Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
-
"1. For barn med alvorlige hørselshemninger settes tidsfrist for rett til utredning for operasjon til 1 måned. Dersom ikke kapasitet for utredning er tilgjengelig i Norge innen fristen, skal barnet ha rett til utredning i utlandet.
-
2. Når utredning av hørselshemmede barn viser at de vil ha nytte av et Cochlea implantat, skal tidsfrist for gjennomføring av tiltrengt operasjon settes til maksimum 1 måned. Dersom operasjonskapasitet innen fristen ikke er tilgjengelig i Norge, skal barnet ha rett til operasjon i utlandet.
-
3. Midler til innkjøp av tilstrekkelig antall implantater garanteres av Stortinget."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at det årlig fødes mange barn i Norge med så store hørselshemninger at det i vesentlig grad svekker deres mulighet for både å lære å snakke og for å oppfatte lyder som signaliserer fare, og at tiden ofte er knapp for å gjennomføre de operasjoner som er nødvendige for å berge og stimulere den hørselsrest barnet har.
Det framholdes at det for små barn med store hørselshemninger i mange tilfeller er mulig å berge barnets hørselsrest gjennom å operere inn Cochlea-implantat, og at det bør gjøres før barnet fyller 2 år, eller snarest mulig etter dette. Forslagsstilleren mener at tidsfristen for barnets nytteverdi av operasjon tilsier at det ikke burde være noen ventetid for utredning, men at det i dag er flere måneders ventetid både for utredning og for å få utført operasjonen. Det framholdes at for mange barn blir ventetiden så lang at de ikke når frem i køen før det er for sent til at de kan ha nytte av operasjonen.
Det vises til at Stortinget har vedtatt at det skal kunne brukes penger på behandling i utlandet dersom det ikke er mulig å tilby tiltrengt behandling innenfor en rimelig tidsfrist i Norge. Det framholdes at køen av barn som kan ha nytte av denne operasjonen, vokser i Norge, mens det i de øvrige skandinaviske land ikke er køer for disse operasjonene. Forslagsstilleren mener at disse barna i større grad må prioriteres for rask behandling, enten hjemme eller i utlandet, og at det ikke i noe tilfelle kan være akseptabelt at mangel på midler til å kjøpe inn implantater skal ligge til grunn for at barna ikke får rett behandling tidsnok.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng
og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer,
Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per
Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
er kjent med at behandling av hørselshemmede med Cochlea-implantat
er en flerregional funksjon delt mellom Rikshospitalet og Haukeland sykehus.
Rikshospitalet har landsfunksjon for behandling av barn med denne
spesielle metoden.
Komiteen er videre kjent med
at det er Rikshospitalet som utfører flesteparten av operasjonene
med Cochlea-implantat, og at det vurderer behov for nærmere
60 implantatinnsettinger pr. år, for landet som helhet
fremover, mot tidligere 40-45 pr. år. I fjor utførte Rikshospitalet
41 slike operasjoner. Det var for 2001 planlagt å utføre
45 implantatinnsettinger, mens det så langt i år
er utført kun 18.
Ettersom tidsfaktoren er av stor betydning for
et vellykket behandlingsresultat hos barn, ser komiteen med
stor bekymring på svikten i behandlingskapasiteten, og
den uakseptable lange ventetiden. Komiteen er kjent
med at Rikshospitalet har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre
flere behandlinger enn det som har vært foretatt hittil
i år, men at det mangler inplantater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det fra 2000 ble lagt inn bedre finansiering av særlig
kostbare implantater i ISF-ordningen, herunder Cochlea-implantater
for hørselshemmede.
Flertallet ber om at departementet
i gjennomgangen av ISF-ordningen sørger for at utgiftene
til Cochlea-implantater dekkes innenfor den ordinære finansiering
av sykehusenes drift, slik at operasjoner og behandling kan skje
på en faglig god måte uten unødvendig
ventetid.
