997 232 ansatte.
Jernverksindustrien avtar ca. 90 pst. av mineralproduksjonen
til A/S Olivin. De fleste kundene holder til på kontinentet
og i England, men også en del i USA. Selskapet er eksportrettet
i hele sin virksomhet og hadde i 1997 en eksportandel på om
lag 90 pst.
A/S Olivin har i perioden 1993-1997
styrket sin posisjon som verdens ledende produsent av industrimineralet
olivin, og oppnådde i 1994 og 1995 de beste resultatene
i selskapets historie. Selskapet er imidlertid følsom for
svingninger i internasjonale konjunkturer.
A/S Olivins soliditet og finansielle
stilling er svært god. Bokført egenkapital var
på 330 mill. kroner ved utgangen av 1997, hvilket utgjør
77 pst. av totalkapitalen.
Datterselskapet Moxy Trucks AS eies nå 100
pst. av A/S Olivin. Det kan bli aktuelt å engasjere
særskilte rådgivere for å gjennomføre
en verdsettelse av selskapet, med sikte på å vurdere
alternativer for å redusere den statlige eierandelen i
A/S Olivin.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være
meget tilfreds med A/S Olivins resultater, særlig hva
kjernevirksomheten angår.
Selskapets formål er å drive
og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard.
Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) er
morselskap i et konsern med 3 datterselskaper; Svalbard Næringsutvikling
AS (SNU), Svalbard Næringsbygg AS (SNB) og Svalbard ServiceSenter
as (SSS). Aksjekapitalen er på 10 mill. kroner. Pr. 31.
desember 1997 hadde konsernet 142 ansatte.
Med virkning fra 1. januar 1993 ble SSD med
datterselskapene SNB og SNU etablert som et heleid statsaksjeselskap
under Nærings- og energidepartementet.
SSD har ansvaret for de fleste samfunnsoppgavene
i Longyearbyen som er hovedsenter for den norske bosetningen på Svalbard.
Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging
og drift av infrastruktur. Et av konsernets andre oppgaver er å tilrettelegge
for variert og lønnsom næringsutvikling.
Morselskapets totale drifts- og finanskostnader utgjorde
i 1997 79,1 mill. kroner. Av dette ble 43 mill. kroner finansiert
av egne inntekter, mens differansen på 36,1 mill. kroner
ble utlignet ved inntektsføring av statstilskudd.
Datterselskapet SSS ble etablert 1. januar 1996
og overtok ansvaret for videreføring av næringsrelaterte aktiviteter
som elektro, VVS, bygg, vaktmestertjenester og renhold.
SNB ble stiftet 15. november 1989. Selskapets
formål er å eie og leie ut næringsarealer
på Svalbard. SSD eier nå 100 pst. av selskapet.
Selskapet hadde én ansatt i 1997.
SNU ble stiftet 14. oktober 1988 og har fra
1. januar 1993 vært et heleid datterselskap av SSD. SNU
skal stimulere til bredere og mer variert næringsvirksomhet på Svalbard
med varige, helårige og lønnsomme arbeidsplasser.
Siden 1989 er det utviklet et variert næringsliv
i Longyearbyen basert på konkurranse og bedriftsøkonomisk
lønnsomhet. I dag er det ca. 100 private selskaper og offentlige
virksomheter som til sammen utfører over 950 årsverk.
Spørsmålet om SSDs fremtidige
organisasjon sett i sammenheng med et styrket lokaldemokrati og
etableringen av ny lokalforvaltning i Longyearbyen, vil bli drøftet
i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
konsernets virksomhet og resultater.
Kings Bay AS har til formål drift og
utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen
virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets
virksomhet skal særlig ha som mål å yte
tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra
til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk
naturvitenskapelig forskningsstasjon.
Kings Bay AS (KB) eier grunn og det meste av
bygninger og anlegg i Ny-Ålesund på Svalbard.
Selskapet har ansvaret for å tilrettelegge infrastrukturen
på stedet i samsvar med gjeldende regelverk og forskningsmiljøenes
behov og prioriteringer. KB hadde ved utgangen av 1997 18 ansatte.
Totalt sett ble det i 1997 utført 24 årsverk.
Norske, tyske, britiske, italienske, franske
og japanske forskningsinstitusjoner har etablert seg permanent på stedet.
