I Dokument nr. 8:65 (1999-2000) fremmer stortingsrepresentant
Odd Einar Dørum følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
a) myke opp
dagens praksis når det gjelder mulighetene for å anvende økonomiske
ressurser fra et havnedistrikt i et annet geografisk område,
b) oppnevne et utvalg med mandat til å foreslå en gjennomgripende
modernisering og forbedring av norsk havnelov for å utvikle
en effektiv logistikk, en effektiv arealutnyttelse for en god byutvikling og
en hensiktsmessig bruk av havnenes verdier og inntekter.»
Som bakgrunn for forslaget blir det vist til
at det fra flere hold er erkjent at havneloven bør moderniseres
og forbedres.
Ifølge norsk havnelov eier kommunene
havnene, men havnevesenet har en meget selvstendig stilling når det
gjelder administrasjon av havnene. Likeledes er staten ved Fiskeridepartementet
sterkt inne i bildet når det gjelder prinsipielle spørsmål,
som disponering av havnearealene. Avgifter som kreves inn til havnekassen
eller andre inntekter som havnen genererer, skal holdes adskilt
fra kommunens øvrige økonomi og midlene i havnekassen
kan kun brukes til havneformål. Det kan altså ikke
foretas overføringer fra havnekassen til kommunekassen.
Dette gjelder ikke bare avgifter og utleieinntekter, men også beløp
som genereres ved salg av det som uomtvistelig er havnearealer.
Dette har ført til at sentrale områder
i mange norske byer fortsatt disponeres av havnevesenet selv om
de ikke brukes til havneformål.
De alternative verdiene som havnearealene representerer
for mange kommuner kommer ikke til uttrykk i havnevesenets regnskaper.
I enkelte havner hvor havneinntektene har vært store, finner
man eksempler på betydelige feil- og overinvesteringer
i havnesektoren.
I en situasjon hvor flere byer trenger å omdisponere sin
arealbruk i sentrale områder, utgjør ofte havnene
en viktig del av dette. Havneloven har ikke den nødvendige
smidighet i forhold til disse behovene.
Nåværende havnelovgivning
har ikke gode nok incentiver for å fremme en effektiv logistikk
og heller ikke gode nok koblinger mellom det som er havnens oppgave
som losse/lastested og det videre transportarbeid. En mulighet
som bør vurderes, er om deler av verdiene havnene representerer
kan overføres til andre transportformål enn rene
havneformål for å utvikle effektive transport-
og logistikk-løsninger i en region.
Hovedformålet med en utredning bør
være å se hvilke lovendringer som bør
foretas for å sikre fellesskapets interesser bedre enn
i dag, både når det gjelder effektiv arealutnyttelse
til byutviklingsformål, en effektiv arealutnyttelse og
fleksibel havneorganisering for å sikre en god logistikk
tilpasset behovene til et moderne næringsliv og en god
disponering av de verdier og de inntekter som våre havner
genererer.
Forslagsstilleren foreslår i dokumentet
at:
a) En ved
praktiseringen av dagens havnelov legger til rette for at verdier
som frigjøres innen et havnedistrikt f.eks. ved salg av
eiendommer kan nyttes utenfor havnedistriktet, men til havneformål.
b) Det oppnevnes et utvalg med henblikk
på en bred gjennomgang av lov om havner og farvann m.v. Viktige
punkter i utvalgets arbeid bør være:
– Kommunenes
rett til å disponere over havneområdene - forholdet
kommune-stat. Herunder vurdere bruken og fordeling av havneområdets verdier
og inntekter.
– Muligheter for å utvikle
en effektiv logistikk tilpasset et moderne næringsliv.
– Havnelovens omfang og forholdet
til annen lovgivning.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli,
Gunn Olsen og Ola Røtvei, frå Framstegspartiet,
Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, frå Kristeleg
Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, frå Høgre, Ellen
Gjerpe Hansen og leiaren Oddvard Nilsen, frå Senterpartiet,
Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll,
og frå Venstre, May Britt Vihovde, viser til vedlagd
fråsegn av 23. mai 2000 frå Fiskeridepartementet
i saka.
