På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 901 post 01 med 1 mill. kroner, fra 126
til 125 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet
i 2. halvår 1999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 901 | Styret for
det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 126 000 000 til kr 124 000 000 | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 902 post 01 med 1 mill. kroner, fra 70,9
til 69,9 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet
i 2. halvår 1999.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 902 | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 70 900 000 til kr 68 900 000 | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 903 post 70 med 1 mill. kroner, fra 37 til
36 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet
i 2. halvår 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner, fra 137,8 til
125,8mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse
av enkelte prosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at denne posten har fått en reduksjon
på 15pst. i budsjettet for 1999 etter et like kraftig kutt året
før. Denne bevilgningen er viktig for å stimulere
til forskning og utvikling mellom kunder og leverandører
og for å drive systematisk produktutvikling. Ordningen
har også stor betydning for små og mellomstore
bedrifter og har en klar distriktsprofil. Flertallet går
derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 923
post 70 med 12mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner og fremjar følgjande
forslag :
Kap. 923 | Forsknings-
og utviklingskontrakter | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 12 000 000 |
| | fra kr 137 800 000 til kr 125 800 000 | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 926 post 71 med 6 mill. kroner, fra 18 til
12 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse
av enkelte prosjekter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis generelle satsing på IT.
Bevilgningene under denne posten skal få fortgang i å få offentlige
etater til å anvende moderne høyhastighetsinformasjons-
og kommunikasjonsteknologi. Bevilgningen er særlig viktig for
offentlige etater som er ugunstig plassert i forhold til eksisterende
høyhastighetsinfrastruktur. Ordningen skal gi bedre offentlige
tjenester til publikum og næringsliv, samt stimulere til
læring og kompetanseutvikling innen Internett og multimedia.
Det foreslåtte kutt på 33pst. av bevilgningen
midt i budsjettåret vil sterkt hemme det videre arbeid. Dette
medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag
om reduksjon av kap. 926 post 71 med 6mill. kroner.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 932, post 01 med 1 mill. kroner, fra 95
til 94 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert
aktivitet i 2. halvår 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Refusjonsordningen for sysselsetting av norske
sjøfolk er en regelstyrt ordning og bevilgningen er gitt stikkordet
overslagsbevilgning. Ved budsjettbehandlingen for 1999 forutsatte
Stortinget at ordningen videreføres for stortingsperioden
med gjeldende innretning og støttesats. Basert på et
beregnet årlig bevilgningsbehov på om lag 300
mill. kroner, foreslås bevilgningen økt med 35
mill. kroner. Forslaget innebærer at ordningen opprettholdes
i sin nåværende form i 1999. I bevilgningsforslaget
er det tatt hensyn til at 14,5 mill. kroner er overført
fra 1998.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere forslag
om å avvikle ordninga med refusjon for sysselsetting av
norske sjøfolk. Disse medlemmer foreslår å avvikle
ordninga fra 1. juli 1999 og redusere bevilgningen med 100 mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 947 | Tilskudd til
sysselsetting av sjøfolk: | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | kr 65 000 000 |
| | fra kr 250 000 000 til kr
185 000 000 | |
Electronic Chart Centre AS (ECC) er en divisjon
i Statens kartverk (SK) som har bygget opp en unik kompetanse for
produksjon, distribusjon og forvaltning av sømløse
elektroniske sjøkart. Teknologien er blant annet utviklet
med støtte fra statlige FoU-midler. Siden 1992 har SK i
tillegg investert om lag 60 mill.kroner i ECC. SK er underlagt Miljøverndepartementet.
Miljøverndepartementet gir i St.prp.
nr. 1 (1998-99) en omtale av samarbeidet mellom sjøkartverket
i Storbritannia (UKHO) og SK om å etablere et europeisk senter
for forvaltning og distribusjon av autoriserte digitale sjøkart.
Den internasjonale sjøkartverkorganisasjonen
(IHO) vedtok i 1992 at det skulle etableres regionale sentre med
ansvar for produksjon, forvaltning og leveranse av autoriserte elektroniske
navigasjonskart til skipsfarten. Slike regionale sentra (RENC -
Regional Electronic Navigational Chart Coordinating Centre) ventes
etablert 5-6 steder i verden. Så langt har ti land sluttet
seg til at den nordeuropeiske RENC"en etableres i samarbeid
mellom SK og det britiske sjøkartverket (UKHO). Disse landene
forplikter seg til å levere sine digitale sjøkartdata
til RENC"en.
SK og UKHO har inngått en avtale om å etablere
og drive den nordeuropeiske RENC"en under navnet PRIMAR.
Avtalen innebærer at SK og UKHO skal dele utgifter og inntekter
av samarbeidet med en halvdel hver. PRIMAR-samarbeidet er etablert
i Stavanger med personell fra UKHO og ECC og ble offisielt åpnet 28.
april 1999. PRIMAR-samarbeidet får enerett til å motta,
kvalitetssikre, forvalte og distribuere autoriserte digitale sjøkartdata
fra de deltakende lands sjøkartverk. PRIMAR skal også tilby
oppdatering av dataene. PRIMAR skal ikke distribuere sjøkartdata
direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlere som driver på kommersiell
basis.
Det forventes ikke opprettet flere RENCer i
Europa, slik at PRIMAR etter all sannsynlighet blir RENCen for hele
Europa.
ECC og deltakelsen i PRIMAR ligger i randsonen
av det et forvaltningsorgan som Statens kartverk kan beskjeftige
seg med, og bør således skilles ut fra SK. Det
forutsettes imidlertid nært samarbeid med SK. Aksjeselskapsformen
vil gi ECC den nødvendige frihetsgrad som er en forutsetning
for å lykkes med det kommersielle aspektet. Styret skal
sette forretningsmessige prinsipper i fokus, noe som er nødvendig
for å utvikle prosjektets økonomiske potensial.
Det er i dag et ufravikelig krav fra de europeiske
sjøkartverkene at ECC etableres som et 100 pst. statlig
eid selskap, fordi selskapet skal håndtere og distribuere deres
autoriserte elektroniske navigasjonsdata. Fra norsk side forutsettes
det imidlertid at det skal kunne tas inn private investorer på eiersiden,
så raskt som miljøet er modent for det. ECC og
SK vil arbeide aktivt for å få andre lands sjøkartverk
med på dette.
Nærings- og handelsdepartementet har
engasjert et advokatfirma som har gjennomgått de konkurransemessige
aspektene ved saken, og som har vurdert etableringen av ECC AS med
hensyn til EØS-regelverket. Konklusjonen i rapporten er
at ECC/ PRIMARs virksomhet ikke kommer i konflikt med konkurransereglene.
Det anbefales imidlertid at EU-kommisjonen orienteres om saken.
Det vil bli tatt et slikt initiativ i forbindelse etableringen av
ECC AS.
Prosjektet for å drive ECC videre på selvstendig basis
som aksjeselskap er gjennomgått av konsulentfirmaet Deloitte & Touche.
Nåverdien på prosjektet i perioden 1999 til 2006
er beregnet til MNOK 68,3 mill. kroner. De forretningsmessige utsiktene
er altså positive.
