Utenriksdepartementets reiseutgifter relatert
til Schengen-samarbeidet har de siste årene vært
dekket over Justisdepartementets budsjett. Det synes mest hensiktsmessig
at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne
bakgrunn foreslår Regjeringen at kr 200 000 overføres
fra kap. 400 Justisdepartementet til kap. 100 Utenriksdepartementet,
jf. også omtale under kap. 400 Justisdepartementet.
Fra 1. januar 1998 ble utgiftene til departementenes teletjenester
overført fra Statens forvaltningstjeneste til det enkelte
departement. Det har i ettertid vist seg at Utenriksdepartementet
fikk overført om lag kr 750 000 for mye i forhold til departementets
faktiske bruk av teletjenester. Beløpet foreslås
derfor tilbakeført til kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste
ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet
post 01 Driftsutgifter.
Utenriksministerens reiseprogram i 1999 er i
stor grad preget av OSSE-formannskapet. Erfaringene så langt
viser at reisevirksomheten har et betydelig større omfang
enn det som var anslått tidligere. Reiseutgiftene vil således
bli betydelig høyere enn det som kan dekkes over kap. 21
Statsrådet. I lys av dette foreslås en egen bevilgning
på Utenriksdepartementets budsjett til dekning av utenriksministerens OSSE-reiser.
I tråd med ovenstående fremmes
forslag om et tillegg på 7,5 mill. kroner under kap. 100
Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter til dekning av utenriksministerens
OSSE-reiser.
I forbindelse med feiringen av WTOs 50-års
jubileum har statsministeren tatt initiativ til å holde
et internasjonalt symposium om globalisering. Symposiet er planlagt å finne
sted i Oslo 2. og 3. juli 1999. Formålet er å bringe
sammen internasjonale toppolitikere, representanter for internasjonale
organisasjoner, næringsliv og akademika for å drøfte
utfordringer og muligheter i en globalisert virkelighet som stiller
nye krav til politisk styring gjennom internasjonalt samarbeid.
Utgiftene til symposiet (møtelokaler, honorarer, reise-
og oppholdsutgifter for deltagerne m.v.) er anslått til
8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner foreslås bevilget
på kap. 100 Utenriksdepartementet og 5 mill. kroner på kap.
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.
Det foreslås en samlet økning
av kap. 100 post 01 med 9,95 mill. kroner for 1999.
Standpunkttabell, avsnitt 3.1, kap. 100 post
01
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | TF |
100 | 01 | Utenriksdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Overf. fra kap. 400 | + 0,200 | + 0,200 | + 0,200 | 0,200 | + 0,200 | + 0,200 | + 2,000 |
| 2 | Tilbakeføring
til
kap. 1522 | - 0,750 | - 0,750 | - 0,750 | - 0,750 | - 0,750 | - 0,750 | - 0,750 |
| 3 | OSSE-reiser | + 7,500 | + 7,500 | + 7,500 | + 7,500 | + 7,500 | + 7,500 | + 7,500 |
| 4 | Symposium, Globalisering | + 3,000 | + 3,000 | +3,000 | + 3,000 | + 3,000 | + 3,000 | + 3,000 |
| 5 | Kutt | 0 | - 8,000 | - 8,000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | + 9,950 | + 1,950 | + 1,950 | + 9,950 | + 9,950 | + 9,950 | + 9,950 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, gjer framlegg om å redusere løyvinga
under kap. 100 post 01 med 8 mill. kroner i høve til framlegget
i proposisjonen.
Fleirtalet gjer følgjande
framlegg:
Kap. 100 | Utenriksdepartementet | |
| 01 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 1 950 000 |
| | fra kr 300 608 000 til
kr 302 558 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til forslaget fra Regjeringen om å forhøye
bevilgningen under kap. 100 post 01 med kr 9 950 000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 100 | Utenriksdepartementet | |
| 01 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 9 950 000 |
| | fra kr 300 608 000 til
kr 310 558 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker
at departementet ser på bruken av midlene under dette kapittel,
og vurderer om ikke en skal overlate en større del av summene
til utenriksstasjonenes frie bruk. Dette medlem mener
at en må forutsette at utenriksstasjonenes lokalkjennskap
er stor og at disse er i stand til å utnytte midlene mer
effektivt enn en sentralstyrt disponering.