Komiteen er samd i at havne-
og farvasslova treng revisjon. Komiteen finn i samband
med dette å vise til merknader i m.a. Innst. S. nr. 254
(1996-1997) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000). Komiteen vil peike
på den heller lange tida det har teke sidan desse merknadene
låg føre til det no er teke initiativ til sette ned
eit utgreiingsutval til å vurdere hamne- og farvasslova.
Komiteen har merka seg forslaga
i dokumentet. Komiteen vil likevel vise til at lovendringar
i havne- og farvasslova må byggje på eit grundigare
utgreiingsarbeid enn det som kjem fram av Dokument 8-forslaget.
Komiteen er kjent med at arbeidet
med revisjon av lova er sett i gang i Fiskeridepartementet, og at
det i 1999 er gjennomført eit internt forprosjekt i departementet. Komiteen har
merka seg at samansetjinga av utvalet som skal greie ut saka, er
under avklaring.
Komiteen har merka seg at økonomiske
ressursar frå eit hamnedistrikt etter lov av 8. juni 1984
nr. 51 om hamner og farvatn m.v. kan brukast i eit anna geografisk
område. Komiteen vil ut frå dette
be departementet utnytte dei moglegheiter som ligg i dagens lovverk. Komiteenhar merka seg statsråden sitt
svar om at gjeldande regelverk ikkje er tilpassa den situasjon som
Dokument nr. 8:65 (1999-2000) tek opp, og at spørsmålet
aktualiserer problem som prinsipielt og praktisk har eit slikt omfang
at dei bør vurderast i samband med lovrevisjonen.Komiteen er samde med statsråden
i dette.
Komiteen er kjent med at Stortinget
ved behandlinga av St.meld. nr. 46 (1996-1997), jf. Innst. S. nr. 254
(1996-1997), slutta seg til at hamnekassa sine midlar berre kan
nyttast til hamneformål.Komiteen viser
til statsråden sitt svar kor han legg dette til grunn i
mandatet for utgreiingsutvalet som no vert sett ned.Komiteen meiner
ein må ha ei open drøfting av dette spørsmålet,
på bakgrunn av at dei betydelege arealverdiar som ligg
i dagens hamneareal både er skapt av hamna si verksemd
og av hamnebyen sin utvikling.
Komiteen meiner at mandatet til
utgreiingsutvalet burde ha ei vidare ramme enn det departementet
legg føringar for, m.a. open drøfting av bruken
og fordelinga av hamneområdet sine verdiar og inntekter, utvikling
og forbetring av hamnelova for å utvikle ein effektiv logistikk
og ei effektiv arealutnytting.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:65 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om å åpne
for at havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det enkelte
havnedistrikt, samt å nedsette et utvalg for å få en
bred gjennomgang av havneloven med sikte på modernisering
og forbedring for å utvikle en effektiv logistikk, god
arealutnyttelse til byutviklingsformål og en hensiktsmessig
bruk av havnenes verdier og inntekter – blir å leggje
ved protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortinget ved Samferdselskomiteen
av 10. mai 2000 hvor det bes om Fiskeridepartementets uttalelse
til:
«Dokument 8:65 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentant
Odd Einar Dørum om å
a) åpne
for at havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det
enkelte havnedistrikt,
b) nedsette et utvalg for å få en
bred gjennomgang av havneloven med sikte på modernisering
og forbedring for å utvikle en effektiv logistikk, god
arealutnyttelse til byutviklingsformål og en hensiktsmessig
bruk av havnenes verdier og inntekter.»
(Oppdeling i punkt a og b fremgår av
det vedlagte forslag.)
Fiskeridepartementet er ansvarlig for at regelverk m.m.
holdes oppdatert og er egnet til å regulere det respektive
område i samsvar med samfunnsutviklingen. Jeg er enig i
at Havne- og farvannsloven er moden for revisjon. Arbeidet med revisjon
av loven er satt i gang. Det er i 1999 gjennomført et internt
forprosjekt i departementet og sammensetningen av et utvalg for å forestå videre
utredning er nå ved å være avsluttet.
