God infrastruktur er et viktig bidrag til å opprettholde
et konkurransedyktig næringsliv. Dette er av særlig
betydning i Norge på grunn av lange avstander til markeder,
samt for å opprettholde den spredte bosettingen og lokaliseringen
av næringsvirksomhet.
Regjeringen mener at et godt transporttilbud
er viktig for næringslivet og bosettingen. De ulike transportsektorene
bør ses i sammenheng.
Transportkostnadene til norsk næringsliv
blir relativt viktigere etter hvert som andre kostnader knyttet
til internasjonal handel blir lavere. Det er derfor viktig at transportsektoren
bidrar til mer rasjonell transportavvikling og styrket næringsutvikling.
Transportsektorene, det vil si vei-, luft-,
jernbane- og sjøgående transport, er alle av betydning
for næringslivet.
Veitransport har blitt stadig viktigere i innenlands transport,
og er den dominerende transportformen i alle landsdeler.
Årsaken til veksten i vegtransportens
betydning er at transportformen er mer fleksibel og lettere å tilpasse næringslivets
endrede transportbehov og -krav enn andre transportmidler.
For næringslivet er det viktig at faktorer
som kjøretøykostnader og tidskostnader vektlegges,
og at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter realiseres
raskest.
Kommune- og fylkesveier er i mange distrikter
ikke dimensjonert for tungtransport, og bidrar således
til unødvendige merkostnader for flere næringer.
Ambisjoner på områdene næringsutvikling,
distriktspolitikk og miljøhensyn kan komme i konflikt med
hverandre. Det er derfor viktig at debatten om blant annet virkemidler
overfor transportsektoren bygger på et solid faglig grunnlag.
Regjeringen ser behov for å utrede nærmere en
rekke spørsmål knyttet til dette, blant annet
innenfor rammen av resultatene fra klimaforhandlingene i Kyoto.
Anvendelse av informasjonsteknologi (IT) blir
stadig mer utbredt og får økende betydning for
alle deler av næringslivet.
Utviklingen innenfor IT bidrar til at informasjon
blir tilgjengelig i større bredde fra flere kilder til
flere brukere, og kan overføres billigere og raskere uavhengig av
tid, sted og geografisk avstand. For næringslivet åpner
dette for nye og bedre metoder for gjennomføring av arbeidsoppgaver
og organisering av arbeidet. Regjeringen er opptatt av å sikre
alle, uavhengig av geografisk lokalisering, lik tilgang til grunnleggende teletjenester
til høy kvalitet og lavest mulige priser.
År 2000-problemet er en utfordring
som må tas alvorlig. Det er grunn til å anta at år
2000-problemet har potensielle skadevirkninger for næringsliv
og offentlig sektor som kan ha økonomiske og samfunnsmessige
konsekvenser.
Regjeringen la i april 1998 fram en oppfølgingsplan for
håndtering av år 2000-problemet. Planen inneholder
12 tiltak hvor ansvaret hovedsakelig er forankret i departementene.
Komiteen har merket
seg den vekt som blir lagt på næringslivets behov
for en god infrastruktur i meldingen. I et land som Norge, med store
avstander og et krevende klima, setter transport av personer, gods
og informasjon store krav til forskjellige typer infrastruktur.
Tilrettelegging av helhetlige løsninger legger grunnlaget
for det beste resultatet totalt sett.
Komiteen har merket seg den utbyggingen
som har skjedd på veinettet de senere årene. Den
har bedret fremkommelighet til beste for bosetting og næringsliv.
Riksveinettet er av stor betydning for å imøtekomme næringslivets
behov for effektiv transport. En stor del av transporten foregår
på dette veinettet. I forbindelse med sjø- og
jernbanetransporten vil det ofte være nødvendig
med veitransport ved transportens begynnelse og slutt.
Når det gjelder fylkesdelen av veinettet
fungerer manglende veibredde og akseltrykk i mange tilfeller fremdeles
som en flaskehals for næringslivet. Det er derfor viktig å prioritere
utbedring av slike veistrekninger også i tiden fremover.
De ca. 160 fergestrekningene vi har i Norge
i dag er også en viktig faktor som setter grenser for kapasiteten på veinettet.
Dette gjelder både åpningstid og kapasitet på materiellet.
Komiteen merker seg den vekten
som blir lagt på samordning av de ulike transportsektorene,
og ser på dette som en riktig strategi for å ivareta
også næringslivets behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
den stadig økende betydning IT får for næringslivet,
og viktigheten av at alle deler av landet får del i den
utviklingen som finner sted. Den teknologiske utvikling på dette området
går fort, og det er helt nødvendig for næringslivet
i distriktsnorge at infrastrukturen på dette området har
tilstrekkelig kapasitet og hastighet som dekker næringslivets
behov i alle deler av landet. Det er videre en forutsetning for å få en
konkurransedyktig IT-basert industri i distriktsnorge at telekommunikasjonen
har tilnærmet like priser i alle deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Norge har et for dårlig
utbygd veinett sammenlignet med mange andre europeiske land. Dette
skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting
og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes.
Disse medlemmer vil peke på at
man i EU har utpekt transport som et virkemiddel for å bringe
EUs konkurransekraft på høyde med den EU møter
fra andre verdensdeler, særlig USA og Japan. Når
EU får bygget ut sitt transportnettverk, vil bedriftene
i EU-landene få styrket sin konkurransekraft i forhold
til de landene som ikke er med i EU.
Disse medlemmer vil vise til
at NHO og Transportbrukernes Fellesorganisasjon, har – basert
på Vegdirektoratets forslag til utbygging av stamveinettet – beregnet
et investeringsbehov på minst 23 mrd. kroner i stamveinettet
i perioden 1998-2007. Ifølge disse beregninger vil dette
gi samfunnet 39 mrd. kroner i sparte transport-, miljø-
og ulykkeskostnader.
Disse medlemmer vil uttrykke
at også Norge står overfor viktige utfordringer
innen dette feltet for å opprettholde lønnsomheten
og konkurransedyktigheten til norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener videre
at transportavgiftene må endres snarest mulig slik at disse
avgiftene kan harmoniseres med tilsvarende transportavgifter i EU-landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at offentlig sektor bør ha som oppgave å sikre
infrastruktur, sikkerhetsløsninger, lov- og rammeverk,
samt forutsigbarhet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at offentlig sektor bør i minst mulig grad bruke konsesjoner,
detaljeregulering og andre hindringer for å sikre ønsket
utvikling.
Disse medlemmer mener at det
ikke er en offentlig oppgave å bygge ut eller drive nettverk
for informasjonsteknologi eller å regulere innholdet i
tjenester, så lenge dette ikke er i strid med gjeldende lover.
Disse medlemmer viser vider til
at Norge står overfor mange spennende men også krevende
utfordringer når det gjelder å møte morgendagens
teknologiske samfunn, og viser til partiets merknader i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 38 (1997-98) IT-kompetanse i et
regionalt perspektiv.