Flertallet viser til at helseministeren
i brev av 29. januar 2002 uttaler:
"Fra flere hold påpekes at ISF-ordningen
har mangler, og jeg legger også til grunn at det fremdeles
kan være forbedringspotensial i denne ordningen. I 2001 har
departementet hatt en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike
behandlingsformer. Målsettingen med denne gjennomgangen
har vært å sikre at ISF-systemet i størst
mulig grad gjenspeiler faktiske kostnader og reflekterer endringer
som skyldes nye behandingsmetoder og medisiner. Resultatet av dette
arbeidet legges til grunn for ISF-refusjonene i 2002. Jeg igangsetter
nå en full gjennomgang av dagens finansieringsordninger
for spesialisthelsetjenesten. I den anledning vil også finansiering
av denne type kostnadskrevende behandling bli vurdert."
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at finansiering av operasjoner for behandling av døve
og døvfødte der Cochlea-implantant brukes, blir
gjennomgått og justert i den forestående vurdering
av sykehusfinansieringen (ISF)."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at samarbeidsprosjektet mellom Rikshospitalet og Rikstrygdeverket om
Cochlea-implantasjon i utlandet videreføres."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at barn med behov for Cochlea-implantat tilbys utredning og behandling
innenfor rimelig god tidsfrist for å unngå at nytteverdien
av behandlingen svekkes. Om slik behandling innen rimelig tid ikke
lar seg gjennomføre i Norge, skal det umiddelbart bli gitt
tilbud om behandling i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser innledningsvis
til et brev til helseminister Dagfinn Høybråten
fra øre-, nese-, halsavde-lingen ved Rikshospitalet datert
10. desember 2001 med kopi til sosialkomiteens medlemmer. I dette
brevet slår avdelingen uttrykkelig fast at det er ikke
mangel på faglig kompetanse eller kapasitet ved Rikshospitalet
som har ført til manglende oppfølgning og behandling
av Cochlea-implantasjon, men mangel på penger for innkjøp
av implantater. Disse medlemmer mener at behandling
av døvfødte barn og av døvblitte må være
en prioritert oppgave for helsevesenet, og at det således
er en oppgave for Stortinget å sørge for nødvendige
ressurser for behandling med Cochlea-implantasjon.
Disse medlemmer viser til at
Cochlea-implantat har det til felles med høreapparater
at de mottar, digitaliserer og forsterker innkommen lyd. Mens høreapparater
konverterer de elektriske signalene tilbake til lydbølger,
bruker Cochlea-implantatene de elektriske signalene til direkte
stimulering av hørselsnerven. Det er derfor Cochlea-implantatene
må opereres inn i øreregionen. Til høreapparater
bruker Rikstrygdeverket i dag cirka 325 mill. kroner, mens behovet
for et tilstrekkelig antall implantater årlig vil utgjøre
cirka 20 mill. kroner i tillegg til utgiftene til høreapparater. Disse medlemmer er
kjent med at den første tiden hvor man foretok Cochlea-implantatbehandling
ble selve implantatene kjøpt inn over Rikstrygdeverkets
budsjett på linje med høreapparater, en ordning
som var meget tilfredsstillende og forutsigbar for de to sykehusene som
utførte behandlingen. Rikshospitalets øre-, nese-, halsavdeling
var godt fornøyd med den ordningen og anbefaler i det nevnte
brev til helseministeren at denne ordningen bør reetableres
slik at implantatene i fremtiden betraktes som høreapparat
og bekostes av Rikstrygdeverket på linje med innkjøp
av høreapparater. Disse medlemmer mener
også at denne ordningen bør reetableres for å forsikre
seg om at pasientene, særlig de døvfødte
barna, kan få behandling innen faglig forsvarlig tid, noe
som dessverre i dag ikke er tilfelle.
Disse medlemmer viser til brev
fra helseministeren til komiteen datert 22. november 2001 der det anføres
at det er sannsynlig at en i fremtiden vil kunne tilby Cochlea-implantat
både til voksne og barn uten unødig ventetid.
