6.1 Sammendrag

Regjeringen mener det er et potensial for mer effektiv bruk av ressursene som tilføres kollektivtransporten, og dermed for økt tjenestekvalitet.

For å stimulere til mest mulig kollektivtransport for pengene og gi brukerne et bedre tilbud, vil Regjeringen ta i bruk anbud som gjennomgående prinsipp ved offentlig kjøp av persontransporttjenester, kombinert med bruk av kvalitetskontrakter. Anbudskontrakter bør som hovedregel utformes slik at de inneholder incentiver og krav til kvalitetsutvikling som gjør det lønnsomt å forbedre kvaliteten på tilbudet til passasjerene.

Økt bruk av anbud

Regjeringen vil i forbindelse med forslag om ny lov om yrkestransport gå inn for å innføre generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.

Samferdselsdepartementet vil videre innføre bruk av anbud der staten kjøper bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester fra NSB BA. Anbud skal ikke gå på bekostning av sikkerheten, og vil derfor først og fremst innebære konkurranse om retten til å trafikkere avgrensede deler av nettet.

Samferdselsdepartementet tar sikte på en anbudsutsetting av enkelte lokale og/eller regionale togstrekninger i 2004.

Resultatavhengige kvalitetskontrakter

Samferdselsdepartementet vil innføre kvalitetskontrakter med resultatavhengige tilskudd for kjøp av persontransporttjenester med tog, som tiltak for økt kostnads- og markedseffektivitet, og med klarere krav til tjenestenes kvalitet.

Det tas sikte på å innføre elementer av resultatavhengighet allerede i 2003, for deretter å foreta en trinnvis utvidelse av systemet.

Samferdselsdepartementet stiller seg positiv til at også fylkeskommunene tar i bruk kvalitetskontrakter med resultatavhengige tilskudd ved kjøp av persontransporttjenester, og vil bidra med kunnskapsoppbygging.

Flere ekspressbussruter

Regjeringen ønsker en liberalisering av ekspress­busspolitikk for hele landet både i forhold til tog og ekspressbussene imellom. Hensikten med dette er å styrke kollektivtransportens stilling overfor person­bilen.

Behovsprøvingen vil foreløpig bli opprettholdt for at myndighetene skal kunne se kollektivtransporten i et overordnet perspektiv.

Mer effektivt togtilbud

Samferdselsdepartementet vil gi NSB BA større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk. Dette gjelder både tilpasninger av stoppmønster, større takstfrihet og eventuelle andre tiltak for å styrke togets konkurranseevne.

Samferdselsdepartementet vil vurdere å bruke mer av midlene som anvendes til statlig kjøp av persontransporttjenester med jernbane der jernbanen har sine største relative fortrinn.

Det legges opp til at langdistanse- og utenlandstogene fortsatt skal drives på kommersiell basis, dvs. uten statlig driftstilskudd eller annet offentlig kjøp av persontransporttjenester.

6.2 Komiteens merknader

Anbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at Regjeringen vil åpne for en generell adgang til anbud innen ferjedriften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. 13 (2001-2002) og Innst. O. nr. 66 (2001-2002) hvor Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis syn på anbud i ferjedriften framkommer. Disse medlemmer viser til at det i mange tilfeller hvor virksomhet legges ut på anbud eller ved anbudsskifte, settes arbeidstakerne i en vanskelig situasjon. Disse medlemmer mener derfor at reglene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven skal gjelde i alle tilfeller hvor virksomhet legges ut på anbud. Videre mener disse medlemmer at pensjonsrettigheter skal videreføres ved anbud og anbudsskifte.

Ekspressbusser

Komiteen vil peke på at ekspressbussene har ført med seg et bedre kollektivtilbud på en rekke strekninger der det tidligere knapt fantes et tilbud for lengre reiser. Ekspressbussene har i liten grad ført til redusert trafikkgrunnlag for tog.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at det innføres en friere etableringsrett for ekspressbusser, samtidig som ordningen med behovsprøving opprettholdes for å sikre myndighetene anledning til å se kollektivtransportpolitikken i et samordnet og overordnet perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å gi NSB AS mulighet til å nedlegge hele eller deler av persontogtrafikken dersom togtrafikken ikke kan møte konkurransen fra ekspressbusstilbud. Disse medlemmer er skeptiske til å overlate ansvaret for dette til NSB AS, og mener politiske myndigheter må behandle slike saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene som sikrer en friere etableringsrett for ekspressbusser. Disse medlemmer mener som utgangspunkt at det burde vært fri etableringsrett og går følgelig imot at behovsprøvingen videreføres.

Togtilbud

Komiteen har merket seg Regjeringens omtale av konkurranse om drift av jernbanetransport, og at det er satt ned en gruppe som skal utrede nærmere hvordan konkurranse mellom ulike operatører for persontransport på jernbane mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Komiteen har merket seg at det tas sikte på å legge til rette for å åpne nettet for konkurranse om offentlig kjøpt persontrafikk i 2006 med noen prøvestrekninger på anbud fra 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er skeptiske til det foreliggende forslaget om å innføre anbud på drift av jernbanetransport.

Disse medlemmer er bekymret for at NSB kan bli svekket som redskap i samferdselspolitikken hvis kommersielle aktører overtar lønnsomme ruter og opprustede strekninger. NSB vil også i framtida ha ansvar for lokførerutdanning, noe som medfører at andre, kommersielle aktører må dele de økonomiske kostnadene for en slik utdanning. Disse medlemmer vil også vise til de betydelige sikkerhetsmessige utfordringer som flere operatører på linjen vil skape. Disse medlemmer forutsetter derfor uansett at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tilfredsstillende forslag til løsninger på bl.a. sikkerhet og lokførerutdanning.

