4.1 Evalueringer av SND

Det ble i løpet av 2000 gjennomført en ny, omfattende evaluering av SNDs virksomhet fra opprettelsen fram til i dag. I mandatet ble det lagt vekt på at man skulle vurdere resultatene av SNDs samlede innsats i løpet av perioden, med fokus på om virkemidlene sammen trekker i riktig retning i forhold til de målset­tinger som er satt. Videre ble evaluererne bedt om å gjennomgå SNDs organisasjon med vekt på distriktsapparatet, både med henblikk på de organisasjonsmessige prosesser som er gjennomført og å fremme anbefalinger for veien videre.

Evalueringen ble gjennomført av en gruppe bestående av tre institusjoner. Det britiske selskapet Technopolis ledet arbeidet, med STEP-gruppen og Albatross Consulting som norske partnere. Arbeidet omfattet studier av tidligere dokumenter om SND, gjennomgang av resultatmåling og tidligere vurderinger, spørreundersøkelser og casestudier av engasjementsbedrifter. Det ble også gjennomført intervjuer med involverte personer i departementer, fylkeskommuner, ved SNDs hovedkontor og distriktskontorer.

De resultater evalueringen kom fram til danner en viktig bakgrunn for de vurderinger som gjøres i meldingen. De råd og anbefalinger som ble gitt er en del av grunnlaget for Regjeringens forslag hva gjelder SNDs virkemidler, SNDs organisasjon og SNDs styringssystem.

4.2 Resultater og effekter - Fordeling av midlene

I perioden 1994-1999 ga SND totalt tilsagn på om lag 22,6 mrd. kroner. Av dette utgjør kommersielle ordninger (grunnfinansiering og lavrisikolån) 10,2 mrd. kroner (45 pst.), risikolån- og garantiordninger 5,6 mrd. kroner (25 pst.) og tilskuddsordninger 6,6 mrd. kroner (29 pst.). 7 mrd. kroner av tilsagnene var innenfor distriktsrettede ordninger. Av landsdekkende ordninger utgjorde grunnfinansierings- og lavrisikolån 66 pst. I alt har drøyt 10 000 bedrifter mottatt støtte fra SND i perioden 1994-1999.

SND skal gi støtte til en rekke ulike formål. I perioden 1994-1999 ble om lag 45 pst. av tilsagnene gitt prosjekter med formålet innovasjon, mens kapasitetsutvidelse og kapitalstyrking begge hadde rundt 15 pst. av tilsagnene. Evalueringsrapporten understreker at støtten går til modne næringer, og peker på at "mange av disse næringene er voksende, alle er innovative, og SNDs investeringsprofil derfor er vel tilpasset norske forhold".

4.3 Kompetanseheving

SND har ifølge evalueringen ikke maktet å gjøre sitt tilbud innenfor kompetanseutvikling tilstrekkelig kjent for bedriftene. SNDs kunder ser på SND mer som en bank enn som en utviklingspartner. Departementet understreker at betydningen av kompetanse for små og mellomstore bedrifter vil øke, og at SNDs profil derfor bør legges om i samme retning. Mange mindre bedrifter overskuer ikke hvilken kompetanse de trenger. SND har derfor en viktig oppgave i å bistå disse bedriftene med å konkretisere sine behov og muligheter.

Programmene FRAM og BIT får kontinuerlig svært gode karakteristikker fra deltakerne. Disse tiltakene treffer klare behov i markedet som ikke dekkes av private aktører.

4.4 Distriktsutvikling

I perioden 1994-1999 har en relativt større andel av tilsagn gått til formålet "utvidelse" i distriktene enn ellers i landet. Områder utenfor virkemiddelsonene har høyere andel av prosjekter i nyskapingskategorien. Totalt gikk 50 pst. av SNDs tilsagn i perioden 1994-1999 til fysiske investeringer. I sone A var andelen 70 pst., mens den utenfor virkemiddelområdet var på 37,5 pst. Evalueringen anbefaler at fysiske investeringer i større grad finansieres med lån fra SND, mens tilskudd reserveres utviklingstiltak i enkeltbedrifter og særlig nettverk av bedrifter og evt. andre aktører.

Landsdekkende virkemidler med støtteelement har de senere årene i liten grad gått til distriktene.