For KB har de siste årene vært
preget av store utbyggingsoppgaver. Med utgangspunkt i krav fra
Luftfartsverket har selskapet bygd ut selskapets flyplass for 17 mill.
kroner. I 1996 ble det bygget nytt vannverk, og distribusjonsnett
for høy- og lavspent strøm på stedet ble
rustet opp. Ny kraftstasjon ble satt i drift i desember 1997. Norsk
Romsenter stod i 1997 for byggingen av en rakettutskytningsbase.
Statsbygg har under oppføring ny norsk forskningsstasjon
som vil bli drevet av Norsk Polarinstitutt.
Siden 1993 er antallet overnattingsdøgn
i Ny-Ålesund tilnærmet doblet.
I perioden 1993-1997 er driftsresultatet forbedret
fra et driftsunderskudd før offentlige tilskudd og ekstraordinære
poster på 10,5 mill. kroner i 1993, til et driftsoverskudd
på vel 3 mill. kroner i 1997.
EU har ved behandlingen av sitt 4. rammeprogram for
forskning gitt Ny-Ålesund status som Large Scale Facility.
Dette innebærer at flere EU-finansierte forskningsprosjekter
vil bli lokalisert til stedet. En slik økt aktivitet vil
stille økt krav til KBs forvaltning av stedet.
På selskapets generalforsamling i 1997,
ble det, etter forslag fra styret, besluttet å endre selskapets
navn fra "Kings Bay Kull Compani AS" til "Kings Bay AS".
Departementet mener det er viktig at selskapet
framstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene
for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet,
slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eiers side slik at det er grunn til å være
tilfreds med selskapets virksomhet og utvikling.
Bjørnøen AS har til formål
drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard
og annen virksomhet i forbindelse med dette. Bjørnøen
AS ble stiftet i 1918.
Bjørnøen AS eier Bjørnøya
og har inntekter fra løpende festekontrakter. Selskapets
aksjekapital på 4 mill. kroner eies av staten.
Selskapet administreres av Kings Bay AS, og
har ikke hatt noen ansatte i perioden.
Departementet viser til at Bjørnøya
har en strategisk interessant geografisk posisjon, midt mellom Fastlands-Norge
og Svalbard. Bjørnøya er interessant av forsvarsmessige
hensyn, og i forbindelse med virksomheten til kystvakten, redningstjenesten
o.l.
Selskapets formål er å drive
industri, handel og transport, og å nyttiggjøre
energi og råstofforekomster, samt å drive annen
virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten
kan også drives ved deltakelse i eller i samarbeid med
andre foretagender.
Med 38 000 ansatte og en omsetning på 96
mrd. kroner er Norsk Hydro ASA et ledende energi- og industriselskap,
med kjernevirksomhet innenfor landbruk, olje og gass, lettmetall
og petrokjemi. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte
selskap, og et av Nordens ledende industriselskaper. Hydro er representert
i mer enn 100 land, og har hovedkontor i Oslo.
Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971, begrunnet
ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteressene
er spredt på et stort antall private aksjonærer
i Norge.
Hydro-konsernet er bygget opp rundt en desentralisert
organisasjon hvor selskapets divisjoner er de sentrale driftsenheter.
Divisjonene er gruppert i fire strategiske forretningsområder:
landbruk, olje og gass, lettmetall og petrokjemi.
Hydro er en ledende markedsaktør innenfor nitrogengjødsel.
En solid posisjon i Vest-Europa er utgangspunktet for vekst i Sentral-Europa,
Latin-Amerika, Asia og Afrika.
Landbruk sysselsetter 11 600 personer over hele
verden. Forretningsområdet hadde i 1997 et driftsresultat på 1
369 mill. kroner av en omsetning på 42 589 mill. kroner.
Hydro har bygget opp en solid teknologisk posisjon, blant
annet gjennom kompetanseoverføring mellom oljevirksomheten
og selskapets øvrige industrielle aktiviteter.
Hydro deltar i leting og utvinning av olje og
gass i Norge og Canada. I Angola og Russland deltar Hydro i flere
større prosjekter i utviklingsfasen.
Olje og gass hadde i 1997 et driftsresultat
på 6 739 mill. kroner av en omsetning på 18 204
mill. kroner.