I forretningsplanen beregnes det at ECC AS vil
gå med underskudd de tre første årene
og med overskudd fra 2002. Kapitalbehovet foreslås dekket
ved egenkapitalinnskudd og ved lån i det private markedet
uten statlige garantier. På bakgrunn av selskapets likviditetsbehov
i startfasen legges det fram forslag om at staten tilfører
selskapet en egenkapital på totalt 30 mill. kroner, hvorav
10 mill. kroner som aksjekapital og resten som del av et overkursfond.
ECC AS vil med dette få en sterk egenkapitalandel i startfasen.
ECC har videre forhandlet fram en avtale med Kreditkassen om et
lån på 5 mill. kroner og en kassekreditt på 15
mill. kroner.
Departementet vil understreke at kommersialiseringen
av en slik IT-aktivitet alltid vil innebære risiko. Risikoen
gjøres imidlertid mindre ved at infrastrukturen allerede
er utprøvd. Økt bruk av informasjonsteknologi
bidrar til sikrere og mer effektiv sjøtransport. Autoriserte
elektroniske sjøkart vil ha stor betydning for sikkerheten
til sjøs og for en bedre effektivitet i sjøtransporten
blant annet fordi de kan knyttes til moderne navigasjonshjelpemidler.
Opprettelsen av ECC AS som norsk operatør av det europeiske
sjøkartsenteret PRIMAR gjør Norge til en foregangsnasjon for
et verdensomspennende samarbeid på dette området.
På dette grunnlag foreslår
Regjeringen at det bevilges 30 mill. kroner til etableringen av
ECC AS. Midlene foreslås bevilget på nytt kap.
949 Electronic Chart Centre med henholdsvis 10 mill. kroner i aksjekapital på ny
post 90 Egenkapital og 20 mill. kroner som overkursfond på ny
post 91 Overkursfond. Det forutsettes at dette vil motsvares av
salg av statlige aksjer for et tilsvarende beløp i 1999/2000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr10000000 under nytt kap. 949 post 90 og kr20000000 under post
91 til etablering av Electronic Chart Centre AS.
Komiteen viser til brev 10.juni
1999 fra statsråd Lars Sponheim til stortingsrepresentant
Terje Johansen, som lyder:
"Oppklaring av forhold omkring ECC/PRIMAR
i St.prp. 67 (1998-99)
Jeg viser til brev av 10.juni
vedrørende St.prp. 67 (1998-99), kapitlet om Electronic
Chart Centre AS.
Jeg kan bekrefte at PRIMAR ikke skal
operere i sluttbrukermarkedet. Dette markedet er forbeholdt distributørene,
og disse vil fremdeles få tilgang til de samme data de
har tilgang på i dag, og på samme måte.
Så langt
har 10 europeiske sjøkartverk besluttet at det skal etableres
ett regionalt senter i Europa med ansvar for forvaltning, kvalitetssikring
og klargjøring for distribusjon av autoriserte elektroniske
navigasjonskart og oppdateringer til skipsfarten. Slike regionale
sentra (RENC - Regional Electronic Navigational Chart Coordinating
Centre) ventes etablert 5-6 steder i verden. De 10 sjøkartverkene
har kommet til enighet om at den nordeuropeiske RENC’en
etableres i samarbeid mellom Statens kartverk og det britiske sjøkartverket (UKHO),
og legges til Stavanger under navnet PRIMAR. Det er sjøkartverkene
selv som har forpliktet seg til å levere sine digitale
sjøkartdata eksklusivt til RENC’en med formålet
på denne måten å bidra til å øke sikkerheten
og bedre effektiviteten i sjøtransporten.
ECC
AS vil ved etablering bli den norske operatøren av PRIMAR.
Det forventes ikke opprettet flere RENC’en i Europa. Det
faktum av RENC’en legges til Norge har blitt svært
godt mottatt i det internasjonale maritime miljøet og vil
utvilsomt bidra positivt til å framheve Norge som en av
verdens ledende sjøfartsnasjoner.
Det er
i dag ufravikelig krav fra de europeiske sjøkartverkene
at ECC etableres som et 100 % statlig selskap, fordi selskapet
skal forvalte, kvalitetssikre og klargjøre for distribusjon
autoriserte elektroniske navigasjonsdata og oppdateringstjenester.
Dette vil de ikke overlate til private selskaper.
De
samarbeidende sjøkartverkene har krevet at PRIMAR ikke
skal operere i sluttbrukermarkedet. Dette markedet er forbeholdt
PRIMARs distributør - herunder for eksempel det italienske
firmaet C-MAPs datterselskap i Norge, som allerede har søkt
om å bli distributør. Distributørene
vil fremdeles få tilgang til de samme data de har tilgang
til på i dag, og på samme måte.
Skulle
Statens kartverk bli nødt til å levere sine autoriserte
elektroniske sjøkartdata direkte til kartagenter, vil Norge
bryte med det europeiske samarbeidet. Et mulig resultat av dette
vil være at PRIMAR flyttes til England med de konsekvensene
dette vil få for høyteknologi-arbeidsplasser i
Stavanger og norsk anseelse internasjonalt."
Komiteen tar departementets brev
av 10.juni 1999 til etterretning og konstaterer at omorganiseringen
av Statens kartverks salg av tjenester til selskaper som betjener
sluttbrukermarkedet, med brevets presiseringer, ikke blir endret
ved omorganisering av Statens kartverks virksomhet i selskapet ECC/Primar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til spørsmål om bakgrunnen for å bevilge
30 mill. kroner til etablering av ECC AS etter at bedriften er etablert
og til svar fra Nærings- og handelsdepartementet. I svaret
heter det bl.a. at:
"Forretningskonseptet har utviklet seg slik at det
ikke lenger faller naturlig inn som en del av Statens kartverk."
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at dette ikke var avklart før bedriften ble etablert
og har vanskelig for å skjønne at det har skjedd
vesentlige endringer siden bedriften ble etablert for kort tid siden.
Nærings- og handelsdepartementet mottok
i juli 1998 en søknad fra selskapet Arctic Bulk Minerals
AS om konsesjon for erverv av bergrettigheter fra Sydvaranger ASA
og konsesjon for gruvedrift i Sør-Varanger, omtalt i St.prp.
nr. 1 (1998-99).
Arctic Bulk Minerals AS, som er et heleid datterselskap
av Australian Bulk Minerals Ltd., ble 22. mars 1999 tildelt konsesjon
for drift av gruvevirksomhet i Bjørnevatn, Sør-Varanger
kommune. Selskapet planlegger å ta ut jernmalm fra dagbruddene
etter Sydvaranger ASA og tar sikte på drift i området
i 15 til 20 år. Konsesjon er gitt med utfyllende vilkår
som sikrer at eventuell drift foregår på en forsvarlig
måte, og at det blir foretatt forsvarlig sikring og opprydding
ved nedleggelse av virksomheten. Selskapet har foreløpig
ikke tatt stilling til om det vil igangsette drift.
