Statsbygg fikk i 1999 overskridelsesfullmakt
på fremmedkapitler mot tilsvarende innsparing på Statsbyggs
kapitler, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999,og Innst. S. nr.236 (1998-99). Det foreslås
at tilsvarende fullmakt også gis for 2000, jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVIII, under kap. 22 Komiteens
tilråding.
Stortinget fastsatte i desember 1999 en kostnadsramme
på 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999, jf. St.prp.
nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital
- økning av bevilgningen for 1999, for prosjektet Nytt
Rikshospital (NRH). Pr. desember 1999 gir dette en kostnadsramme
på 5 744,5 mill. kroner, inkludert en reserve på 105
mill. kroner. Flytteprosessen startet i februar 2000, og vil være
gjennomført i juni 2000. Hovedinnflytting vil finne sted
i månedsskiftet mai/juni 2000. Utvidelsene vedtatt
i 1996 (U-96) skal etter planen være ferdige ved årsskiftet
2000/2001.
Det er i løpet av våren gjennomført
en ny gjennomgang av fremdrift og økonomi i prosjektet. Fremdriften
er nå som planlagt. Det er imidlertid konstatert en økning
i forventet sluttkostnad for de bygningstekniske arbeidene. På denne
bakgrunn har Finansdepartementet i brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet
av 15. mars 2000 godkjent utløsning av 35 mill. kroner
av reserven på 105 mill. kroner som er bevilget i 2000
(jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 8 Om økning
av bevilgningen til Nytt Rikshospital). Det vil etter hovedinnflytting være
behov for å utløse den resterende reserven på 70
mill. kroner for å dekke tidligere uforutsette utgifter
som er oppstått etter flytting startet, og som påløper
etter hovedinnflytting. I tillegg er det identifisert behov for
tiltak knyttet til både hovedprosjektet og utvidelsen i
1996 som beløper seg til 102 mill. kroner. Disse tiltakene
omfatter nødvendige utbedringer og justeringer av eksisterende
bygninger og anlegg, samt tiltak som må gjennomføres
for å sikre sykehuset tilfredsstillende funksjonalitet. Tiltakene
omfatter utbedring av varme- og kjøleanlegg, ventilasjon,
elektriske arbeider og komplettering av sentralt driftsanlegg. Utover
de nevnte områdene er det behov for en rekke mindre modifikasjons-
og ut-bedringsarbeider.
Det er usikkerhet omkring behovet for ytterligere
tiltak ut over de som nå er identifisert. På grunnlag
av erfaringene så langt, må man regne med å avdekke
nye forhold i forbindelse med innflytting, idriftsetting og opptrapping
til full drift ved sykehuset. Usikkerheten knytter seg særlig
til varme-, kjøle- og ventilasjonssy-stemene. Videre er
det fortsatt usikkerhet knyttet til valutaendringer i forbindelse
med kjøp av medisinsk utstyr. Det er derfor behov for å avsette
en ny reserve på 80 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
prosjektets kostnadsramme, inkludert den foreslåtte reserven, økt
med 182 mill kroner til 5 926,5 mill kroner (prisjustert pr. desember
99).
Bevilgningen under kap. 1580 post 31 i 2000
foreslås økt med 142 mill kroner. Bevilgningsbehovet
i 2001 tas opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. I tillegg
er det behov for å styrke Rikshospitalets budsjett med
40 mill. kroner for at Rikshospitalet skal kunne gjennomføre
egne prosjekter i forbindelse med driftsmessige tilpasninger i det
nye sykehusbygget. Det vises til omtale under kap. 731.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1580
post 31 med 142 mill. kroner. Komiteen viser når
det gjelder kap. 731 til merknader under avsnitt 9.19.
Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag til fullmakt om å utvide
kostnadsrammen for Nytt Rikshospital med 182 mill. kroner, til 5
926,5 mill. kroner, jf. forslag XXII under kap. 22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 48 (1998 -1999) Om nytt operahus (II), er
det anslått et behov på 50 mill. kroner til gjennomføring
av arkitektkonkurranse og prosjektering frem til og med forprosjekt.
På denne bakgrunn ble det satt av 15 mill. kroner til dette
formålet i statsbudsjettet for 2000. Anslaget var basert
på arbeidsrutiner og erfaringer fra Statsbyggs gjennomføringsmodell,
der blant annet kostnadene til byggeadministrasjon ble forskuttert
av Statsbygg frem til byggebevilgning ble gitt.
For å sikre et best mulig beslutningsunderlag,
og for å redusere risikoen for forsinkelser og fordyrende arbeider
i detaljprosjektering og byggefase, foreslås det nå lagt
større ressurser i prosjektets tidligfase enn forutsatt
i St.prp. nr. 48 (1998-1999). Budsjettmessig innebærer
dette en vektforskyning mellom forprosjekt og detaljprosjekt, og
ikke en økning i de samlede utgifter ved byggeprosjektet.