Hydro er en stor leverandør av aluminium
og magnesium, integrert i verdikjeden fra råstoff - via
metallproduksjon - til fremstilling av aluminiumsprofiler
og avanserte produkter. Lettmetall hadde i 1997 et driftsresultat
på 2 494 mill. kroner av en omsetning på 27 680
mill. kroner.
Selskapet er markedsleder i Nord-Europa for
råstoffet VCM og plastmaterialet PVC og utvikler et betydelig nærvær
i Asia.
Petrokjemi har 3 000 ansatte og oppnådde
i 1997 et driftsresultat på 469 mill. kroner av en omsetning
på 6 034 mill. kroner.
Regjeringen forventer at Norsk Hydro foretar
en etisk vurdering av hvor de engasjerer seg og opptrer i tråd
med internasjonalt anerkjente menneskerettighetsstandarder.
Nærings- og handelsdepartementet er
fornøyd med Hydro-konsernets resultatutvikling i 1993-1997.
Driftsresultatet for 1997 ble 10 857 mill. kroner.
Departementet vil i sin fortsatte oppfølgning
av selskapet blant annet se hen til den aksjonærpolitikk
og de utbyttemål selskapet selv har angitt i årsoppgjøret
for 1997.
Raufoss ASA har til formål å drive
verkstedindustri, annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette,
og skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Raufoss ASA er et internasjonalt konsern med
halvparten av virksomheten utenfor Norge. Raufoss fremstiller forsvarsprodukter,
bildeler og metallprodukter. Hovedkontoret ligger på Raufoss.
Staten eier 50,27 pst. av selskapets aksjekapital på 150
mill. kroner. Konsernet hadde 31. desember 1997 1 808 ansatte. I
tillegg til hovedvirksomheten på Raufoss, har Raufoss-konsernet produksjons-
og salgsvirksomheter i seks europeiske land samt Brasil.
1990 reduserte staten sin eierandel i selskapet
til 53,3 pst., dels ved nedskriving av aksjekapitalen og dels ved nyemisjon
mot private aksjonærer, og Raufoss ble notert på Oslo
Børs.
Som ledd i omstruktureringen ble enheten Raufoss Automotive
solgt til Hydro Aluminium med en gevinst på 187 mill. kroner.
Etter omorganiseringen består Raufoss i 1998 av fem datterselskaper:
Raufoss Service AS, Raufoss Technology AS, Raufoss Forvaltning AS, Raufoss
United AS og Raufoss Composites AS.
Raufoss ASA inngikk høsten 1998 avtale
om å danne et felles nordisk ammunisjonshus, Nammo AS, sammen
med svenske Celsius AB og finske Patria Industries OY, der ammunisjonsvirksomheten
i de respektive selskaper skal inngå. Dette blir et norsk aksjeselskap
med hovedkontor på Raufoss. Nammo AS eies 45 pst. av Raufoss
ASA og 27,5 pst. hver av Celsius AB og Patria Industries Oy.
Opprettelsen av Nammo AS er et eksempel på den utvikling
som foregår på bred front i europeisk og internasjonal
sammenheng mot økt samarbeid og integrasjon over landegrensene
om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
utviklingen i Raufoss-konsernets resultater fra 1996 til 1997. Konsernet snudde
et negativt årsresultat på 124 mill. kroner for 1996
til et positivt årsresultat på 201 mill. kroner. Departementets
vurdering er at den økte lønnsomhet angitt ved
driftsmarginer og avkastning bør gi et grunnlag for fortsatt
forbedring og vekst i Raufoss-konsernet, men at lønnsomheten
fremdeles ikke er tilfredsstillende.
Foranlediget av en henvendelse fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen redegjøres det i meldingen nærmere
om etableringen av Nammo AS.
Mulighetene for en fusjon mellom Raufoss ASA
og Kongsberg Gruppen ASA har vært vurdert, men det er besluttet
ikke å gå videre med denne saken.
Staten reduserte sin eierandel i selskapet fra
53,3 pst. til 50,27 pst., ved salg av aksjer til nyetablerte Stiftelsen
for Raufoss-ansatte.
Kongsberg Gruppen ASA har til formål å drive
verkstedindustri og annen industriell virksomhet. Selskapet skal
ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Kongsberg Gruppen (tidligere Norsk Forsvarsteknologi
AS) er et av Norges ledende teknologikonsern. Cirka O av konsernets
driftsinntekter kommer fra sivile markeder med hovedvekt på maritim
elektronikk og systemer. Konsernet er Norges største leverandør av
produkter og løsninger til forsvarsmarkedet. Staten eier
50,002 pst. av selskapets aksjekapital på 120 mill. kroner.
