9.29.1 Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

Til dekning av merutgifter under andre poster foreslås egenandelene for spesialisthjelp og psykologhjelp økt med 10 pst. fra 1. juli 2000. Det foreslås følgende endringer i budsjettet for 2000 (mill kroner):

Disse egenandelene inngår i egenandelstaket på 1 370 kroner. Storbrukere vil således ikke bli berørt av dette forslaget.

Bevilgningen under kap. 2711 post 70 Refusjon spesialisthjelp foreslås redusert med 25 mill. kroner og refusjonstakstene redusert fra 1. juli 2000.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 70 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen aksepterer ingen økning av egenandelene i helsevesenet. Disse medlemmer mener at egenandeler er skatt på sykdom og at nivået på egenandelene allerede er for høyt. Disse medlemmer viser til det utvalg som arbeider med gjennomgang av egenandelene og vil avvente utvalgets innstilling. I Budsjett-innst. S. nr.11 (1999-2000) viser flertallet til at det i budsjettproposisjonen for 2001 skal fremlegges en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet. Disse medlemmer er også av den oppfatning at en endring av egenandelsnivået ikke hører hjemme i Revidert nasjonalbudsjett. Det er slik disse medlemmer ser det svært vanskelig for de fleste å forholde seg til stadige endringer i nivået på egenandelene.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2711 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 730, og vil gå imot Regjeringens forslag til reduksjon på kap. 2711 post 70 med 25 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 730 post 61 til merknader under avsnitt 9.18, og når det gjelder kap. 2752 post 70 til merknader under avsnitt 9.32.

9.29.2 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Sosialkomiteens flertall har i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) bedt Sosial- og helsedepartementet foreta en kritisk gjennomgang av veksten i refusjoner til private laboratorier og røntgeninstitutt. Departementet bes videre foreta en reduksjon av satsene svarende til en innsparing på 16,5 mill. kroner.

Endelig regnskap for 1999 viser utgifter på 377 mill. kroner fordelt på laboratorievirksomhet og radiologi med hhv. 224 mill. kroner og 153 mill. kroner. Dette er en vekst på 16,8 pst. fra 1998. Utgiftene til røntgeninstituttene har økt mest med 33 mill. kroner, eller litt over 28 pst., mens laboratoriene har økt med om lag 21 mill. kroner, dvs. litt over 10 prosent. Volummessig utgjør de private aktørene 27 pst. av landets samlede laboratorie- og røntgenvirksomhet. Ser man på hele sektoren samlet, er økningen i refusjonsutgiftene fra 1998 til 1999 på 4,8 pst. (de offentlige har 0,9 pst. økning), som ikke er ekstraordinært mye for en refusjonsordning.

Tabell 3.11 Utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt (tall i 1000 kroner)

Hovedårsaken til økningen i utbetalingene til private røntgeninstitutt skyldes økt bruk av magnetisk resonanstomografi (MR). Det ble i 1999 utbetalt 48,5 mill. i refusjon for MR-undersøkelser til private røntgeninstitutt. Dette var en økning på 177 pst. fra 1998. 92 pst. av økningen i Rikstrygdeverkets samlede utbetalinger til private røntgeninstitutt fra 1998 til 1999 skyldtes MR.

Samlet bevilgning under denne posten er for 2000 på 433,5 mill. kroner. Høsten 1999 ble det avdekket takstbruk som ikke er i tråd med Sosial- og helsedepartementets intensjoner. Dette gjelder bruk av takst for computertomografi (CT) ved MR-undersøkelser. Sosial- og helsedepartementet har i desember 1999 foretatt en presisering av merknaden knyttet til bruk av denne taksten. Presiseringen i bruk av CT-taksten fører til en innsparing på 30 mill. kroner. Dette sammenholdt også med en samlet gjennomgang av bevilgningsbehovet medfører at bevilgningen foreslås satt ned med 43,5 mill. kroner.

Videre foreslås en ytterligere innsparing for 2000 på 15 mill. kroner gjennom takstkutt både på røntgen og laboratorievirksomhet på om lag 5 pst. fra 1. juli. Det er da tatt høyde for at slike takster normalt vil prisjusteres.

MR har i løpet av de siste årene erobret en posisjon som et av de viktigste diagnostiske verktøyene innen radiologi. Det skjer en løpende teknologisk utvikling og det hevdes ofte at MR og ultralyd er fremtidens bildediagnostiske metoder. Sosial- og helsedepartementet har hatt en restriktiv holdning til bruk av MR både i offentlig og privat sektor. Det ble i 1999 imidlertid åpnet opp for at også noen større lokalsykehus kan investere i MR-utstyr i tillegg til regions- og sentralsykehusene. MR har i løpet av de to siste årene blitt tatt i bruk ved flere private røntgeninstitutt. Det har tidligere ikke vært aktuelt å innføre en egen MR takst for de private. I stedet har de ved MR-undersøkelser kunne benytte takst for CT-undersøkelser. Dette er uhensiktsmessig og Sosial- og helsedepartementet foreslår at det fra 1. juli 2000 innføres en egen takst for MR-undersøkelser. Dette foreslås fordi en egen takst gir mye større muligheter til å følge opp og gripe inn ved evt. ukontrollert takstbruk. Tiltak kan settes inn på et tidligere tidspunkt ved en eventuell videre vekst. Nivået på taksten er basert på kostnadene ved MR-undersøkelser i privat sektor. Opprettelse av egen MR-takst gir en merkostnad på om lag 2,5 mill. kroner i 2000. Kostnaden er vel 5 mill. kroner på årsbasis.

Det arbeides med å innføre et kontrollprogram til bruk i private laboratorier og røntgeninstitutt. Videre har Sosial- og helsedepartementet tatt initiativ til et arbeid med å se på utviklingen av et felles kodeverk som skal danne grunnlag for et nytt takstsystem for offentlige og private laboratorier/røntgeninstitutt. Dette gir større muligheter til at takstene blir brukt på en entydig og kontrollerbar måte og gir Sosial- og helsedepartementet bedre styringsmuligheter.

I alt foreslås bevilgningen på post 76 satt ned med 56,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.29.2, kap. 2711 post 76

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 76 med netto 56 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det er viktig at offentlige og private røntgeninstitutter behandles på like vilkår, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2001.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremmer forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en dramatisk endring av betingelsene for private laboratorier og røntgeninstitutter midt i året vil kunne føre til betydelige problemer for disse bedriftene. Dette vil medføre et dårligere tilbud til brukerne, særlig fordi den samlede kapasitet blir dårligere.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2711 post 76.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget om å innføre en egen takst for MR-undersøkelser fra og med 1. juli.

Disse medlemmer viser til at flertallet i Innst. O. nr. 24 (1995-1996) uttalte:

«Private og offentlige røntgeninstitutt mottar med dagens ordning til dels ulik trygderefusjon. Etter flertallets syn bør trygderefusjonen være lik for offentlige og private laboratorier og røntgeninstitutt.»

Disse medlemmer viser til at taksten for de private røntgeninstituttene settes til kr 816. Disse medlemmer er kjent med at sykehusenes undersøkelser ofte er mer komplekse og utredningene ofte mer omfattende f.eks. ved bruk av flere sekvenser/billedserier ved MR-undersøkelser. Taksten for MR ved offentlige poliklinikker er kr 928 for første billedserie, men dersom det er behov for flere tilleggsundersøkelser refunderes MR-undersøkelsen totalt med kr 1 625. Disse medlemmer mener det samme bør legges til grunn for private institutter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«a

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at private røntgeninstitutter gis samme rett til refusjon av taksten som i det offentlige.»

b