Kompetansesenter for spiseforstyrrelser

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) ba Stortinget Regjeringen om å drøfte med det Regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, om hvordan driften av Kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø kan opprettholdes. Sosial- og helsedepartementet vil opplyse om at departementet vil følge opp at det finner sted en styrking av tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom:

• – Fylkeskommunale planer for psykisk helsevern som er til behandling i Sosial- og helsedepartementet våren 2000.

• – Regionale helseplaner som foreligger i januar 2001.

• – Handlingsplan mot spiseforstyrrelser. Handlingsplanen foreligger ferdig trykt i nærmeste fremtid og vil følges opp overfor kommuner, fylkeskommuner og helseregioner.

Sosial- og helsedepartementet går ikke inn for at det opprettes egne kompetansesentre og behandlingsinstitusjoner for mennesker med spiseforstyrrelser, men at tilbudet til denne gruppen styrkes innenfor det ordinære helse- og behandlingssystemet. Departementet legger vekt på at viktige funksjoner som et godt behandlingstilbud og styrking og spredning av kompetanse ivaretas i alle fylkeskommuner og at et sykehus i hver helseregion innehar spesialkompetanse om spiseforstyrrelser med ansvar for undervisning, veiledning, kompetansespredning osv.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til at det offentlige helsevesenet i dag ikke har tilstrekkelig behandlingskapasitet for mennesker som lider av spiseforstyrrelser. Det er behov for ulike behandlingsmetoder, og enkelte metoder som benyttes utenfor det offentlige helsevesenet synes å kunne hjelpe enkelte grupper mennesker med slike lidelser. Komiteen ber Regjeringen vurdere mulighetene for å øke behandlingskapasiteten og gi et bedre tilbud til mennesker som lider av spiseforstyrrelser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser i den forbindelse med undring på at Arbeiderpartiregjeringen har tatt vekk de 38 mill. ubrukte kronene som ble overført fra 1999 i tilskuddet til barne- og ungdomspsykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen nå ikke lenger ønsker å videreføre kompetansesenteret for spiseforstyrrelser, til tross for at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) i en merknad anførte følgende:

«Flertallet kan ikke akseptere at kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø - som det eneste i landet - blir nedlagt som følge av uklarhet knyttet til den videre finansiering av senteret.»

Disse medlemmer er ikke enige i at man kan ivareta oppgavene i forbindelse med spiseforstyrrelser like godt ved styrking av det generelle helse- og behandlingstilbudet.

Post 62 Tilskudd til psykiatri i kommunene og post 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene

Sammendrag

For å sikre større fleksibilitet og å styrke mulighetene for en bedre statlig oppfølging med bruken av midlene i gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse, foreslås bevilgningene under post 62 og post 63 gjort overførbare.

Det vises til forslag til eget romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI pkt. 3 under kap. 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at det samlede omfanget av tjenester viser en positiv utvikling etter at kommunene har mottatt øremerkede tilskudd fra og med 1995. Disse medlemmer har videre merket seg at personelltilgangen i hovedsak synes god, men unntaket er småkommuner med rekrutteringsproblemer. Disse medlemmer vil her vise til at desentralisert utdanningstilbud kan bidra til å sikre rekrutteringen i slike kommuner. Disse medlemmer er kjent med at ventetiden for behandling hos psykolog og psykiater flere steder er for lang, og at tidlig intervensjon derfor ofte ikke er mulig.

Det er knyttet aktivitetskrav til utbetaling av øremerkede tilskudd. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil følge situasjonen med utviklingen av tilbud nøye, og at fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene. Disse medlemmer vil viste til St.meld. nr. 25 (1996-1997) hvor det vises til at det har vært "brist i alle ledd" i omsorgen for mennesker med psykiske lidelser. Dette var bakgrunnen for Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Stortingets enstemmige vedtak og intensjoner slik i fremkommer i Innst. S. nr. 222 (1997-1998) blir fulgt opp.

Post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64

Sammendrag

Det er overført 91 mill. kroner fra 1999 til 2000 på denne posten, slik at samlet bevilgning til investeringsformål for 2000 er 266 mill. kroner. Årsaken til overføringen er at planlagte prosjekter er noe forsinket i forhold til opptrappingsplanen.

For 2000 foreligger det fylkeskommunale planer som omtrent tilsvarer den samlede ramme for året. Imidlertid oppstår det erfaringsmessig noen forsinkelser, slik at 38 mill. kroner av de overførte midlene fra 1999 foreslås omdisponert til andre formål. Denne omdisponeringen endrer ikke ved det samlede omfanget av opptrappingsplanen for psykisk helse.

Bevilgningen foreslås redusert med 38 000 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at oppfølgingen av den vedtatte psykiatriplanen ikke er i rute og legger vekt på at fremdriften i planene må forseres. Det vil på denne bakgrunn etter disse medlemmers oppfatning være meningsløst å føre penger bort fra denne posten.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 743 post 65.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er et behov for en kraftig opprustning av det psykiske helsevernet, og at det er et spesielt behov for et helhetlig tilbud til barn og unge. Tilbudet må bygges ut både når det gjelder det akutte behandlingstilbudet ved sykdom, men ikke minst behovet for forebyggende, langsiktige tiltak før alvorlig sykdom oppstår.

Dette medlem mener at det til nå har tatt for lang tid å oppnå målbare resultater av opptrappingsplanen for psykisk helse, og at ressursopptrappingen skjer for langt ute i planperioden. Dette medlem ønsker å sikre at de økonomiske forutsetningene for en rask opptrapping er til stede, med spesiell vekt på satsingen på barn og unge.

Dette medlem vil gå imot Regjeringens forslag til kutt på 38 mill. kroner under kap. 743 post 65.