Konsernet hadde 31. desember 1997 3 262 ansatte, hvorav ca. 600
utenfor Norge.
Utviklingen i retning av et industrikonsern
med vekt på sivil, maritim elektronikk startet i 1992 da
Kongsberg Gruppen kjøpte Norcontrol AS i Horten. Oppkjøpet
av Simrad ASA i 1996 har ført til en styrking av den maritime
sektor i konsernet. Kongsberg Gruppen ervervet i april 1997 Thomson
Sintra ASMs eierandel i Simrad, og konsernet eier etter dette tilnærmet
100 pst. av aksjene.
Konsernets organisasjon ble i 1997 endret for
en rendyrking av Kongsberg Gruppen ASA som holdingselskap og de
operative virksomheter i aksjeselskap.
Kongsberg Maritime AS er Kongsberg Gruppens største
forretningsområde, og står for ca. 60 pst. av konsernets
omsetning. Selskapet har hovedkontor i Horten. Virksomheten er ledende
innen utvikling, produksjon, salg og service av maritim instrumentering
og systemløsninger.
Selskapet konsentrerer sin virksomhet rundt
utvikling, produksjon og vedlikehold av kommando-, kontroll- og ildledningssystemer
for alle forsvarsgrener, simulatorer og trenere, samt utvikling
og produksjon av sjømålsmissiler og
prosjekter innen sivil luftfart og romfart.
Kongsberg Gruppen hadde ved årsskiftet
1997-98 ca. 1 350 private aksjonærer, hvorav andelen utenlandske
aksjonærer ligger på 1,2 pst.
Basert på utviklingen i forretningsområdene
forventer selskapet fortsatt vekst og resultatfremgang i 1998.
Selskapet har gjennomført en vellykket
vekststrategi og står fortsatt overfor interessante vekstmuligheter
og utfordringer. Selskapet har ytterligere rendyrket kjernevirksomheten.
Kongsberg Gruppen ASA opererer i bransjer som er inne i en internasjonaliserings-konsolideringsfase.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være
tilfreds med Kongsberg Gruppens resultater. Selskapets aksjer har
hatt en god kursutvikling.
Sydvaranger ASA har til formål å utnytte
selskapets nåværende og fremtidige malmfelter
og andre mineralforekomster og industriell virksomhet i forbindelse med
dette. Selskapet kan også i tilknytning til sin gruve-
og industrivirksomhet drive og delta i handelsvirksomhet og utbygging
og drift av kraftverk. Selskapet kan også selv, som aksjonær
eller på annen måte, drive med vedlikeholds- og
servicevirksomhet, samt verkstedindustri.
Sydvaranger ASA har siden selskapet ble etablert
i 1906 vært en sentral hjørnestensbedrift i Sør-Varanger.
Sydvaranger har i en rekke år gått
med store underskudd og vært avhengig av betydelig årlig
statsstøtte både til drift og investeringer. I
perioden 1981-96 mottok selskapet statlig kapitaltilførsel
beregnet til 4,6 mrd. 1995-kroner.
Regjeringen gikk i St.prp. nr. 62 (1995-96)
inn for at Sydvaranger ASA avvikler sin malmbaserte virksomhet i
løpet av 1996. Det ble forutsatt at selskapet selv skal
ha ansvar for gjennomføringen av avviklingen. Videre ble
det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skal
opphøre innen utgangen av 1998 uten at det gis ytterligere
statlige bevilgninger. Stortinget fattet 20. juni 1996 vedtak i tråd
med forslaget i proposisjonen og tilrådingene fra et flertall
i næringskomiteen, jf. Innst. S. nr. 289 (1995-96).
Det australske selskapet Australian Bulk Minerals Ltd
(ABM) meldte høsten 1997 sin interesse for å vurdere
nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten
i Kirkenes-området.
ABM har innsendt søknad om bergverkskonsesjon, som
er til behandling i departementet. En endelig avklaring om prosjektet
lar seg realisere ventes først å foreligge noe
ut i 1999.
Departementet viser til at det i senere framlegg
for Stortinget er forutsatt at en vesentlig del av de midler som
vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger
bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger-samfunnet
og satsingen mot Nordvest-Russland.