Australian Bulk Minerals Ltd. inngikk i november
1997 en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling AS som
bl.a. omfattet en opsjon for overtakelse av Sydvarangers produksjonsanlegg
og jernbane, samt leie av gruverettigheter, arealer og bygningsfasiliteter.
Dette ble Stortinget orientert om i St.prp. nr. 65 (1997-98).
Sydvaranger ASA har nå informert om
at avtalen med Australian Bulk Minerals Ltd. er reforhandlet. Bakgrunnen
for forhandlingene har vært det fall som har funnet sted
i verdensmarkedets priser på jernmalm. Prisen for Sydvarangers
anlegg og rettigheter er redusert og kjøpesummen med renter
skal betales over fire år. Opsjonsavtalen er videre forlenget
med ett år.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 289
(1995-96) og St.prp. nr. 62 (1995-96) Om Syd-Varanger og omstillinga
i Sør-Varanger, samt til de årlige budsjettproposisjoner
og innstillinger. Stortinget har i sin behandling av avviklinga
lagt stor vekt på at eiendomsoverdragelsene fra Syd-Varanger ASA
til Sør-Varanger kommune skulle utføres snarest. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen legger fram
en løsning på dette i forbindelse med budsjettet
for 2000.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
(SNSK) har i dag drift i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea-gruva
(vestfeltet). Selskapet har om lag 210 ansatte og samlet produksjon
i 1999 er planlagt å utgjøre om lag 400 000 tonn.
Gruvedriften har dannet et viktig fundament
for annen norsk virksomhet i Longyearbyen og for den norske bosettingen
på Svalbard, og har vært et viktig virkemiddel
i norsk Svalbardpolitikk. Gruvedriften er derfor blitt vurdert i
et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske.
Siden høsten 1997 har det vært
fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet. SNSK tar sikte
på å avvikle driften i Gruve 7 allerede i 2001.
Nåværende drift i Svea Vest kan bare pågå ut
1999. Svea Øst er undersøkt og anses ikke lenger å være
drivverdig.
SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing
på Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil kunne
danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og med rundt
150 arbeidsplasser. Framtidig drift er basert på at gruvepersonellet
pendler fra Longyearbyen, og det forutsettes ikke bygging av vei
eller kraftlinje til Svea. En beslutning om langsiktig drift i Svea
Nord kan imidlertid ikke tas før feltet er undersøkt
ved stolldrift. Undersøkelsene antas å koste om
lag 140 mill. kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg
kommer driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner til midlertidig produksjonsdrift
i samme periode i den sydlige randsonen av Svea Nord. Deretter må det
tas en beslutning om hvorvidt kulldriften skal videreføres
eller avvikles. Om undersøkelsene gir positive resultater,
vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i
2001/2002 på om lag 100 mill. kroner til utbygging
av Svea Nord. De samlede kostnadene for prosjektet anslås
således til om lag 290 mill. kroner i perioden 1999-2002.
SNSKs styre har anbefalt at det raskt tas beslutning om
driving av en undersøkelsesstoll, og at det gis bevilgning
til å igangsette arbeidet våren 1999. Det legges
vekt på at dersom denne beslutningen ikke tas snart, vil
det samlede tilskuddsbehovet bli høyere fordi det da vil
bli nødvendig å forlenge den ulønnsomme driften
i Gruve 7 inntil regulær produksjonsdrift i Svea Nord kan
starte opp. Dessuten framholder selskapet at det kan vise seg vanskelig å beholde
nøkkelfolk, og at det blir vanskeligere å opprettholde
markedskontaktene.
For 2000 har SNSK søkt om et tilskudd
på 137 mill. kroner, hvorav 66 mill. kroner til undersøkelsesstoll
og 71 mill. kroner til nåværende driftsgruver.
Selskapets beregninger antyder at en ordinær kullgruvedrift
fra 2003 bør kunne gå i balanse, dvs. uten årlige
tilskudd, dersom det i perioden fram til 2003 gis tilskudd til drift, åpningsarbeider
og kapitalkostnader, som ikke forutsettes tilbakebetalt fra selskapets
side.
En ekstern rådgiver har på oppdrag
fra Nærings- og handelsdepartementet gjennomgått
SNSKs utredning og tilrådinger og slutter seg i hovedsak
til de vurderinger som er gjort. Konsulentrapporten understreker
at prosjektet er følsomt for pris- og volumendringer og tilrår
derfor at det legges opp til et forholdsvis høyt årlig
produksjonsvolum med i underkant av 1 mill. tonn.
SNSK har etablert kontakt med en mulig partner
med tanke på industrielt og/eller eiermessig samarbeid
i prosjektet dersom det er grunnlag for langsiktig drift. Slikt
samarbeid kan imidlertid ikke etableres før undersøkelsesresultatene
foreligger.
Sysselmannen på Svalbard har behandlet
og godkjent SNSKs tiltak for etablering av adkomst fra Svea opp
til det planlagte påhuggstedet for undersøkelsesstollen
i Svea Nord. Tiltakene har vært behandlet som enkeltsaker
i medhold av naturvernforskriften. Når det foreligger en
godkjent arealplan for Svea, vil SNSK ha de nødvendige
miljøtillatelser til å utføre arbeidene
med undersøkelsesstollen. Ifølge Sysselmannen
ventes arealplanen å bli godkjent i henhold til arealplanforskriften
snarlig.
SNSK har i 1998 gjennomført undersøkelser
knyttet til de deponi fra tidligere gruvevirksomhet som SFT har
kartlagt. Det ble ikke funnet PCB i noen av tippene. Undersøkelsene
viste også lave PAH-verdier (tjærestoffer). Videre
kom man frem til at sur avrenning fra gruvetippene og utlekking
av tungmetaller er svært begrenset. Selskapet har i tillegg
fremlagt en miljørapport som viser de utfordringer som
selskapet står overfor. På bakgrunn av denne rapporten
skal selskapet i 1999 utarbeide en strategisk plan for å ivareta
det ytre miljø. Når planen foreligger, vil den
danne grunnlag for intensivert arbeid med bevisstgjøring
og holdningsskapende aktiviteter.
De miljømessige rammebetingelsene for
kulldriften vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.
Vilkår for eventuell fremtidig regulær produksjonsdrift
i Svea Nord vil måtte bygge på en fullstendig
miljøkonsekvensvurdering. Dette vil kunne ha betydning
for SNSKs driftsopplegg, produksjonsvolum og lønnsomhet.
Det vil blant annet kunne være aktuelt å vurdere å stille
krav for å hindre miljøskader i forbindelse med økt
skipstrafikk i Van Mijenfjorden.
For å sikre naturområdene
mellom Longyearbyen og Svea mot veibygging eller andre inngrep i
framtiden, foregår det også et utredningsarbeid
for å vurdere vern av Reindalen med sidedalfører
som nasjonalpark.
Nedtrapping av driften i Gruve 7 og i Svea Vest
krever driftstilskudd på om lag 75 mill. kroner for perioden
2000-2001. Disse utgiftene vil påløpe uavhengig av
en beslutning om undersøkelsesstoll. Dersom undersøkelsene
gjennomføres, vil de samlede kostnadene ved kulldrift på Svalbard
ifølge SNSK utgjøre om lag 415 mill. kroner i
perioden 1999-2002. Dette inkluderer vedtatt tilskudd for 1999 og
forslaget om tilleggsbevilgning i 1999, jf. nedenfor.
