Regjeringen ønsker ifølge St.meld. nr. 8 (1999-2000) at all produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses. For flere av de ozonreduserende stoffene har Norge overholdt Montreal-protokollens forpliktelser, og ozonforordningen som inngår i EØS-avtalen for disse stoffene, og for andre stoffer, gis det begrensede årlige kvoter.
Regjeringen fremhever at utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades. Regjeringen vil:
-
– Vurdere hvilke virkemidler som på en mest mulig styrings- og kostnadseffektiv måte kan bidra til å nå de nye nasjonale resultatmålene,
-
– videreføre Norges aktive bidrag til det omfattende internasjonale samarbeidet knyttet til forskning, utredning og kartlegging av luftforurensningsproblemer og utviklingen av mer avanserte avtaler.
Lokale luftforurensninger skal ifølge St.meld. nr. 8 (1999-2000) forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Regjeringen vil:
-
– Vurdere innføring av effektive virkemidler for å redusere utslippene fra vedfyring,
-
– redusere antall biler som benytter piggdekk i de fire største byområdene til 20 pst. i 2002 og vurdere behovet for ytterligere tiltak,
-
– legge til rette for veiprising, styrke mulighetene for parkeringsrestriksjoner og fortsette den høye satsingen på kollektivtrafikken,
-
– innføre en differensiering av svovelavgiften for autodiesel og øke engangsavgiften på kombinerte biler.
Regjeringen tar i St.meld. nr. 33 (1999-2000) sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget våren 2000 - om samtykke til ratifikasjon av en ny protokoll om reduksjoner av utslipp av stoffer som medfører forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon - under ECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (Gøteborgprotokollen). Regjeringen legger videre stor vekt på det arbeidet som nå skjer i EU når det gjelder problemene knyttet til langtransporterte luftforurensninger.
Komiteenviser til kapittel 2.2 om langtransporterte
luftforurensninger i St.meld. nr. 33 (1999-2000), og regner med
at ratifisering av Gøteborg-protokollen legges fram etter
oppsatt tidsplan. Det er i disse spørsmålene viktig
at vi holder god kontakt og har godt samarbeid med alle landene
i Europa, selv om det ofte er enklest å forholde seg til
EU. Komiteen er enig med Regjeringen i at dersom
EUs direktiv om nasjonale utslippstak (Takdirektivet) har strengere
utslippskrav, bør direktivet implementeres som en del av
EØS-avtalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive
til hovedtrekkene iRegjeringens virkemidler
og resultatmål i arbeidet med å redusere luftforurensende
utslipp. Flertalletstiller
seg bak Regjeringens arbeid med å fase ut ozonnedbrytende
stoffer, men ønsker at Regjeringen trapper opp arbeidet
med å få stanset produksjon og forbruk av ozonreduserende
stoffer. Ikke minst er det viktig at Regjeringen trapper opp arbeidet
og øker presset for å sikre at alle land følger
opp forpliktelsene i Montreal-protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at forurensning kjenner ingen landegrenser, og
at en vesentlig del av forurensningsproblemene i Norge skyldes utslipp
fra andre land.
Disse medlemmer mener på den
bakgrunn at Norge i internasjonale fora må arbeide for
avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Et mål
bør være at erstatningsplikt skal kunne komme
til anvendelse.
Disse medlemmer mener videre
at norske myndigheter må arbeide for opprettelse av en
egen internasjonal særdomstol for miljøsaker,
underlagt Den internasjonale domstol i Haag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om at
det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen
internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt
Den internasjonale domstol i Haag.»