Jeg viser til brev av 20. oktober 2000 fra
Senterpartiets stortingsgruppe der det bes om en vurdering av ovennevnte
forslag.
Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen forlenge
tidsfristen for nedleggelse av Nasjonalhjelpens Fond for Krigens
Ofres kuratorkontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Arendal,
Stav-anger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø fra
31. desember 2001 og foreløpig frem til 31. desember 2005."
I brevet fra Senterpartiets stortingsgruppe
er det også bedt om å få en oversikt
for de siste årene over bemanning og arbeidsoppgaver ved
de angitte kuratorkontorene, jf. henvisningen til de enkelte kontors årsmeldinger
i dokumentet.
Utviklingen av Nasjonalhjelpens
Fond for Krigens ofre
Under og etter krigen ble det rettet et mangfoldig hjelpearbeid
mot krigens ofre. Hjelpearbeidet bygget i hovedsak på innsamlede
midler og gaver fra utlandet.
I 1947 ble Nasjonalhjelpens Fond for krigens
ofre opprettet som en egen juridisk person under tilsyn av Sosialdepartementet.
Kapitalgrunnlaget for Nasjonalhjelpens Fond var det som var igjen
av midlene fra det tidligere hjelpearbeidet (ca 71 mill. kroner).
Formålet med Nasjonalhjelpen var først og fremst å gi økonomisk
hjelp til krigens ofre. Dette fortsatte i mange år i form
av bidrag, lån og løpende pensjoner. Det ble også drevet
et omfattende sosialt arbeid, blant annet for å hjelpe
de som var rammet av krigen tilbake i arbeid.
Arbeidsoppgavene har endret seg etterhvert.
Kapitalen ble oppbrukt og Nasjonalhjelpen ga ikke lenger økonomisk
hjelp.
Avviklingsplan
I 1982 ble det klart for Nasjonalhjelpens ledelse
at dens dager som "selvfinansierende institusjon" gikk mot slutten.
I brev av 8. september 1982 ba Nasjonalhjelpens Fonds styre Sosialdepartementet
om en vurdering av Nasjonalhjelpens framtid. For å skaffe grunnlagsmateriale
for en slik vurdering, gjennomførte Helsedirektoratet (nå Statens
helsetilsyn) i 1983 en evaluering av Nasjonalhjelpen. Rapporten
som kom i 1984 viste at det fortsatt i flere år ville være
behov for Nasjonalhjelpens tjenester.
I 1990 ble det enighet mellom Nasjonalhjelpen
og de ansatte om at man skulle engasjere Statskonsult til å foreta
en analyse av Nasjonalhjelpens virksomhet, og til å utarbeide
en langtidsplan (organisasjon, bemanning og økonomi) fram
til år 2000. Denne planen forelå i 1991.
I 1995 la Nasjonalhjelpens arbeidsutvalg, i
samsvar med Statskonsults anbefalinger, fram et forslag til avvikling
av virksomheten for de ansatte. Dette forslaget tok sikte på en
gradvis nedbygging av Nasjonalhjelpen fra 1. januar 1998 og fram
til år 2001. Den foreslåtte organisasjonen for
perioden 1.1.1998 til 31.12.2000 bestod av en daglig leder, en administrasjon
på to stillinger og fem kuratorkontorer med tilsammen 13
stillinger. Dette utgjorde en reduksjon på 45 %.
Skissen ble lagt fram for de ansattes organisasjoner som
i et forhandlingsmøte høsten 1995 la fram et alternativt
forslag. Dette gikk ut på at Nasjonalhjelpens kuratorkontorer
skulle fortsette som før ut 1999. Fra år 2000
skulle samtlige kontorer utenfor Oslo nedlegges. Oslo-kontoret
skulle fortsette etter 31. desember 1999. Kontoret skulle senere
avvikles i samråd med departementet.
Nasjonalhjelpens ledelse og Sosial- og helsedepartementet
sluttet seg til forslaget. Avviklingsplanen er omtalt i St. prp.
nr. 1 for 1997/98. (Kopi vedlagt) (Ikke vedlagt her)
I St. prp. nr. 1 for 1998/99 (kopi
vedlagt) Ikke vedlagt her)foreslo Regjeringen Bondevik at den vedtatte avviklingsplanen
skulle opprettholdes, men utsettes i to år. Stortinget
hadde ingen merknader til dette. Avviklingsplanen ble etter dette
stadfestet ved at vedtektene for Nasjonalhjelpens Fond ble endret
ved kgl. res. av 26. mars 1999. Jeg kan ellers opplyse at avviklingsplanen
er omtalt også i St. prp. nr. 1 for 1999/2000
og for 2000/2001. (Kopi vedlagt) (Ikke vedlagt her)
Avviklingsplanen går ut på at
kuratorvirksomheten opprettholdes stort sett ut 2001. Fra 1. januar
2002 legges distriktskontorene utenfor Oslo ned, mens Oslo-kontoret
opprettholdes som et informasjons- og veiledningskontor.
