Avgjerd i EØS-komiteen nr. 100/2000
av 10. november 2000 gjeld innlemming i EØS-avtala av Fellesskapet
sitt program for forvaltingsnett (IDA-programmet). Programmet blei
skipa ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1719/1999/EF
av 12. juli 1999 om eit sett retningslinjer, medrekna fastlegging
av prosjekt av felles interesse, på området transeuropeiske
nett for elektronisk datautveksling mellom forvaltingar og europaparlaments-
og rådsavgjerd nr. 1720/1999/EF av 12. juli
1999 om eit sett tiltak og åtgjerder for å sikre
samverknadsevne mellom og tilgang til transeuropeiske nett for elektronisk
datautveksling mellom administrasjonar (IDA). IDA er EU-programmet
som skal lette den elektroniske utvekslinga av data mellom forvaltingane
i EU og med institusjonane i EU. Dette skjer delvis ved tilskot
til utvikling av nye telematikkløysingar innanfor prioriterte
fagsektorar og politikkområde, og ved framskaffing av felles
kommunikasjonsnett og tenester.
IDA-programmet, som varar i 5 år og
tok til å gjelde 3. august 1999, byggjer på to
rettsakter frå Europaparlamentet og Rådet, som
vert viste til som sektorvedtaket eller vertikale tiltak med retningslinjer
for prosjekt av felles interesse (europaparlaments- og rådsvedtak nr.
1719/1999/EF av 12. juli 1999) og interoperabilitetsavgjerda
eller fellestiltak av horisontal karakter (europaparlaments- og
rådsavgjerd nr. 1720/1999/EF av 12. juli
1999). Statar utanfor EU vil og kunne ta del med status som observatør
når dei gjev økonomisk støtte til IDA.
EFTA-statane i EØS vart med i det førre
IDA-programmet mot slutten av den tida det varte, så seint
som i 1997. I ein interimperiode med utfasing av det gamle programmet
og førebuingar til nytt IDA-program har Noreg teke del
med observatørstatus. På mange av dei sektorområda
som får støtte av det nye IDA-programmet, medverkar
Noreg gjennom EØS-avtala.
Norsk deltaking i rammeprogrammet fører
med seg ei plikt til å løyve midlar over fleire år.
Då EØS-komiteen vedtok å innlemme programmet
i EØS-avtala, informerte Noreg difor dei andre avtalepartane
om at forfatningsrettslege krav må vere stetta i Noreg
før avgjerda vil verte bindande.
Føremålet med IDA-programmet
er å ta i bruk ein moderne infrastruktur og felles tenester
for utveksling av informasjon mellom forvaltingane i EU anten dei
er nasjonale eller regionale, og eventuelt mellom desse forvaltingane
og felleskapsorgan. Programmet skal lette datautvekslinga på ei
rekkje prioriterte sektorområder, t.d. innanfor statistikk,
helse- og lækjemiddelkontroll, veterinærkontroll,
trygd og pensjon, arbeidsmarknad, miljøvern m.m. Programmet
støttar opp under dei sektorvise løysingane med
ei rekkje horisontale tiltak, m.a. felles kommunikasjonsløysingar
og tenester som alle sektorane kan bruke, t.d. e-post og sikker
dokumentutveksling.
EU vil evaluere programmet sitt annakvart år.
I Noreg blir det lagt opp til at forvaltingsnettet
til EU i utgangspunktet skal få eitt tilkoplingspunkt til
det statlege tverrsektorielle nettet hos Statens forvaltingsteneste.
Som eit ledd i det innbyrdes samarbeidet i EØS
vedtok EØS-komiteen 10. november å endre protokoll
31 til EØS-avtala om deltaking for EFTA/EØS-statane
i Fellesskapet sitt program for forvaltingsnett.
Avgjerda tek til å gjelde 15. desember
2000, på det vilkåret at EØS-komiteen
har fått melding om at alle forfatningsrettslege krav for
godkjenning av avgjerda er stetta.
IDA støttar ei rekke prosjekt på sektorområde
der Noreg tek del i EØS-samanheng, og der kommunikasjonsnett
og datautveksling er ein føresetnad. Det er viktig for
Noreg å delta i dette programmet fordi vi ved utvidingar
av samarbeidet med EU tidlegare har hatt røynsle med at
det har meldt seg vanskar i tingingane på nye sektorområde
når det har vore uklart om Noreg tek del i IDA-programmet.
IDA-programmet har hatt ei budsjettramme på 24 mill.
euro pr. år. EU vil truleg halde ei tilsvarande ramme for
slutten av programmet. Dette inneber at den norske delen av kostnadene
vil verte på om lag 3,4 mill. kroner pr. år medrekna
kostnader til ein nasjonal sakkunnig.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret
for den norske deltakinga i programmet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær
Grimstad og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar
Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland og
Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, viser
til at formålet med endring av protokoll 31 til EØS-avtalen
om deltaking fra EFTA/ EØS statene i Fellesskapets
program for forvaltningsnett (IDA-programmet), er deltakelse i et
sett retningslinjer, medregnet fastlegging av prosjekter av felles
interesse på området transeuropeiske nett for
elektronisk datautveksling mellom forvaltninger. IDA er EU-programmet
som skal lette den elektroniske utvekslingen av data mellom forvaltningene
i EU og med institusjonene i EU. Dette skal delvis skje ved å skaffe
felles kommunikasjonsnett og tjenester. Stater utenfor EU vil kunne
delta med status som observatør når de gir økonomisk
støtte til IDA. Norge har deltatt med observatørstatus
gjennom EØS-avtalen.
Komiteen har merket seg at formålet
med IDA-programmet er at det skal lette data-utveksling på en rekke
prioriterte sektor-områder, for eksempel innenfor statistikk,
helse og legemiddelkontroll, veterinærkontroll, trygd og
pensjon, arbeidsmarked, miljøvern og lignende. Dette skal
gjøres ved å ta i bruk felles tjenester for utveksling
av informasjon og moderne infrastruktur som for eksempel e-post
og sikker dokumentutveksling. Statens forvaltningstjeneste skal
ha ansvaret i Norge.
Komiteen viser til at IDA-programmet
skal vare i 5 år, og startet 3. august 1999. Den norske
delen av kostnadene blir ca. 3.4 mill. kroner pr. år.
Komiteen viser til at AAD mener
det er nødvendig og formålstjenlig for Norge å være
knyttet til den samme infrastrukturen for datautveksling innenfor
EU slik nettet ble utviklet i nært samarbeid med våre
naboland.
Komiteen har forelagt
utenrikskomiteen utkast til innstilling. Utenrikskomiteen uttaler
i brev av 6. desember 2000 at komiteen ikke har merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komitéavgjerd
nr. 100/2000 av 10. november 2000 om endring av protokoll
31 til EØS-avtale om deltaking frå EFTA/EØS-statane
i Fellesskapet sitt program for forvaltingsrett (IDA-programmet).
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 7. desember 2000
May-Helen Molvær Grimstad
leider |
Liv Marit Moland
ordfører |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
sekretær |