Det er de senere år avdekket betydelige
mangler ved økonomistyringen i Kystverket. Det er gjort
mye for å styrke økonomiforvaltningen i Kystverket,
og Fiskeridepartementet driver en tett og planmessig oppfølging. Gjennom
budsjettet er etaten tilført midler øremerket dette
området. Ved en bemanningsøkning er feltet tilført
kompetanse og kapasitet til å skape en økonomiforvaltning
med høy kvalitet og profesjonalitet. I utviklingsarbeidet
er det lagt stor vekt på systemer, instrukser og rutiner.
I tillegg er det tatt organisatoriske grep for å effektivisere,
unngå dobbeltarbeid og redusere risikoen for feil. Dette
har medført en betydelig styrking av økonomiforvaltningen
i Kystverket.
I forbindelse med årsavslutningen av
regnskapet for 1999 ble det likevel avdekket nok et uheldig forhold omkring
Kystverkets økonomistyring. Som følge av manglende
oppfølging og kontroll av bevilgninger på prosjektnivå,
ble bevilgningen til Oslofjorden trafikksentral overskredet med
om lag 9,5 mill. kroner og bevilgningen til etablering av meldings-
og informasjonssystem overskredet med om lag 3 mill. kroner. Overskridelsene
er belastet kap. 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser
og vedlikehold, og innebærer at om lag 12,5 mill. kroner
av bevilgningen til bygging av Kvitsøy trafikksentral er
benyttet til andre formål enn forutsatt.
Regjeringen vil vurdere konsekvenser for prosjektet, herunder
inndekning av overskridelser, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2001.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fiskeridepartementet viser til næringskomiteens anmodning
i Innst. S. nr. 48 (1999-2000) om å fremlegge en oversikt
over aktive fiskerisamfunn og hvordan disse skal sikres et funksjonelt
mottaksanlegg. Det vises også til kommunalministerens svar
på spørsmål 7 i Stortingets spørretime
12. april 2000.
Stadig flere bedrifter oppgraderes nå til
den hygienemessige standard som forutsettes for global markedsadgang.
De fleste av de bedrifter som av råstoffårsaker eller økonomiske årsaker
ikke er i stand til å etterkomme dagens hygienekrav, er
etter departementets oppfatning lokalisert til steder som har alternative
fiskebruk eller som ikke er aktive fiskerisamfunn. For enkelte samfunn
vil imidlertid de distriktsmessige konsekvensene være betydelige
dersom bedriften ikke klarer å opprettholde virksomheten.
Samlet sett har norsk fiskeindustri fortsatt
overkapasitet i forhold til ressurstilgangen. Tatt i betraktning
at ressurssituasjonen spesielt for torsk ikke er særlig lovende
for de nærmeste år, bør det vises stor
varsomhet med ytterligere kapasitetsoppbygging.
Når det gjelder avgrensning av begrepet
aktive fiskerisamfunn påpeker Fiskeriforskning i en rapport
til Fiskeridepartementet at dette som regel brukes uten nærmere
definisjon. Videre heter det:
«Det er etter vår oppfatning avgjørende
at begrepet fiskerisamfunn defineres i forhold til en kontekst.
I problemstillingen rundt å sikre alle fiskerisamfunn et mottaksanlegg
vil det etter vår vurdering være nødvendig å se
både på flåtestrukturen i det bestemte lokalsamfunn,
geografiske forhold i betydningen alternative leveringssteder for
kystflåten, og næringsstruktur ellers,
det vil si om øvrig infrastruktur er til stede.»
Fiskeridepartementet deler denne oppfatningen
og mener at en vurdering av hva som er "aktive fiskerisamfunn",
bør bero på en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle. I konkrete vurderinger om offentlig finansiell støtte
til oppgradering av mottaksanlegg, bør det etter departementets
syn legges vekt på en del kriterier i tillegg til de nevnte.
Det bør finnes en egnet entreprenør/interessent
med seriøse planer for å drive mottak på stedet,
og lokale/regionale myndigheter bør prioritere
utviklingen av det aktuelle lokalsamfunn, blant annet gjennom å forplikte
seg til å besørge tilstrekkelige grunnlagsinvesteringer.
I tillegg må offentlige lån og støtte
til oppgradering av mottak holdes innen rammen av internasjonale
forpliktelser.
Fiskeridepartementet har tidligere redegjort
for Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998 om oppgradering
av fiskeindustrien. En oppdatert beskrivelse viser at listen over
anlegg som står i fare for å måtte nedlegge virksomheten
består av svært ulike typer virksomheter, fra
de største filétfabrikkene til de minste mottaksanlegg.
