Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Alt øl som selges/markedsføres som alkoholfritt skal være 100 pst. fritt for alkohol.»

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at en rekke bryggerier selger såkalt alkoholfritt øl som i realiteten inneholder opp til 0,9 volumprosent alkohol. Etter forslagsstillerens mening må en kunne forvente at et produkt som markedsføres som alkoholfritt, også i realiteten er det, bl.a. fordi det ellers kan skapes problemer for tørrlagte alkoholikere.

Forslagsstilleren påpeker videre at dersom det innføres en promillegrense på 0,2 promille vil raskt inntak av 3-4 flasker såkalt alkoholfritt øl medføre en promille over promillegrensen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik og Thorleif Vikre, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Dokument nr. 8:50 (1999-2000) fra stortingsrepresentanten Steinar Bastesen, om at drikke som merkes alkoholfritt, skal være 100 pst. alkoholfritt.

Komiteen vil understreke at alkohol er legal vare, når den er omsatt i henhold til loven.

Komiteenmener at folks egne holdninger og evne til grensesetting best kan hindre utbredelse og misbruk av rusgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at samfunnet samtidig må begrense tilgjengeligheten, da det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk.

Komiteen mener kommunene skal føre streng kontroll med at bevillingsinnehaverne overholder loven, og brudd på bestemmelsene kan medføre inndraging av bevillingen.

Komiteenviser til at det i praksis vil være uforholdsmessig arbeidskrevende og kostbart for bryggeriene å oppnå et absolutt nullnivå, og det er heller ikke slik at de kommunale næringsmiddeltilsynene besitter analyseverktøy for å fastslå så vidt lave alkoholverdier. Komiteen mener at den vurdering Statens næringsmiddeltilsyn har lagt til grunn for å sette en grense på 0,7 volumprosent ved vurderingen av om øl kan merkes som alkoholfritt, er tilfredsstillende .

Komiteenhar merket seg at Helseministeren i brev til saksordfører også viser til merkeforskriften, som forbyr merking som kan villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, som for eksempel alkoholinnhold. Videre har komiteen merket seg at dette er regler basert på et EU-direktiv, og at å innføre strengere nasjonale regler kan oppfattes som en teknisk handelshindring som ikke kan godtas i henhold til EØS-avtalen.

Komiteen viser til at regelverk basert på forpliktelser vi har sluttet oss til, samt praktiske hensyn gjør at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om at øl som merkes alkoholfritt, skal være 100 pst. fritt for alkohol, og vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget i Dokument nr. 8:50 (1999-2000) avvises.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de praktiske problemer nevnt ovenfor med å kreve at øl som markedsføres som alkoholfritt, virkelig er 100 pst. alkoholfritt. Disse medlemmer mener likevel det er et problem at slik markedsføring kan oppfattes som villedende. Det må være et klart mål at et produkt som markedsføres som alkoholfritt, har et lavest mulig alkoholinnhold. Slike produkter må merkes på en slik måte at det aktuelle (evt. maksimale) alkoholinnhold tydelig fremgår.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:50 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentanten Steinar Bastesen om at drikke som merkes alkoholfritt skal være 100 pst. alkoholfritt – avvises.