I proposisjonen vises det til at det 2. april
i år ble besluttet at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med
FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta
imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer i tillegg
til den ordinære kvoten for overføringsflyktninger,
som for inneværende treårsperiode er satt til
4 250 personer. Mottak av flyktninger på en slik ekstraordinær
kvote vil innebære merutgifter for staten på en
rekke områder. I proposisjonen er det gjort nærmere
rede for dette.
UNHCR ønsker at Norge skal opprettholde
høy beredskap og ha kapasitet til på kort varsel å kunne
ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den kvoten vi har avsatt.
UNHCR arbeider for at tilbakevending til Kosovo skal
bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO
og det internasjonale samfunn har som mål å etablere
en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene
kan vende tilbake dit i trygghet.
I proposisjonen gis det en kort redegjørelse
for de prinsipper som legges til grunn for uttak av flyktninger.
Det organiserte mottaket av flyktninger fra
Kosovo, kommer i tillegg til en relativt stor tilstrømning
av asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære
kvoten. Det innebærer merutgifter for staten på flere
områder.
Regjeringen går inn for å videreføre
politikken med å legge til rette for at flyktningene skal
kunne delta aktivt og få brukt sine ressurser i samfunns-
og arbeidsliv. Samtidig skal det satses på å legge
til rette for en vellykket tilbakevending til hjemlandet den dagen
det blir mulig. Det er i den forbindelse nyttig å kunne bygge
videre på erfaringene fra politikken i forhold til flyktninger
fra Bosnia-Hercegovina.
Regjeringen legger til grunn at hovedtyngden
av de 6 000 kosovoalbanske flyktningene ankommer Norge innen 1.
juli 1999 og at de får en gjennomsnittlig ventetid for
bosetting på 6-7 måneder beregnet fra ankomst. Beregninger
basert på disse hovedforutsetningene gir et økt
bevilgningsbehov til drift av statlige mottak for asylsøkere
og flyktninger på 310 mill. kroner i 1999.
For å kunne utnytte det store engasjementet
og velviljen som har kommet til uttrykk i forbindelse med mottaket
av flyktninger fra Kosovo, foreslår Regjeringen at det
bevilges 15 mill. kroner til kjøp av tjenester fra frivillige
organisasjoner og andre, med sikte på å gi et
best mulig tilbud til flyktningene i mottak.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen å øke bevilgningen på kap.
520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak med 325 mill. kroner i budsjettet for 1999.
Tilstrømmingen av asylsøkere
i siste halvår i 1998 og de første månedene
i 1999 har vært større enn det som ble lagt til
grunn i statsbudsjettet for inneværende år. Regjeringen
vil komme tilbake til endringene i bevilgningsbehovet til drift
av statlige mottak som følge av den generelle økningen
i tilstrømningen av asylsøkere i den ordinære
behandling av omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
i 1999.
Regjeringen ser det som ønskelig at
flyktningene som kommer fra Kosovo blir bosatt i kommunene så raskt
som mulig etter at den nødvendige registrering, helsesjekk
m.v. er foretatt. Det er samtidig viktig å sikre en raskest
mulig bosetting av de om lag 1 800 flyktningene som allerede oppholder
seg i mottak og som har fått innvilget oppholdstillatelse,
og av de om lag 2 000 kosovoalbanske asylsøkerne som har
kommet til Norge før mars 1999, slik at det frigjøres
plasser i mottakene. Kommunene er derfor anmodet om å stille flere
bosettingsplasser til rådighet.
I den forbindelse ser Regjeringen et behov for å styrke
kommunenes boligpolitiske virkemidler.
Regjeringen legger til grunn at boligtilskuddsordningen
er et godt egnet virkemiddel for å hjelpe kommunene med å bosette
flyktninger. Siden store deler av årets tilskuddsramme
allerede er fordelt, foreslår Regjeringen å øke
bevilgningen på kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak
post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger
med 75 mill. kroner. Dette vil være med på å finansiere
500-750 boliger, og dermed gi boligløsninger for 1 000-1
500 flyktninger avhengig av familiestørrelse og tilskuddsutmåling.
Regjeringen legger til grunn at det i 1999 vil
bli bosatt 6 000 personer fra mottak som er flyktninger som følge
av situasjonen i Kosovo. I tillegg antas det at det i tilknytning
til flyktningene fra Kosovo vil ankomme 1 000 familiegjenforente
som vil utløse integreringstilskudd i 1999.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen på kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak
for innvandrere post 60 Integreringstilskudd med 525 mill. kroner.