Om virksomheten i dag
Nasjonalhjelpens Fond ledes av et styre som
oppnevnes av departementet. Nasjonalhjelpen har i dag ca 25 ansatte
og har distriktskontorer på ni steder rundt i landet. Det
er innført stillingsstopp i avviklingsperioden. Nasjonalhjelpen
drives nå med statstilskudd. Bevilgningen for året
2000 er 8 mill kroner, og 7 mill. kroner er foreslått for
2001 pga. naturlig nedbemanning. Klientgrunnlaget for kuratorarbeidet
er det registrerte antall krigspensjonister som i 1999 var nærmere
6000 pensjonister og dessuten enker.
De oppgaver som utføres er:
– Undersøkelser
og saksforberedelser i krigspensjonssaker for trygdeetaten
– Kuratorbistand til de krigsrammede
i krigspensjonssaker og andre trygde- og stønadssaker
– Oppfølging av de krigsrammedes
rettigheter etter krigspensjonslovene
– Sosialt arbeid for de krigsrammede
ved å avdekke deres problemer, omfanget av disse og yte
bistand
Fra Nasjonalhjelpens Fond har jeg fått
innhentet en oversikt for de siste årene over bemanning
og arbeidsoppgaver ved de angitte kuratorkontorene, slik det er bedt
om i brevet fra Senterpartiets stortingsgruppe.
Bemanning
Når det gjelder bemanning viser jeg
til vedlagte kopi av brev fra Nasjonalhjelpens Fond til Sosial-
og helsedepartementet av 24. oktober 2000. (Ikke vedlagt her.) Som
det der framgår var det 26 personer som var ansatt i Nasjonalhjelpens
Fond i 1998, mens det i dag er ansatt 25 personer. Bemanningen i
2000 er således omtrent den samme som i 1998. Jeg kan for øvrig
opplyse at man tar sikte på en naturlig avgang fram til 2002.
Arbeidsoppgaver ved kuratorkontorene
Når det gjelder arbeidsoppgaver ved
kuratorkontorene, viser jeg til vedlagte "Rapport om kuratorvirksomheten
i 1999" fra Nasjonalhjelpens Fond datert 26. januar 2000. (Ikke
vedlagt her.)
En oversikt over kuratorvirksomheten i de siste
11 årene framgår av dennes vedlegg 2. Av tabellen
kan det leses at aktuelle klienter (dvs. klienter som det har vært arbeidet
aktivt med i perioden) er gått ned fra 3634 personer i
1989 til 1576 i 1998. I 1999 er det imidlertid igjen en stigning
i aktuelle klienter til 2303 personer. Denne stigningen skyldes
en betydelig økning av saker om "Tillegg til hjelp i huset"
og "Hjelpeløshetsbidrag". Disse ordningene ble avviklet
i krigspensjoneringen for nye tilfeller fra 1.9.1999, noe som ble
gjort kjent gjennom brev fra kuratorkontorene til krigspensjonistene
med den følge at mange søkte om disse ytelsene før
endringen trådte i kraft.
Tabellen viser også at antall saker
etter krigspensjonslovene i 1989 var 960 med en nedgang til 774
i 1998 og en stigning til 1288 i 1999. Økningen i 1999 har
samme årsak som for økningen i aktuelle klienter, som
nevnt foran. For øvrig framgår det av tabellen
at det totalt sett er en nedgang i både antall klienter
og saker i perioden. Når nedgangen ikke er større
enn den er, så skyldes dette i stor grad at kuratorkontorene
driver oppsøkende virksomhet og selv tar kontakt med krigspensjonistene.
Videre har man i avviklingsperioden tatt sikte på å få gått
gjennom hele klientgrunnlaget.
Som nevnt satser Nasjonalhjelpen mye på oppsøkende
virksomhet. Det er et mål at alle krigsinvalider skal være
informert om mulige rettigheter i god tid før kuratorvirksomheten
nedlegges fra år 2002.
Da ordningene med tillegg til hjelp i huset
og hjelpeløshetsbidrag skulle avvikles for nye tilfeller
fra 1. september 1999, ble det, som jeg har nevnt tidligere, fra Nasjonalhjelpens
Fond sendt et brev til krigsinvalidene med informasjon om dette.