Malmutvinningen i gruva, samt produksjonen av pellets
og spesialprodukter, ble stanset sommeren/høsten
1996.
Som ledd i avviklingen blir det gjennomført
salg av eiendeler i betydelig omfang. I 1997 ble sentralverkstedet
i Bjørnevatn, administrasjonsbygget i Kirkenes, to slepebåter
og alt rullende gruvemateriell solgt. I 1998 er det bl.a. blitt
gjennomført salg av omlag 450 boligtomter.
Stortingets vedtak følges opp etter
forutsetningene. Det synes imidlertid nå klart at avviklingen
av statens engasjement i Sydvaranger vil måtte ta noe lengre
tid enn hva som hittil er lagt til grunn.
Beslutningen om at statens engasjement i Sydvaranger
skal avvikles så raskt som mulig, gitt en forsvarlig ivaretakelse
av samfunnsmessige interesser, står imidlertid fortsatt
ved lag.
Et mulig salg av statens aksjepost kan også være
et alternativ.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99)
der det forutsettes at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 289 (1995-96) om å avvikle
statens engasjement Sydvaranger ASA gjennomføres så fort
som mulig og fortrinnsvis i 1999.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap har
til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets
eiendommer og rettigheter på Svalbard.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
(SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Selskapet er
største utmålshaver på øygruppen.
Kulldriften har de senere år foregått i to gruver
ved Longyearbyen; Gruve 3 og Gruve 7. I tillegg har det siden 1988
vært drevet en begrenset undersøkelses- og oppfaringsdrift
i Svea.
Fra 1976 har staten eid 99,9 pst. av aksjene
i selskapet. Aksjekapitalen er på 14,4 mill. kroner.
De viktigste markedene for SNSK er Norge, Frankrike
og Tyskland. I tillegg har selskapet i de senere årene
hatt leveranser til Sverige, Danmark og Island.
Kullgruvedriften går årlig
med underskudd og er opprettholdt med statsstøtte. Hovedårsaken
til statsstøtten har tradisjonelt vært at gruvedriften
opprettholder norsk næringsvirksomhet på Svalbard.
Kulldriften utgjør fortsatt, på tross av redusert
omfang, en vesentlig del av det norske bosettingsgrunnlaget på øygruppen.
SNSK informerte departementet i januar 1998
om at det siden høsten 1997 har inntruffet et betydelig
fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet.
Selskapet hadde ca. 230 fast ansatte ved utgangen
av 1997. Det har i de senere år skjedd en betydelig nedbemanning
i SNSK. Siden 1990 er antall ansatte redusert med ca. 150 personer.
SNSK har med virkning fra 1. januar 1997 solgt samtlige
av selskapets boliger til en egen stiftelse, Store Norskes Boligstiftelse.
Ved omorganiseringen av SNSK i 1989 ble samfunnsdriften
og reiselivsaktiviteten utskilt som egne selskap. Det foregikk samtidig
et arbeid for å overføre andre aktiviteter til
private aktører.
Næringskomiteen ga i sin innstilling
til budsjettproposisjonen for 1995 uttrykk for at det er viktig
at selskapet konsentrerer seg om sin hovedoppgave; kulldriften,
og at selskapet i størst mulig grad skulle unngå å drive
avledet virksomhet som bedre kunne ivaretas av det øvrige
næringslivet.
SNSK har gjennomført et pendlingsopplegg
mellom Longyearbyen og Svea hvor de ansatte er bosatt i Longyearbyen.
Erfaringene fra dette pendlingsopplegget viser at en drift i Svea
kan videreføres uavhengig av vei og kraftlinje.
I november 1998 la SNSK fram for departementet
en utredning om etablering av ny gruve (Svea Nord) i Sentralfeltforekomsten,
som ligger ca. 5 km nord for Svea. Ifølge utredningen vil
gruvedrift i Sentralfeltet kreve investeringer på om lag
230 mill. kroner.
I stortingsmeldingen om Svalbard, som er planlagt fremmet
i 1999, er det forventet at den norske kulldriftens fremtid på Svalbard
vil være et viktig tema.
Selskapets formål er hovedsakelig utvikling,
produksjon, vedlikehold og salg av flymotorer og flymotordeler.
Norsk Jetmotor a.s ble opprettet i 1987, som
en fortsettelse av Kongsberg Våpenfabrikks flymotordivisjon.
