14.1 Sammendrag

14.1.1 Innledning

Hovedstadsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 15. mai 1995.

Utgangspunktet for utvalgets arbeid er de spesielle behovene for samordning og helhetsvurderinger som kommer av at hovedstadsområdet er en funksjonell region som i stor grad utgjør et felles bolig-, arbeids- og tjenestemarked. Korte avstander, økende mobilitet, gode kommunikasjoner og sterk befolkningsvekst gjør at særlig de sentrale delene av hovedstadsområdet i økende grad framstår som et naturlig sammenhen-gende bysamfunn med felles problemer og utfordringer.

I proposisjonen redegjøres det kort for utvalgets vurdering av reformbehovet i hovedstadsregionen. Deretter presenteres utvalgets drøfting av mulige løsningsalternativer for å møte reformbehovet og utvalgets anbefalinger, både de kortsiktige tiltakene og de langsiktige forvaltningsreformene. Utredningen ble sendt på bred høring, og proposisjonen inneholder en sammenfatning av høringsinstansenes uttalelser. Til slutt presenteres Regjeringens oppfølging av utredningen.

14.1.2 Regjeringens oppfølging av utvalgets forslag

Flertallet i utvalget anbefalte hovedstadskommunemodellen som langsiktig forvaltningsreform for hovedstadsområdet. Modellen får imidlertid liten oppslutning blant høringsinstansene, og særlig gjelder dette de berørte parter, med unntak av Oslo kommune. Det store flertallet blant høringsinstansene mener det påviste reformbehovet ikke kan rettferdiggjøre så drastiske endringer som denne modellen oppfattes å innebære. Mange av høringsinstansene understreker også at kommunesammenslutninger og/eller andre inndelingsendringer må basere seg på lokal enighet. Regjeringen legger i denne saken vekt på høringsinstansenes lave oppslutning om utvalgsflertallets forslag til forvaltningsreform i hovedstadsområdet. Av de berørte parter er det bare Oslo kommune som støtter dette forslaget.

Også mht. utvalgets mindretallsforslag om et felles hovedstadsfylke, vil Regjeringen vektlegge at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, som reformen først og fremst vil gjelde, avviser modellen som en framtidig løsning på de utfordringer hovedstadsregionen står overfor. Flertallet av kommunene i Akershus gir heller ikke støtte til et videre arbeid med denne modellen.

Regjeringen vil avvente utredningen fra Oppgavefordelingsutvalget og ønsker å se på spørsmålet om en langsiktig forvaltningsreform for hovedstadsområdet på grunnlag av bl.a. også denne utredningen. Dette utvalget skal avslutte sitt arbeid i juni 2000.

Regjeringen vil imidlertid arbeide videre med noen av de kortsiktige tiltakene utvalget mente vil gi forbedringer i den regionale oppgaveløsningen, og som det er stor tilslutning til blant høringsinstansene. I denne forbindelse vises det i proposisjonen til at Hovedstadsutvalgets anbefaling om at Oslo og Akershus bør plasseres i samme helseregion er gjennomført. I St.meld. nr. 37 (1997-98) Ett sted må grensen gå - Om ny inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet, fremmet Regjeringen forslag om at Østfold, Hedmark og Oppland går sammen med Oslo og Akershus i helseregion 1. Stortinget sluttet seg til forslaget, og denne helseregioninndelingen ble vedtatt med hjemmel i sykehusloven § 2 a ved kongelig resolusjon 15. januar 1999 med virkning fra 1. februar 1999.

Hovedstadsutvalget påpekte at selv om Oslo og Akershus plasseres i samme helseregion, vil ikke det i seg selv føre til bedre samordning av regionsykehustjenestene i hovedstadsområdet. Hovedgrunnen til dette er at staten som sykehuseier ikke er med i de regionale helseutvalgene. Derfor foreslo utvalget at sykehusene bør tilhøre samme forvaltningsnivå, noe som betyr at Rikshospitalet og Radiumhospitalet overføres til Oslo kommune og/eller Akershus fylkeskommune. I flere stortingsmeldinger er eierstrukturen til de statlige og fylkeskommunale sykehusene blitt vurdert. Sykehusenes rammebetingelser er under vesentlig endring, gjennom bl.a. innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg og sterkere satsing på regional helseplanlegging. Heller enn å vurdere eierskapet, har Regjeringen nå sett det som mer aktuelt å se på ulike tilknytningsformer for sykehusene. Regjeringen oppnevnte i september 1998 et utvalg ledet av professor Rune Sørensen for å utrede og vurdere hva som er hensiktsmessige tilknytningsformer for offentlig eide sykehus. Utvalget la fram sin utredning 23. mars 1999 (NOU 1999:15) "Hvor nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige sykehus". Utredningen er sendt på høring til de berørte parter med høringsfrist 9. juli 1999. Regjeringen vil orientere Stortinget om den videre oppfølgingen etter høringsfristens utløp.

Når det gjelder fylkesplanarbeidet, har både Oslo kommune og Akershus fylkeskommune uttrykt klare intensjoner om å samarbeide på avgrensede temaer, f.eks. når det gjelder utvikling av en samordnet regional politikk for senterstruktur og kjøpesenteretableringer. Miljøverndepartementet vil aktivt følge opp fylkesplanarbeidet med sikte på å bidra til best mulig samordnede prosesser og for å stimulere til at det bl.a. utarbeides felles plangrunnlag for de fylkesdelplanene Oslo og Akershus skal utarbeide hver for seg, og eventuelt felles fylkesdelplaner slik det er gjort for transportsystemet i Vest- og Sørkorridoren. I utviklingen av felles plangrunnlag må også boligbyggebehovene i regionen vurderes og nabokommunene må trekkes inn i et samarbeid slik at partene kan finne felles løsninger på regionale planutfordringer.

Regjeringen oppnevnte Planlovutvalget høsten 1998. Dette utvalget har bl.a. som oppgave å gjennomgå plansystemet for å vurdere hvordan bestemmelsene om fylkesplaner og kommunale planer kan endres med sikte på bedre regional samordning og helhetsløsninger når det gjelder bosetting, arbeidsmarked, transport og investeringer m.v. I denne sammenheng blir det også viktig å se på hvordan samarbeidet mellom statlige etater, kommunene og fylkeskommunene om fylkesplanleggingen kan styrkes. Utvalget skal også se på hvordan planleggingstiltak som strekker seg over administrative grenser kan gjøres enklere.

Samferdselsdepartementet tar i denne sammenheng sikte på å utrede nærmere spørsmålet om overføring av statlige kjøp av jernbanetjenester i hovedstadsområdet til fylkeskommunalt nivå.

Regjeringen tar sikte på å gi en samlet orientering om status for dette arbeidet i Nasjonal transportplan som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2000.

Det er av stor betydning for befolkningen i hovedstadsområdet å ha et helhetlig og effektivt kollektivsy-stem. Regjeringen har registrert at det nå pågår et arbeid lokalt for å danne et felles kollektivselskap i Oslo og Akershus. Regjeringen ser positivt på dette og vil avvente dette arbeidet før det vurderes et evt. statlig initiativ i denne saken.

Når det gjelder forslaget om å bedre samordningen av regional forvaltning, vil Regjeringen vise til at den har vedtatt å sette i gang et toårig program kalt "Et enklere Norge". Regjeringen vil spesielt vise til arbeidet med en brukerorientert forvaltningsstruktur når det gjelder spørsmålet knyttet til organisering av regional statsforvaltning.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.