Dersom undersøkelsesstoll ikke besluttes
og man som alternativ trapper ned gruvedriften, har SNSK anslått
samlede kostnader ved avvikling til 286 mill. kroner. Mulige inntekter
ved salg eller bortleie av kullfelt og andre aktiva er da ikke hensyntatt.
Anslaget er svært usikkert og avhenger bl.a. av hvilke
miljømessige tiltak som må iverksettes. Dersom
undersøkelsesstollen ikke etableres, vil disse kostnadene
påløpe i perioden fram til 2002. Dersom det blir
kulldrift i Svea Nord, vil avviklings- og oppryddingskostnader påløpe når
denne gruven stenges etter ca. 20 år.
Styret i SNSK anbefaler at det bevilges 30 mill.
kroner slik at undersøkelsesstollen kan påbegynnes
i 1999 og anbefaler styrt avvikling av hele kullvirksomheten dersom
det besluttes å ikke drive en undersøkelsesstoll. Ut
fra en samlet vurdering, der det bl.a. er lagt vekt på å sikre
kontinuiteten i SNSKs produksjon og leveranser og unngå at
det samlede tilskuddsbehovet fram til eventuell produksjonsstart
i Svea Nord blir vesentlig høyere, foreslår Regjeringen
at det over statsbudsjettet for 1999 gis en netto tilleggsbevilgning
til SNSK på 27 mill. kroner på kap. 951, post
70, hvorav 30 mill. kroner er knyttet til undersøkelsesstollen,
mens det ordinære tilskuddet er redusert med 3 mill. kroner.
Regjeringen vil i budsjettproposisjonene for 2000 og 2001 komme
tilbake med bevilgningsforslag til fullføring av undersøkelsesstollen.
Når resultatet fra undersøkelsesstollen foreligger,
vil Regjeringen vurdere om det skal igangsettes ordinær
drift i Svea Nord. Regjeringen har med dette ikke tatt stilling
til drift i Svea Nord etter år 2002. Regjeringen vil i
vurderingen av dette legge betydelig vekt på miljømessige
konsekvenser, det økonomiske grunnlaget (forutsatt uten
tilskudd fra år 2003), eventuelle endringer i bosetting
pga. ukependling samt mulighetene for alternativ virksomhet.
Komiteen tek dette til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga
under kap. 951 post 70 med kr27000000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg skeptisk til tiltak som tar sikte på å forlenge
perioden med statlig subsidiering av uttak av en energiressurs som
tilhører fortidas energiformer. I tillegg til at kullgruvedrift
i seg selv innebærer et skadelig naturinngrep er kull en
av jordas mest forurensende energikilder. Dette medlem ønsker å bidra
til omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser på Svalbard,
og er enig med proposisjon i at det ikke bare kan legges bedriftsøkonomiske
kriterier til grunn. Dette medlem vil på denne
bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om en økning
av kap 951 post 70 med 27mill. kroner. Videre fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en tiltaksplan for utvikling av ny næringsvirksomhet
på Svalbard."
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 952, post 70 med 2 mill. kroner, fra 46
til 44 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert
aktivitet i 2. halvår.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti,
sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 952 | Svalbard Samfunnsdrift
og Næringsutvikling | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, | |
| | nedsettes med | kr 4 000 000 |
| | fra kr 46 000 000 til kr 42 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen
legge til rette for at Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge
ut eiendeler for 15 mill. kroner. I et Svalbardsamfunn i stor omstilling
og med betydelig flere fastboende enn tidligere er det naturlig at
private selskaper etter hvert overtar noen av de oppgavene som Svalbard
Samfunnsdrift ivaretar i dag. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen forberede privatisering av aktuelle deler av
Svalbard Samfunnsdrifts virksomhetsområde.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under 10.10 og går i mot Regjeringens forslag
om reduksjon av kap. 952, post 70 med 2mill. kroner.
Etter at gruvedriften ble avsluttet i Sulitjelma
i 1991 har Sulitjelma Bergverk A/S vært beskjeftiget
med salg av utstyr, stenging og sikring av gruveåpninger, rydding
og forskjellige miljøtiltak. Pålagte krav fra miljøvernmyndighetene
er gjennomført. Bevilgningen på 2 mill. kroner
til Fauske kommunes tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma er en
statlig engangsbevilgning til formålet. Bergvesenet har
konkludert med at sluttarbeidene er tilfredsstillende utført,
og at etaten vil stå for framtidig miljøovervåknings-
og stengningsarbeider etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet.
På ekstraordinær generalforsamling 30.januar 1998
ble det besluttet å oppløse Sulitjelma Bergverk
A/S.
Det foreslås at den bokførte
aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S avskrives ved
at det bevilges kr20050000 under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, ny
post 91 Avskriving av aksjekapital, og tilsvarende under nytt kap.
3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90 Avskriving av aksjekapital
for 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 954 ny post 91.
Når det gjeld nytt kap. 3954 post 90 viser komiteen til
merknader under avsnitt 10.17.
Arcus AS ble opprettet 1. januar 1996, for å overta Vinmonopolets
produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet. Arcus-gruppen
består av to hovedvirksomheter, organisert i datterselskapene
Arcus Produkter AS og Vectura AS. Arcus Produkter er produsent,
mens Vectura er grossist og distributør av vin og brennevin.
Det vises for øvrig til omtale av selskapet i St.meld.
nr. 18 (1998-99).
Det foreløpige årsregnskapet
viser at Arcus AS for 1998 vil få et driftsunderskudd etter
finansinntekter på om lag 33 mill. kroner. Verken Arcus
Produkter eller Vectura har til nå oppnådd en
tilfredsstillende lønnsomhet.
Arcus-konsernet har siden etableringen vært
i en kontinuerlig omstillingsprosess, i et marked der det etter
hvert er blitt sterk konkurranse. Utviklingen i driftsresultater
og egenkapitalavkastning i Arcus Produkter og Vectura har ikke vært
tilfredsstillende. Tapperivirksomheten i Bergen og Trondheim er
lagt ned og sentralisert til Hasle i Oslo, og det er igangsatt en rekke
andre tiltak for å sentralisere virksomheten og øke
den interne effektiviteten. Dette vil gi betydelige kostnadsreduksjoner
i 1999, der det er budsjettert med et positivt driftsresultat på i
underkant av 10 mill. kroner. Målet er å organisere
en virksomhet som er i stand til å gi eierne en definert
avkastning på egenkapitalen.
Stortinget gjorde ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i
1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor
og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper."
Nærings- og handelsdepartementet har
i samråd med ledelsen i Arcus AS knyttet til seg Christiania
Markets (CM) som rådgiver i prosessen med salg av aksjene
i selskapet. CM har i sin rapport av 16. april 1999, vurdert ulike
metoder for å gjennomføre et salg av statens aksjer
i Arcus AS med dets datterselskaper.