Tallmaterialet viser også at flere av bedriftene hadde
negativ eller lav egenkapital ved inngangen til 1999. Årsaken
til at disse bedrifter ikke har greid å oppgradere anleggene
til nødvendig standard antas å skyldes økonomiske
forhold. Med et lavt aktivitetsnivå og svak egenkapital
er bedriftene ikke i stand til å forsvare investeringer
i nye eller å oppgradere eksisterende anlegg.
Det er et mål å finne fram
til løsninger for mottak av fisk i fiskerisamfunn der et
eget fiskemottak er av avgjørende betydning for sysselsetting og
bosetting, men der fiskemottaket selv vil ha vanskelig for å tilpasse
seg nye hygiene- og kvalitetskrav. Kommunal- og regionaldepartementet har
således i sitt tildelingsbrev til SND i år henstilt
til SND om å bidra til dette innenfor de generelle retningslinjer
som gjelder for virkemiddelbruken i SND. Tilsvarende anmodning er
tatt inn i Fiskeridepartementets fiskeripolitiske retningslinjer
til SND for inneværende år.
Fiskeridepartementet registrerer at SND har
fulgt opp anmodningen bl.a. ved at fiskebruket i Akkarfjord i Finnmark har
fått tilsagn om lån og tilskudd til etablering
av nytt fiskebruk. Anlegget på Ingøy, også i
Finnmark, fikk avslag på sin søknad, men SND
er villig til å drøfte et mindre prosjekt for
mottak av fisk der det samarbeides om videreforedling med andre
aktører i regionen.
Det er fiskeridepartementets oppfatning at dagens ordinære
virkemiddelapparat og de tiltak som allerede er iverksatt, er tilstrekkelig
til at langt de fleste av de viktigste mottak av fisk blir hygienemessig
oppgradert. Imidlertid tilsier situasjonen at utviklingen må følges nøye.
Fiskeridepartementet tar derfor sikte på ha jevnlig kontakt
med SND.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen ser med uro på utviklingen i fiskeindustrien.
Fiskerinæringa er livsnerven i mange lokalsamfunn langs
kysten, særlig i Nord-Norge. Fiskerinæringa har
alltid hatt en global markedsvinkling og har alltid tilpasset seg
de ulike krav fra ulike markeder. Mange samfunn står nå i
fare for å miste livsnødvendige arbeidsplasser
i og med at fiskebruket må legges ned pga. kravene fra
ESA. De nye kravene til hygiene er et ledd i EØS-tilpasningen.
Det blir derfor feil når departementet viser til globale
krav til hygiene.
Flere av ESAs krav er lite hensiktsmessige når
det gjelder å heve nivået for hygiene da disse
ofte tar utgangspunkt i biologiske og klimatiske forhold som ikke
finnes i Nord-Norge. Man tar heller ikke hensyn til ulike tradisjonelle
produksjonsmåter og setter like krav til f.eks. tørrfiskproduksjon
og ferdigmat. ESA krever også at deres hygieniske krav
tilfredsstilles selv om produktene eksporteres til land utenfor
EØS-området. ESA skiller heller ikke mellom små og
mellomstore konvensjonelle bruk som produserer for et lokalt marked
og store bedrifter som produserer ferdigmat for eksport.
Dette fører til den største
omstruktureringen i kystnorge siden 2. verdenskrig med påfølgende
sentralisering av bosetning og samling av foredlingsanlegg i store
konserner. Når foredlingsanleggene slås sammen vil
det også føre til en konsentrasjon av kvoterettigheter,
og dermed omfordeles fiskeressursene fra lokalt eierskap til internasjonale
aksjeselskaper. Det foregår en privatisering av det som
skal bli Norges framtidige hovednæring og arvtaker etter
oljeindustrien.
Dette medlem ser med bekymring
på denne utviklingen og viser til at dette har vært
satt på dagsorden i Stortinget både ved spørretimespørsmål
og private forslag. Dette medlem er sterkt uenig
i at det virkemiddelapparat og de tiltak som er iverksatt er tilstrekkelig
for å ivareta kystfolkets interesser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn
i rapporten om aktive fiskerisamfunn fra Fiskeriforskning nr. 16/32000
og Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998, om å gi
en omtale av hvordan lokalt eierskap i fiskerinæringen,
samt opprettholdelse av bosettingsmønsteret skal ivaretas
i forbindelse med ordinært budsjett 2001.»