Ved vedtak 18. juni 1993 besluttet Stortinget
at det skulle etableres en parlamentarisk forankret kontrollordning
for den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten,
og for politiets overvåkingstjeneste, jf. lov 3. februar
1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste, samt instruks til loven gitt av Stortinget
30. mai 1995. Loven fastsetter at kontrollen skal utføres
av et utvalg bestående av 7 medlemmer, herunder leder og
nestleder, som alle velges av Stortinget. Funksjonsperioden er 5 år.
Det er ikke varamedlemmer til utvalget.
Rikard Olsvik ledet utvalget frem til 30. juni
1999, da hans funksjonsperiode utløp. I tillegg ble Stein Ørnhøi
og Kjersti Graver gjenoppnevnt. Utvalget har i dag følgende
sammensetning:
Leif Mevik, Oslo leder
| 30. juni 2004 |
Svein Grønnern,
Oslo nestleder | 30. juni 2001 |
Elsa Eriksen, Lenvik | 30. juni 2001 |
Oddrunn Pettersen, Berlevåg
| 30. juni 2001 |
Stein Ørnhøi,
Tvedestrand | 30. juni 2004 |
Agnes Reiten, Torvikbukt
| 30. juni 2001 |
Kjersti Graver, Bærum
| 30. juni 2004 |
Utvalgets virksomhet i 1999 har vært
preget av tre større saker hvorav to saker går
direkte på utvalgets kontrollfunksjon: De spørsmål
som oppstod om utvalgets innsyn i etterretningstjenesten, og følger
av at utvalgets kjæremålsadgang er vedtatt opphevet.
Utvalget har også foretatt en gjennomgang av Telenors protokoller
over utførte telefonkontroller i saker om rikets sikkerhet.
Det er gjennomført 22 inspeksjoner,
hvorav 6 i Overvåkingssentralen (OVS), 4 i Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben
(FO/S) og 2 i Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben
(FO/E). Det er avholdt 10 inspeksjoner i regionale og lokale
enheter innenfor tjenestene, samt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
i 2 sivile etater.
Det er foretatt inspeksjonsreiser til Molde
og Harstad/Kirkenes. Det er videre avholdt 24 interne arbeidsmøter
samt et internt seminar om digitalisering og telekommunikasjon.
Det er gjennomført eksterne møter
med følgende: Forsvarets overkommando om sårbarhet
innen tele- og datakommunikasjon, Datatilsynet om Schengen Informasjonssystem,
Telenor om regler og prosedyrer for bistand ved telefonkontroll,
Justisdepartementet med statsråd Odd Einar Dørum,
FO/E om ulike deler av virksomheten.
Utvalgets leder og sekretær har deltatt
på FO/s’ sitt årlige seminar
for militære klareringsmyndigheter, og hatt møter
i Statens Post- og Teletilsyn og med tjenestene.
Det har kommet inn 17 klagesaker mot 21 i 1998.
12 klagesaker retter seg mot politiets overvåkingstjeneste og
5 mot FO/S.
Det er opprettet 5 saker på grunnlag
av forhold som er tatt opp av eget tiltak.
Erfaringen etter at utvalget i 1998 engasjerte
en ekspert innenfor tele- og datakommunikasjon til å bistå utvalget
ved inspeksjoner er positiv.
Det er gjennomført 6 inspeksjoner i
OVS, i tillegg har leder og sekretær hatt møter
i forbindelse med behandling av enkeltsaker.
Det er gjennomført inspeksjon ved POTs
regionsentral i Finnmark og på distriktsnivå i
Romsdal, Follo og Tønsberg.
Utvalget har i 1999 ikke hatt saker hvor det
er uttalt kritikk mot POT.
Utvalgets generelle inntrykk er at POT har kommet langt
i arbeidet med å etablere både ryddige systemer og
ryddig praksis for registrering og arkivering.
Først i oktober 1999 forelå Justisdepartementets registreringsrundskriv
for POT. Den bebudede gjennomgangen av sideregistrene i OVS, jf. årsmeldingen for
1998, ble derfor besluttet utsatt til registrene kunne vurderes
opp mot rundskrivets bestemmelser. Arbeidet med implementering av
regelverket vil bli fulgt nøye, og utvalget vil i den forbindelse
føre kontroll med hvordan eksisterende sideregistre innpasses
i systemet.