Norsk Jetmotor a.s produserer komplekse motordeler til verdens ledende
flymotorfabrikanter. Forretningsområdet er konsentrert
rundt fire produktområder: store turbinhus, turbin eksoshus,
turbinaksler og turbinstyreskovler.
Den 19. oktober 1998 inngikk departementet en intensjonsavtale
om salg av statens aksjer i Norsk Jetmotor a.s til VAC. En tilsvarende
avtale ble inngått mellom VAC og Kongsberg Gruppen ASA.
Endelige kjøpekontrakter ble inngått 27. november
1998.
Intensjonsavtalen om salg av statens aksjer
i selskapet er inngått med bakgrunn i Stortingets vedtak
19. juni 1998, der Regjeringen fikk fullmakt til å selge aksjer
i 1998 for inntil 500 mill. kroner.
Norsk Jetmotor hadde i 1997 den høyeste
omsetningen i selskapets 10-årige historie. Driftsresultatet
for 1997 ble 28 mill. kroner mot 13 mill kroner i 1996.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
Norsk Jetmotors utvikling i perioden 1993-1997.
Det statseide Sulitjelma Bergverk AS var engasjert i
bergverksdrift i Sulitjelma i Fauske kommune. I 1995 vedtok generalforsamlingen
at selskapet skulle oppløses. På en ekstraordinær
generalforsamling den 30. januar 1998 ble det besluttet å anmelde
til Foretaksregisteret at Sulitjelma Bergverk AS er oppløst.
Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene
i selskapets regi er tilfredsstillende utført.
Sulitjelma Bergverk AS har nå ingen
ytterligere forpliktelser i Sulitjelma. Stortinget har imidlertid
vedtatt, etter forslag fra Nærings- og handelsdepartementet,
2 mill. kroner som en statlig engangsbevilgning til Fauske kommunes
tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma.
Etter begjæring av 11. juni 1987 fra
KVs styre, åpnet Kongsberg skifterett ved kjennelse av
15. juni 1987 gjeldsforhandlinger i KV. Etter utskilling av selvstendige
bedrifter i ulike eierkonstellasjoner, ble det vedtatt en akkord
våren 1988.
Ifølge årsregnskapet for 1996
hadde Kongsberg Våpenfabrikk en egenkapital på 4,7
mill. kroner. Etter at staten hadde fått refundert deler
av sitt utlegg, ville det gjenstå beskjedne midler i selskapet.
I St.prp. nr. 63 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 295 (1996), fikk departementet
fullmakt til å overdra statens aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk
til Kongsberg Gruppen ASA.
Norsk Koksverk A/S var produsent av
koks fram til 1988. Selskapet ble avviklet i 1990. Med dekning i
en garantifullmakt gitt over statsbudsjettet for 1990 har staten
gitt tilsagn om refusjon for miljøtiltak. Ordningen var
ikke tidsbegrenset og hadde opprinnelig en ramme på 100
mill. kroner. Pr. september 1998 har staten utbetalt i overkant
av 161 mill. kroner, og ved utgangen av 1998 er samlet utbetaling
beregnet til om lag 175 mill. kroner.
Departementet legger til grunn at SFTs pålegg
fra 1991 er oppfylt etter at disse avsluttende tiltakene er utført,
og at det ikke er aktuelt å utvide garantien flere ganger.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en privatiseringskommisjon med mandat til å fremme forslag om en nedtrapping av statlig næringslivsengasjement og planlegge den praktiske gjennomføring med overføring av eierinteresser til Folketrygdfondet og befolkningen samt salg til private. Privatiseringskommisjonen bør bestå av minst N representasjon fra næringslivet, samt konsulenter fra internasjonale firmaer med spesialkompetanse innen privatisering av statlig virksomhet.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000 legge fram en nedtrappingsplan for statens eierinteresser i norsk næringsliv. Forslaget bør inneholde en nedtrappingsplan for alle bedrifter der staten har eierinteresser, eventuelt en vurdering av hvilke spesielle hensyn som skulle tilsi fortsatt statlig eierskap.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 18 (1998-99) - om bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser - vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 17. mars 1999.
Øystein Hedstrøm,
Fung. leder. |
Ansgar Gabrielsen,
ordfører. |
Kjell Opseth,
sekretær. |