Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Bevilgningen over kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet, disponeres slik at midlene også kan brukes til pasientbehandling i Norge når dette framstår som faglig forsvarlig og ventetiden for behandling ikke vil være lengre enn for tilsvarende behandling i utlandet."

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Stortinget i november 2000 vedtok at kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet ble forhøyet med 975 000 000 kroner. Det vises videre til at ifølge rapporteringen over ventelistepasienter per 30. april 2001 venter 280 000 pasienter på behandling ved norske sykehus. Det uttales at det tyder på at halvparten av milliarden Stortinget bevilget i fjor til pasientbehandling i utlandet, vil stå ubrukt ved årets slutt.

Forslagsstillerne framholder at det etter det nevnte bevilgningsvedtaket ble fattet, ble kjent at flere norske sykehus hadde ledig kapasitet på visse områder. Forslagsstillerne mener det er viktig å få kartlagt ledig kapasitet, og at Stortinget må bevilge tilstrekkelige midler til å utnytte denne kapasiteten til behandling av pasienter slik at ventetiden på behandling kan reduseres.

Forslagsstillerne legger vekt på å sørge for en god og effektiv bruk av samfunnets ressurser til pasientbehandling, og mener det er ineffektivt å ikke anvende den ledige kapasiteten til sykebehandling som finnes i Norge. Forslagsstillerne tror de fleste ønsker en behandling så nær hjemstedet som mulig når dette ikke medfører økt ventetid eller redusert kvalitet på behandlingen, og framholder at nærhet til pårørende, trygghet til miljøet og kjennskap til språket er faktorer som spiller inn som ledd i en god pasientbehandling. Det framholdes også som viktig at de som foretar operative inngrep, også kan ha ansvaret for oppfølging og eventuell etterbehandling.

Ekstrautgifter til reise, eventuelle ledsagerkostnader og fare for smitte og infeksjoner nevnes som negative faktorer ved utenlandsbehandling.

Forslagsstillerne mener at behandling i utlandet bør være et supplement til norsk behandling, når det kan gjennomføres i land som har ledig kapasitet, og uten at det går ut over behandling av landets egne syke. Pasienter med sjeldne sykdomstilstander som det ikke finnes gode nok behandlingstilbud for i Norge, bør etter forslagsstillernes mening kunne få tilbud om behandling i utlandet når gode behandlingsmetoder finnes der.

Forslagsstillerne understreker at tilgjengelige midler til pasientbehandling bør brukes på den mest effektive måten gjennom å utnytte behandlingskapasiteten i Norge på en optimal måte.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at det i Innst. S. nr. 24 (2000-2001) ble bevilget 1 mrd. kroner til ny ordning med behandling av pasienter i utlandet, der 25 mill. kroner av disse pengene ble avsatt til administrasjon av ordningen. Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 23 (2001-2002) redegjør for bruken av det bevilgede beløp, der det går fram at 625 mill. kroner overføres til 2002. Av dette beløpet er 370 mill. kroner bundet opp til oppgjør i 2002 for pasienter som forventes å få behandling i 2001. Dermed tas det sikte på å bruke 255 mill. kroner til behandling av pasienter i utlandet i 2002. Av den opprinnelige milliarden er som nevnt 25 mill. kroner bundet til administrative kostnader, og 100 mill. kroner er utbetalt for utført og fakturert behandling i 2001. Komiteen merker seg at det dermed er 250 mill. kroner som ikke blir disponert til utenlandsbehandling.

Komiteen er enig i forslagsstillernes synspunkter om at behandling i utlandet bør være et supplement til behandling ved norske sykehus. Komiteen er også enig med forslagsstillerne i at utenlandsbehandling er særlig aktuelt for pasienter med sykdomstilstander der det ikke finnes gode nok tilbud i Norge. Komiteen vil i tillegg peke på behov for behandling i utlandet i de tilfeller hvor pasienter har ventet for lenge på behandling innenlands.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er uaktuelt å overføre penger fra "utenlandsmilliarden" til behandling i Norge helt på slutten av dette året. Flertallet vil understreke at forslagsstillerne og deres partier var delaktig i beslutningen om å bevilge en mrd. kroner uttrykkelig øremerket behandling av pasienter utenfor landets grenser.

Flertallet foreslår at dokumentet avvises.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine begrunnelser i dokumentet. Etter disse medlemmers syn må det være åpenbart fornuftig å åpne for at norske sykehus også kan legge inn anbud på behandling av ventelistepasienter slik at behandlingen skjer der dette framstår som mest kostnadseffektivt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Bevilgningen over kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet, disponeres slik at midlene også kan brukes til pasientbehandling i Norge når dette framstår som faglig forsvarlig og ventetiden for behandling ikke vil være lengre enn for tilsvarende behandling i utlandet."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Bevilgningen over kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet, disponeres slik at midlene også kan brukes til pasientbehandling i Norge når dette framstår som faglig forsvarlig og ventetiden for behandling ikke vil være lengre enn for tilsvarende behandling i utlandet.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:22 - forslag fra stortingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Olav Gunnar Ballo om at vedtatte endringer i statsbudsjettet for 2000 under kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet på gitte vilkår kan disponeres til sykebehandling i Norge - avvises.