Under forhandlingene om EØS-avtalen
var det enighet om å opprette en låne- og tilskuddsordning
til fordel for de mindre utviklede områder i EU, jf. avtalens art.
115-117, protokoll 38 og tilpasningsprotokollens art. 16, samt omtale
i St.prp. nr. 100 (1991-92).
EFTA-landene var etter protokoll 38 forpliktet
til å finansiere en overføringsordning som innebar
direkte tilskudd på 500 mill. ecu og rentesubsidier på lån
på til sammen 1 500 mill. ecu. Bidragsforpliktelsen varte
i de fem årene fra 1994 til 1998, og medførte
norske bidrag på om lag 200 mill. kroner årlig.
Da bidragsperioden gikk mot slutten i 1998,
reiste Spania, etter hvert med støtte fra de andre medlemslandene
i EU, krav om videreføring av låne- og tilskuddsordningen.
Det er uenighet mellom EU og EFTA-landene om det rettslige grunnlaget
for et slikt krav. Regjeringen konkluderte likevel, etter en samlet
vurdering av norske interesser, med at Norge burde bidra til sosial
og økonomisk utjevning i EU ved å opprette en ny
ordning for finansielle overføringer til mindre velstående
områder i EU. Tilsvarende vurderinger ble gjort i Island
og Liechtenstein. Fra Regjeringens side ble det lagt vekt på betydningen
av et velfungerende samarbeid med EU både i EØS
og på andre områder.
Det er nå oppnådd prinsipiell
enighet mellom EU og EFTA om rammen for en ny overføringsordning.
Den nye ordningen vil ha en finansiell ramme på 119,6 mill. euro,
bidragsforpliktelsen vil løpe over fem år fra
1999 og overføringene vil gå til de økonomisk
minst utviklede medlemsstater, i tråd med prioriteringene
i EUs egne ordninger for tilsvarende formål. Regjeringen
legger til grunn at de norske tilskudd til ordningen vil ligge innenfor
en ramme på 200 mill. kroner i året. Norge skal betale
ca. 95 pst. av EFTAs bidrag, mens de øvrige 5 pst. fordeles
på Island og Liechtenstein. Det er enda ikke avklart om
det vil bli behov for innbetaling til ordningen i 1999. Dersom det
ikke blir aktuelt med innbetaling i 1999, vil bidragene for de resterende
4 år bli økt.
Regjeringen har under forhandlingsprosessen
konsultert Stortingets organer.
Forhandlingene om den nærmere utforming
av den nye overføringsordningen er ikke fullført.
Når alle spørsmål er avklart vil den
nye ordningen bli vedtatt i EØS-komiteen med forbehold
av Stortingets samtykke. Regjeringen vil således fremme
en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning
for 1999, så snart alle spørsmål i tilknytning til
ordningen er endelig avklart.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om
saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999,
så snart saken er endelig avklart.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at det er oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA
om en ny overføringsordning til fordel for de mindre utviklede
områder i EU, men at forhandlingene om den nærmere
utforming av ordningen gjenstår. Disse medlemmer merker
seg videre at Regjeringen legger til grunn at de norske tilskuddene
til ordningen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill kroner
i året, og at den vil legge frem en egen stortingsproposisjon
om saken i løpet av høstsesjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg granskningene og avsløringene av EUs overføringsordninger
til de økonomisk minst utviklede områdene. EUs
egen gransk-ning konkluderte med sløseri, nepotisme og
at store summer ikke kunne gjøres rede for i form av regnskap. Dette
medlem mener at Norge bør drøfte dette
problemet med EU. Norge bør tilby seg å øke
støttebeløpet til de minst utviklede områdene
dersom støtten kan gis utenom EU-systemet, og heller gis
direkte til medlemslandene eller direkte til nivåer under
medlemslandene.
Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorer
i Paris-klubben å restrukturere Polens gjeld til Norge. Paris-klubb
avtalen fastslo at gjelden til hver enkelt kreditor skulle nedskrives
med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstol eller gjennom subsidiering
av renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales
over 15 år. Det ble imidlertid lagt inn i avtalen en mulighet
for frivillig å konvertere ytterligere inntil 10 pst. av
gjelden til fordel for et polsk miljøfond. Norge var pådriver
for en slik bestemmelse, men har hittil ikke benyttet muligheten.
For Norge ble 50 pst. av gjelden avskrevet og
50 pst. restrukturert gjennom en bilateral avtale. Siden avskrivingen
var politisk motivert for å lette Polens overgang til markedsøkonomi,
ble det besluttet at GIEK skulle kompenseres for det inntektstap
de ble påført ved at renten ble redusert. Stortinget
ble i St.prp. nr. 1 (1991-92) informert om gjeldsavtalen med Polen
og kompensasjonen av GIEKs inntektstap. Til og med 1998 ble det årlig
bevilget om lag 110 mill. kroner til dette formål under
Utenriksdepartementets budsjettkapitler.
Ordningen hører inn under GIEKs gamle
portefølje og er således adskilt fra den nye virksomheten
under det "nye" GIEK som ble opprettet 1. januar 1994.
Det har i den senere tid, og senest under budsjettdebatten
høsten 1998, vært reist spørsmål
om å revurdere spørsmålet om norsk medlemskap
i det polske Ecofund.
Nærings- og handelsdepartementet har
nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra
Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og GIEK
som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje.
Dette er spørsmål som må avklares før
Regjeringen kan ta stilling til eventuell deltakelse i Ecofund.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå økonomien
i GIEKs gamle portefølje og at den vil komme tilbake til
Stortinget med saken når denne vurderingen er fullført.
For å styrke arbeidet med menneskerettighetsspørsmål
foreslås det opprettet en ny avdeling for menneskerettigheter,
humanitær bistand og demokratispørsmål
i Utenriksdepartementet. Den nye avdelingen vil få følgende
hovedoppgaver: Internasjonale menneskerettigheter, nasjonal koordinering
av menneskerettigheter, humanitære spørsmål,
humanitære kriser, flyktningespørsmål,
naturkatastrofer, støtte til demokratibygging, tilskudd
til freds- og forsoningsarbeid, MR- og flyktningespørsmål,
samt humanitære saker i FN, nasjonale og internasjonale
humanitære organisasjoner, herunder UNHCR og Røde
Kors. Til sammen vil det bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn
til avdelingen.
Til å lede den nye avdelingen foreslås
at det bevilges midler til en stilling som ekspedisjonssjef. Videre
foreslås bevilgning til ytterligere 7 nye MR-stillinger.
De øvrige stillingene i avdelingen vil bli omdisponert
fra andre områder i departementet.
Det foreslås bevilget 3 mill. kroner
på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post
01 Driftsutgifter til dekning av de økte utgiftene i 1999. Økningen
foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159
Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.
Som omtalt under kap. 100 ovenfor er det i forbindelse
med feiringen av WTOs 50-års jubileum foreslått å holde
et internasjonalt symposium om globalisering. Av de samlede utgifter
på 8 mill. kroner foreslås 5 mill. kroner dekket
på kap. 140 post 01. Disse utgiftene blir knyttet til utviklingsspørsmål,
samt finansiering av deltagelse fra utviklingsland.
Det foreslås bevilget 5 mill. kroner
på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post
01 Driftsutgifter til dekning av ovennevnte utgifter i 1999. Økningen
foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159
Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.
