Det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og
livssynsorientering (KRL) ble innført som obligatorisk
fag i grunnskolen i forbindelse med Reform 97, jf. Innst. S. nr.
15 (1995-1996). Departementet gjennomgår i meldingen den
evalueringen av faget som er gjort via Norges forskningsråd
etter en treårsperiode, med særlig vekt på praktiseringen
av fritaksreglene og hvordan undervisningen har vært gjennomført.
Meldingen er en oppfølging av tidligere behandling av KRL-faget,
jf. Innst. S. nr. 103 (1995-1996), og Stortingets vedtak om å be
Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten
knyttet til faget, jf. Innst. O. nr. 56 (1995-1996). Etter vedtaket
skulle vurderingen legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf
opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner Norge har tiltrådt,
skal overholdes.
Departementet drøfter på denne
bakgrunn ikke formålsparagrafen for skolen nærmere
i meldingen (opplæringsloven § 1-2). Formålsparagrafen
gjelder alle fag og all opplæring i skolen. I tilfelle
formålsparagrafen skal tas opp til nærmere vurdering
senere, må det etter departementets mening være
i en annen og bredere sammenheng enn i forhold til ett fag alene.
KRL er et ordinært skolefag, forankret
i de overordnede målene og retningslinjene i læreplanen
for den 10-årige grunnskolen. Faget skal gi kunnskap om
religioner og livssyn, ikke opplæring i en bestemt tro.
Det skal være åpent, bidra til innsikt, respekt
og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme
forståelse og toleranse i religiøse og moralske
spørsmål. Ulike religioner og livssyn skal framstilles
ut fra sin egenart og selvforståelse.
Departementet ser grunnskolen som en viktig
møteplass for barn og unge. Andelen av befolkningen som står
utenfor statskirken, er steget til 13 pst. Mellom bydelene i Oslo
varierer andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen
fra vel 6 til nærmere 70 pst. Det religiøse og
kulturelle mangfoldet øker. Det gjør også kontakten
over landegrensene. Grunnleggende kunnskaper om hverandre er en
forutsetning for respektfull dialog.
Evalueringen av KRL-faget omfatter to rapporter
fra oktober 2000, en landsomfattende undersøkelse fra Norsk
Lærerakademi, og en kvalitativ undersøkelse fra Høgskulen
i Volda og Diakonhjemmets forskningssenter. Uttalelsene til rapportene
fra berørte organisasjoner og tros- og livssynssamfunn
er referert og trykt som vedlegg til meldingen. Oslo kommune har
i tillegg fått evaluert hvordan KRL-faget fungerer i Oslo-skolen.
De to rapportene viser bl.a. at det er bred
enighet blant foreldrene, også blant tros- og livssynsminoriteter,
om at det skal være noe felles undervisning i faget, og
at barna skal lære respekt og forståelse for mennesker
med en annen livssynsbakgrunn. 86 pst. av foreldrene, uavhengig
av livssyn, synes faget fungerer bra for barna. Samlet er det flere
elever som er positive enn negative til faget. De fleste lærerne
oppgir at de forsøker å undervise slik at alle
livssyn blir oppfattet som likeverdige.
Det er likevel ulike spenninger og interesser
knyttet til faget som får følger for bl.a. innholdet
i fagplanen, undervisningsformene og praktiseringen av fritaksretten.
Det er i dag lovfestet fritak fra å delta i aktiviteter, i
eller utenfor klasserommet, når foreldre/elever
over 15 år ut fra egen religion/eget livssyn opplever
at det vil dreie seg om slutte seg til eller utøve en annen
religion. Skriftlig melding uten nærmere begrunnelse er nok.
Rapportene viser at det mange steder har sviktet i informasjonen
om fritaksrettten, med særlig betydning for tros- og livssynsminoritetene.
Enkelte skoler har tolket fritaksreglene for restriktivt slik at
det har oppstått lokale variasjoner i praktiseringen av
retten. Ca. 5 pst. av grunnskoleelevene (i Oslo 9 pst.) bruker retten til
delvis fritak. Få elever opplever det som problematisk å være
fritatt. Mange lærere sier de legger opp undervisningen
slik at det blir minst mulig behov for å be om fritak.