Ved inspeksjoner av ytre ledd i POT har utvalget notert
seg at det legges stor vekt på forebyggende arbeid, særlig
rettet mot ekstrempolitiske miljøer hvor det utøves
politisk motivert kriminalitet. Utvalget ser positivt på en
slik prioritering.
Utvalget har i 1999 mottatt 12 klager fra enkeltpersoner,
rettet mot POT. Sakene har stort sett vært begrunnet i
mistanke om overvåking, i form av telefonavlytting, spaning
eller annet. Samtlige klager er undersøkt sentralt i OVS,
og hvor utvalget har funnet grunn til det, også i POT lokalt.
Utvalgets undersøkelser har ikke avdekket kritikkverdige
forhold i noen av sakene.
Det ble i media slått opp at Telenor
førte egne protokoller over telefonkontroller som bedriften
utfører på oppdrag fra politi/påtalemyndighet.
Det ble gitt inntrykk av at det dreide seg om et meget stort materiale som
dokumenterte POTs telefonkontroll helt tilbake til 1945.
Justisdepartementet ba i brev utvalget vurdere å gjennomgå protokollene
med sikte på å få avklart om Telenors
behandling av opplysningene hadde vært i samsvar med gjeldende
retningslinjer. Utvalget mente presseoppslagene ga grunn til å undersøke
saken, og tilskrev departementet om at det ville gjennomgå protokollene,
primært med sikte på å kontrollere rettsgrunnlaget
for den enkelte kontroll, men også Telenors regler og praksis
for håndtering av telefonkontrollsaker dersom gjennomgangen
skulle avdekke uregelmessigheter som kunne gjøre det aktuelt.
Utvalget ba Telenor om å få fremlagt
alt relevant arkivmateriale. Omfanget var betydelig mindre enn man
hadde fått inntrykk av gjennom pressen, og materialet var
ikke komplett, verken med hensyn til teleområder eller
tidsperioder. Det forelå ikke protokoller som gikk lenger
tilbake enn til 1986. Hovedtyngden av materialet gjaldt saker fra
90-tallet.
Resultatet av undersøkelsene ga ikke
grunn til å gå inn på Telenors praksis
for håndtering av opplysninger i telefonkontrollsaker før
1997, som departementet hadde bedt utvalget vurdere. Spørsmålet
hadde uansett liten aktualitet etter at Telenor innførte
nye regler med virkning fra 1. september 1997. Bedriftens tidligere praksis
på området var også blitt gjennomgått
og evaluert av et eksternt utvalg før regelendringen i
1997.
Ved lov 3. desember 1999 nr. 82 ble det gjort
endringer bl.a. i straffeprosessloven, som utvider adgangen til å drive
skjult etterforsking.
I tilknytning til disse endringene er det innført
en generell ordning med oppnevning av forsvarer for den mistenkte
allerede fra politiets begjæring innkommer forhørsretten.
Som følge av dette er EOS-utvalgets kjæremålsadgang
vedtatt opphevet.
Utvalget er generelt positiv til en ordning
med forsvareroppnevning. Utvalget har i 1999 for første
gang i ett tilfelle brukt kjæremålsadgangen som
gjaldt telefonavlytting. Kjæremålet ble tatt til
følge.
Ut fra sin erfaring ser utvalget at det i saker
om rikets sikkerhet kan oppstå et problem når
det gjelder forsvarernes muligheter for innsyn i rettspraksis etter
den nye ordningen. Rettsavgjørelser vil regelmessig være
gradert også i anonymisert form. Og rettsavgjørelser
på dette området er i dag ikke samlet noe sted
annet enn eventuelt i OVS. Samtidig vil det være vanskelig å ivareta
den mistenktes interesser på en god måte uten
innblikk i rettspraksis. Utvalget har gjort Justisdepartementet
oppmerksom på denne problemstillingen og har påpekt
at det kan være behov for et arkiv over rettspraksis i
anonymisert form som kan være tilgjengelig for forsvarere
når de arbeider med en sak.
Utvalget gjør oppmerksom på at
etter opphevelsen av kjæremålsadgangen (§ 7
i kontrolloven), bør også § 7 siste ledd
i utvalgets instruks oppheves.