Standpunkttabell, avsnitt 3.4, kap. 140 post
01 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | TF |
140 | 01 | U-hjelpsadministrasjon | | | | | | | |
| 1 | Ny avdeling for menneske- | | | | | | | |
| | rettigheter, inndekning
fra | | | | | | | |
| | kap. 159 post 70 | + 3,0 | + 3,0 | + 3,0 | 0 | 0 | + 3,0 | + 3,0 |
| 2 | Symposium, Globalisering, | | | | | | | |
| | inndekning
fra kap. 159 post 70 | + 5,0 | + 5,0 | + 5,0 | 0 | + 5,0 | + 5,0 | + 0,5 |
| | Sum | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | 0 | + 5,0 | + 8,0 | + 8,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter
i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at om Regjeringen vil styrke staben innen dette området,
må det gjøres ved en omrokering innen det eksisterende byråkrati,
og vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning
på 3 mill. kroner.
I forhold til de Kosovo-relaterte utgiftene
vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. nr. 149 (1998-99) om å bevilge 495 mill.
kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo
basert på hjelpetiltak i Kosovo og land i nærområdene.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 140 post 01 med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen vil opprette en ny avdeling for menneskerettigheter,
humanitær bistand og demokratispørsmål
i Utenriksdepartementet og at det til sammen vil bli knyttet om
lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen. Disse medlemmer mener
opprettelse av nye stillinger i Utenriksdepartementet bør
foretas i forbindelse med ordinær budsjettbehandling og
støtter derfor ikke forslaget om å bevilge 3 mill.
kroner til opprettelse av 7 nye stillinger i denne avdelingen.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag om globaliseringssymposium og fremmer følgende
forslag:
Kap. 140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | |
| 01 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 99 595 000 til kr 104
595 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 159 post 70 til merknader under avsnitt 3.7.
Ved St.prp. nr. 56 (1998-99), Innst. S. nr.
149 (1998-99), ble det netto bevilget 195 mill. kroner til humanitær
bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. I tillegg er det i St.prp.
nr. 59 (1998-99) foreslått bevilget ytterligere 48 mill.
kroner under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati til dekning av
transportutgifter m.v. for flyktninger fra Kosovo. Til sammen er
således bistandsrammen økt med 243 mill. kroner.
Samtidig foreslås enkelte reduksjoner
under andre poster på bistandsbudsjettet, jf. omtale nedenfor.
Dette gjelder endrede forutsetninger på enkelte områder
i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Netto økning på bistandsbudsjettet
vil etter dette utgjøre 63 mill. kroner.
Bistandsrammen vil fortsatt utgjøre
0,88 pst. av BNI, basert på anslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen viser til
behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 56 (1998-99) og St.prp.
nr. 59 (1998-99) og til dei ulike avsnitta nedanfor som gjeld bistandsbudsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at statsministeren ved en rekke anledninger har understreket
at kostnadene ved Kosovo-krigen ikke skulle belastes bistandsbudsjettet, men
var å betrakte som en uforutsett utgift. Dette medlem er
enig i en slik betraktning, og stiller seg derfor uforstående
til at bistandsbudsjettet er belastet 180 mill. kroner til Kosovo-relaterte
utgifter. Dette gjør at viktig bistandsarbeid i Afrika,
menneskerettsarbeid og gjeldsslettetiltak for fattige land må betale
for krigen i Kosovo.
Dette medlem konstaterer at dette
gjør at den felles målsetting Sosialistisk Venstreparti
og Regjeringen har om en reell økning i Norges bistandsmidler,
har fjernet seg enda et skritt.
Krigen mellom Etiopia og Eritrea vil ha konsekvenser
for bistandssamarbeidet med disse landene, både med hensyn
til innhold og framdrift. For 1999 medfører dette at en
del langsiktige tiltak blir utsatt. Samtidig vil det være
behov for betydelig humanitær innsats som vil bli ivaretatt
på annen måte.
Den politiske situasjonen i Zimbabwe gjør
det naturlig å vente med nye satsninger, og nøye
vurdere innretningen av samarbeidet framover.
Støtten over landprogrammer og regionbevilgninger til
ovennevnte land foreslås redusert med 60 mill. kroner.
Den endelige fordelingen mellom land og underposter vil bli vurdert
i lys av utviklingen i områdene.