Muligheter for å anvende økonomiske
ressurser fra et havnedistrikt i et annet geografisk område
foreligger allerede etter lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann
m.v. Begrensningen ved at havnekassen kun kan benyttes til havneformål
innebærer ingen ubetinget geografisk begrensning i den
forstand at havnekassens midler kun kan brukes innenfor havnedistriktets
grenser. Ved interkommunalt havnesamarbeid kan det eksempelvis opprettes
en felles havnekasse til benyttelse innenfor samarbeidets totale
havnedistrikt.
Etter havne- og farvannslovens § 12,
2. ledd kan to eller flere kommuner for hele eller deler av kommunene
opprette interkommunalt samarbeid og organer for slikt samarbeid.
Dersom kommunene ikke blir enige om et slikt samarbeid på frivillig
grunnlag, kan staten (Kongen) gi pålegg om slikt samarbeid.
Hvis ikke annet bestemmes, vil interkommunale samarbeidsorganer
ha samme myndighet som kommunene har etter havne- og farvannsloven
til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter.
Gjeldende regelverk er imidlertid ikke tilpasset
den situasjon stortingsrepresentant Dørum tar opp. Spørsmålet
aktualiserer problemer som prinsipielt og praktisk har et slikt
omfang at de bør vurderes i forbindelse med lovrevisjonen.
Jeg vil særlig vise til at for nasjonale og regionale havner
er dette problemer som også angår de regioner
som er havnenes oppland.
I St. meld. nr. 32 (1995-96) Om grunnlaget for
samferdselspolitikk varslet Fiskeridepartementet at en tok sikte
på å igangsette arbeidet med en alminnelig revisjon
av lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. (havne-
og farvannsloven). Dette gjentas i St. meld. nr. 46 (1996-97) Havner
og infrastruktur for sjøtransport hvor det fremheves at
det som ledd i dette arbeidet vil settes i gang en utredning om
organiseringen og styringsformen for norske havner. Stortingets samferdselskomite
kom senest tilbake til spørsmålet i budsjettinnstilling
S. nr. 13 (1998-99). Komiteen viser der til sin behandling av St.
meld. nr. 46 (1996-97) i Innst. S. nr. 254 (1996-97) og uttaler
at det foreligger et behov for en gjennomgang av havne- og farvannslovgivningen.
Samferdselskomiteen forutsetter at dette arbeidet blir satt i gang
så fort det lar seg gjøre og peker igjen på behovet
for en gjennomgang av organisasjons- og styringssystemer for havner.
Som oppfølging er Fiskeridepartementet
som nevnt nå i gang med å nedsette et utvalg som
skal vurdere og utrede de til dels kompliserte og viktige spørsmål
som knytter seg til utarbeidelse av en ny havne- og farvannslov.
En ny lovgivning utformes som en rammelov som vil muliggjøre
tilpasning av enkelthetene i regelverket i lys av utviklingen når
det gjelder så vel transportbehov og handelssamkvem som
tekniske og sikkerhetsmessige forhold.
Stortinget har i forbindelse med sin behandling
av St. meld. nr. 46 (1996-97) sluttet seg til at også i
framtida skal havnekassens midler bare kunne nyttes til havneformål,
jf. Innst. S. nr. 254 (1996-97), side 15. Fiskeridepartementet legger
derfor dette til grunn i mandatet for utredningsutvalget som nå settes
ned.
Jeg legger således til grunn at det
vil komme forslag fra utredningsutvalget om en gjennomgripende modernisering
og forbedring av norsk havnelovgivning som også vil ha
betydning for de hovedpunkter som berøres i Dokument nr.
8:65-forslaget.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 8. juni 2000
Oddvard Nilsen
leiar |
Sigrun Eng
ordførar |
May Britt Vihovde
sekretær |