Etter CMs vurdering vil optimalt tidspunkt for
salg av aksjene i Arcus være etter at selskapet kan vise
troverdighet med hensyn til inntjening, samt at uklare rammebetingelser
er avklart. I tillegg vil makroøkonomiske forhold som renteutvikling
og forventet utvikling i aksjemarkedet være viktige for
en investor, og påvirke salgsprisen på selskapet.
CM foreslår at staten legger opp til å strukturere
det videre arbeidet på følgende måte:
– Det utarbeides
et grundig salgsprospekt hvor det legges stor vekt på å beskrive
både det samlede selskap og virksomheten i Arcus Produkter
og Vectura.
– Når salgsprospektet
er klart, avtales det én-til-én presentasjoner
med ulike investorer. På disse presentasjonene presenteres
Arcus og datterselskapene av selskapenes ledelse.
– Basert på presentasjoner
og salgsprospekt bes interessenter om å melde inn indikative
bud på kjøp av aksjer. Det være seg for
hele konsernet eller for de enkelte selskaper, eventuelt deler av disse.
Staten vil i samarbeid med Arcus og rådgiver vurdere de
innkomne bud.
CM vil i tiden fram til 1. juli 1999 gjennomføre
en verdivurdering av konsernet.
Etter privatiseringsvedtaket i Stortinget i
desember har selskapenes styrer og ledelse startet et aktivt arbeide
for å tilrettelegge og forberede privatiseringen. Styret
i Arcus AS foretok en bred gjennomgang av privatiseringsspørsmålet
og samlet seg om et forslag til forutsetninger og retningslinjer
som departementet ble informert om. Styret foreslo som grunnleggende
forutsetninger for privatiseringsarbeidet:
– Videreføring
av virksomheten i Norge.
– Strategiske/industrielle
eiere som kan tilføre kompetanse og nødvendig
kapital.
– Videreføring av ansattes
rettigheter.
Styret viste også til behovet for avklaring
innenfor enerettsområdene teknisk/medisinsk sprit
og produksjon av brennevin. Dagens regelverk ville ikke forhindre
en privatisering av Arcus, men at privatisering like fullt ville
påskynde prosessen med å endre lovverk og retningslinjer.
I den grad framtidig regelverk er uavklart, vil dette sannsynligvis
påvirke verdien av selskapet negativt. Det er også behov
for avklaring av juridiske forhold i tilknytning til varemerker.
Styrets vurdering er at det er helt nødvendig
for selskapet å dokumentere troverdighet til at den økonomiske
utviklingen går i riktig retning. Dette vil være avgjørende
for at industrielle/strategiske interessenter vil ønske å videreføre
virksomheten i Arcus. Så langt viser regnskapene fra 1.
kvartal 1999 at Arcus ligger i forkant av salgs- og resultatbudsjetter.
Styrets flertall er i hovedsak enig i oppsummeringen og
anbefalingene fra CM når det gjelder salgsstrategi. Styret
vil samtidig påpeke at det innenfor flere områder er
nødvendig med ytterligere vurderinger og analyser i det
videre arbeide med privatiseringsprosessen.
Styrets mindretall, som består av de
ansattes representanter, gir uttrykk for at CMs rapport ikke går
grundig nok inn i en del konkrete problemstillinger som må være
viktige for departementets og Regjeringens vurdering av salget.
På bakgrunn av de problemstillinger
som er redegjort for har styret henstilt til departementet om å arbeide
for å oppnå vide fullmakter og størst
mulig grad av fleksibilitet gjennom privatiseringsprosessen. Dette
omfatter også et forsvarlig tidsperspektiv for å sikre
best mulige løsninger både for virksomheten, de
ansatte og eier.
Arcus AS er eneste avtaker av norsk potetsprit
og har dermed en viss landbrukspolitisk rolle. Forholdet til potetspritavtalen
og rettigheter til varemerker må avklares. Dersom Arcus
privatiseres, må det også foretas en revurdering
av regelverket om teknisk og medisinsk sprit og dagens system med
eneretter. En privatisering av Arcus krever i utgangspunktet ikke
endringer i loven om omsetning av alkoholholdig drikk.
Regjeringen forutsetter at det arbeides videre
med de forskjellige spørsmål som bør
avklares, men legger også til grunn av staten ikke bør
utsette salgsprosessen til alle slike forhold er klarlagt. Nye private
eiere vil måtte behandle eksisterende ordninger på en
forretningsmessig måte. Det vil si at allerede inngåtte
avtaler skal holdes, og at selskapet står fritt til i fremtiden å reforhandle
eller inngå nye avtaler på disse områdene. Samtidig
må myndighetene stå fritt til å endre
dagens regler.
Departementet mener at Arcus-selskapene bør
selges på en måte som kan bringe virksomhetene
videre, skaffe eiere som har interesse av å utvikle virksomheten
i Norge og som har finansiell styrke til å gjøre
det. Innenfor disse rammene vil departementet søke å oppnå høyest
mulig pris for aksjene. For å gjennomføre dette,
er det viktig ikke å begrense selgers muligheter med hensyn
til valg av kjøper og salgstidspunkt. Hensynet til bedriften
selv tilsier at det vil være ønskelig med tempo
i saken, men staten bør heller ikke binde seg til å selge
innen en for kort tidshorisont.
Departementet legger til grunn at statens aksjer
i Arcus AS selges i hovedtrekk etter de linjer som er nevnt i rapporten
fra Christiania Markets, om mulig allerede i 1999. Målet
vil være å gjennomføre en full privatisering
av virksomhetene innen Arcus-gruppen.
Departementet vil avvente CMs verdivurdering
som ventes å foreligge innen 1.juli. Deretter vil det bli utarbeidet
et salgsprospekt som grunnlag for en fortsatt salgsprosess.
Regjeringen legger til grunn at salget kan gjennomføres
innenfor den foreliggende fullmakt til salg av aksjer i 1999 for
inntil 500 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer er
mot privatiseringen av Arcus.
Disse medlemmer viser til at
salget kan få alkoholpolitiske konsekvenser som ikke var
gjennomtenkt da de borgerlige partiene i fjor høst ble
enige om privatiseringen. Disse medlemmer viser til
at behovet for kontroll med produksjonen av teknisk og medisinsk sprit
vil kunne bli kostbart når monopolet oppheves.
Disse medlemmer viser videre
til at potetspritavtalen i dagens ordning sikrer landbruket avsetning for
avrenspoteter og potetavskjær. Disse medlemmer mener
at en opphevelse av monopolet vil kunne gi både uheldige
miljømessige virkninger og innebære stor usikkerhet
for landbruket rent avsetningsmessig.
Disse medlemmer mener den måten
de borgerlige partiene har gått fram på i sin
privatiseringsiver av Arcus er uforsvarlig og at Regjeringen ikke
har utredet viktige spørsmål rundt salget godt
nok.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte tek
utgreiinga til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre høsten 1998 om subsidiær
stemmegivning, som blant annet innebar vedtak om salg av aksjer
i Arcus med datterselskaper. Disse medlemmer vil
understreke at dette dreier seg om alle aksjene, ikke en delprivatisering. Disse
medlemmer forutsetter videre at det snarest avklares fra
Regjeringens side hvordan man har tenkt gjennomført dette
aksjesalget og at dette er i tråd med Stortingets forutsetninger.
