Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad har den 12. mars 2002 fremsatt følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag som medfører opprettelse av et permanent landsomfattende Polititilsyn til behandling av anmeldelser og klager fremsatt overfor politiet/påtalemyndigheten."
I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at Det særskilte etterforskningsorgan for politisaker (SEFO) ble opprettet på 1980-tallet, etter en lang samfunnsdebatt om hvordan straffbare forhold begått av tjenestemenn i politi- og påtalemyndighet skulle gis en troverdig etterforskning. Før SEFO ble opprettet ble straffesaker mot polititjenestemenn etterforsket av et annet politidistrikt enn hvor den anmeldte tjenestemannen tjenestegjør.
Kun et fåtall av de sakene som etterforskes av SEFO fører til at noen blir stilt til straffeansvar. En statistikk fra SEFO som ble offentliggjort i mediene 17. august 2001 viste at kun 32 av 600 anmeldelser mot politiet resulterer i en straffereaksjon.
For å kunne fylle den funksjonen politietaten skal ha i samfunnet, er man helt avhengig av at publikum har tillit til de tjenestemenn som arbeider her. Svært mange av sakene som SEFO etterforsker dreier seg om saker hvor politiet har utført helt lovlige tjenestehandlinger og der sakene henlegges fordi intet straffbart forhold kan bevises. Forslagsstillerne mener imidlertid svakheten ved dagens SEFO er at det er skapt et inntrykk av at etterforskningen preges av "kameraderi". Dette er det viktig å gjøre noe med, enten kritikken er berettiget eller ikke. Forslagsstillerne mener dessuten at det er en stor svakhet i systemet at det ikke finnes noen instans som behandler ordinære klager mot politietaten eller påtalemyndigheten.
Det bør derfor opprettes et selvstendig polititilsyn som skal ha som eneste oppgave å behandle anmeldelser og klager mot politi og påtalemyndigheten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at kun et fåtall av de sakene som etterforskes
av SEFO fører til at noen blir stilt til straffeansvar,
og at det har vært reist kritikk mot ordningen fra flere
hold. Komiteen mener det er svært viktig
at publikum har tillit til politiet, og at det kan være
gode grunner for å se på dagens ordning. Komiteen er
tilfreds med at det har vært satt ned en arbeidsgruppe
for å se på SEFOs behandling og etterforskning av
anmeldelser mot ansatte i politi og påtalemyndighet, jf.
brev til komiteen fra justisministeren av 13. mai 2002 med uttalelse
til forslaget i Dokument nr. 8:89 (2001-2002) (vedlegg).
Arbeidsgruppen har laget en rapport
som nå er på høring, og komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener det vil være riktig å avvente høringsuttalelsene
og departementets konklusjoner før det gjøres
endring i dagens ordning. Dette gjelder også spørsmålet
om et polititilsyn skal behandle ordinære klagesaker mot
politiet og påtalemyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at dagens SEFO-ordning ikke er god nok. Disse
medlemmer peker på at man har en ordning der personell
fra samme etat skal etterforske hverandre. Disse medlemmer viser videre
til at statistikk fra SEFO 17. august 2001 viste at kun 32 av 600
anmeldelser førte til straffereaksjon. Disse medlemmer tror
at med den organisering SEFO har i dag vil en statistikk som vist
ovenfor være med på å svekke folks tillit
til SEFO, uavhengig av om etterforskningen har vært korrekt
eller ikke. SEFO vil således ha vansker med å forsvare
sine avgjørelser i nåværende form.
Disse medlemmer mener at den
organiseringen SEFO har i dag kan bli oppfattet som utilfredsstillende hos
folk flest. SEFO-personell har ikke dette arbeidet som sin eneste
profesjon, og det vil derfor kunne komme frem påstander
om "kameraderi" når SEFO går inn for at en sak
skal henlegges. Disse medlemmer forutsetter at så ikke
er tilfellet, men ser behovet for å klargjøre
hvordan et statlig polititilsyn bør være organisert
og for å få et klarere skille mellom de som etterforsker
og de som etterforskes.
Disse medlemmer mener at det
må opprettes et eget profesjonelt, landsomfattende og selvstendig
Statlig Polititilsyn. De som skal bekle stillinger i det nye tilsynet
må etter disse medlemmers syn være
dels erfarne etterforskere og dels jurister med påtalekompetanse.
Det viktigste er at personell tilsatt ved polititilsynet kun skal ha dette som oppgave slik at
man unngår mistenkeliggjøring i saker hvor det
ikke fremmes forslag om påtale.
