Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen
Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde
Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie
og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til at denne saken gjelder fornyelse av konsesjon for fortsatt
regulering av vassdrag med eldre reguleringer. Disse fornyelsene
gir muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet
etter mange års erfaringer med reguleringen og fornyer
vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske målsetninger.
Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger
mellom behovet for produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og
de strenge reguleringsbetingelsene som har utviklet seg i de siste
tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn
vil medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår
enn det som ble krevd for 80 år siden. Samtidig er det
viktig å søke etter muligheter for å øke
eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert.
I denne konkrete saken har komiteen merket
seg at det i utgangspunktet er en interessekonflikt mellom natur-
og næringsinteressene i den øvre delen og den nedre
delen av vassdraget. Dette kommer konkret til utrykk gjennom ønske
fra magasinkommunene om å øke verdien av naturopplevelsene
i områdene som er regulert, og å sikre fiskebestanden
i denne delen av vassdraget, samtidig som kommunene nederst i vassdraget ønsker å øke
minstevannføringen i den samme perioden for å bedre
muligheten for reproduksjon av laksestammen.
Komiteen har merket seg at Buskerud
fylkeskommune og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg
i sin uttalelse i søknaden har satt frem et felles krav
om medeierskap i Norereguleringen. Komiteen vil vise
til departementets vurdering i proposisjonen pkt. 4.4, og er enig
i at eierskap utelukkende har vært aktuelt med nye større
statlige utbygginger. Statkraft er etter omorganiseringen til statsforetak å regne
som en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer.
Komiteen har merket seg at NVE
ikke har anbefalt DNs vilkår om settefiskanlegg. Begrunnelsen
som brukes for dette er:
"Om settefiskanlegget vil NVE bemerke at man har anbefalt
omfattende terskelbygging i Pålsbumagasinet, og en vesentlig
begrunnelse for denne anbefalingen er at man har tillit til at dette
vil være et godt bidrag til å bedre fisket i magasinene
og da særlig i Pålsbumagasinet." Jf. NVEs innstilling
s. 223.
Departementet viser til at bestemmelsene om
naturforvaltning gir adgang til å pålegge vilkår
om settefiskanlegg. Det vil dermed være opp til DN å vurdere
et slikt pålegg. Komiteen vil vise til at
departementet har redusert kravet om terskelbygging i Pålsbumagasinet,
til at kun terskelen ved Rødtjenan pålegges nå, mens
tersklene i Risvika og Bergodden vurderes senere. På den
bakgrunn vil komiteen understreke betydningen av
at DN vurderer dette forholdet i tilknytning til konsesjonsvilkåret
pkt. 7 II bokstav b. Komiteen er på lik
linje med Nore og Uvdal kommune opptatt av den smittefaren som bruk
av settefisk som ikke er av stedets egen stamme, representerer.
Komiteen har merket seg ønsket
fra Nore og Uvdal kommune om at det utarbeides en samlet terskelplan
for vassdraget og sidevassdragene. Det vises videre til at departementet
har redusert kravene til terskelbygging noe i forhold
til NVEs anbefaling. Det vises til at en skal høste noe
mer erfaring og at departementet dermed kan komme tilbake med nye
pålegg. Komiteen slutter seg til Nore og
Uvdal kommunes ønske om en helhetlig terskelplan, og vil
understreke betydningen av at lokalsamfunnet blir hørt
i forbindelse med utarbeidelse av denne. På den bakgrunn
vil komiteen foreslå:
"Konsesjonæren pålegges å utarbeide
en samlet terskelplan for vassdraget og sidevassdrag."
Komiteen er bekymret for den
sterke reduksjonen i produksjon av energi som de samlede konsesjonsvilkårene
innebærer. Av de om lag 55 GWh/år som
vil forsvinne gjennom reguleringen, er 27 GWh/år
knyttet til flomdempingsrestriksjonene i Tunhovd- og Pålsfjorden. Komiteen viser
til at Statkraft i sine uttalelser ønsker å imøtekomme
kravet til bedre flomdemping noe. Deres forslag er at vannstandene
ikke skal overstige kote 733,90 i Tunhovdfjorden og kote 748,57 i
Pålsbufjorden i tiden frem til 1. oktober, før
tilløpet til Nore-magasinene overstiger 72 m3/s.
Videre foreslår de at flomdempingsmagasinets høyde
reduseres med 0,5 m. Ifølge Statskrafts beregninger vil
dette eliminere et produksjonstap på 27 GWh/år
og gi en bedre demping av ordinære flommer.
Komiteen vil videre vise til
pkt. 3 i manøvreringsreglementet. Der pålegges
konsesjonæren å prognosere flommer ved bruk av
prognose- og simuleringsmodeller. Det betyr at konsesjonæren
er pålagt så vidt mulig å redusere vassdragets
naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene.