Disse medlemmer vil understreke
at vedtaket om salg av Arcus med datterselskap er et selvstendig vedtak
som ble fattet etter vedtaket om salg av statlige aksjer for 500
mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke akseptere
at salget av Arcus og Vectura benyttes til å oppfylle vedtaket
om salg av aksjer for 500 mill. kroner.
Skipsbyggingsindustrien har i 1998 og 1999 opplevd en
svak ordreinngang etter flere gode år med store ordrer.
Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet
har fått, var ordreinngangen i første kvartal
i år på rundt 1 mrd. kroner.
Denne situasjonen er ikke særnorsk.
Også ellers i Europa sliter verftene med å få ordrer
og opprettholde beskjeftigelsen. Situasjonen er derfor generelt
slik den ble beskrevet i St.prp. nr. 35 (1998-99) Om støtta
til skipsbyggingsindustrien. Markedet er avventende, og det er usikkert
når markedet vil snu. Anslaget i St.prp. nr. 35 (1998-99)
på 8 mrd. kroner for ordreinngangen i 1999 kan synes høyt,
men erfaringen viser at situasjonen kan endres raskt, og det er
derfor for tidlig å trekke noen konklusjoner om ordreinngangen
i 1999.
Bevilgningene til byggetilskudd for den enkelte årgang
av kontrakter har vært overført mellom de enkelte år
slik at overforbruk noen år har blitt dekket av mindreforbruk
andre år. Det gjenstår i dag utbetalinger for
1997-årgangen og senere år. Bevilgningene for årene
1997-99 er på 3022,5 mill. kroner. Udisponerte midler for
tidligere årganger kan bli om lag 100mill. kroner. Dersom
disse midlene overføres vil det være rundt 3,1mrd.
kroner til disposisjon for disse tre årgangene. På grunn
av en stor 1998-kontrakt som det nylig er søkt om støtte
til og inngåtte og mulige tilleggskontrakter, kan de disponible
midlene bli for små for å dekke en ordreinngang
på 8 mrd. kroner i 1999. Som påpekt i St.prp.
nr. 35 (1998-99, er imidlertid tallene meget usikre. For ordens
skyld bemerkes at leveringer av fiskefartøyer til EØS-området
ikke omfattes av denne ordningen.
Stortinget ba ved behandlingen av St.prp. nr.
35 (1998-99) Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak for å styrke
aktiviteten i verftsindustrien, jf. Innst. S. nr. 115 (1998-99).
Skipsbyggingsindustrien har også fremmet en rekke forslag
om nye tiltak.
Etter Regjeringens vurdering er den foretatte økningen
i støttesatsene som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp.
nr. 35 (1998-99) og Innst. S. nr. 115 (1998-99) et vesentlig bidrag
til økte muligheter for norske verft til å få nye
ordrer. I den foreliggende budsjettsituasjon må det utvises
stor forsiktighet med å øke budsjettets utgiftsside.
Regjeringen har derfor ikke funnet det forsvarlig å forsere
frem bestillinger av enkelte fartøyer, noe som har stått
sentralt i de fremkomne forslag.
Med blant annet utgangspunkt i at norske interesser
i en del tilfeller registrerer selskaper i utlandet for å oppnå garantier
fra Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), har GIEK gått
inn for at garantier også kan stilles overfor leveranser
til norskregistrerte eiere når leveransene gjelder fartøyer
som har sin inntjening fra utenriksfart og offshorevirksomhet.
Ved behandlingen av Nærings- og handelsdepartementets
budsjett for 1999 fattet Stortinget blant annet følgende
romertallsforslag vedrørende departementets garantifullmakter:
"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 1999 kan:
gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
gi garanti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30
000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter
regler vedtatt av Stortinget 4. november 1994, med senere endringer."
Regjeringen foreslår at GIEK gis anledning
til å utvide sin alminnelige garantiordning i tråd
med ovennevnte innspill. Det forutsettes at GIEK ikke øker
sin totale risikoeksponering som følge av denne endringen.
Dersom det skal gjøres, må Stortingets beslutning av
4. november 1994 vedrørende formål for GIEKs garantigivning
gis et tillegg som vedrører definisjon av eksport (tilføyelsen
i kursiv):
"Med eksport forstås levering av varer og
arbeids- og tjenesteytelser, herunder overdragelse av teknisk kunnskap,
lisens- og patentrettigheter og lignende, når oppgjør
skal skje fra utlandet. Når hensynet til norsk eksporthandel
tilsier det, kan garanti gis ved eksport av ytelser av utenlandsk
opprinnelse. I spesielle tilfeller kan det gis garanti ved leveranser
av utstyr til skip og borefartøyer som bygges for norsk
regning i utlandet selv om kjøpet skjer for regning av
den norske bestiller. Det kan også i
nærmere bestemte tilfeller gis garantier for leveranser
av utstyr, skip og borefartøyer til norskregistrerte eiere
når leveransene gjelder enheter som har sin inntjening
fra utenriksfart og offshorevirksomhet."
Utvidelsen fremmes som et eget romertallsforslag, jf.
forslag til romertallsvedtak XIV. Det vil bli utarbeidet nærmere
retningslinjer for praktiseringen av denne utvidelsen.
Regjeringen vil vurdere å videreføre
en tilskuddsordning for to nye hurtigruteskip fra og med 2002. Det
er en forutsetning at de nye skipene står ferdig til bruk
i første halvår 2002. Saken er nærmere
omtalt under 3.11 Samferdselsdepartementet. Dersom de berørte selskapene
på dette grunnlaget beslutter å bestille skipene,
vil det kunne øke mulighetene for nye ordre ved norske
verft.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XIV om tillegg
til vedtak i Stortinget 4.november 1994 om formålet til
GIEK-garantiar.
Komiteen viser når det
gjeld tilskotsordning for hurtigruteskip til merknader under avsnitt
13.9.
På bakgrunn av behovet for omprioritering
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til eksportfremme med 2 mill. kroner, fra 186 til 184
mill. kroner.
Reduksjonene foreslås dekket inn ved å redusere næringslivsrettede
tiltak ved utenriksstasjonene og regionale planer. Tilskuddet til
Norges Eksportråd vil dermed ikke bli berørt av
forslaget.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Tverrpolitisk
Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 970 post 70 med kr2000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker ikke å redusere
næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og regionale
planer. Disse medlemmer mener det er viktig at utenriksstasjonene
har et høyt servicenivå overfor norsk næringsliv
og går på denne bakgrunn imot å redusere
bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.
Anbudsgarantiordningen ble avviklet fra og med 1999
på grunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) ber næringskomiteen
Regjeringen på nytt å vurdere en videreføring
av ordningen. Det er ikke rom for å gjeninnføre
ordningen i 1999 innenfor det finanspolitiske opplegget som Regjeringen
nå legger fram.
Komiteen tek dette
til orientering.