Disse medlemmer er også opptatt
av at et nytt polititilsyn skal gjennomgå saker i tilfeller
der noen føler seg dårlig/mangelfullt
behandlet fra politiets/påtalemyndighetenes side;
dvs. vanlige klagesaker. Disse medlemmer peker på at
politiet eller påtalemyndigheten kan komme til å begå feil
eller handle klanderverdig uten at dette nødvendigvis er
en straffbar handling.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovforslag som medfører opprettelse
av et permanent landsomfattende Polititilsyn til behandling av anmeldelser
og klager fremsatt overfor politiet eller påtalemyndigheten."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag
som medfører opprettelse av et permanent landsomfattende
Polititilsyn til behandling av anmeldelser og klager fremsatt overfor
politiet eller påtalemyndigheten.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:89 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om å opprette et landsomfattende Statlig Polititilsyn, som skal erstatte det Særskilte Etterforskningsorgan for politisaker (SEFO), samt være et organ som behandler publikums klager på tjenesteutførelsen i politi- og påtalemyndigheten - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev 26. april 2002 fra lederen
av Stortingets justiskomité, stortingsrepresentant Trond Helleland,
vedlagt Dok. nr. 8:89 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Jan
Arild Ellingsen og André Kvakkestad om ovennevnte.
Etter at Sefo ble opprettet i 1988 har det fra flere hold vært reist kritikk mot ordningen. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig at de færreste sakene som etterforskes av Sefo resulterer i en reaksjon mot vedkommende tjenestemenn, og fra kritikernes side har det ofte vært hevdet at Sefo beskytter politiet. Slike oppfatninger og holdninger svekker tilliten til Sefo og vil på sikt også svekke tilliten til politiet. På side 2 i Dok. 8:89 hevder forslagsstillerne at svakheten ved Sefo er at det er skapt et inntrykk av at etterforskingen preges av "kameraderi". Slike kritiske holdninger var en av grunnene til at det i 2000 ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle undersøke blant annet kvaliteten på Sefos behandling og etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Forslagsstillerne viser videre til at det er en stor svakhet i systemet at det ikke finnes noen instans som behandler ordinære klager mot politietaten eller påtalemyndigheten i saker hvor det ikke antas å foreligge noe straffbart. Ordningen i dag er at klager på politiets tjenesteutførelse behandles i linjen med Politidirektoratet som overordnet myndighet.
Polititilsynet skal, etter forslaget både være etterforskingsorgan, avgjøre tiltalespørsmålet og behandle ordinære klagesaker. Dette organet får i så fall oppgaver som bryter med det to-sporede systemet som har vært fulgt i vårt land siden opprettelsen av en selvstendig påtalemyndighet ved vedtakelsen av straffeprosessloven av 1887. Dette systemet har vært en viktig garanti for påtalemyndighetens selvstendighet. Betydningen av en selvstendig påtalemyndighet har vært understreket en rekke ganger av så vel Stortinget som av skiftende regjeringer.
Etterforsking og påtale av straffesaker er påtalemyndighetens eneansvar. Andre politioppgaver enn etterforsking hører under Politidirektoratet og Justisdepartementet. For etterforsking av mulige straffbare handlinger begått i tjenesten av ansatte i politiet og påtalemyndigheten er det gjort et unntak fra påtalemyndighetens eneansvar for etterforsking, idet denne skal gjøres av Sefo. Sefo har imidlertid ikke påtalemyndighet til å avgjøre sakene, og det er statsadvokaten som treffer påtaleavgjørelse i første instans i Sefo-sakene med riksadvokaten som klageinstans. Forslagsstillerne vil gi Polititilsynet påtalekompetanse for hele landet, - en myndighet normalt bare riksadvokaten har i dag. Dette forslaget reiser spørsmål om hvordan den påtalemessige kompetansen skal ivaretas i et landsdekkende organ som både skal treffe avgjørelser som i linjen hører under Politidirektoratet/Justisdepartementet og under riksadvokaten. Det vil videre være et spørsmål om hvem som skal ha instruksjonsmyndighet overfor Polititilsynet og hvem som skal være klageorgan for avgjørelser truffet av tilsynet.
I samråd med Justisdepartementet nedsatte
riksadvokaten en arbeidsgruppe 6. september 2000 med mandat til å undersøke
blant annet kvaliteten på Sefos behandling og etterforsking
av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Arbeidsgruppens rapport "Sefos etterforsking
- en undersøkelse av kvaliteten", ble avgitt til i desember 2001.
Rapporten er sendt på høring med frist 15. juni 2002.
Til orientering legger jeg ved et eksemplar av rapporten og en kopi
av departementets høringsbrev 1. februar 2002.
