På bakgrunn av kommentarer fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 10 (1999-2000),
vedtok Stortingets presidentskap 27. januar 2000 å nedsette
et utvalg til å vurdere representantenes arbeidsvilkår.
I Presidentskapets møte 17. februar 2000 fikk utvalget
følgende mandat:
– Med utgangspunkt
i den generelle vurdering som er gitt i flertallsmerknadene i Budsjett-innst.
S. nr. 10 (1999-2000), pkt. 2.2., side 3-4, skal utvalget gjennomgå og
vurdere stortingsrepresentantenes arbeidssituasjon. Utvalget skal
i størst mulig grad belyse spesielle og konkrete forhold
som kan føre til forbedringer for representantene i deres
praktiske og politiske utøvelse av vervet. Utvalget kan vurdere
både forhold som er relatert til det interne støtteapparat
i Stortinget, og forhold som er relatert til representantenes kontakt
utad, dvs. med velgere, organisasjoner, massemedia mv.
– Utvalget står fritt
til å fremme forslag om tiltak som man anser nødvendige.
– Utvalget står fritt
til å opprette underutvalg og kan engasjere sakkyndig bistand
etter godkjenning av Presidentskapet.
– Utredningen skal forelegges
Presidentskapet innen 31. januar 2001.
Presidentskapet vedtok 27. januar 2000 at utvalget skulle
bestå av én representant fra hver partigruppe, samt
gruppesekretariatslederen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Etter å ha
innhentet forslag fra stortingsgruppene oppnevnte Presidentskapet
6. april 2000 følgende stortingsrepresentanter til utvalget:
Berit Brørby, Lodve Solholm, Lars Gunnar Lie, Ansgar Gabrielsen,
Marit Tingelstad, Inge Myrvoll og Leif Helge Kongshaug. Gruppesekretariatsleder
Martin Kolberg har deltatt fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Utvalget la fram sin innstilling for Stortingets
presidentskap 22. mars 2001. Innstillingen er trykt som Dokument
nr. 17 (2000-2001).
Utvalget har fremmet følgende forslag:
– Gruppene
skal få økonomiske ressurser til å lønne én
rådgiver/sekretær per representant. I
tillegg blir grunntilskuddet så stort at hver gruppe kan
lønne minst to medarbeidere som "basisbemanning".
– Gruppetilskuddet økes
til 1,2 mill. kroner i grunntilskudd pluss kr 400 000 per representant
per år, basert på prisnivået i 2000.
Beløpene forutsettes indeksregulert årlig på samme
måte som hittil. Dette betyr at gruppene kan styrkes med
i alt ca. 60 nye medarbeidere.
Sosialistisk Venstrepartis
medlem av utvalget foreslår at tilskuddet utformes
slik at gruppene kan ha en grunnbemanning på én
stilling per fraksjon, dvs. grupper med inntil 11 representanter
får like mange rådgivere som representanter, mens
større grupper får 12 rådgivere. I tillegg
kan hver gruppe ha et antall rådgivere i et visst forhold
til antall representanter, slik at antall rådgivere og
tilskudd i alt blir det samme som etter flertallets forslag. Etter dette
medlems forslag vil gruppetilskuddet bli ca. kr 400 000 per fraksjon pluss ca. kr 274 000 per representant.
– Av praktiske årsaker økes
tilskuddet i tre trinn: 25 pst. av økningen gjennomføres
fra 1. oktober 2001, 25 pst. fra 1. oktober 2002, og resten fra
1. oktober 2003.
– Det innføres et tillegg
i grunntilskuddet for grupper som er i opposisjon, dvs. grupper
som ikke er med i regjering. Grupper med tre eller fire representanter
får 50 pst. høyere grunntilskudd enn grupper i
posisjon. For grupper med fem eller flere representanter foreslås
et tillegg på 100 pst. Opposisjonstillegget skal regnes
av det til enhver tid gjeldende grunntilskuddet.
– En gruppe som faller helt ut
av Stortinget etter et stortingsvalg skal tilbakebetale til Stortinget
de tilskuddsmidlene som står ubrukt etter at alle avviklingskostnader
er dekket, som lønn til ansatte i oppsigelsestiden og forpliktelser
overfor leverandører mv.
– Gruppene skal selv ha hånd
om alle personellressursene i gruppene, dvs. de skal overta de personaladministrative
oppgavene for 58 kontorsekretærstillinger som i dag lønnes
av Stortinget.