Regjeringen vil understreke at det fremdeles
er et stort bistandsbehov i Afrika. Bistanden til øvrige
land vil derfor ikke bli berørt av endringene i budsjettet,
og vil fortsette i tråd med de planer Regjeringen presenterte
i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om å redusere løyvinga under kap. 150 post 70
med kr 60 000 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til spørretimespørsmål fra Siri Frost
Sterri 3. mars 1999 om menneskerettssituasjonen i Zimbabwe og behovet for å vurdere
vår bistand til landet. Disse medlemmer mener
den negative utviklingen i Zimbabwe gjør det nødvendig
også å vurdere full stans i bistanden og legger
til grunn at Regjeringen løpende vurderer en slik handlemåte
i lys av den politiske situasjonen i landet. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen mener det er nødvendig å avvente
nye satsninger og justere bistandsprogrammet med Zimbabwe, med større
vektlegging særlig på menneskerettighetsområdet.
Disse medlemmer ønsker
en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet
og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen
på bevilgningene i prosent av BNI. Disse medlemmer mener det
gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken
kan oppnås minst like gode resultater med mindre bruk av
ressurser. For å følge opp og kontrollere bruken
av bistandsmidlene på en bedre måte, er det også nødvendig
med en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser
også til at en viktig del av bistandspolitikken er å åpne
for handel med de minst utviklete landene, og viser i denne sammenheng
blant annet til forslag fra disse medlemmer vedrørende dette
i Budsjett-innst. S. II (1998-99).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner | |
| 70 | Bistand til Afrika,
kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 210 000 000 |
| | fra kr 1 630 000 til kr
1 420 000 000 | |
Disse medlemmer viser når
det gjelder kap. 150 post 71 og post 72 til merknader under avsnitt
19.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til flere uttalelser fra regjeringsmedlemmer om at det ikke er de
fattige i andre deler av verden som skal betale Norges økte
utgifter med Kosovo-krisen. Dette medlem er skuffet
over at Regjeringen likevel legger opp til dette. Når det
gjelder Zimbabwe er dette medlem enig i at den politiske situasjonene
gjør det naturlig å vente med nye satsninger,
men det er ingen grunn til å trekke bevilgningen tilbake.
Midlene kan omdisponeres til andre områder med store behov. Dette
medlem går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere
kap. 150 post 70 med 60 mill. kroner.
Regjeringen vil gjennomføre en grunnleggende omlegging
av Fredskorpsets virksomhet. Fredskorpset bør ha som særskilt
oppgave å bidra til å styrke det sivile samfunn
i sør og å fremme kontakt og samarbeid mellom
mennesker, organisasjoner og institusjoner i Norge og i sør.
Samarbeidet skal bygge på solidaritet, likeverd og gjensidighet,
og ha som mål å styrke partnernes grunnlag for å fremme
sine interesser og å realisere sine utviklingsmål. Å legge
til rette for tjeneste i Norge eller i sør for deltakere
fra utviklingsland vil derfor være en naturlig del av virksomheten.
Fredskorpsets sentrale oppgave vil være å stimulere til
samarbeid om utplassering av personell. Minst halvparten av midlene
skal gå til tiltak for samarbeid med organisasjoner og
institusjoner i de fattigste landene. I tillegg vil Fredskorpset
få viktige oppgaver når det gjelder erfaringsutveksling,
veiledning og bidra til å kvalitetssikre og utvikle partnernes
og deltakernes programmer. Fredskorpset skal ikke etablere egne
landkontorer. Samarbeidspartnerne til Fredskorpset skal selv være
ansvarlige for å gjennomføre tiltakene og følge
opp den enkelte deltaker. Et viktig element vil være at
virksomheten skal resultere i at holdninger, erfaring og kunnskap
skal tilføres samfunnene i Norge og i sør. Fredskorpsdeltakerne
skal primært være i aldersgruppen 22-35 år
og forplikte seg til tjeneste i ett år eller mer. De vil
motta en nøktern godtgjørelse, men det legges
opp til fleksibilitet slik at betingelsene kan tilpasses ulike partnere
og samarbeidsformer. Fredskorpset vil således fortsatt
være et viktig instrument i utviklingssamarbeidet og bygge
på de samme mål og prinsipper som øvrig
norsk innsats for utvikling i sør.