4.5 Sysselsetting

Målet om å bidra til sysselsetting er mindre viktig for SND i dag enn ved etableringen i 1993. Norsk økonomi er for tiden preget av sterkt press i arbeidsmarkedet. Det er nå viktigere at SND bidrar til verdiskaping gjennom at det etableres ny virksomhet, og at de arbeidsplasser som oppstår er framtidsrettede og mer lønnsomme enn de som erstattes. SNDs arbeid med sysselsetting skal vris fra fokus på antall arbeidsplasser til hva slags type arbeidsplasser som skapes.

4.6 Nasjonalt kompetanse- og kraftsenter

SNDs betydning som nasjonalt kompetanse- og kraftsenter ble betydelig styrket gjennom etableringen av distriktskontor i alle fylker i perioden 1996-1999. Dette har ført de nærings- og distriktspolitiske virkemidlene nærmere bedriftene, og gjør at SND i større grad framstår som et kompetanse- og kraftsenter både regionalt og nasjonalt. Ettersom SNDs samarbeidsavtaler med bl.a. Norges forskningsråd og Norges Eksportråd har blitt utviklet, er også muligheter innenfor forskning og internasjonalisering blitt mer synlige og bedre tilgjengelig for næringslivet. SND fungerer i stadig større grad som den ene døra inn til de offentlige virkemidlene, og andelen av søknader som avgjøres på distriktskontornivå er økt til om lag 95 pst.

SND besitter unik kunnskap om norsk næringsliv samtidig som man sitter nær myndigheter og ulike kompetansemiljøer innen nærings- og distriktspolitikk. SND har ikke maktet å utvikle dette potensialet så godt som ønskelig. Departementene og fylkeskommunene har ikke vært flinke nok til å bruke SND som premissleverandør i politikkutformingen. Både SND og myndighetene på ulike nivåer må ta tak i dette.

4.7 Kvinner i næringslivet

Kvinner er en prioritert målgruppe innenfor alle de distriktsrettede virkemidlene. Over etablererstipendet er dette tallfestet, ved at 40 pst. av tilsagnene skal gå til kvinner. Det er også her satt av midler til nettverkskreditt, som er en ordning som i stor grad treffer kvinnelige etablerere. Kvinner opplever fortsatt å bli undervurdert i sitt møte med virkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at kjønnsperspektivet forankres på ledernivå i SND og integreres i hele virksomheten. Et større innslag av kvinner på alle nivåer i næringslivet vil gi økt bredde og mangfold og derigjennom økt utviklingsevne. Det har over en 2-års periode blitt øremerket nærmere 20 mill. kroner over SNDs landsdekkende utviklingstilskudd til en særlig satsing på kvinner i næringslivet.

4.8 Miljø

SND ble i 1998 gitt ansvaret for forvaltningen av det nyopprettede Statens Miljøfond. Miljøfondet er en låneordning som skal stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle mer miljøeffektiv teknologi. Siden Miljøfondet kom i funksjon har det finansiert 61 prosjekter. Blant de viktigste miljøeffektene er reduserte utslipp av miljøgifter (sink, kadmium, kvikksølv, PCB), redusert metangassdannelse, økt gjenvinning av plast og lettmetaller og reduserte utslipp av NOx og CO2. Prosjektene er fordelt over hele landet, med ca. halvparten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. De vil ventelig generere 240-250 nye arbeidsplasser.

4.9 Oppsummering

Departementet mener at SND har utført sitt arbeid på en tilfredsstillende måte og oppnådd gode effekter med innsatsen. Midlene har hovedsakelig gått til de formål og målgrupper som har vært forutsatt. Andelen tilsagn som tilfaller formålet "innovasjon" og små og mellomstore bedrifter er økende gjennom perioden 1993-1999. Dette er i tråd med at offentlig engasjement skal rettes mot grupper og formål som har stor betydning for samfunnets verdiskaping, men som har vanskelig for å få dekket sine behov for kapital og kompetanse i det private markedet.

Med den nye distriktskontorstrukturen, som har brakt virkemiddelapparatet nærmere kundene, har SND en organisasjon som er godt rustet til å videreutvikle arbeidet. For å oppnå enda bedre effekter bør SND bli i stand til å utnytte sine virkemidler mer på kundenes premisser og bli bedre på samordning av virkemidler fra andre aktører.

Tilbakemeldingene fra næringslivet tyder på at bedriftene er mest fornøyd med de aktiviteter der SND har en aktiv og oppsøkende rolle. Departementet ønsker at dette skal skje i større grad enn i dag.