Kommunal- og regionaldepartementet startet et
forsøk med nedskriving av studielån for låntakere
i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Indre Namdal er forsøksregion
i utkantkommunesatsingen. Forsøket ble iverksatt fra 1. januar
1999 og vil vare frem til utgangen av 2001. Ordningen gjelder låntakere
med studielån som bor og arbeider i en av de seks kommunene i
regionen. Statens Lånekasse for utdanning administrerer
ordningen etter retningslinjer gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Tiltaket dekkes over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post
73 Avskrivninger. Tiltaket fikk tilført 3 mill. kroner
i 2000. I tillegg skal 3 mill. kroner overføres til denne
posten fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 550 Lokal næringsutvikling post 60
Tilskudd til utkantkommuner.
På denne bakgrunn foreslås
kap. 550 post 60 nedjustert med 3 mill. kroner. Kap. 2410 post 73
Avskrivinger foreslås økt med 2,55 mill. kroner.
Kap. 2410 post 1 Driftsutgifter foreslås økt med
kr 450 000 til å dekke Lånekassens utgifter til
administrasjon av ordningen.
Komiteen viser når
det gjelder forslaget om å redusere bevilgningen under
kap. 550 post 60 med 3 mill. kroner til sine respektive merknader
under avsnitt 8.10. Komiteen viser når det
gjelder kap. 2410 postene 01 og 73 til merknader under avsnitt 5.28.2.
EFTA-domstolen stadfestet 20. mai 1999 ESAs
vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som
statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61.
Som en følge av dette er bl.a. de geografiske soneinndelingene
for den differensierte arbeidsgiveravgiften endret da man nå må legge
EØS-avtalens regelverk om kompensasjon for transportmessige
avstandsulemper til grunn for inndelingen.
Dette førte til at 53 kommuner fikk
endret avgiftssats fra 1. januar 2000. 39 kommuner fikk lavere avgiftssats og
14 kommuner fikk høyere avgiftssats.
Finanskomiteens flertall har i en merknad bedt
om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 kommer med forslag
om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur, styrke
kompetanse i det lokale næringslivet og fremme regional
utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift. I
tillegg er det bedt om at kommuneøkonomien følges
opp (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000)).
Beregninger viser at merkostnadene for næringslivet i
de 14 kommunene er 134 mill. kroner og at merkostnadene for de 14
kommunene er 54,2 mill. kroner i 2000.
Kommunene har i fellesskap og i nært
samarbeid med lokalt næringsliv utarbeidet en oversikt
over aktuelle tiltak. Gjennomgangen viser at den enkelte kommune
prioriterer svært ulike tiltak, som infrastrukturtiltak
og kompetansehevende tiltak.
Kommunal- og regionaldepartementet vil følge
situasjonen i de berørte kommunene.
Kommunene som arbeidsgiver har allerede blitt kompensert
med 18,2 mill. kroner gjennom det ordinære skjønnstilskuddet
for 2000. Spørsmål om ytterligere kompensasjon
til kommunene tas opp i Kommuneøkonomiproposisjonen som
legges fram 19. mai 2000.
Regjeringen mener at det er rimelig at næringslivet
i de 14 kommunene blir delvis kompensert. Regjeringen vil påpeke
at 39 kommuner fikk til sammen om lag 330 mill. kroner lavere arbeidsgiveravgift som
følge av omleggingen. Regjeringen foreslår at
næringslivet i de 14 kommunene blir kompensert med til
sammen 50 mill. kroner som følge av økningen i
arbeidsgiveravgift.
Kompensasjonen vil gå til næringslivet
i de 14 kommunene Notodden i Telemark, Bokn og Forsand i Rogaland,
Fusa, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy,
Lindås og Austrheim i Hordaland og Volda og Ørsta i
Møre og Romsdal.
Kompensasjonen blir foreslått gitt
over kap. 550 Lokal næringsutvikling, på en ny
post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene
forutsettes å gå til næringsutvikling og
skal holde seg innenfor gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk.
Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn
er det viktig at fordelingen av midlene på formål
er brukerforankret. Bevilgningen vil også dekke medgåtte utgifter
i kommunene til en utredning om konsekvenser, aktuelle tiltak m.v.,
til å gjennomføre en overvåking av situasjonen
i kommunene og eventuell evaluering av innsatsen. Midlene vil bli
fordelt kommunene imellom i tråd med beregnede merutgifter
for næringslivet i kommunene. Etter departementets syn
bør kommunene, i tråd med målet om økt
regionalisering og etter samråd med berørte fylkeskommuner,
ha det avgjørende ordet i bruken av midlene. Videre legges det
til grunn at fylkeskommunene i regionale utvik-lingsprogram vil
forholde seg til situasjonen i kommunene.
Det legges ikke opp til noe eget separat mål-
og resultatstyringssystem for bruken av midlene. Bruken av midlene
vil bli rapportert i tråd med rapporteringsrutinene på de
formålene de nyttes innenfor.
Regjeringen vil understreke at den kompensasjonen som
her gis, ikke vil være presendensskapende for eventuelle
senere kompensasjon til kommuner som kommer dårligere ut.
Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag
om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 550 ny post 63.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke nødvendigheten av at næringslivet
i de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1.
januar 2000 blir gitt kompensasjon.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000) der et flertall; Arbeiderpartiet og sentrumspartiene,
bl.a. uttalte:
«Fleirtalet viser til at slike kompensatoriske tiltak vart
gitt til dei bransjane som måtte opp i høgaste avgiftssone
etter EFTA-dommen i vår, og meiner tilsvarande kompensatoriske
tiltak kan setjast inn fram til evaluering av ordninga vert gjort
i 2003".
Flertallet er kjent med at næringslivets
merkostnader, som følge av økt arbeidsgiveravgift i
nevnte 14 kommuner, utgjør 134 mill. kroner årlig.
I tillegg kommer konkurranseulemper som dårlige veier,
fergeutgifter, bompenger etc.
Flertalletgår
inn for at det blir gitt kompensasjon i form av tiltak for bedre
infrastruktur, kompetanseutvikling og regionalutvikling frem til
evaluering av soneinndelingen i 2003, slik at næringslivet
kan tilpasse seg et endret avgiftsnivå.
Flertalletber
Regjeringen om at det på denne bakgrunn blir gitt full
kompensasjon for næringslivets merutgifter, med virkning
for budsjettåret 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som
statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen 20. mai
1999. Ordningen kan imidlertid videreføres etter EFTAs
retningslinjer for transportstøtte frem til 2003.
Dette medlem ber Regjeringen
om snarest å klargjøre den mer langsiktige virkningen
dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og
norsk distriktspolitikk, og å legge frem forslag til strategi
for å kunne opprettholde ordningen og støttenivået
utover 2003. Dette medlem vil peke på at
kompensasjon gjennom skjønnsrammen ikke treffer bedriftene,
og derfor ikke er målrettet slik arbeidsgiveravgiften er.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
a.
«Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre
de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.»
b.
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til strategi for å kunne opprettholde den
geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens
støttenivå etter år 2003.»