Utvalget har i 1999 gjennomført 4 inspeksjoner
i FO/S. I tillegg har leder og sekretær hatt møter
i forbindelse med behandling av enkeltsaker.
Det er gjennomført inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
ved Vernepliktsverket i Harstad, og ved Distrikstkommando Nord-Norge
i Harstad, samt av personellsikkerhetstjenesten hos Fylkesmannen
i Møre og Romsdal og Fylkesmannen i Vestfold.
Utvalget vil i det videre kontrollarbeidet legge
større vekt på sakene vedrørende påklagede
klareringsnektelser i tillegg til den rutinemessige gjennomgangen
av klageavgjørelser som skjer ved hver inspeksjon i FO/S.
Den nye sikkerhetsloven har ennå ikke
trådt i kraft da arbeidet med forskrifter til loven tar
tid. I påvente av at loven skal tre i kraft senest 1. januar
2001 er regelsituasjonen innenfor personellsikkerhetstjensten fortsatt noe
uklar.
Med virkning fra 1. januar 1999 ble antall klareringsmyndigheter
i Forsvaret redusert bl.a. pga. omorganiseringer og ønske
om å unngå enheter med få saker pr. år.
Det er grunn til å anta at omleggingen har bidratt til å høyne
kompetansen og øke kvaliteten på saksbehandlingen.
En viss reduksjon er foretatt også på sivil sektor.
Utvalget har forstått at det på denne sektoren
vil bli gjennomført ytterligere reduksjoner når
sikkerhetsloven har trådt i kraft.
Utvalget har ikke avdekket forhold ved FO/S
eller underlagte militære klareringsmyndigheters saksbehandling,
arkivhold eller avgjørelser som i 1999 har gitt grunnlag
for kritikk eller anmerkninger.
Det er i 1999 mottatt 5 klager på nektelse
eller tilbakekall av sikkerhetsklarering. Det dreier seg om forvaltningsavgjørelser
hvor det kan oppstå spørsmål vedrørende
krav til saksforberedelse, begrunnelse og partsinnsyn, foruten realiteten.
Det er avsluttet 3 saker i 1999. Utvalget har ikke i noen av disse
sakene funnet grunnlag for å uttale kritikk.
Utvalget har tidligere påpekt at det
kan være en nær sammenheng mellom tjenestesak
og klareringssak i tilfeller hvor sikkerhetsklarering er et vilkår
for å inneha visse stillinger. I enkelte saker anfører
også klageren at saken egentlig ikke gjelder hans sikkerhetsmessige skikkethet,
men at reglene om klarering misbrukes for å løse
en personalkonflikt. Utvalget har en løpende dialog med
FO/S om generelle spørsmål som denne
type saker reiser.
I årsmeldingen for 1998 ble en del
spørsmål i tilknytning til klareringsmyndighetenes
bruk av opplysninger fra POTs registre tatt opp. FO/S opplyste
her at man ber OVS om utdyping hvor registeropplysningene er knappe
og lite konkrete, dersom opplysningene kan være avgjørende
for klareringsspørsmålet. Utvalget fant ikke grunn
til å gjøre mer med saken. Men den reiser spørsmål
om saksbehandlingen både i OVS og hos klareringsmyndighetene
når det gjelder presentasjon og bruk av registeropplysninger
fra POT i klareringssammenheng, og det er grunn til fortsatt å være
oppmerksom på problemstillingen.
Ved inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
hos Fylkesmennene i Møre og Romsdal og i Vestfold fant utvalget
grunn til å påpeke enkelte forhold når
det gjaldt arbeidet med makulering av negative personopplysninger
i uaktuelle saker samt med praksis for innmelding av klareringsavgjørelser
til departementet. Forholdene var ikke av en slik karakter at det
var grunnlag for annen oppfølging. Utvalget la vekt på at personellsikkerhetsdirektivene
er under revisjon i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter
til sikkerhetsloven samt at gjeldende direktiv om innmelding av
klareringsavgjørelser innen den sivile forvaltning ikke synes å ha
vært i bruk i særlig grad.