Komiteen viser til Olje- og energidepartementets svar
av 12. mars 2001 på spørsmål fra komiteen,
der det fremkommer:
"Etter ei ny vurdering av grunnlaget for eit flaumdempingsmagasin
for Numedalslågen, er eg komen til at ein kan godta ei
høgde på 0,5 m. I denne samanheng kan departementet
og godta at regulanten kan nytta flaumdempingsmagasinet når
vassføringa går over 72 m3/s.
Ein
kan difor setja tilsigsgrensa til 72 m3/s i staden for
90 m3/s. Det som etter mitt syn i alle høve må stå fast,
er datoen 1. november. Før denne tid er det større uvisse
med omsyn til temperatur og klima."
På denne bakgrunn vil komiteen foreslå følgende:
"Manøvreringsreglementets
pkt. 3 (Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden) endres slik at
vannstanden ikke overstiger kote 733,90 i Tunhovdfjorden og kote 748,57
i Pålsbufjorden i tiden frem til 1. november før tilløpet
til Nore-magasinene overstiger 72 m3/s.
Samtidig reduseres flomdempingsmagasinets høyde med 0,5 m."
Komiteen viser til at Numedalslågen
er foreslått som nasjonalt laksevassdrag i NOU 9:1999.
Dette understreker betydningen av å sikre en levedyktig
laksestamme i vassdraget.
Komiteen konstaterer at den minstevannføring som
er foreslått gir bedre levevilkår for laksen enn dagens
regelverk, men at det er en klar forutsetning at det er mulig å ta
hele manøvreringsreglementet opp til ny vurdering innen
10 år. Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre at intensjonen i manøvreringsreglementets
pkt. 5 blir fulgt opp, og mener på den bakgrunn at det
skal pålegges regulanten å utføre undersøkelser
vedrørende laksens levevilkår i vassdraget. Dette
er også avgjørende for å sikre et faglig
grunnlag for eventuelle endringer som følge av endringene
i pkt. 2 i reglementet. Det er i spesielle tørre år
at reglene om minstevannføring vil ha betydning for interessene
i vassdraget. I normalår vil det være nok nedbør
til å ivareta de ulike interessene tilfredsstillende. I
forhold til revidert forslag fra Miljøverndepartementet
av 30. mai 2000 og forslaget i St.prp. nr. 37 (2000-2001), er det for
periodene 1. april - 24. mai og 25. mai - 24. juni ulike forslag.
Komiteen viser til følgende
vurdering som er lagt til grunn fra Olje- og energidepartementet
(jf. s. 90 i St.prp. nr. 37 (2000-2001)):
"Departementet mener det er helt nødvendig å fastsette
vannføringsbestemmelser som sikrer en levekraftig produksjon
av laks i Numedalslågen. Samtidig legger departementet
til grunn at de øvre deler av vassdraget, magasinområdene,
skal få redusert sine ulemper i den grad det er mulig uten å sette
laksebestanden i vassdraget i fare. Det betyr at de fastsatte vannføringene
må ligge innenfor det som er forsvarlig med sikte på å bevare
laksestammen."
Komiteen er enig i at dette er
den vesentligste avveiningen som må tas i saken.
Komiteen vil vise til at Miljøverndepartementet anbefaler
høyere minstevannføring ved Skollenborg enn det
som er i St.prp. nr. 37 (2000-2001). Komiteen er
videre kjent med at Larvik og Lardal kommune satser sammen med Vestfold
fylkeskommune på å sikre den natur- og kulturkvaliteten
som vassdraget og laksefisket representerer.
Komiteen viser til manøvreringsreglementets
pkt. 5 og vil understreke betydningen av at departementet overvåker
konsekvensene av eventuelle skadelige virkninger av omfang for allmenne
interesser.
På bakgrunn av dette vil komiteen foreslå,
i samsvar med Miljøverndepartementets forslag av 30. mai 2000,
jf. St.prp. nr. 37 (2000-2001), følgende:
"Den absolutte grense for minimumsvannføringen ved
Skollenborg settes til 65 m3/s
i perioden 25. mai til 30. juni."
Komiteen vil vise til svar av
5. mars 2001 fra Olje- og energidepartementet på spørsmål
fra komiteen knyttet til fordeling av konsesjonsavgiftene og næringsfondet. Komiteen viser
også til tabellen s. 96 i vedlegg 1 til St.prp. nr. 37
(2000-2001). I svaret til komiteen støtter departementet
at kommunene Rollag og Flesberg får sin andel av næringsfondet
til å utvikle næringslivet i kommunen. På den
bakgrunn legger komiteen til grunn at det er den
fordelingsnøkkel som er lagt til grunn i St.prp. nr. 37
(2000-2001) som gjelder for bruk av næringsfondet.
På bakgrunn av den økte lønnsomheten
som konsesjonæren oppnår - basert på de
justeringer i flomdempingsreglene som er foreslått, vil komiteen foreslå følgende:
"Næringsfondet for Nore
og Uvdal kommune settes til kr 33 000 000."