Det vises til Deres spørsmål
registrert mottatt i LD den 3. april 2000. Vedlagt følger
svar så langt det er mulig å besvare innenfor
en begrenset tid som står til rådighet.
I meldingen er det blant annet vist til forprosjektet "Matens
pris". Det skal gjøres en videreføring av dette matprisprosjektet/marginundersøkelsen.
Hensikten er å videreutvikle et verktøy for å dokumentere
og følge med i prisutviklingen på ulike ledd og
sammenligninger med naboland, herunder marginstudier. Det er satt i
gang et toårig prosjekt som oppfølging av dette.
Prosjektet har 6 delprosjekter; (1) omstningsverdier og fordeling
(2) Prisutvikling (3) Utnytting av PPP-materialet (SSBs kjøpekraftundersøkelser)
(4) Videre marginstudier (5) Pris på grensen (6) Marginer
i andre land.
Prosjektet er finansiert av forskningsmidler
på jordbruksavtalen og gjennomføres av NILF og
SSB. En første rapportering er planlagt tidlig på høsten
2000. Spesielt på videreføringen av marginstudiene
vil de utførende forskningsinstitusjonene videreføre
samarbeidet med aktørene i markedet.
Departementet har ikke kjennskap til slike beregninger.
Norsk Kjøtt viser i sitt notat til
at de ulike leddene i verdikjeden blir pålagt betydelige
offentlige skatter og avgifter som er med på å øke
kostnadene til bedriftene og derigjennom redusere konkurransekraften.
Denne oversikten omfatter i hovedsak generelle
skatter og avgifter, dvs. skatter og avgifter som også må betales
av annen næringsvirksomhet. Det er på denne bakgrunn
vanskelig å se at slike skatter og avgifter er en relevant
indikator på Norsk Kjøtts konkurransekraft sammenlignet
med annen norsk næringsvirksomhet. Videre vil også tilsvarende
næringsvirksomhet i andre land betale en rekke generelle
skatter og avgifter, og som må tas hensyn til ved en ev.
analyse av konkurransekraften til Norsk Kjøtt sammenlignet
med utenlandske produsenter.
Kjøttkontrollavgiften og næringsmiddelavgiften dekker
delvis utgiftene til kontrollen av næringsmidler og -bedrifter
som i stor grad har sin parallell til situasjonen i andre land.
Det er gjort mange vurderinger for transportkostnader
i norsk primærjordbruk. Hvor mye det er gjort på de øvrige
ledd i matvarekjeden er noe mer varierende. På basis av
slike vurderinger er det innført en rekke tilskudd for å dekke
høye kostander til frakt både for produksjonsmidler,
mellomfrakt til industri og til omsetning av ferdige produkter.
Norges geografi, topografi, produksjonsstruktur
og bosetttingsmønster bidrar alt til at transportkostnader vedrørende
forsyning og logistikk blir høye i Norge.
Budsjettnemndas resultatkontroll viser blant
annet produksjonsfordelingen av lyst kjøtt mellom landsdelene
i perioden 1985-99. Tabellen nedenfor viser utviklingen i den relative,
distriktsvise fordelingen av produksjonen.
Tabell Utviklingen i den
relative, distriktsvise fordelingen av produksjon av noen viktige
landbruksvarer. Tall i prosent av totalproduksjonen.
| Svinekjøtt | Fjørfekjøtt |
| 1985 | 1998 | 1985 | 1998 |
Østlandet | 44 | 47 | 73 | 67 |
Agder/Rogaland | 26 | 24 | 18 | 15 |
Vestlandet | 8 | 6 | 4 | 4 |
Trøndelag | 19 | 19 | 5 | 15 |
Nord-Norge | 3 | 5 | 1 | 0 |
Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket.
Svinekjøttproduksjonen har økt
i alle regioner med unntak av Vestlandet, men relativt mest i Nord-Norge. Både
Nord-Norge og Østlandet har økt sin andel av den totale
produksjonen av svinekjøtt. Fjørfekjøttproduksjonen
har økt i alle regioner med unntak av Nord-Norge. Det har
imidlertid skjedd en betydelig vridning i den geografiske fordelingen
av produksjonen. Trøndelag har økt sin andel av
fjørfekjøttproduksjonen betydelig, mens andelen
er redusert i Agder og Rogaland og på Østlandet.
Tar en med tall for melk og storfekjøtt
har Nord-Norge økt sin andel av totalproduksjonen for de
fleste produksjoner, samtidig som landsdelen har hatt den største
nedgangen i antall bruk i drift. Dette viser at strukturendringen
i retning av større bruk har gått raskest i Nord-Norge.
– I perioden
er det blant annet innført distriktstilskudd på svinekjøtt
og fjørfekjøtt (samt egg) for Vestlandet og Nord-Norge
som kan ha påvirket den relative utvikling mellom landsdelene
i produksjon av lyst kjøtt.
– Det er også foretatt
tilpasninger i frakttilskuddene på korn og kraftfôr
til fordel for disse landsdelene.
Den viktigste grunnen til at distriktenes andel
av produksjonen holder seg så bra er trolig likevel håndhevelsen
av lov om ervervsmessig husdyrhold.