På bakgrunn av behovet for omprioritering
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds
(SNDs) ut-viklingstilskudd med 10 mill. kroner, fra 186,1 til 176,1
mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse
av enkelte prosjekter eller programmer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil
framheve at denne bevilgningen skal fremme nyetablering og kompetanseutvikling,
og at det alt vesentlige av programvirksomheten retter seg mot små og
mellomstore bedrifter. Disse medlemmer finner i sitt
budsjettalternativ rom for å videreføre bevilgningen
og går derfor mot Regjeringens forslag om en reduksjon
av kap. 2420, post 50 med 10mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningene til SND, utviklingstilskudd har blitt nær
halverte siden 1997. Regjeringa foreslår i revidert budsjett
en ytterligere reduksjon i bevilgningen med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettmerknader
i Innst. S. nr. 8 (1998-99).
Disse medlemmer avviser ytterligere
kutt i bevilgningen. Disse medlemmer foreslår å øke posten
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om å redusere løyvinga til Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) under kap. 2420 post 50 med 10mill.
kroner og gjer følgjande framlegg:
Kap. 2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 50 | Utviklingstilskudd, fond | |
| | Nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 186 100 000 til kr
176 100 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at avviklingen av nettverksprogrammet gir rom for en betydelig
reduksjon på denne posten i 1999 og foreslår en
reduksjon på 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond | |
| (jf. kap.
5320 og 5620). | |
| 50 | Utviklingstilskudd, fond, | |
| | nedsettes med | kr 40 000 000 |
| | fra kr 186 100 000 til
kr 146 100 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
I forbindelse med at retningslinjene for Statens
miljøfond justeres, jf. omtale under 3.12 Miljøverndepartementet,
legges det opp til at SNDs kostnader ved forvaltning av
ordningen skal dekkes over administrasjonstilskuddet til SND. Kostnadene
har tidligere blitt finansiert av rentemarginen på utlånene.
På denne bakgrunn foreslås administrasjonstilskuddet
til SND økt med 5,5 mill. kroner, fra 95 til 100,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke kap. 2420
post 70 med kr5500000.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
tilskuddet til risikoavsetningsfond for Garanti-Instituttet for
Eksportkreditts SUS/Baltikum-ordning med 15 mill. kroner, fra
50 mill. kroner til 35 mill. kroner på kap. 2460 post 50
for 1999. Dette vil medføre at det i liten grad kan gis ytterligere
tilsagn i 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 2460 post 50 med kr15000000.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til sin merknad i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-99) angående
GIEK. Dette medlem peker på at det ikke
bør overlates til private aktører og banker å ta
politisk risiko og opprettholde et visst nivå på engasjementet
i SUS/Baltikum, for å kunne ha kontakter og erfaringer
når forholdene forhåpentligvis bedrer seg i disse
områdene. Det er også viktig å kunne
opprettholde tilskuddsordningen for å få like
vilkår mellom norske eksportører og utenlandske aktører
på dette markedet. En redusert støtteordning vil særlig
ramme eksporten av fiskeprodukter. På dette grunnlaget
går dette medlem i mot Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 2460 post 50.
Ved behandlingen av statsbudsjettet 1999 ga
Stortinget sin tilslutning til at ordningen med trekkfullmakter for
Garanti-Instittuet for Eksportkreditt (GIEK) ikke skulle videreføres.
En trekkfullmakt gir GIEK mulighet til å låne
opp et gitt beløp i statskassen som følge av likviditetsbehov
ved større erstatningsutbetalinger.
I Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) fra finanskomiteen
uttalte komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre følgende:
"Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut
ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning
som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for
GIEK. Disse medlemmer regner med at inndragning av trekkfullmaktene
ikke påfører GIEK merarbeid."
Med bakgrunn i prosessen som lå til
grunn for erstatningsutbetalinger knyttet til SUS/Baltikum-ordningen i
vinter, jf. St.prp. nr. 47 (1998-99) og Innst. S. nr. 131 (1998-99),
har Regjeringen kommet til at ordningen med trekkfullmakter bør
gjeninnføres. Dette vil sikre at GIEK kan foreta erstatningsutbetalinger
når garantiansvar oppstår og at en unngår
morarenter. Størrelsen på trekkfullmaktene vil
bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene og
sett i sammenheng med gjenvinningspotensialet under hver ordning.
For 1999 foreslår Regjeringen at trekkfullmaktene gjeninnføres
på samme nivå som for 1998, jf. forslag til romertallsvedtak
XV.
Tabell 3.2 Forslag til
trekkfullmakter 1999 (1000 kroner)
Post | Betegnelse | Forslag 1999 |
92 | Utbetaling iflg. trekkfullmakten
- forretningsdelen | 20 000 |
93 | Utbetaling iflg. trekkfullmakten
- samfunnsdelen | 50 000 |
94 | Utbetaling iflg. trekkfullmakten
- gamle ordninger | 50 000 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakten
- SUS/Baltikumordningen | 50 000 |
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å innføre
trekkfullmakter for GIEK på same nivået som for
1998, jf. framlegg XV.
Det foreslås at det på statsbudsjettet
for 1999 bevilges kr 20 050 000 under nytt kapittel til avskriving
av aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under
kap. 954 post 91.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr20050000 under nytt kap. 3954 post 90.
I statsbudsjettet for 1989 og 1992 ble det bevilget henholdsvis
100 og 80 mill. kroner til statlige kapitalinnskudd i private ventureselskaper.
Det ble investert 154mill. kroner, mens 26 mill. kroner ble tilbakeført
til statskassa. Målsettingen med det såkalte Venturefondet
var å styrke private ventureselskaper slik at disse kunne
tilføre nødvendig egenkapital og kompetanse til
små og mellomstore bedrifter.
Nærings- og handelsdepartementet foretar
nå en verdivurdering av Venturefondet. Denne vurderingen
vil foreligge i løpet av mai. Regjeringen foreslår
at Venturefondets portefølje legges ut for salg i markedet
på en slik måte at en sikrer avhending av hele
porteføljen til en høyest mulig pris. Departementet
anslår at salget vil innbringe minimum 100 mill. kroner.
Det vises til forslag til salgsfullmakt i eget
romertallsvedtak XVI.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XVI.
I St.prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet
for 1999 under Nærings- og handelsdepartementet, fremmet
departementet forslag om å selge statens andel (33,33 pst.)
av aksjene i Norsk Jetmotor AS (NJET) til Volvo Aero Corporation
(VAC). Det ble framforhandlet en salgssum på 140,8 mill.
kroner. Salgsinntekten ble i samme proposisjon foreslått bevilget
med 103,3 mill. kroner under kap. 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90
Salg av aksjer, og 37,5 mill. kroner under post 91 Tilbakebetaling
av ansvarlig lån. I tillegg kom 2,5 mill. kroner i renter
på det ansvarlige lånet. I henhold til låneavtalen
ville rentebeløpet først komme til utbetaling
i 1999 og ble dermed forutsatt fremmet som bevilgning i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 1999.
