9.1 Sammendrag

Regjeringen vil gjennomføre et prosjekt hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren skal gjennomgås for å gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Prosjektet skal bidra til mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunesektoren fjernes. Prosjektet var en del av Bondevikregjeringens program "Et enklere Norge". Temaer og avgrensninger i prosjektet er beskrevet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000, St.prp. nr. 69 (1998-1999) kap. 12.1 Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.

Regjeringen vil legge stor vekt på forenklinger når det gjelder krav om kommunale handlingsplaner på enkeltområder, særlige regler om tekniske forhold, samt faglige kompetansekrav og bemanningsordninger.

Regler om at kommunesektoren må ansette kvalifisert personell og sørge for nødvendig opplæring og etterutdanning bør som utgangspunkt avvikles. Når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlige for å ansette personell.

Ut fra behovet for effektiv kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon må det være et siktemål å oppheve eller forenkle regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner og lokaler o.l., herunder særlige vilkår av teknisk karakter for utbetaling av statlige tilskudd.

Krav om spesifikke rapporteringsordninger skal gjennomgås. Denne gjennomgangen vil inngå som en del av KOSTRA.

Regjeringen vil arbeide videre med grunnlaget for ett eller flere forsøk med regelverksavvik i noen kommuner og/eller fylkeskommuner. Denne delen av prosjektet vil utvikles i nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.

Det er iverksatt flere prosjekter med sikte på forbedring av regelverk, informasjon og administrative rutiner i byggesaksbehandlingen. Disse er nærmere omtalt i proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høy-re og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen vil gjennomføre et prosjekt hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren skal gjennomgås for å gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Flertallet vil understreke at dette prosjektet må resultere i vesentlige forenklinger i det aktuelle regelverket, slik at de politiske og administrative organer i kommuner og fylkeskommuner gis større mulighet til å se løsninger i et helhetsperspektiv på tvers av ulike sektorer.

Så vel eldre som nyere regelverk må gjennomgås. Flertallet vil understreke at det store antallet plankrav og andre regler som binder opp ressurser i administrasjon på bekostning av tjenesteproduksjon må gås gjennom spesielt kritisk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er derfor enig i at det må legges spesiell stor vekt på forenklinger når det gjelder krav om kommunale handlingsplaner på enkeltområder, særlige regler om tekniske forhold, samt faglige kompetansekrav og bemanningsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høy-re og Sosialistisk Venstreparti, viser til at plankrav som ikke kan innpasses i kommuneplanen/fylkesplanen eller økonomiplanen, særlige saksbehandlingsregler tilknyttet planer, og særlover om plankrav bør som utgangspunkt kunne bortfalle.

Det bør videre etter flertallets mening være et utgangspunkt at det ikke skal stilles vilkår om planer for utbetaling av statlige tilskudd. Eventuelle bestemmelser om særlige planer på enkeltområder bør ikke inneholde detaljerte krav til eksempelvis utforming og funksjoner. Flertallet vil også støtte Regjeringens siktemål om forenkling av ulike rapporteringsordninger innen rammen av KOSTRA.

Flertallet understreker at prinsippene som ligger til grunn for prosjektet må anvendes også på framtidig regelverk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for at Regjeringen iflg. proposisjonen følger opp regjeringen Bondeviks program "Et enklere Norge". Disse medlemmer ser meget positivt på at prosjektet hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren blir gjennomført. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at prosjektet fører til at det blir mer tjenester og service og mindre administrasjon ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunene, fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til disse medlemmers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre under debatten om statsråd Ragnhild Queseth Haarstads lokaldemokrati-redegjørelse i Stortinget i mars 1998 fremmet fire forslag for å sette i gang en prosess for forenkling av regelverk og økt lokalt selvstyre. Disse medlemmer oppnådde den gang flertall for:

• – Å få en gjennomgang av planverket i plan- og bygningsloven for å få til en bedre samordning og en reduksjon i statlige etaters mulighet til å ha innsigelser over lokalt vedtatte planer, spesielt burde bruken av innsigelser etter begrepet nasjonale interesser gjennomgås.

• – Å få en fornyet gjennomgang av alt statlig sektor lov og regelverk som begrenser den kommunale frihet.

• – Å sikre at fylkesmennene primært skal drive legalitetskontroll og ikke med skjønnsutøvelse.

Disse medlemmer konstaterer at daværende senterpartistatsråd ikke mente det var nødvendig med en gjennomgang og reduksjon av statens styring av kommunene gjennom sektorregelverket og opprettholdt dette standpunktet helt frem til Stortingets behandling i februar 1999 av et nytt Dokument nr. 8-forslag fra Høyre med forslag om å gjennomføre en slik forenklingsprosess. De to øvrige punktene følges opp gjennom planlovutvalget og oppgavefordelingsutvalget.

Følgende forslag fikk ikke flertall:

• – Å utvide oppgavefordelingsutvalgets mandat til også å inkludere en vurdering av nedleggelse av fylkeskommunen.

Dette ble likevel vedtatt i desember 1999.

Disse medlemmer mener de overstående forslagene danner et grunnlag for å arbeide med viktige forenklingsprosesser og er glad for at sentrumsregjeringen til slutt oppga sin motstand mot å iverksette slike prosesser og startet arbeidet med "Et enklere Norge" og at Høyre har fått enstemmig tilslutning til sitt forslag om å iverksette prøveprosjekter med kommunal frihet fra sektorregelverk. Disse medlemmer er likevel skeptisk til om det er mulig å gjennomføre grunnleggende forenklingstiltak i forholdet mellom kommuner og stat, når prosessene skal skje innefor det samme embetsverket som har utarbeidet det eksisterende sektorregelverk og viser til at de foreslo en annen metode i Dokument nr. 8:9 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid ikke på generelt grunnlag støtte fjerning av krav om å ansette kvalifisert personell. Kompetansekrav og krav til arbeidsgivere om aktiv medvirkning til kompetanseheving og etterutdanning er viktige strategiske virkemiddel både for å sikre ønsket kvalitet på offentlige tjenester og for å sikre ønsket samfunnsutvikling mer generelt.

Disse medlemmer vil påpeke det store behovet det er for bygningsmessig opprustning særlig i skolen. I den forbindelse er krav til luftkvalitet og nok areal svært viktig. Disse medlemmer viser til behovet for en arbeidsmiljølov for elever og studenter og at arbeidet for å bedre det fysiske arbeidsmiljøet i skolen må økes. Disse medlemmer kan se at det i forbindelse med om- og utbygging for eksempel av omsorgsboliger og institusjoner, kan stivbeint regelverk være lite hensiktsmessig og redusere nytteverdien av totalinvesteringen ved at for eksempel antall enheter reduseres. Disse medlemmer vil støtte arbeidet for å gjøre krav til tekniske løsninger mer fleksibel, men vil ikke akseptere at kravene til bedring av arbeidsmiljø og innemiljø verken for elever, ansatte eller brukere av tjenester reduseres.