Målsettingen er å avklare alle prinsippløsninger
og valg av hovedløsninger i forprosjektfasen. Modellen
innebærer redusert risiko for endringer, forsinkelser og
fordyrende arbeid i byggefasen, og reservepåslaget i kostnadsrammen
forutsettes å bli mindre. Omleggingen av belastningen av
internadministrasjon til de faser hvor de hører hjemme,
som følger av St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi
for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, samt en viss økning
i de internadministrative kostnadene, medfører et økt
bevilgningsbehov i fasen frem til godkjent forprosjekt. I forhold
til opprinnelig anslag er det videre en kostnadsøkning
i forbindelse med arkitektkonkurransen. Til sammen gir dette et
samlet bevilgningsbehov for planfasen på om lag 90 mill.
kroner. Det er da lagt til grunn at planarbeidet gjennomføres
innen den tidsrammen som er skissert og at ingen spesielle problemer
oppstår. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet
til bevilgningsbehovet for planfasen, ikke minst fordi prosjekt
ennå ikke er valgt. En av hovedforutsetningene for bevilgningsbehovet
på 90 mill. kroner frem til godkjent forprosjektet, er
at arkitektkonkurransens vinnerutkast kan legges til grunn for skisseprosjektet
uten konseptuelle endringer av betydning, og at kontrahering av
arkitekt og oppstart skisseprosjekt går som planlagt.
Som planleggingsramme for prosjektet legges
fortsatt til grunn 1 800 mill. kroner (pr. januar 1999) som forutsatt
i St.prp. nr. 48 (1998-1999), inklusive økningen på 40
mill. kroner til prosjektering. Merbehovet på kap. 1580
post 32 i 2000, tilsvarende om lag 6 mill. kroner, dekkes innenfor
bevilgningen på kap. 1580 post 32 i 2000.
Det foreslås at Stortinget samtykker
i at Statsbygg innenfor kostnadsoverslaget på 90 mill.
kroner i løpet av 2000 kan inngå kontrakter om
prosjekteringsarbeider jf. forslag til vedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om fullmakt til å inngå avtale om forprosjektering,
jf. forslag XXI under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen mener at prosjektering
av et eventuelt nytt operahus ikke er et offentlig ansvar, og vil
motsette seg at det disponeres midler fra denne posten til slikt
formål.
Flere bygg som overføres til Statens
utleiebygg AS inneholder utsmykninger som enten er avsluttet eller fortsatt
er under utarbeidelse. I St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi
for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Når det gjelder kunstnerisk utsmykking
som allerede befinner seg i bygg som skal overføres Statens utleiebygg
AS, vil Statsbygg i samråd med Utsmykkingsfondet for offentlige
bygg vurdere hvorledes denne skal håndteres.»
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 10
Om etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Regjeringen legger til grunn at alle vesentlige
forhold knyttet til den kunstneriske utsmykkingen må være
avklart før eiendommene overføres Statens ut-leiebygg
AS.»
I Innst. S. nr. 81 (1999-2000) sier familie-,
kultur og administrasjonskomiteen:
«Flertallet viser til proposisjonens omtale av forholdet
til arkitektur, estetikk og kunstnerisk utsmykking. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at Statsbygg og Statens Utleiebygg
A/S, som statlige selskap har et spesielt ansvar for utsmykking
av offentlige bygg.»
For å ivareta dette legges det opp
til følgende prosedyre:
– Utsmykkingen
følger med de bygg som overføres til Statens utleiebygg
AS ved etableringen 1. juli 2000.
– Utsmykking som er integrert
i bygningskroppen, og som ikke lar seg skille fra bygningen uten vesentlige
inngrep og kostnader, er å betrakte som del av bygningen
og således selskapets eiendom.
– Statens utleiebygg AS gis en
vederlagsfri disposisjonsrett til den løse utsmykkingen
så lenge bygningen er i selskapets eie og staten eier flertallet
av aksjene i selskapet.
– Løs utsmykking tilbakeføres
staten (v/Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) ved et
eventuelt framtidig salg av eiendommen, eller dersom det skulle
skje et salg av flertallet av aksjene i Statens utleiebygg AS.
– Det vil ikke bli betalt vederlag
til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for integrert utsmykking.
– Statens utleiebygg AS utarbeider
avtaler om vedlikehold m.m. av utsmykkingene (gjelder både
løs og integrert utsmykking) med sine leietakere etter modell
av Utsmykkingsfondets brukeravtale. Det vil i avtalen refereres
til reglene i Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai
1961.
– Statens utleiebygg AS kan bruke
Utsmykkingsfondet som rådgivende instans mot vederlag i
spørsmål som angår håndteringen
av utsmykkingen i byggene.
– Når det gjelder integrert
utsmykking plikter Statens utleiebygg AS å gjøre
eventuell ny eier oppmerksom på opphavsrettslige forhold.
– Når det gjelder utsmykkingssaker
under utarbeidelse i bygg som overføres Statens utleiebygg
AS, følger disse vanlig prosedyre under Utsmykkingsfondet.
Komiteen tar dette
til etterretning.