Senterpartiets medlem av utvalget har som
primærstandpunkt at de personaladministrative oppgavene
for de 58 kontorsekretærene ikke skal overføres
fra administrasjonen til gruppene.
– Det innføres
et tillegg i den faste godtgjørelsen for medlemmer av Stortingets
presidentskap: Stortingspresidenten får 30 pst. tillegg
til den faste godtgjørelsen. Stortingets visepresident
får et tillegg på 20 pst., og de øvrige
medlemmer av Presidentskapet får 10 pst. tillegg til den
faste godtgjørelsen. Denne tilleggsgodtgjørelsen
skal ikke inngå i pensjonsgrunnlaget. Ordningen med eget representasjonstillegg
til Presidentskapet opphører.
Fremskrittspartiets medlem av utvalget er
enig med utvalgets flertall når det gjelder tillegget for
Stortingspresidenten og Stortingets visepresident, men foreslår
at også lederne og nestlederne i komiteene skal få et
tillegg til den faste godtgjørelsen. Dette medlems forslag
er at øvrige medlemmer av Presidentskapet og lederne av
fagkomiteene får 15 pst. tillegg i godtgjørelsen,
og at nestlederne i komiteene får 10 pst. tillegg.
– Det fremmes
lovforslag om forbud for andre enn Stortinget og de politiske partiene
til å yte direkte eller indirekte økonomisk støtte
til stortingsrepresentantene eller stortingsgruppene til deres virksomhet
som stortingsrepresentant eller stortingsgruppe. Utvalget har utarbeidet
utkast til en slik lov.
– Det innføres regler
om at grupper og uavhengige representanter skal avgi regnskapsrapport
til Presidentskapet en gang per år (og ikke bare revisjonsrapport,
som i dag). Regnskapsrapportene skal være offentlige.
– Det innføres regler
om at de tilskuddene som gruppene mottar fra Stortinget bare skal
kunne brukes til stortingsrelevant arbeid, og ikke skal kunne overføres
til partiorganisasjonen sentralt. Rådgivere/sekretærer
som lønnes av tilskuddsmidler fra Stortinget skal ha sin
arbeidsplass i Stortinget, dvs. hverken ved partiorganisasjonen
sentralt eller ved partikontor e.l. lokalt i fylkene.
– Reglene for utbetaling av tilskudd
til uavhengige representanter endres, slik at de bare får
utbetalt tilskudd for dokumenterte utgifter som har sammenheng med
utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant.
Fremskrittspartiets medlem av utvalget foreslår
at det ikke skal gis noe tilskudd til representanter som trer ut
av sin partigruppe i løpet av stortingsperioden.
– Reglene
for dekning av reiseutgifter mellom Stortinget og hjemstedet for
utenbysboende representanter endres, slik at alle billettutgiftene
dekkes (etter reglene fra statens reiseregulativ). Kost- og nattillegg
skal ikke dekkes. Med utenbysboende representanter menes de representantene
som har såkalt "pendlerstatus" iht. skattereglene.
– Reglene for dekning av stortingsrepresentantenes tjenestereiser
innenlands forbedres, slik at Stortinget skal dekke alle tjenestereiser
innenlands etter reglene i statens reiseregulativ. Med tjenestereiser menes reiser som har sammenheng
med utøvelsen av stortingsvervet.
Fremskrittspartiets medlem av utvalget foreslår
at man fortsatt skal følge de reglene for dekning av stortingsrepresentantenes
tjenestereiser som gjelder i dag.
– Arbeidet
med å redusere distribusjonen av dokumenter m.v. på papir
fremskyndes, slik at mest mulig av papirflommen kan være
eliminert allerede når det nye Stortinget trer sammen til
høsten, eventuelt som forenklede og midlertidige løsninger.
– Enkelte av utvalgets forslag
tar utgangspunkt i svarene fra spørreundersøkelse
som ble gjennomført blant representantene. Blant svarene
er det mange ønsker, kommentarer og forslag som hver for
seg gjelder mindre saker, og som det ikke har latt seg gjøre
for utvalget å behandle i detalj. Mange av disse sakene
bør følges opp videre. Utvalget foreslår
at administrasjonen får i oppdrag å arbeide videre
med disse sakene, for å foreslå løsninger
og forbedringer der det er grunnlag for det.
