Innledning

Den 6. oktober 1999 ble det i Madrid undertegnet en overenskomst mellom Norge og Spania til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 27. mars 1998. Overenskomsten ble på Norges vegne undertegnet av ambassadør Jan E. Nyheim og på Spanias vegne av statssekretær i det spanske finansdepartement, Juan Costa Climent.

Overenskomsten trer i kraft ved utvekslingen av ratifikasjonsdokumenter, og vil få virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

Den nye skatteavtalen bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som er utarbeidet av OECD. En av de viktigste endringer i den nye avtalen, og et avvik fra OECD-modellen, er at den omfatter virksomhet på kontinentalsokkelen. Gjeldende avtale omfatter ikke virksomhet på kontinentalsokkelen og legger således ikke noen begrensning på norsk beskatning der. I den nye avtalen har man fulgt de generelle retningslinjer for Norges nyere skatteavtaler, ved å la kontinentalsokkelen være omfattet av skatteavtalens gyldighetsområde, samtidig som man har en særskilt artikkel om beskatning av virksomhet og arbeid på sokkelen. Bestemmelsen er nærmere omtalt nedenfor.

Avtalen er inngått på engelsk, norsk og spansk. I tilfelle tolkningstvil skal den engelske tekst være avgjørende.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker til ratifikasjon av en skatteavtale mellom Norge og Spania, undertegnet i Madrid den 6. oktober 1999, i samsvar med forslag fremlagt i St.prp. nr. 21 (1999-2000)