Jeg viser til brev av 31. mai 2001
Her følger svar på de spørsmål
som er stilt vedrørende prisopplysning på frukt
og grønnsaker.
a) Gjennom EØS-avtalen har Norge tiltrådt
Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 98/6/EF
av 16. februar 1998. Direktivets formål er å bedre
forbrukeropplysningen og gjøre det enklere å sammenligne
priser ved at medlemsstatene iverksetter nasjonale regler som innebærer
plikt til å opplyse om salgspris og pris pr. måleenhet
for varer som blir bydd fram til forbruker.
Gjennom den nye forskriften om prisopplysning
for varer som trådte i kraft fra 01.01.2000 har Konkurransetilsynet
fastsatt regler for prisopplysningen. Forskriften skal medvirke
til bedre forbrukerinformasjon og forenkle prissammenlikningen mellom
produkter og ulike pakningsstørrelser. Forskriften pålegger
sisteleddet i distribusjonskjeden plikt til å gi prisinformasjon
til forbruker (i samsvar med den nye forskriften).
Det som er nytt ved forskriften er at man stiller
krav om at alle priser skal oppgis i både enhetspris og
salgspris. Enhetsprisen kan f.eks oppgis i kr. pr. kg. I gjeldende
jordbruksavtale er det flere produkter som i hele eller deler av
sesongen har målpris fastsatt som pris pr. stykk. Dette
gjelder produkter som salat, blomkål, agurk og purre. Det
samme gjelder enkelte grønnsaker som ikke inngår
i jordbruksavtalens målprissystem, men som omsettes pr.
stykk. Dette gjelder bl.a. produkter som kinakål, brokkoli
og stangselleri.
Bestemmelsene i EØS-direktivet gjelder
ikke for jordbruksavtalens prisbestemmelser som er unntatt fra EØS-avtalen.
Problemet er imidlertid at det er for omfattende å operere
med to priser for samme produkt. Det blir presisert fra grossistene
at det vil være svært vanskelig å operere
med f.eks stykkpris til produsent, og en enhetspris til detaljist.
Ved å innføre krav om enhetsprismerking av disse
produktene hos detaljist, vil dette medføre at grossistene
vil legge om avregningen mot produsentene, fra stykkpris til enhetspris. Dette
betyr at jordbruksavtalens noteringsgrunnlag ikke lenger kan benyttes
og at det må noteres pr. kg priser for alle produkter som
ikke har fått varig unntak fra forskriften. Landbruksdepartementet
ba høsten 2000 Konkurransetilsynet om å gi varig
fritak fra forskrift om prisopplysning på varer for følgende
produkter: alle typer salat, kinakål, blomkål,
brokkoli, stangselleri, agurk og purre. Dersom det ikke ble innvilget varig
fritak for enkelte av disse produktene, la Landbruksdepartementet
til grunn at det ble gitt midlertidig dispensasjon fram til tidspunktet
for iverksetting av ny jordbruksavtale 1. juli 2001. Konkurransetilsynet
fattet i januar 2001 vedtak i saken slik det er redegjort for i proposisjonen,
og på bakgrunn av dette har jordbruksavtalepartene foreslått
endringer i målprisene i jordbruksavtalen for perioden
2001-2002.
Landbruksdepartementet kan ikke se noen åpenbare gevinster
for næringen ved en omlegging til enhetsprising. Omleggingen
vil medføre økte kostnader som en følge
av nye investeringer i veie- og pakkeutstyr. Samtidig kan ikke departementet
se de store negative konsekvensene av en slik omlegging, slik at
ut fra en totalvurdering burde ikke omleggingen få store
negative konsekvenser. Den positive effekt av omleggingen ligger
i at forbrukerene får bedre prisinformasjon om produktene
ved at sammenligning av priser blir enklere.
b) Norske Gartnerforbund har både gjennom høringsbrev
ved fastsettelse av forskriften og gjennom brev og møter
med Landbruksdepartementet fått gitt uttrykk for sitt syn
i denne saken. Norsk Gartnerforbund har gitt uttrykk for at de generelt
er mot en omlegging fra pris pr. stykk til enhetsprising for grønnsaker.
c) Landbruksdepartementet har gjennom kontakt med
jordbruksavtalepartene, Norsk Gartnerforbund og Norges Frukt- og
Grønnsaksgrossisters Forbund fått innspill på eventuelle
konsekvenser av en omlegging til enhetsprising. På bakgrunn
av dette har det kommet frem en del forhold som kan få negative
konsekvenser for næringen, i første rekke i form
av økte kostnader i omsetningen og mindre fleksibilitet
med hensyn til lokale tilpasninger i pakking m.v. Direkte merarbeid og
merkostnader for den enkelte produsent må anslås å bli
av lite omfang.
d) Landbruksdepartementet har ikke utredet konsekvensene
for enkeltpakkeriene. Omleggingen vil medføre økte
investeringskostnader til kjøp av veie- og produksjonsutstyr,
noe som i stor grad vil være en engangsinvestering.
Det er foretatt en vurdering av kostnadene ved omlegging
til enhetsprising. De økte kostnadene for de ulike produksjonene
er anslagsvis beregnet til følgende:
– Stangselleri | kr 0,18 pr. stk |
– Brokkoli | kr 0,23 pr. stk |
– Blomkål | kr 0,23 pr. stk |
Totalt for landet i norsk sesong utgjør
dette om lag 1.8 mill. kr. for de nevnte produkter.
I tillegg til dette kommer andre mindre kulturer.
Ut fra dette kan departementet vanskelig se at enhetsprisingen skal
medføre noen store konsekvenser for pakkerisektoren.
e) Konkurransetilsynet sendte forskriften på høring til
aktuelle høringsinstanser. Dette var i stor grad produsent-
og grossistorganisasjoner, næringsmiddelindustri
og enkelte departementer herav bl.a. Barne- og familiedepartementet.
Landbruksdepartementet har ikke noen fullstendig oversikt over uttalelser
som ble gitt i forbindelse med høringsrunden, men legger
til grunn at den brede høringen av forskriften bør
ha gitt også forbrukerenes organisasjoner muligheten til å uttale
seg om denne saken.
f) Næringorganisasjoner og frukt- og
grønt grossister hevder at prisen til forbruker vil øke
som en følge av økte kostnader i verdikjeden frem
til forbruker. Hvordan de økte kostnader vil slå ut
i henholdsvis produsentpris og forbrukerpris avhenger i stor grad
av markedsforholdene, og kan vanskelig beregnes på forhånd.