Utvalget har anslått at forslagene
vil føre til følgende økning av Stortingets
utgifter (i 2000-kroner):
År | Drifts- utgifter | Invester- inger | Sum utgiftsøkning |
2001 | 5,5 | 0 | 5,5 |
2002 | 25,7 | 18,0 | 43,7 |
2003 | 40,1 | 18,0 | 58,1 |
2004 | 47,9 | 0 | 47,9 |
Det beløp som er anslått for
2004, dvs. ca. 48 mill. kroner, er et anslag for den permanente, årlige
utgiftsøkning som følge av utvalgets forslag.
Utgiftsøkningen vil påvirkes av mange forhold,
f.eks. sammensetningen av Stortinget. Utvalget presiserer at enkelte
av anslagene er usikre. Utvalget har ikke tatt med utgifter som følge
av et evt. behov for økt bemanning i Stortingets administrasjon.
Presidentskapet viser
til utvalgets innstilling. Utvalget har gjennom spørreundersøkelsen
blant representantene avdekket et sterkt ønske om økt bistand
fra rådgivere og sekretærer. Videre ser utvalget utviklingstrekk
som gjør det nødvendig å styrke stortingsgruppene
i forhold til øvrige politiske aktører. Presidentskapet vil
bemerke at utvalgets innstilling på de fleste punkter er
enstemmig.
Etter Presidentskapets oppfatning
innebærer utvalgets forslag vesentlige og ønskelige
forbedringer av representantenes arbeidsvilkår. Dette gjelder
spesielt forslaget om å styrke rådgiverkapasiteten
i gruppene. Presidentskapet slutter seg derfor i
hovedsak til utvalgets innstilling.
Presidentskapet fremmer således
forslag om at den foreslåtte omlegging av gruppestøtten
vedtas i samsvar med utvalgets innstilling, slik at tilskuddet økes
til 1,2 mill. kroner i grunntilskudd pluss 400 000 kroner per representant
per år, basert på prisnivået i 2000.
Ordningen forutsettes iverksatt med 25 pst. økning fra
1. oktober 2001, 25 pst. fra 1. oktober 2002, og resten fra 1. oktober
2003. Presidentskapet tar sikte på å dekke
merutgiftene i 2001 ved streng omprioritering innenfor det vedtatte
budsjett. Utgiftsøkningen neste år vil bli forelagt
for Stortinget i forslaget til statsbudsjett for 2002 under kap.
41 Stortinget, og det vil bli redegjort nærmere for de
budsjettmessige konsekvenser m.v. i budsjettproposisjonen.
Utvalgets forslag innebærer en del
endringer av prinsipiell art. Dette gjelder opposisjonstilskuddet,
plikten til å tilbakebetale ubrukte midler for grupper
som faller ut, kravet om at tilskudd fra Stortinget bare kan brukes til
stortingsrelevant arbeid, og plikten til å avgi regnskap
overfor Presidentskapet. Presidentskapet inviterer derfor Stortinget
til å fatte vedtak om disse endringene.
Presidentskapet finner
ikke å ville fremme lovforslag om forbud mot visse former
for økonomisk støtte til stortingsgruppene og
stortingsrepresentantene. Etter Presidentskapets oppfatning
vil det være vanskelig å trekke en hensiktsmessig
grense mellom det som eventuelt bør være forbudt
og det som bør være tillatt på dette
området, og det må ventes å ville bli
problematisk å tolke og håndheve et eventuelt
slikt lovforbud. Ikke minst er det vanskelig å ta stilling
til spørsmålet om sanksjoner, både mot
den som yter og den som mottar eventuell ulovlig støtte.
De hensyn som etter utvalgets mening tilsier et slikt forbud, kan
etter Presidentskapets oppfatning langt
på vei ivaretas ved andre ordninger:
1. Registreringen av
representantenes økonomiske interesser inkluderer former
for ytelser som vil rammes av det foreslåtte forbudet.
2. Utvalgets forslag om at stortingsgruppene
skal avlegge regnskap for sine inntekter og utgifter, og at regnskapene
skal bli åpne for innsyn.
3. Partiene skal i henhold til lov offentliggjøre
regnskap over sine inntekter.
Utvalget viser til at man har flere eksempler
på at stortingsrepresentanter har trådt ut av
sin partigruppe, og gått over til å være
uavhengige representanter. Etter vedtak i Presidentskapet har de
uavhengige representantene blitt tilstått den representantbaserte
delen av gruppetilskuddet, og tilskuddet til vedkommende partigruppe
har blitt redusert tilsvarende. Utvalgets
flertall foreslår at uavhengige representanter heretter
bare skal få utbetalt tilskudd til dokumenterte utgifter
som har sammenheng med utøvelsen av vervet.
Presidentskapet vil
peke på to forhold i tilknytning til dette forslaget:
1. Man har i dag ingen
helt presise regler for hvilke utgifter som har "sammenheng med
utøvelsen av vervet", og det kan bli vanskelig å lage
en klar og uttømmende liste over hvilke formål
som kan godtas. Utvalgets forslag innebærer at det må finnes
en instans til å godkjenne hvilke utgifter som kan godtas.
Administrasjonen bør ikke tillegges en slik rolle. Det
kan da bli nødvendig å fremme en rekke enkeltsaker
for Presidentskapet om godkjennelse av visse utgifter. Uansett vil
det formentlig bli behov for å sette et tak på omfanget
av de utgifter som kan kreves dekket.
2. Hvis utgiftene først skal refunderes
i ettertid, betyr det at vedkommende representant må forskuttere utgiftene,
noe som i perioder kan bli en betydelig økonomisk belastning
på den enkelte representant.
Av disse grunner finner Presidentskapet ikke å ville
fremme forslag om en slik særregel for representanter som
trer ut av sine grupper. Presidentskapets oppfatning
er at man bør støtte seg til de andre reglene
som er foreslått: regelen om regnskapsplikt og plikt til å tilbakebetale
ubrukte tilskudd, samt den eksisterende regel om revisjonsplikt. Presidentskapet vil imidlertid vise til
at det fremlagte forslag om tilskuddsnivå vil føre
til et langt høyere representantbasert tilskudd enn man
har hatt hittil, nemlig 400 000 kroner per år (i 2000-kroner)
fra 1. oktober 2003. Etter Presidentskapets oppfatning
endrer dette grunnlaget for å la tilskuddet til uavhengige
representanter følge det representantbaserte tilskuddet. Presidentskapes flertall, alle
unntatt Hans J. Røsjorde, foreslår derfor at tilskuddet
til vedkommende stortingsgruppe reduseres med det representantbaserte tilskuddet,
og at evt. uavhengige representanter heretter mottar 50 pst. av
dette tilskuddet. Tilsvarende ordning forutsettes å gjelde
for representanter som måtte tre ut av sin egen gruppe
for å gå inn i en annen eksisterende stortingsgruppe.
Presidentskapets
mindretall, Hans J. Røsjorde, slutter seg til utvalgets
mindretall, medlemmet Lodve Solholm, om at det ikke skal gis noe
tilskudd til representanter som trer ut av sin gruppe i løpet
av stortingsperioden. Dette medlems oppfatning
er at en gruppe ikke skal få svekket sin økonomi, selv
om noen velger å tre ut av gruppen. Dette
medlem vil derfor fremme forslag om at vedkommende stortingsgruppe
skal beholde sitt tilskudd ubeskåret, selv om en eller
flere representanter trer ut av gruppen.
Presidentskapet viser
til at utvalgets forslag om tilleggsgodtgjørelse for Presidentskapets
medlemmer ble behandlet av Stortingets lønnskommisjon av
1991. Lønnskommisjonen av 1991 fremmet et forslag med omtrent
samme innhold som det som utvalget nå har fremsatt, men
det ble ikke vedtatt. Etter Presidentskapets oppfatning
har det ikke skjedd endringer som tilsier at man skal gå bort
fra prinsippet om samme godtgjørelse for alle representanter. Presidentskapet finner derfor ikke å ville
fremme forslag om å erstatte nåværende
representasjonsgodtgjørelse med en tilleggsgodtgjørelse
for Presidentskapets medlemmer.
Presidentskapets representasjonsgodtgjørelse,
som ligningsmessig behandles som lønnsinntekt, er per mai 2001
slik:
President | kr 83 418 per år |
Visepresident | kr 55 612 per år |
| (O av Presidentens godtgjørelse) |
Øvrige presidenter | kr 27 806 per år |
| (N av Presidentens godtgjørelse) |
Godtgjørelsen blir årlig regulert
tilsvarende konsumprisindeksen. Presidentskapets oppfatning
er at godtgjørelsen er for liten til å dekke nødvendige
utgifter til representasjonsoppgaver. Presidentskapet vil
derfor foreslå en viss økning av denne godtgjørelsen,
slik at den fra 1. oktober 2001 utgjør 96 000 kroner per år
for stortingspresidenten, og med samme forholdsmessige justering
for de øvrige medlemmer av Presidentskapet som i dag.
Presidentskapets
medlem Hans J. Røsjorde slutter seg til Presidentskapets
forslag om oppjustering av representasjonsgodtgjørelsen,
men viser til at også leder og nestleder i fagkomitéene
har representasjonsoppgaver som tilsier en viss kompensasjon for
utgifter som påløper i denne forbindelse. Dette medlem foreslår at lederne
av fagkomiteene får samme representasjonsgodtgjørelse
som Stortingets visepresident, og at nestlederne i komiteene får
samme representasjonsgodtgjørelse som øvrige medlemmer av
Presidentskapet.
Forslaget om økt dekning
av utgiftene til pendlerreiser berører visse avsnitt i
"Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse
mv.", vedtatt av Stortinget 10. desember 1966. Presidentskapet inviterer
derfor Stortinget til å fatte vedtak om endring av bestemmelsen.
Presidentskapets
flertall, alle unntatt Hans J. Røsjorde,
slutter seg til forslaget fra flertallet i utvalget om å endre
reglene for dekning av stortingsrepresentantenes tjenestereiser
innenlands, slik at Stortinget skal dekke alle tjenestereiser innenlands
etter reglene i statens reiseregulativ, jf. endring i § 3,
første ledd, i Bestemmelsene.
Presidentskapets
mindretall, Hans J. Røsjorde, følger forslaget
fra mindretallet i utvalget, medlemmet Lodve Solholm, om at man
fortsatt skal følge de reglene for dekning av stortingsrepresentantenes
tjenestereiser som gjelder i dag, og vil fremme forslag om dette.
Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv., § 1a, fastslår at stortingsrepresentanter og innkalte vararepresentanter skal motta:
"En årlig godtgjørelse som fastsettes av Stortingets lønnskommisjon med Stortingets samtykke. Godtgjørelsen utbetales med 1/12 hver måned. Innkalt vararepresentant tilkommer godtgjørelse i forhold til den tid han har gjort tjeneste."
Samme bestemmelse, § 6, 3. ledd, lyder:
"Fast representant som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, utbetales i januar året deretter feriepenger etter de satser som følger av ferieloven, beregnet av den faste godtgjørelsen som er utbetalt for siste kalenderår i valgperioden, inkludert etterlønn."
I mars 1998 ble enkelte problemstillinger når det gjelder feriepenger til representantene som går inn i regjeringen, og tilsvarende når de går ut av regjeringen og tilbake til Stortinget, drøftet mellom Statsministerens kontor og Stortingets administrasjon. Denne saken ble tatt opp igjen 6. mai 1998 på et møte mellom Stortingets president og statsministeren. Man ble enige om følgende praksis, som er nedfelt i brev av 19. mai 1998 fra Statsministerens kontor til Stortingets presidentskap:
"... Det vil således ikke bli utbetalt feriepenger til statsråder i forbindelse med ferie. Statsråder som går tilbake til Stortinget, vil heller ikke få utbetalt feriepenger, idet de vil motta godtgjørelse på tilsvarende måte som øvrige representanter fra det tidspunkt de vender tilbake. Statsråder som når de går av, ikke går tilbake til Stortinget, vil få overført feriepengegrunnlag eller utbetalt feriepenger tilsvarende ferielovens regler. Representanter som ikke fortsetter etter stortingsvalg, men som går inn i regjeringen, utbetales ikke feriepenger av Stortinget."
Det var på møtet i mai 1998 enighet om at endringene/tilføyelsene i godtgjørelsesbestemmelsene kunne foretas senere, gjerne sammen med andre endringer. På denne bakgrunn foreslås et nytt fjerde ledd i § 6:
"§ 6, nytt fjerde ledd, skal lyde:
Regjeringsmedlemmer som går tilbake til Stortinget, vil ikke få utbetalt feriepenger, idet de vil motta godtgjørelse på tilsvarende måte som øvrige stortingsrepresentanter fra det tidspunkt de vender tilbake. Stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, men som går inn i regjeringen, utbetales ikke feriepenger av Stortinget."