I henhold til salgsavtalen skulle det gjennomføres
en fullstendig gjennomgang av NJET, som eventuelt kunne gi grunnlag
for å redusere prisen med inntil 5 mill. kroner eller gi
VAC grunnlag for å heve kjøpet. Gjennomgangen
førte til at VAC krevde prisreduksjon med bakgrunn i et
bonusprogam for de ansatte som ikke lå inne i NJETs langtidsplaner
eller budsjetter. Bonusprogrammet vil innebære kostnader
i 2000 på 12,9 mill. kroner dersom NJET oppnår
budsjettert resultat i 1999. Det er derfor inngått tilleggsavtale
mellom staten og VAC om at staten skal betale inntil 4,3mill. kroner
(33,33 pst.) av bonusbeløpet i 2000. Dette beløpet
står på en rentebærende konto hos Fondsfinans
som har forestått salget. Den del av bonusutbetalingen
som eventuelt ikke blir utløst, vil bli tilbakeført
til staten i 2000.
Partene tok sikte på å gjennomføre
salget med virkning fra 1. januar 1999. Forskjellige forhold førte
til at salget ikke lot seg gjennomføre i 1998, men først
i mars 1999. Utbetalingen til staten ble om lag 136,2 mill. kroner
fratrukket kurtasje til rådgivere i forbindelse med salgsprosessen.
På denne bakgrunn fremmer Nærings-
og handelsdepartementet forslag om en inntektsbevilgning på 136,16
mill. kroner knyttet til salget av statens aksjepost i Norsk Jetmotor
AS.
Bevilgningen fordeles med 98,66 mill. kroner
under kap. 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5
mill. kroner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån.
I tillegg blir det innbetalt 2,5 mill. kroner i renter av det ansvarlige
lånet som foreslås bevilget under kap. 5605 Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 83 Av
alminnelige fordringer.
Komiteen sluttar seg
til framlegget til løyvingar frå Regjeringa under
nytt kap. 3967 postane 90 og 91.
Komiteen viser når det
gjeld kap. 5605 post 83 til merknader under avsnitt 16.14.
Bevilgninger til Statens nærings- og
distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres
i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank.
Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes
SNDs kap. 2420 post 50 i statsregnskapet. Den del av bevilgningen
for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen
av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år
når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal
de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det
tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene
tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende
utvik-lingstilskudd i 1998 er nesten 100 pst. bundet opp, men tilsagn
fra 1995 på om lag 42,5 mill. kroner er annullert. Dette
utgjør om lag 6 pst. av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd
som var på 684,1 mill. kroner i 1995. Tilbakeføringen
skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført
i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn
for tilsagnene. Videre ble et tilsagn på kr833000 fra 1994
som tidligere er utbetalt, tilbakebetalt til SND i 1998 og inngår i
tilbakeføringsbeløpet.
Det er budsjettert med en tilbakeføring
på 5 mill. kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen
ble kr43640482, dvs. kr38640482 høyere enn budsjettert.
Inntektsbevilgningen foreslås økt med kr38640000
til kr43640000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 5320 post 50 med kr38640000.
Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne-
og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt
opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres
til kontoen, belastes SNDs kap. 2420 post 51 og 52 i statsregnskapet.
Tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne-
og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året,
skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende år
etter at endelig oversikt over lånetilsagn foreligger.
Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet til
annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det
tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres
til statskassa i samme operasjon. Sistnevnte innebærer
at den del av tapsfondene for 1995 som gjelder låne- og garantitilsagn
som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av
1998, tilbakeføres til statskassa i 1999.
Det er budsjettert med en tilbakeføring
på 5 mill. kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen
ble kr48956039, dvs. kr43956039 høyere enn budsjettert.
Den betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne-
og garantitilsagn som ble annullert fordi prosjektene aldri ble
realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere finansiering.
Låne- og garantirammen for 1998 ble på det nærmeste
utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås økt med
kr43950000, til kr48950000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 5320 post 51 med kr43950000.
SND kan foreta innlån fra staten til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir
med tilsvarende løpetid. På bakgrunn av nye renteforutsetninger
for 1999, foreslås bevilgningen under post 80 redusert
med 10 mill. kroner, fra 358 til 348mill. kroner. Bevilgningen under
post 81 foreslås redusert med 10,5 mill. kroner, fra 140
til 129,5 mill. kroner. Bevilgningen under post 82 foreslås økt
med 3 mill. kroner, fra 23 til 26 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 5620 postane 80,
81 og 82.
Årsresultatet for ordningene for 1998
viser at bevilgningen kan økes med 2,8mill. kroner, fra
30 til 32,8 mill. kroner. Dette utgjør 75 pst. av årsresultatet
for ordningene.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Det er budsjettert med et utbytte for 1998 på 50
mill. kroner med utbetaling i 1999. Egenkapitaldivisjonen i SND,
som forvaltet egenkaptalordningen, ble i 1998 skilt ut som et eget
aksjeselskap, SND Invest AS, og egenkapitalen ble omgjort til aksjekapital.
På grunn av aksjemarkedets utvikling i annet halvår
1998 fikk SND Invest AS et årsresultat i 1998 på i
underkant av 4,2 mill. kroner. Det er forutsatt at utbyttet til
staten skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet.
På dette grunnlag foreslås utbyttebevilgningen
redusert med 46,9 mill. kroner, fra 50 til 3,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 5620 post 84 med kr46900000.
Regnskapet for SNDs risikolåneordning
for 1998 viser at det vil bli tilbakeført i overkant av
66 mill. kroner. På dette grunnlag kan bevilgningen økes
med 26 mill. kroner, fra 40 til 66 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 5620 post 85 med kr26000000.
I vedtatt budsjett for 1999 er det ført
opp 1257 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning. I dette utbytteanslaget var
det blant annet lagt til grunn at samtlige av statens aksjer i Norsk
Vekst ASA skulle selges i 1998 og dermed ikke gi grunnlag for utbytte
til staten i 1999. Gjennom St.prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar
av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under
Nærings- og handelsdepartementet, ble det åpnet for
at salget av statens aksjer i Norsk Vekst ASA kunne utsettes til
1999. Salget er foreløpig ikke gjennomført. På den
ordinære generalforsamlingen i Norsk Vekst ASA ble det
besluttet å utbetale 129,3 mill. kroner i utbytte for regnskapsåret
1998. Statens andel av dette utgjør ca. 25,5 mill. kroner.
Det var lagt til grunn et ekstraordinært
utbytte fra Sydvaranger ASA med 50mill. kroner. Utbyttet fra selskapet
er nå nedjustert med 37,5 mill. kroner til 12,5mill. kroner,
hovedsakelig som følge av at opsjonsavtalen med Arctic
Bulk Minerals om overtakelse av produksjonsanlegg m.v. er blitt
reforhandlet, jf. nærmere omtale under kap. 950.
I forhold til tidligere anslag er utbyttet fra
Kongsberg Gruppen ASA økt med 12mill. kroner til 24 mill.
kroner.
Totalt innebærer ovennevnte utbytteendringer
at bevilgningsforslaget under kap. 5656 post 80 videreføres
uendret.
Komiteen tek dette
til orientering og er samd i at løyvinga under kap. 5656
post 80 ikkje vert endra.