Det ble i 1999 gjennomført 2 inspeksjoner
i FO/E og av Forsvarets stasjoner i Kirkenes og Vardø,
i tillegg til at utvalgets leder og sekretær har hatt møter
i FO/E i forbindelse med behandling av generelle spørsmål vedrørende
utvalgets kontroll med og innsyn i tjenesten. Det har vært
to møter med FO/E hvor innsynsspørsmål
har vært drøftet og hvor det er gitt orienteringer
om deler av tjenestens virksomhet.
1999 har vært preget av arbeid med
spørsmål omkring utvalgets innsyn i etterretningstjenesten,
og andre sider ved kontrollopplegget. Det er ikke avdekket forhold
eller tatt opp saker av eget tiltak hvor det er funnet grunnlag
for å rette kritikk mot tjenesten.
Det har i 1999 ikke innkommet klager som har
rettet seg mot Forsvarets etterretningstjeneste.
I årsmeldingen for 1998 tok utvalget
opp et sakskompleks mellom Forsvarsdepartementet, FO/E
og utvalget som gjaldt utvalgets innsyn i etterretningstjenesten.
Ved behandlingen av årsmeldingen i juni 1999 ga Stortinget
føringer på hvordan utvalget bør praktisere
innsynsretten, som utvalget har tatt til etterretning, og det ble
etablert en ordning for håndtering av eventuelle tvister
om innsyn i etterretningstjenesten. Utvalget har etter Stortingets
behandling, sammen med FO/Es ledelse, gått grundig
inn i de problemstillinger som foranlediget saken. Med utgangspunkt
i Stortingets behandling arbeides det nå planmessig for å etablere
et innsyn og et kontrollopplegg som er tilfredsstillende i forhold
til de oppgaver utvalget er pålagt etter lov og instruks,
og som ivaretar særlige konfidensialitetshensyn i denne
tjenesten.
Det er utvalgets oppfatning at det innenfor
de rammer som er lagt utøver en reell kontroll, og at samarbeidet
med samtlige tjenester fungerer tilfredsstillende. Det er utvalgets
erfaring at det fra ledelsen i tjenestene vises vilje til samarbeid
og åpenhet. Det vurderes å benytte uanmeldte inspeksjoner
i en viss grad såfremt det kan gjøres innenfor
rammen av gjeldende lov og instruks.
Da utvalget er relativt nyetablert og skal dekke
et bredt felt ser utvalget det som nyttig å utveksle erfaringer
med kontrollorganer i andre land med sammenlignbare systemer som
vårt.
Utvalget flyttet i november 1999 til nye lokaler
i Nedre Vollgate. Lokalene er sikkerhetsmessig godkjent for møteavvikling
og dokumentoppbevaring. Utvalgets driftsutgifter vil etter flyttingen
bli noe høyere enn tidligere på grunn av økt
lokalleie og fordi administrative tjenester i større grad
belastes utvalgets eget budsjett. Utvalgets utgifter i 1999 har
vært kr 2 417 000.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra
Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, har gjennomgått Dokument nr.
16 (1999-2000) fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget).
Komiteen viser til at EOS-utvalget
har gjennomført 22 inspeksjoner, hvorav 6 er avholdt i
Overvåkningssentralen (OVS), 4 i Forsvarets overkommando/ Sikkerhetsstaben
(FO/S) og 2 i Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben
(FO/E). I tillegg er det avholdt 10 inspeksjoner i regionale
og lokale enheter, og det er foretatt inspeksjon av personellsituasjonen
i 2 sivile etater. Komiteen konstaterer at EOS-utvalget med
dette har oppfylt lovens krav.
Komiteen registrerer at EOS-utvalget
ikke finner grunnlag for kritikk overfor de tjenester det skal kontrollere.
Komiteen registrerer at EOS-utvalget
anbefaler en endring i utvalgets instruks § 7 siste ledd
som en konsekvens av at kjæremålsadgangen i kontrollovens § 7
tidligere er opphevet. Komiteen forutsetter at dette forhold
blir tatt opp i forbindelse med at Stortinget skal evaluere ordningen
med EOS-utvalget ved utgangen av inneværende stortingsperiode.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og til det som står
foran, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 16 (1999-2000) - Årsmelding
for 1999 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. mai 2000
Gunnar Skaug
leder |
Svein Ludvigsen
ordfører og sekretær |