I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak foreslo departementet å innføre
en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet
når det på dugnadsbasis eller lignende i privat
regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen
etter ferdigstillelsen. Entreprenørers utbygging ble ikke
foreslått omfattet. Det ble antatt at endringen ikke ville
gi vesentlig provenytap.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens
flertall om at departementet iverksetter tiltak slik at tomteselskaper
får samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning
som kommunene. En slik utvidelse kan gi et betydelig provenytap
for staten.
Bakgrunnen for departementets forslag var at
det etter gjeldende regelverk blir ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis
privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Private utbyggere
av vann og kloakk driver ikke avgiftspliktig virksomhet knyttet
til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann
(kloakk). De vil derfor ikke ha fradragsrett for avgift påløpt
i forbindelse med opparbeidingen av anlegget. Ved en senere overføring
av anlegget til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag
for merverdiavgiften som er betalt av de private utbyggerne. Dersom
kommunen derimot hadde opparbeidet vann- og kloakkanlegget selv,
ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen har avgiftspliktig
virksomhet knyttet til omsetning av vann og kloakk.
I en del tilfeller kan utbyggingen reelt anses
foretatt av kommunen eller av kommunen og de private i fellesskap,
f.eks. der anlegget opparbeides av de private og deretter overdras
til kommunen. I enkelte tilfeller har kommunen garantert for banklån.
Det har også forekommet at kommunen har deltatt og betalt
utgifter til prosjektering av anlegget. Finansdepartementet var av
den oppfatning at det var uheldig at fradragsretten er avskåret
fordi private formelt sett står som utbyggere, selv om
kommunen i realiteten har finansiert og stått for utbyggingen.
På dette grunnlag foreslo departementet en ordning med
frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når
det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides
vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeidingen.
I den grad slike private utbyggere er organisert og blir betegnet
som tomteselskap, har departementet lagt til grunn at de vil være
omfattet av ordningen, jf. også omtale i St.meld. nr. 2
(1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Entreprenører er ikke omfattet av forslaget.
Entreprenører som bygger ut boligområder, herunder
vann- og kloakknett, vil være registrert i merverdiavgiftsmanntallet
for oppføring av bygg for egen eller fremmed regning. Registreringen
innebærer at entreprenøren har fradragsrett for
inngående merverdiavgift. Mellom entreprenører
og kommuner foreligger det derfor ingen avgiftsmessig forskjellsbehandling.
På denne bakgrunn er det etter departementets mening ikke
grunnlag for å utvide den frivillige registreringsordningen
til også å omfatte entreprenører.
Omsetning av fast eiendom er ikke avgiftspliktig virksomhet
etter merverdiavgiftsloven. Tomteselskaper, private profesjonelle
eiendomsutviklere og andre som driver med omsetning av fast eiendom,
herunder der selskapet tilrettelegger eiendommen for vann og kloakk,
vil således ikke ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Dette gjelder ikke bare merverdiavgift knyttet til kostnader for
opparbeidelse av vann og kloakk, men også merverdiavgift
på andre varer og tjenester selskapet anskaffer. Tilsvarende
gjelder også for annen virksomhet som ikke er avgiftspliktig
etter merverdiavgiftsloven. Det følger således
av lovens system at tomteselskapet ikke kan fradragsføre
merverdiavgift på slike anskaffelser.
Departementet legger på denne bakgrunn,
i likhet med det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, opp til å innføre en begrenset,
frivillig registreringsordning og at dette gjøres i forskrift
som fastsettes av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70
eller § 75, eventuelt begge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det etter gjeldende regelverk
er ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging
av vann- og kloakkanlegg. Utbygging av kommunale vann- og kloakkanlegg
blir ikke belastet merverdiavgift fordi kommunen har fradragsrett
for avgiften. Anlegg bygget i regi av private tomteselskaper blir
belastet full merverdiavgift fordi det ikke foreligger fradragsrett.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen er at omsetning av vann og
tjenester knyttet til bortføring av spillvann og overvann
(kloakk) er merverdiavgiftspliktig, mens omsetning og utleie av
fast eiendom ikke er omfattet av merverdiavgiften.
Dette fører til at det ved privat utbygging
og oppgradering av vann- og kloakkanlegg påløper
merverdiavgift. Dersom slike anlegg ved ferdigstillelse overføres til
kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften.
Dersom kommunen i stedet står for utbyggingen eller oppgraderingen,
vil den få fradrag for merverdiavgift, siden kommunen driver avgiftspliktig
virksomhet knyttet til vann og kloakk. Dermed bidrar merverdiavgiftsregelverket
til høyere kostnader ved privat utbygging enn ved kommunal.
Forskjellsbehandlingen innebærer blant
annet at en kommune som selv opparbeider vann- og kloakkanlegg (avgiftsfritt)
på et tomteanlegg før salg, får lavere kostnader
enn private utbyggere som kjøper tomt av kommunen for deretter å opparbeide
vann og kloakkanlegg med full merverdiavgiftsbelastning.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) påpekte
at denne forskjellsbehandlingen er uheldig, og at flertallet ba
om at det ble iverksatt de nødvendige tiltak slik at merverdi-/investeringsavgiftsbelastningen
blir lik for tomteselskapene og kommunen. Disse medlemmer viser også til
at dette er i tråd med anbefalingen fra Det rådgivende
utvalg for saker om konkurranseforvridning etter merverdiavgiftsloven.
Disse medlemmer viser til at
departementets forslag kun retter opp forskjellsbehandlingen når
"det på dugnadsbasis eller i lignende privat regi opparbeides
vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeiding." Disse
medlemmer finner dette i og for seg prisverdig, men er i
tvil om det i særlig grad er utbredt med denne type dugnadsarbeid. Disse
medlemmer mener hovedproblemet er knyttet til forskjellsbehandlingen
mellom kommunal opparbeiding av tomter og privat opparbeiding av
de samme tomtene, foretatt av private tomteselskap eller lignende
foretak.
Disse medlemmer mener derfor
hovedproblemet ikke er løst med departementets forslag,
og ber Regjeringen komme tilbake i Statsbudsjettet for 2001 med
forslag til endringer som løser denne forskjellsbehandlingen
mellom kommuner og private tomteselskaper.
Disse medlemmer har for øvrig
merket seg at departementet anfører at samme merverdiavgifts-
og investeringsavgiftsbelastning for kommuner og tomteselskap kan
gi et betydelig provenytap for staten. Disse medlemmer finner
det naturlig at eventuelle provenytap som brukes som begrunnelse
mot endringer blir tallfestet, og vil for øvrig peke på at
det sentrale her er likebehandling. En løsning med avskåret
fradragsrett for kommunene i de tilfeller der det er konkurranse
mellom kommunale og private tiltak kan derfor være et alternativ
som bør vurderes, dersom provenykonsekvensene ved fritak
er for store.