Disse medlemmer forutsetter også at dårlige eller manglende pensjonsordninger i andre selskaper ikke blir et konkurransefortrinn ved en eventuell anbudsutsettelse. Disse medlemmer mener videre at anbud må betraktes som virksomhetsoverdragelse.

Kvalitetskriterier for kollektivtransport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at tilskuddene til operatørselskapene i kollektivtransporten gir incentiver til et bedre tilbud og økt antall reisende. Flertallet slutter seg til innføring av resultatavhengige tilskuddsordninger, såkalte kvalitetskontrakter. Slike avtaler skal gi incitamenter til kostnads- og markedseffektivitet, og bidra til at samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske mål i større grad blir sammenfallende. Selskapene må ha økonomiske incentiver til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Utgangspunktet for slike kontrakter må være at kunden, de reisende, settes i sentrum.

Flertallet slutter seg til at prinsipper fra kvalitetskontrakter også innføres i avtalen om kjøp av persontransporttjenester med NSB BA, og at elementer av resultatavhengighet tas inn allerede i avtalen for 2003.

Flertallet viser til at Regjeringen arbeider for å innføre resultatavhengige tilskuddsordninger, såkalte kvalitetskontrakter. Flertallet mener det er et mål å ha kvalitetskriterier for kollektivtilbudet. Slike kriterier kan stille krav mht. frekvens, regularitet, kapasitet, tilgjengelighet for alle, knutepunkter for omstigning, reisetid som ikke er vesentlig lenger enn med personbil, kollektivfelt og framkommelighet for kollektivtransporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 3.2 i dette dokumentet og mener at konkurranse vil fremtvinge de kvalitetsnormer som kundene ønsker å betale for. I den grad dette vil gjelde anbudsruter, er disse medlemmer enige i at det skal stilles kvalitetskrav som skal innarbeides i anbudskriteriene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen vil innføre kvalitetskontrakter og resultatavhengige tilskuddsordninger som et gjennomgående prinsipp for alt offentlig kjøp av transporttjenester. Disse medlemmer vil støtte dette tiltaket.

Disse medlemmer vil videre vise til at Statens vegvesen har utviklet standardkrav til vegnettet (vegnormaler). Disse har vært retningsgivene for planleggingen og utbyggingen av vegnettet. Tilsvarende standardkrav finnes ikke for kollektivtilbudet.

Disse medlemmer mener at slike kvalititetskriterier for kollektivtrafikken (kollektivnormaler) må utvikles for:

• 1. Byområdene.

• 2. Transportkorridorene mellom byområdene.

• 3. Distrikter med tynt befolkningsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at kvalitetskrav for kollektivtilbudet (kollektivnormaler) bør danne utgangspunkt for det videre arbeidet med kvalitetskontraktene.

Disse medlemmer mener at følgende kvalitetskrav bør kunne danne utgangspunkt for et standardkrav for kollektivtilbudet for i de store byene (kollektivnormaler):

Rutenett:

• – Kollektivtilbudet bør bygges opp rundt et nett av stamruter og materuter. I tillegg bør det etableres servicebusser, nattbuss og bestillingstransport.

• – Gangavstand til holdeplass bør ikke overstige 300 meter i blokkbebyggelse og 500 meter i mer åpen bebyggelse.

• – Det bør etableres knutepunkter for effektiv omstigning mellom ruter og linjer.

Reisetid

• – Den totale reisetiden med kollektivtransport, inkludert gangtid, ventetid på holdeplass, skjult ventetid, bør ikke være vesentlig lengre enn reisetiden med bil, inkludert gangtid og parkering. Skjult ventetid regnes i gjennomsnitt som halve tiden mellom ruteavgangene.

• – Kollektivtrafikken bør ikke stå i bilkø. Det bør etableres kollektivfelt eller kollektivtrasé langs vegstrekninger med kapasitetsproblemer.

• – Kollektivtrafikken bør ha prioritering i alle lyskryss.

Frekvens

• – For å konkurrere med bilen bør kollektivrutene ha minst fire avganger i timen. Ved hyppigere avganger enn hvert 10. minutt slutter trafikantene å bruke rutetabell. Ved hyppigere avganger enn hvert 7. til 10. minutt vil høy regularitet og punktlighet være viktigere enn ytterligere frekvensøkning.

Regularitet

• – Alle avganger som er oppsatt i rutetabellen bør kjøres.

• – Minst 90 pst. av avgangene bør skje etter ruteplan. Avvik utover 15 minutter bør ikke forekomme.

• – Kollektivselskapene bør ha tilstrekkelig ekstrakapasitet til å sette inn ved driftsforstyrrelser. Kollektivselskapene bør ha effektive systemer for å overvåke avvik fra ruteplanen.

Kapasitet

• – Minst 80 pst. av passasjerene bør ha sitteplass i rushtiden. Utenfor rushtiden bør alle ha sitteplass.

• – Skinnegående transport kan være aktuelt for byer med rundt 100 000 innbyggere eller mer.

Tilgjengelighet

• – Det bør tilrettelegges for sikker gang- og sykkeltrafikk til alle holdeplasser. Behovet for sykkelparkering bør dekkes.

• – Materiell og holdeplasser bør utformes for å sikre god tilgjengelighet for eldre, funksjonshemmede og småbarnsfamilier.

Pris

• – Takstene bør utformes slik at de bidrar til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til bil. Byer med høy kollektivandel har et differensiert takstsystem med flerreiserabatt og rimelige periodekort.

• – Det bør være samme takst- og billettsystem i hele byområdet, med fri overgang mellom driftsenhetene.

Informasjon

• – Det må være enkelt å få oversikt over kollektivtilbudet og ta seg fram som kollektivpassasjer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til kvalitetskrav for kollektivtilbudet (kollektivnormaler)."