Arbeidsgruppen har fremsatt en rekke forslag
til forbedringer av dagens ordning og har også vurdert
det høye antall henleggelser, det tillitsproblem dette
har skapt og foreslått en alternativ behandlingsform for
de mange anmeldelser som ender med henleggelse fordi de i realiteten
er klager som bør behandles administrativt. Det fremgår
av rapporten at arbeidgruppens hovedkonklusjon er at Sefo gjør
et tilfredsstillende arbeid "i den forstand at det ikke er avdekket
behov for noen omorganisering av etterforskingen av straffbare handlinger
begått av ansatte i politiet og påtalemyndighetene
(side 8).
Arbeidsgruppen slår videre fast at
en høy henleggelsesprosent i Sefo-saker ikke er noen indikasjon
på at Sefo gjør dårlig arbeid (side 94)
og peker på en rekke årsaker til at en høy
andel saker henlegges. Det er i denne sammenhengen viktig å få frem
at en rekke av de sakene Sefo får til behandling, i realiteten
er klager på politiet og ikke anmeldelser av en mulig straffbar handling.
Etter min vurdering er det åpenbart
sider ved dagens Sefo-ordning som kan forbedres, og jeg synes arbeidsgruppen
har fremmet en rekke forslag som tar sikte på forbedringer.
Det er derfor særlig viktig at vi ikke setter i gang arbeidet
med å vurdere opprettelsen av et eget Statlig Polititilsyn
før vi ser resultatet av arbeidet med Sefo-rapporten som
nå er på høring.
Etter forslaget skal Polititilsynet også behandle
ordinære klagesaker mot politiet og påtalemyndigheten. Ordinære
klagesaker blir i dag behandlet i linjen, og det vil etter min vurdering
være uheldig om behandlingen av slike klager skal legges
til et uavhengig og frittstående organ. Politimesteren
bør fortsatt ha det administrative ansvaret i sitt distrikt
med Politidirektoratet som overordnet myndighet på landsplan.
Som klageinstans foretar Politidirektoratet en politifaglig vurdering i
hver enkelt klagesak og har myndighet til å rette kritikk
mot aktuelle tjenestemenn i politidistriktet, dersom det har funnet
sted klanderverdig eller kritikkverdig utførelse av tjenesten.
Politimesteren har et ansvar for hvordan polititjenesten
utføres i sitt distrikt. Politimestrene er bevisstgjort dette
totalansvaret gjennom den nye politimesterrollen i Politireform
2000. Jeg anser det derfor som svært viktig at dagens ordning
med at klagesaker fremmes for politimesteren i første instans
videreføres. Politimesteren har ansvaret for personalsaker
i sitt distrikt, og det er politimesteren som har disiplinæransvaret.
Det er derfor viktig at politimesteren og ansettelsesrådet
fortsatt har ansvaret for å ta stilling til hvilke eventuelle konsekvenser
et kritikkverdig forhold skal få.
Et Polititilsyn kan komme til å frata
politimesteren og direktoratet det ansvaret de må ha for å kunne
drive og opprettholde en effektiv politiorganisasjon. Etter forslaget
skal Polititilsynet arbeide på nasjonalt plan, og forutsetningsvis
skal dets avgjørelser være bindende for politimesteren
og for politidirektøren. Her vil det igjen være
spørsmål om hvem som skal behandle klager over
Polititilsynets avgjørelser i klagesaker.
Jeg vil imidlertid peke på at det i
den rapport om SEFO"s etterforskning som nå er
sendt på høring er det drøftet spørsmål
om opprettelse av klage-/tilsynsorgan, og det er pekt på momenter
for og imot å opprette et slikt organ. Arbeidsgruppens
forslag er at det bør etableres lokale organ, men at dette
reiser spørsmål som krever nærmere utredning.
Jeg vil avvente resultatet av denne høringen.
Forslaget om opprettelse av et Statlig Polititilsyn
har flere gode elementer i seg, men etter min vurdering er det ikke
formålstjenlig å fremme forslag om opprettelse
av et landsomfattende Statlig Polititilsyn slik det her er beskrevet.
Rapporten fra arbeidsgruppen som har undersøkt kvaliteten
på Sefos arbeid og høringsuttalelsen til denne,
vil gi et viktig grunnlag for forbedringer som reduserer de problemene
som forslagsstillerne er inne på.
Under enhver omstendighet vil det være
formålstjenlig å sluttføre behandlingen
av denne rapporten før man begynner å vurdere
andre forslag. Jeg vil åpent vurdere de reaksjoner som
kommer frem i høringen.
Oslo, i justiskomiteen, den 30. mai 2002
Trond Helleland
leder |
Finn Kristian Marthinsen
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |