NRK AS ble omdannet fra stiftelse til et statlig
heleid aksjeselskap 30. april 1996. Selskapets formål er å drive
allmennkringkasting i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng
med dette.
Konsernregnskapet omfatter morselskapet NRK
AS og det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS (stiftet 25. april
1997) hvor formålet er å utvikle forretningsmessig
virksomhet med basis i morselskapets potensiale.
NRK AS" aksjekapital er på 1
mrd. kroner. Konsernets driftsinntekter var i 2000 på 3,2
mrd. kroner, hvorav kringkastingsavgiften utgjorde 2,9 mrd. kroner. Morselskapets
inntekter var i 2000 på 3,1 mrd. kroner mot 3,0 mrd. kroner
i 1999. Årets resultat for konsernet viste et underskudd
på 128,1 mill. kroner inkludert en gevinst på 54
mill. kroner for salg av tomt på Marienlyst i Oslo. Konsernet
hadde et overskudd på 62,5 mill. kroner året før.
Driftsresultatet er negativt med 184,4 mill.
kroner for konsernet og 186,6 mill. kroner for morselskapet. Av
St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kulturdepartementet framgår det
at generalforsamlingen uttrykkelig har forutsatt at driften i NRK
i 2000 skal gå i balanse. På ordinær
generalforsamling 22. juni 2001 gjentok statsråden at driften
skal gå i balanse, og at finansinntektene i konsernet ikke
skal nyttes til å dekke underskudd fra den løpende
driften.
NRK AS har mottatt statstilskudd i 2000 på 2,5
mill. kroner. Konsernets egenkapitalandel var ved utgangen av 2000
på 53,6 pst. mot 58,9 pst. året før.
Konsernet har kostnadsført godtgjørelse
til revisor for 2000 med 751 285 kroner for revisjon og 71 050 kroner
for andre tjenester. Tilsvarende tall for morselskapet var henholdsvis
706 285 kroner og 71 050 kroner. Gjennomsnittlig antall årsverk
i 2000 var 3 441.
Komiteen viser til
at spørsmålet om eventuelle strukturendringer
og endringer i rammebetingelser for NRK er til behandling i Stortinget. Komiteen forutsetter
at Regjeringen legger Stortingets forutsetninger til grunn i den
videre oppfølging av aksjeselskapet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er en økende kommersialisering av programtilbudet,
med fokus på seertall, som vinner terreng framfor programmer
for barn, ungdom og faktaprogram. Disse medlemmer ser
denne utviklingen som truende for NRKs rolle som den viktigste samfunnsinstitusjon,
som skal blant annet fremme ytrings- og informasjonsfrihet, de demokratiske
grunnverdier, folkeopplysning og våre felles kulturelle
verdier. NRKs rolle som allmennkringkaster skal gjelde alle, enten
de tilhører en majoritet eller en minoritet. Etter disse
medlemmers oppfatning er det ikke markedskreftene som skal
være premissleverandør for NRKs videre utvikling,
men NRKs vedtekter for allmennkringkasting, et aktivt eierskap og
en god dialog mellom NRKs styre og Stortinget. Disse medlemmer mener
at det er viktig at styret i NRK forstår å legge
forholdene til rette for at programprofilen og driften av NRK er
gjennomsyret av tanken på det å drive allmennkringkasting
i radio og fjernsyn. Disse medlemmer vil poengtere
at kommersielle og konkurransemessige hensyn ikke skal settes foran NRKs
rolle som allmennkringkaster. Etter at NRK AS ble omdannet til et
heleiet statlig aksjeselskap, 30. april 1996, med frihet for ledelse
og styret til å utføre sine oppgaver etter prinsippene
i aksjeloven, synes disse medlemmer at kommunikasjonen
mellom styret og eiere må styrkes, og disse medlemmer vil
jobbe for et mer aktivt eierskap.
Disse medlemmerber
Riksrevisjonen undersøke i hvilken grad NRK AS følger
opp prinsippene for allmennkringkasting, herunder programtilbud, økonomi
og organisering og hvilke tiltak som er iverksatt fra departementets
side for å ivareta slike hensyn.