Helseministeren anfører videre i sitt skriv at det er åpnet
for behandling i utlandet med Cochlea-implantat betalt av utenlandsmilliarden,
og at slik behandling midlertidig kan utføres ved Huddinge sykehus
i Sverige. Med bakgrunn i fagekspertisens uttalelser finner disse
medlemmer det som en særdeles dårlig ordning
særlig for døvfødte barn å få sin
behandling utført i utlandet, idet det er særdeles viktig
at man kommer i gang med tilleggsoppfølging av disse barna
i morsmål- og språkutvikling snarest etter behandling.
Sannsynlig vil også behandling i utlandet av disse pasientene
bli særlig kostbar når man også skal
ha med fagekspertise for oppfølging etter operasjon.
Disse medlemmer har registrert
at fagekspertisen fremholder at Cochlea-impantasjon på døvfødte barn
bør skje så tidlig som mulig uten unødig
ventetid.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet er det derfor ikke godt
nok med den forsikringen helseministeren gir i sitt brev til sosialkomiteen
om at en i fremtiden vil ha fullgod kapasitet ved henholdsvis Rikshospitalet
og Haukeland sykehus for denne type behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til partiets Dokument nr. 8:24 (2001-2002) med
forslag om endring i pasientrettighetsloven hvor pasientene gis
juridisk rett til behandling innen en individuell medisinsk faglig begrunnet
tidsfrist. Disse medlemmer viser for øvrig
til at forslaget i Dokument nr. 8:24 (2001-2002) er det samme som
Fremskrittsparitet hadde sammen med Høyre i innstillingen
til pasientrettighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det problem forslagsstilleren tar opp, best løses ved
at kostnadene til selve implantatet dekkes av Rikstrygdeverket,
fordi man da unngår at sykehusets økonomi blir
til hinder for at inngrepet utføres. Disse medlemmer mener
at dette prinsippet bør gjøres gjeldende for implantater
generelt (pacemakere, implanterte defibrillatorer, leddproteser).
Disse medlemmer mener at også medikamenter som
forskrives på blå resept til pasienter når
disse ikke er innlagt i sykehus, bør dekkes via blåreseptordningen også når
pasientene er innlagt i sykehus, og ikke via sykehusets budsjett.
Dette vil motvirke at medisinsk behandling som av medisinske grunner
bør skje i sykehus, av økonomiske grunner skjer
utenom sykehuset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at behandling av døve og døvfødte
med Cochlea-implantat gis senest innen den tidsfrist som er fastlagt
av den faglige ekspertisen og det sykehus som skal behandle pasientene."
"Stortinget ber Regjeringen utforme
regelverket ut fra at Cochlea-implantat anses å være
et implanterbart høreapparat hvor utgiftene til innkjøp
av slike implantater dekkes over Rikstrygdeverkets budsjett på linje med
refusjon for høreapparater."
Disse medlemmer vil dersom mindretallets
forslag bli nedstemt, subsidiært stemme for flertallets
forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet , Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at behandling av døve og døvfødte med
Cochlea-implantat gis senest innen den tidsfrist som er fastlagt
av den faglige ekspertisen og det sykehus som skal behandle pasientene.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket
ut fra at Cochlea-implantat anses å være et implanterbart høreapparat
hvor utgiftene til innkjøp av slike implantater dekkes
over Rikstrygdeverkets budsjett på linje med refusjon for
høreapparater.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at finansiering av operasjoner for behandling av døve og
døvfødte der Cochlea-implantant brukes, blir gjennomgått
og justert i den forestående vurdering av sykehusfinansieringen
(ISF).
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at samarbeidsprosjektet mellom Rikshospitalet og Rikstrygdeverket om
Cochlea-implantasjon i utlandet videreføres.
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at barn med behov for Cochlea-implantat tilbys utredning og behandling
innenfor rimelig god tidsfrist for å unngå at nytteverdien
av behandlingen svekkes. Om slik behandling innen rimelig tid ikke
lar seg gjennomføre i Norge, skal det umiddelbart bli gitt
tilbud om behandling i utlandet.
Oslo, i sosialkomiteen, den 31. januar 2002
John I. Alvheim
leder |
Elisabeth Røbekk Nørve
ordfører |
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær |