Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev 22. mai 2000.
1. Økningen i fjorårets klagetall
kan sees i lys av utviklingen på hele 1990-tallet. I 1990
var klagetallet 1591 og i 1999 var det 2310, en økning
på 719 eller vel 45%. Også i 1991 og
1997 var det en forholdsvis stor økning i antall klagesaker.
Økningen i klagetallet i 1999, sett
i forhold til 1998, kan ha flere årsaker. Det er vanskelig å peke
på enkeltstående årsaksfaktorer, men
det er grunn til å tro at økt kunnskap om Sivilombudsmannen
gjennom mediaomtale har hatt betydning. Omtale av Sivilombudsmannen og
Sivilombudsmannens undersøkelser i lokalpressen er i denne
forbindelse viktig å nevne som generell årsaksfaktor
når det gjelder bevisstgjøringen i befolkningen
om mulighetene for å klage til ombudsmannen. Når
det gjelder mediaomtale, kan det i denne forbindelse nevenes at
jeg i begynnelsen av oktober 1999 deltok i et av Anne Grosvolds
TV-programmer "Vesentlig prat" på NRK, som handlet om ombudsmannsordningen.
I tiden etter programmet ble det registrert en økning i
antall klager, sammenlignet både med foregående
måneder i 1999 og 1998.
Det er også mulig at forvaltningen
i noe større utstrekning enn før henviser klagere
til ombudsmannen når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen,
slik at flere på den måten blir gjort oppmerksom
på muligheten for å få undersøkt
en sak hos Sivilombudsmannen.
2. Det kan være flere årsaker
til økningen i antall klager som gjelder plan- og byggesaker
spesielt. I tillegg til det som er nevnt under punkt 1, er det grunn
til å anta at endringene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt
i 1995 kan ha hatt en viss betydning når det gjelder klager
som gjelder sen saksbehandling. For øvrig gjelder hovedtyngden
av klagene fortsatt andre forhold innenfor plan- og bygningsloven
enn det som direkte ble berørt av lovendringen i 1995.
En annen årsaksfaktor som kan ha hatt en viss betydning
for økningen i klagetallet, er endringen i forvaltningsloven § 42
om utsatt iverksetting av vedtak. Denne endringen kom i 1995. Etter
lovendringen er det i lovteksten vist direkte til at det kan besluttes
utsatt iverksetting av vedtaket ved klage til Sivilombudsmannen.
Utsatt iverksetting av vedtak er ofte aktuelt i plan- og byggesaker,
og muligheten for å oppnå utsatt iverksetting
kan dermed være en foranledning til å klage til
Sivilombudsmannen. Henvisningen til Sivilombudsmannen kan ha medført
at flere har blitt oppmerksom på muligheten til å klage
til ombudsmannen.