På enkelte skoler har konflikter rundt faget ført
til et vanskelig samarbeidsklima.
Flertallet av lærerorganisasjonene
og tros- og livssynssamfunnene samt Foreldreutvalget for grunnskolen
støtter intensjonene med et felles religions- og livssynsfag
i grunnskolen. Departementet går inn for å videreføre
et felles fag for alle elever, men mener det er nødvendig å gjøre
enkelte endringer og tilpasninger. Både fagets innhold
og den metodiske og organisatoriske tilretteleggingen må utformes
på en slik måte at flest mulig elever kan delta
i hele faget. Samtidig må retten til fritak fra deler av
undervisningen bli bedre sikret i praksis. En utvidet eller full
fritaksrett ville derimot etter departementets mening undergrave
målet med faget.
Departementet vil legge til rette for god og
forståelig informasjon om gjeldende fritaksrett (opplæringsloven § 2-4).
For å sikre ensartet praksis vil departementet få utarbeidet
en standardmelding om fritak fra aktiviteter som kan oppleves som
utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et
annet livssyn. I behandlingen av søknader om fritak utover
dette må kommunen utøve skjønn og fleksibilitet.
Departementet vil bedre informasjonen til skolen og foreldrene om
fagets innhold og fritaksretten. Det skal bl.a. utarbeides en håndbok
med utfyllende informasjon på flere språk. Skolene
bør invitere alle som ønsker det til en individuell
samtale om faget.
Departementet går inn for en revisjon
av læreplanen for faget. Evalueringen av KRL viser at det
er store lokale variasjoner i vektleggingen av de fem fagdelene bibelkunnskap,
kristendommens historie, kristen livstolkning i dag, andre religioner
og etikk/filosofi. De tre førstnevnte delene har
i dag ca. 55 pst. av den gjennomsnittlige undervisningstiden i faget.
På bakgrunn av evalueringen tar departementet sikte på å redusere stoffmengden,
spesielt på småskoletrinnet.
De fem fagkomponentene skal videre vektes slik
at de tre kristendomselementene til sammen skal ha omkring halvparten
av den sentralt fastsatte stoffmengden over skoleløpet,
mens andre religioner og etikk/filosofi samlet skal omfatte
den andre halvparten av stoffmengden.
Departementet vil oppnevne en arbeidsgruppe
til å utarbeide forslag til revisjon av læreplanen
for faget og ny veiledning. Endringene vil bli nedfelt i forskriftene til
opplæringsloven. En ny lærerveiledning bør
skissere differensierte undervisningsopplegg, bl.a. for elever som
har delvis fritak. Det vil også bli lagt vekt på elevaktiviserende
arbeidsmåter, spesielt på ungdomstrinnet, som
kan motvirke at faget blir for teoretisk. Viktigheten av lokal tilpasning
av lærestoffet vil bli understreket. Departementet vil
be den læreplangruppen som skal se på revisjon
av faget, også gjennomgå de læremidlene/lærebøkene
som er i bruk i dag.
Departementet går inn for å endre
navnet på faget til "Tro og livssyn" i forbindelse med
revisjonen av læreplanen for faget. Departementet mener
dette navnet på en bedre måte uttrykker innholdet
i faget, ettersom dagens navn kan tolkes dithen at kristendommen
skal ha kvalitativ og normativ forrang i opplæringen framfor
andre religioner og livssyn. Et navneskifte forutsetter endring
i opplæringsloven § 2-4.
Når det gjelder utdanning, etterutdanning
og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere, går
departementet inn for å styrke den statlige innsatsen gjennom omprioriteringer
innenfor den eksisterende budsjettrammen.
Meldingen vil få begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser. Så vel læreplanrevisjon,
kompetanseutvikling og informasjonstiltakene foreslås dekket
innenfor eksisterende budsjettrammer.