I forbindelse med uttak, transitt og transport
for de 6 000 flyktningene og 1 000 familiegjenforente som skal til
Norge, vil det være behov for å øke bevilgningen under
kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til det tidligere
Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 48 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen på kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 01
Driftsutgifter med 20 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen på kap. 440 Politi- og lensmannsetaten med
18,95 mill. kroner, fordelt med 14,7 mill. kroner under post 01
Driftsutgifter og 4,25 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter.
Merutgiftene er knyttet til ledsagelse, registrering, diverse utstyr,
lokalleie, transportutgifter, vakthold, livvakttjeneste, tolkeutgifter
m.v.
Regjeringen foreslår at bevilgningen
på kap. 400 Justisdepartementet post 01 Driftsutgifter økes
med 0,8 mill. kroner til overtid og ekstrahjelp for å kompensere for
merarbeidet og dermed bidra til at saksbehandlingstiden for andre
asyl- og utlendingssaker ikke økes ytterligere.
Regjeringen foreslår at bevilgningen
på kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet post 01
Driftsutgifter økes med 1 mill. kroner.
Det vil både være nødvendig å styrke
bemanningen i forhold til departementets oppgaver som følge
av det generelle samordningsansvaret som departementet har for norsk
flyktningpolitikk og det særskilte ansvar for uttak, mottak
og bosetting av flyktninger i kommunene.
I forbindelse med mottak av flyktninger fra
Kosovo foreslår Regjeringen at bevilgningene på kap.
221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for
språklige minoriteter i grunnskolen økes med 20 mill.
kroner. Bevilgningen er knyttet til kommunenes utgifter til opplæring
av barn i asylmottak for skoleåret 1998-99. Tilleggsbevilgningen
omfatter også tilskudd til opplæring av barn som
er omfattet av integreringstilskuddsordningen.
Regjeringen foreslår en økning
av kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
og opplæring for fremmedspråklige voksne post
62 Grunnskoleopplæring for innvandrere med 12,8 mill. kroner.
Formålet med tilskuddsordningen er at innvandrere i alderen
16-20 år skal få et tilbud om grunnskoleopplæring
slik at de kan få eksamen på grunnskolens nivå og
rett til videregående opplæring.
Regjeringen foreslår å øke
kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og
opplæring for fremmedspråklige voksne post 60
Norskopplæring for innvandrere med 45 mill. kroner. Norskopplæringen
skal starte så raskt som mulig etter at flyktningene er ankommet
landet.
For å avklare behovet for kvalifisering
og for at flyktningene raskt skal kunne komme inn på det
norske arbeidsmarkedet vil det være behov for at arbeidsmarkedsetaten
foretar klarlegging av flyktningenes tidligere utdanning og arbeidserfaring.
Det vil også være behov for formidlingsbistand.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for at det gjennomføres en kombinasjonsløsning
av norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak umiddelbart etter
bosetting i kommunene.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen å øke bevilgningen på arbeidsmarkedsetaten
med 6,8 mill. kroner på kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten
post 01 Driftsutgifter og 54 mill. kroner på kap. 1591
Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæring, drift.
For å møte behovet for somatiske
sykehustjenester og ivaretakelse av smitteforhold foreslår
Regjeringen en tilleggsbevilgning på i alt 26,3 mill. kroner
gitt over kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste post 67 Andre
tilskudd. Det legges til grunn at bevilgningen også kan
benyttes til smitteverntiltak i kommunene for å avlaste
annenlinjetjenesten. I beregningen er det forutsatt at 10 pst. av
flyktningene trenger sykehusbehandling. Dersom denne forutsetningen
ikke holder må bevilgningsbehovet vurderes på nytt.
Det er grunn til å anta at flyktningene
fra Kosovo også vil ha et stort behov for psykososiale
tjenester. Hovedtyngden av behandlingstilbudet forutsettes gitt av
den ordinære fylkeskommunale psykiatriske helsetjenesten.
For å kunne gi et tilfredsstillende psykososialt tilbud
foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 39
mill. kroner på kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for
psykisk helsevern post 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger.
For øvrig viser Regjeringen til St.prp.
nr. 56 (1998-99) Humanitær bistand i forbindelse med krisen
i Kosovo der Regjeringen foreslo å bevilge totalt 225 mill.
korner for å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen
i Albania, Makedonia og internt i Den Føderale Republikken.
Det vises også til stortingsproposisjon fra Forsvarsdepartementet
vedrørende tilleggsbevilgninger til humanitær
bistand i forbindelse med krisen i Kosovo.
Dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo
skulle bli lavere som følge av at det kommer færre
flyktninger til Norge enn forslagene her bygger på eller
som følge av at det viser seg mulig å redusere utgiftsnivået
per flyktning, vil Regjeringen foreslå at mindrebehovet
innenlands omdisponeres til økt innsats for flyktninger
i nærområdet.