Norge har på generelt grunnlag godtatt
innholdet i EUs nye retningslinjer for kortsiktige eksportkredittforsikringer
og forpliktet seg til å foreta tilpasninger til disse innen
1. januar 1999. I brev fra Nærings- og handelsdepartementet til
EFTA Surveillance Authority (ESA) av 30. desember 1998 er det redegjort
for hvordan Norge har tilpasset seg de nye retningslinjene. ESA
utrykker i brev av 13. mars 2000 alvorlig tvil om Norges tilpasning
av GIEKs kortsiktige eksportforsikringsvirksomhet tilfredsstiller
retningslinjenes bestemmelser. I Nærings og handelsdepartementets svarbrev
til ESA av 14. april 2000 er følgende anført:
– Imperfeksjoner
i det norske markedet for kortsiktige eksportkredittforsikringer
gjør at staten ønsker å opprettholde
tilbudet av denne typer forsikringer. Norge vil tilpasse seg retningslinjene
fra EU ved å skille ut den kortsiktige eksportforsikringsvirksomheten
som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.
– Den nye enheten vil bli tilført
kapital slik at kravene i nasjonalt og internasjonalt regelverk
for forsikringsselskaper oppfylles.
– Det legges opp til å etablere
den nye enheten fra 1. januar 201.
Videreføring av et statlig tilbud av
kortsiktige eksportkredittforsikringer er i samsvar med anbefalingen
gitt i St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn
i det 21. århundret. Det nye selskapet vil kunne få behov
for en egenkapitaltilførsel fra staten. Denne kapitalen
kommer i tillegg til allerede opparbeidede midler under GIEKs forretningsdel
etter 1. januar 1994. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om evt. bevilgning av midler til egenkapital i løpet av
høsten 2000.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteen viser til ordningen
med garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland.
Ordningen har for år 2000 en garantiramme på 900
mill. kroner og et tilhørende bevilget tapsfond på 300
mill. kroner.
Komiteen viser til at departementet
i svar av 26. mai 2000 på spørsmål fra
Høyres stortingsgruppe sier følgende:
«GIEK har foretatt en risikovurdering av porteføljen under
U-landsordningen som viser et tapspotensial langt mindre enn dagens
forhold på 1:3 mellom grunnfond og garantiramme tilsier.
Tapspotensialet er vurdert til å ligge på 74 mill.
kroner. Dette skulle tilsi et forholdstall på 1:7,6. I
tillegg har GIEK vurdert risikonivået i landene ordningen
dekker. Vurderingen viser at risikobildet på landene ordningen
dekker har bedret seg gjennom de siste 10 årene.
Ordningen
inneholder imidlertid en liten portefølje, slik at risikospredningen
er liten og store engasjementer veier tungt. Etter en samlet vurdering
har derfor Regjeringen kommet til at garantirammen for garantiordningen for
investeringer i og eksport til utviklingsland ikke burde endres.
Dersom en legger til grunn det samme risikobildet for nye garantier
som for allerede gitte garantier, vil det imidlertid være
mulig å øke garantirammen til 1,5 mrd. kroner
uten endring i tapsfondet, gitt at GIEKs vurdering av tapsfondet
er riktig. Dette forutsetter imidlertid at tapspotensialet forholdsmessig
ikke øker.»
Komiteen legger til grunn at
de samme kriterier for risikovurdering for nye garantier, som for
allerede gitte garantier, legges til grunn. I følge departementet vil
da garantirammen kunne økes til 1,5 mrd. kroner uten endring
i tapsfondet.
Komiteen forutsetter at tapspotensialet
med dette ikke økes.
Komiteen fremmer med dette følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at det i år
2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier
innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1
500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at GIEK har til behandling en søknad om å stille
eksportkredittgarantier for leveranser fra Norge til Bujagali Vannkraftprosjekt
i Unganda. Innvilgelse av garantien forutsetter at Stortinget aksepterer
en endring i utnyttelsen av GIEKs tapsavsetningsfond for U-land.
Nærings- og handelsdepartementet har innstilt overfor Regjeringen
på å gi en slik endring, men dette er ikke foreslått
i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
saken ikke dreier seg om bevilgninger, men om økte garantirammer
for investering i og eksport til et utviklingsland. En innvilgelse
av garantien betyr ingenting for utgiftssiden i revidert nasjonalbudsjett.
GIEK har tradisjonelt hatt svært lite tap på U-landsordningen.
Tap gjeldende Uganda har ikke eksistert.
Disse medlemmer viser videre
til at prosjektet i Uganda er et felles prosjekt med en rekke aktører
både på entreprenør- og finanssiden.
Store selskaper som Skanska, AAP, AIC, ABB, Hydro og Kværner
i Sveits, Norge og Sverige er sentrale i prosjektet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslår følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
sørge for at GIEK kan avsette risikoen knyttet til omtalte
prosjekt i Uganda mot tapsavsetningsfondet for U-land i samsvar med
anbefaling fra Nærings- og handelsdepartementet.»