De siste årene har det vært
en økende debatt om rasjonalet for den forsvarsstruktur
og de konsepter vi har sett i forhold til det endrede trusselbildet
etter den kalde krigen. Regjeringen Bondevik nedsatte i 1999 et Forsvarspolitisk
utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets struktur
og virksomhet og foreslå endringer i denne. Utvalget skal
levere innstillingen sommeren 2000. Senere nedsatte regjeringen
Bondevik også et Sårbarhetsutvalg som skulle se
på trusler mot det sivile samfunn. Med omtrent samme frist
arbeider forsvarssjefen med "Forsvarsstudie 2000" som skal gi fagmilitære
anbefalinger om fremtidens forsvar. Forsvarets Forskningsinstitutt
har i lengre tid arbeidet med en dyptpløyende forsvarsanalyse
som skal være ferdig i løpet av året.
De politiske og fagmilitære vurderinger vil danne bakgrunnsmateriale
for en langtidsmelding om Forsvaret som Stortinget trolig vil behandle
i 2001.
Alle disse dokumenter skal forholde seg til
grunnleggende spørsmål knyttet til vårt
framtidige forsvarskonsept og de oppgaver det skal kunne løse.
Et endret trusselbilde, en akselererende teknologisk utvikling og endringer
i de internasjonale rammevilkår er blant de forhold som
vil påvirke Forsvarets fremtid. Mange vest-europeiske land
har gjort store endringer i sitt forsvar. Sverige har f.eks. vedtatt
en omfattende omstilling av forsvaret. I en situasjon der Stortinget
ikke har tatt stilling til hvordan det framtidige forsvar skal se
ut, vil det være uheldig å binde strukturen opp
med store anskaffelser av materiell.
Det har blitt hevdet at enkelte av disse investeringene er
strukturavhengige. Dette medfører ikke riktighet. For eksempel
er fregattene sterkt knyttet til kapasitet til anti-ubåt-operasjoner
og til å bevare forsyningslinjer mellom nord og sør
(se St.prp. nr. 65 (1998-1999)). Begge disse oppgavene er mest realistiske
i sammenheng med et konvensjonelt angrep på norsk territorium og
fordrer en viss type struktur. Skytefeltet i Åmot har sterke
føringer for de geografiske vurderinger som må gjøres
i fremtiden. De kapasiteter vi velger å legge til kampflyvåpenet
vil likeledes ikke være uavhengig av hvilken forsvarsstruktur
vi ønsker.
Det siste halve året har det blitt
rettet adskillig oppmerksomhet mot problemer knyttet til Forsvarets økonomi.
Enkelte av disse er velkjente. Den såkalte doble ubalansen – en
ubalanse mellom oppgaver og ressurser og mellom drift og investeringer – har
utviklet seg over tid. Det er også kjent at behovet for
rasjonaliseringer av Forsvarets drift er stort. I vinter har det
imidlertid også blitt stilt spørsmålstegn
ved to økonomiske forhold som har særlig betydning
for de store investeringene. Fra fagmilitært hold har det
blitt antydet at gjennomføring av de planlagte investeringer
sterkt vil begrense den økonomiske handlefriheten i fremtiden.
Disse investeringene kan spise en så stor del av forsvarsutgiftene
at det ikke vil bli rom for andre og helt nødvendige investeringer.
Det har også blitt hevdet at driftsutgiftene knyttet til
de nye investeringene vil bli langt høyere enn til de våpnene
de erstatter, og at man bare delvis har tatt høyde for
dette.
Disse usikkerhetene rundt Forsvarets økonomi
er i seg selv meget uheldige. Det er viktig å bringe klarhet i
hvilken grad dette er riktig. Dersom det stemmer, vil det ha svært
alvorlige konsekvenser. Det er meget viktig å bevare en
viss økonomisk handlefrihet for Forsvaret i en periode
med omstilling. Dersom Forsvaret allerede har påtatt seg
forpliktelser som begrenser denne, vil det gjøre omstillingen
vanskelig.
På bakgrunn av dette vil det være
uheldig om man ikke ser nøyere på konsekvensene
av disse investeringene, både konsekvensene for Forsvarets
struktur og oppgaver og konsekvensene for den økonomiske
situasjonen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utsette
de planlagte investeringer i fregatter, kampfly, MTB"er
og skytefelt til etter behandlingen av neste langtidsmelding for
Forsvaret.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, viser til at alle de prosjekter og investeringer som forslagsstillerne viser til er vedtatt i Stortinget med utgangspunkt i proposisjoner og meldinger fra flere regjeringer gjennom 90-tallet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er uenig med forslagsstillerne i beskrivelsen av fregatt- og kampflyprosjektenes strukturuavhengighet. Flertallet vil peke på at begge disse prosjektene er strukturuavhengige, og det er derfor nødvendig og ønskelig å få implementert prosjektene iht. Stortingets vedtak og forutsetninger. Flertallet viser imidlertid til St.prp. nr. 58 (1999-2000) der det er fremmet forslag om at kampflyprosjektet ikke gjennomføres på grunn av manglende økonomiske rammer. Flertallet peker på at dette kan gi større økonomisk handlefrihet i første fase av den fremtidige investeringsprofilen.
Flertallet viser også til St.prp. nr. 58 (1999-2000) når det gjelder MTB-prosjektet. Det framgår av proposisjonen at det for dette prosjektet foreslås å utsette avklaring av spørsmålet om oppstart av nye MTB-er.
For kampfly- og MTB-prosjektene viser flertallet for øvrig til sin innstilling til St.prp. nr. 58 (1999-2000).
Flertallet viser for øvrig til Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St.meld. nr. 11 (1998-1999), når det gjelder Regionfelt Østlandet.
Flertallet viser også til at kansellering av allerede inngåtte forpliktede prosjekter som fortsatt er relevante kan medføre betydelige økonomiske tap.
Nye strukturavhengige prosjekter må vurderes i lys av Stortingets behandling av neste langtidsmelding våren 2001. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Dokument nr. 8:64 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Øystein Djupedal og Karin Andersen om en midlertidig utsettelse av enkelte større investeringer i forsvarsmateriell i påvente av langtidsmeldingen for Forsvaret – avvises.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at alle store investeringsprosjekter i Forsvaret bør utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001. Dette medlem viser til sin særmerknad i innstillingen til St.prp nr. 48 (1999-2000) hvor Senterpartiets standpunkt er tilkjennegitt og begrunnet. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Alle store investeringsprosjekter i Forsvaret utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001.»
Forslag fra Senterpartiet:
Alle store investeringsprosjekter i Forsvaret utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:64 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Øystein Djupedal og Karin Andersen om en midlertidig utsettelse av enkelte større investeringer i forsvarsmateriell i påvente av langtidsmeldingen for Forsvaret – avvises.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 25. mai 2000
Hans J. Røsjorde
leder og ordfører |
Grethe Fossli
sekretær |