Utenriksdepartementet er i ferd med å foreta
en inngående vurdering av organisasjonsspørsmålet
og ser bl.a. på om det kan være hensiktsmessig å opprette
et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Utgifter til planlegging og forberedelse av
omleggingen vil bli belastet kap. 158 Utredning, forskning, evaluering
og kvalitetssikring.
NORADs utgifter til Fredskorpset viser seg å bli høyere
enn forutsatt i nedbyggingsperioden. De økte utgiftene,
beregnet til 7 mill. kroner for 1999, foreslås belastet
kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner post 70 Bistand
til Afrika.
Komiteen sluttar seg
til departementet sitt opplegg for utgiftsføring m.m.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen
bidrar til å svekke den enkeltes ansvarsfølelse
og giverglede. Disse medlemmer ser den lave levestandaren
i disse landene først og fremst som et resultat av landenes
interne organisasjonsforhold og politiske system. Disse medlemmer mener
at produksjonsevne og innsatsviljen hos et folk forsvinner når
folket undertrykkes av totalitære styringssystemer,
Disse medlemmer mener at den
statlige u-hjelpen bør avvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til utenrikskomiteens behandling av utviklings- og menneskerettighetsministerens
redegjørelse 6. mai 1999, og til at utenrikskomiteen vil
behandle den planlagte omleggingen av Fredskorpset i den forbindelse.
Til dekning av økte utgifter til nye
MR-stillinger og internasjonalt symposium om globalisering, jf.
omtale under kap. 140 post 01 Driftsutgifter ovenfor, foreslås bevilgningen
under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70 Tilskudd,
redusert med til sammen 8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 159 post 70 med i alt kr 8 000 000.
Regjeringen foreslår en reduksjon i
bevilgningen til gjeldslettetiltak på 75 mill. kroner.
En slik reduksjon er mulig ettersom det i 1998 var store ekstraordinære
utbetalinger til landene som var berørt av Mitch-katastrofen. Bevilgningen
til HIPC-ordningen for gjeldslette til de fattigste og mest gjeldstyngede
land vil for 1999 bli opprettholdt på minst samme nivå som
i 1998. I 1998 ble bl.a. 120 mill. kroner av bevilgningen gitt som
støtte i forbindelse med Mitch-katastrofen. Oppfølgingen
av Gjeldsplan mot år 2000 vil ikke bli berørt
av endringen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 166 post 70 med kr 75 000 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at de menneskelige lidelsene knyttet til ødeleggelsene
etter Mitch-katastrofen fortsetter og vil fortsette i lang tid.
Utbetalingene på 120 mill. kroner som ble gitt som støtte
i forbindelse med katastrofen i 1998, er derfor ikke et argument
for å redusere bevilgningene i år, og dette
medlem går derfor imot Regjeringas forslag om en
reduksjon av kap. 166 post 70 med 75 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningtiltak post 70 Tilskudd til menneskerettigheter,
humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overføres,
foreslås redusert med 45 mill. kroner. Reduksjonen må ses
i sammenheng med økningen under kap. 192 Fred, forsoning
og demokrati.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 191 post 70 med kr 45 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
behovet for økonomisk hjelp i kampen for menneskerettigheter,
humanitær bistand og flyktningtiltak som stadig økende. Disse
medlemmer vil henvise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 1999, der det ble påplusset 300 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flyktningesituasjonen i Jugoslavia er katastrofal, med mer
enn 3 mill. mennesker fra tidligere Jugoslavia på flukt
i eget hjemland eller andre land, enten i regionen eller andre steder. Dette
medlem peker likevel på at situasjonen for flyktninger
er problematisk også andre steder i verden, som i Palestina,
og også de trenger hjelp til sikring av menneskerettigheter,
humanitær bistand og flyktningetiltak. Av den grunn går dette
medlem imot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap.
191 post 70 med 45 mill. kroner.