Som en følge av dette fikk kontorene en periode mye å gjøre
med å bistå krigspensjonister som søkte
om disse ytelsene, mens dette nå ikke lenger er en arbeidsoppgave
for kuratorene.
Det har også vært sendt ut
et informasjonsbrev om nedleggelse av kuratorvirksomheten. I brevet
er det samtidig opplyst om at distriktskontoret fortsatt yter bistand
i årene 2000 og 2001, og at den enkelte er velkommen til å kontakte
Nasjonalhjelpen ved kontorbesøk, ved brev eller ved et
oppgitt telefonnummer.
I tillegg er det sendt et informasjonsbrev til
sjømenn som seilte ute under krigen og som ikke har krigsinvalidepensjon.
Krigspensjonsordningen er der kort beskrevet samtidig som det er
opplyst at mer informasjon og hjelp til å søke
om ytelser kan fås ved et oppgitt telefonnummer.
For øvrig har jeg for ordens skyld
innhentet opplysninger fra Rikstrygdeverket over antall nye søknader om
krigspensjon. For årene 1997, 1998 og 1999 er det samlet
sett innkommet henholdsvis 216, 202 og 153 nye søknader
om krigspensjon. Jeg har også fått opplyst at
147 søknader om krigspensjon er innvilget fra 1.1.1998
og til dags dato, mens 286 søknader om krigspensjon er
avslått i samme periode.
Vurdering
Jeg har forståelse for at mange setter
pris på kuratorenes bistand, og for at så vel
krigspensjonister som kuratorer ønsker å beholde
virksomheten.
På den annen side er det tvilsomt om
kuratorene lenger vil ha arbeidsoppgaver av betydning når
den igangsatte oppsøkende virksomhet og gjennomgang av klientgrunnlaget
er ferdig. Etter dette må man regne med at krigspensjonistene
stort sett har fått vurdert sin aktuelle situasjon og hjelpebehov,
og at det dermed ikke lenger vil være påkrevet å opprettholde
distriktskontorene.
Jeg vil ellers understreke at ingen krigspensjonister mister
retten til noen lovbestemte ytelser ved at distriktskontorene nedlegges.
Dette er dekket av trygde-, sosial- og helseetaten.
Prosessen med avviklingen av distriktskontorene
ble påbegynt for mange år siden, som jeg har redegjort
for foran. Av hensyn til de ansatte i Nasjonalhjelpen og til krigspensjonistene
har det vært viktig at avviklingen ble planlagt i god tid.
Avviklingsplanen har som nevnt foran vært forelagt for
Stortinget flere ganger. Ved kgl. res. av 26. mars 1999 ble avviklingsplanen
endelig stadfestet og vedtektene for Nasjonalhjelpen fikk et tillegg
om avviklingsplanen. Alle de ansatte har fått informasjon
om avviklingsplanen mer enn 2 år før den planlagte
avviklingen.
Jeg kan ikke se at det nå er behov
for å forlenge virksomheten med egne distriktskontorer.
Man kan da komme i en situasjon hvor man har et intakt kuratorapparat
som mangler konkrete arbeidsoppgaver.
Som det går fram av det vedlagte brevet
av 11. september d.å. fra Nasjonalhjelpens Fond som departementet
har innhentet i sakens anledning, reiser virksomheten selv spørsmål
om oppgavene fortsatt er så mange og omfattende at det
er behov for å opprettholde kuratorkontorene ennå i
noen år.
Departementet kan ikke se at det er behov for
en ytterligere utsettelse av avviklingsplanen. Jeg viser til at
virksomheten nå i flere år har vært innstilt
på en avvikling, og har utført sitt arbeid med
sikte på dette. Blant annet har man foretatt en gjennomgang
av hele klientgrunnlaget i avviklingsperioden. Etter denne gjennomgangen
vil det være såpass lite å gjøre
for kuratorene at det fra departementets side ikke kan anses forsvarlig å videreføre
distriktskontorene utover 2002.
Etter at distriktskontorene blir nedlagt fra år
2002, skal krigspensjonistene ikke stå uten hjelp. Det
satses mye på å bygge ut de vanlige tjenestene
for eldre. Dessuten vil trygdekontorene bli forberedt på å bistå den
enkelte krigspensjonist i større grad enn i dag. Videre
vil Nasjonalhjelpens Oslo-kontor bli videreført som et
informasjons- og veiledningskontor som krigspensjonistene kan forholde
seg til. Etter min oppfatning vil et informasjons- og veiledningskontor
være tilstrekkelig til å bistå krigspensjonistene.