Forslag fra Presidentskapets medlem Hans J. Røsjorde:
Forslag 1
II C skal lyde:
Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar følgende årlige godtgjørelse for representasjonsutgifter: Stortingets president 96 000 kroner. Stortingets visepresident mottar O, og de øvrige medlemmer av Presidentskapet mottar N av presidentens godtgjørelse. Ledere av fagkomiteene mottar samme godtgjørelse som Stortingets visepresident. Nestledere i fagkomiteene mottar samme godtgjørelse som de øvrige medlemmer av Presidentskapet. Godtgjørelsene skal reguleres hvert år i henhold til konsumprisindeksen.
Forslag 2
Tilskuddet til en partigruppe forblir uendret, selv om en eller flere representanter trer ut av gruppen.
Forslag 3
De reglene for dekning av stortingsrepresentantenes tjenestereiser som gjelder i dag, skal fortsatt gjelde.
Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Gruppetilskuddet økes til 1,2 mill. kroner i grunntilskudd pluss kr 400 000 per representant per år, basert på prisnivået i 2000. Beløpene forutsettes indeksregulert årlig. 25 pst. av økningen gjennomføres fra 1. oktober 2001, 25 pst. fra 1. oktober 2002, og resten fra 1. oktober 2003.
II
A
Det innføres et tillegg i grunntilskuddet for grupper som er i opposisjon, dvs. grupper som ikke er med i regjering. Grupper med tre eller fire representanter tilstås 50 pst. høyere grunntilskudd enn grupper i posisjon. Grupper med fem eller flere representanter tilstås et tillegg på 100 pst. Opposisjonstillegget skal regnes av det til enhver tid gjeldende grunntilskuddet.
Tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter skal bare brukes til stortingsrelevant arbeid i Stortinget.
B
En gruppe som faller helt ut av Stortinget etter et stortingsvalg skal tilbakebetale til Stortinget de tilskuddsmidlene som står ubrukt etter at alle avviklingskostnader er dekket.
Stortingsgrupper og uavhengige stortingsrepresentanter skal avgi årlig regnskapsrapport til Stortingets presidentskap.
C
Representanter som har trådt ut av sin stortingsgruppe mottar 50 pst. av det til en hver tid gjeldende representantbaserte tilskuddet. Tilskuddet til den stortingsgruppen de har trådt ut av reduseres med det representantbaserte tilskuddet.
III
Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar følgende årlige godtgjørelse for representasjonsutgifter: Stortingets president 96 000 kroner. Stortingets visepresident mottar O, og de øvrige medlemmer av Presidentskapet mottar N av presidentens godtgjørelse. Godtgjørelsene skal reguleres hvert år i henhold til konsumprisindeksen.
IV
I "Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv.", fastsatt av Stortinget 10. november 1966, med senere endringer, gjøres følgende endringer:
A
§ 3, første ledd, skal lyde:
Representanter som foretar reiser innenlands som har sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, tilkommer skyss-, kost- og oppholdsgodtgjørelse etter de bestemmelser som gjelder i statens regulativ for reiser innenlands, og dekning av andre nødvendige utgifter i forbindelse med reisen.
§ 4, nytt 2. ledd, skal lyde:
I sesjonen dekkes representanters og innkalte vararepresentanters utgifter til reiser mellom hjemmet og Stortinget i forbindelse med helg, etter de regler som gjelder i statens regulativ for reiser innenlands, i den utstrekning tilstått fribillett ikke kan benyttes. Kost- og nattillegg dekkes ikke. Ordningen gjelder representanter og innkalte vararepresentanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.
B
§ 6, 3. ledd, skal lyde:
Fast representant som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, utbetales i januar året deretter feriepenger etter de satser som følger av ferieloven, beregnet av den faste godtgjørelsen etter § 1 bokstav a som er utbetalt for siste kalenderår i valgperioden, inkludert etterlønn.
§ 6, nytt 4. ledd, skal lyde:
Regjeringsmedlemmer som går tilbake til Stortinget vil ikke få utbetalt feriepenger, idet de vil motta godtgjørelse på tilsvarende måte som øvrige stortingsrepresentanter fra det tidspunkt de vender tilbake. Stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, men som går inn i regjeringen, utbetales ikke feriepenger av Stortinget.
V
Endringene under I, II A, II C, III og IV A trer i kraft 1. oktober 2001. Endringene under II B og IV B trer i kraft straks.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 7. juni 2001
Kirsti Kolle Grøndahl
Gunnar Skaug |
Hans J. Røsjorde
Svein Ludvigsen |
Odd Holten
Jorunn Ringstad |