Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, frå Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingmar Ljones og leiaren Bror Yngve Rahm og frå Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at det direktivet som er lagt fram for tredjepartstilgang er det første direktivet i ein EU-prosess kor gassektoren både oppstrøms og nedstrøms skal opnast for friare konkurranse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gassmarkedsdirektivet representerer annen fase i EUs etablering av det indre gassmarked for naturgass. Konsesjonsdirektivet (Europarlamentet og Rådets direktiv 94/22/EF om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner) trådte i kraft 30. mai 1994. Det er innlemmet i EØS-avtalen og trådte i kraft for Norges vedkommende 1. september 1995.

I fortalen til gassmarkedsdirektivet slås det fast at flere av EUs medlemsland er svært avhengige av å importere gass. Det påpekes derfor at det indre gassmarked må baseres på konkurranse og etableres gradvis. Direktivets formål er således å åpne det indre gassmarked for konkurranse. Dette oppnås i direktivet hovedsakelig ved å gi naturgassforetak og kvalifiserte gasskjøpere (kunder) rett til å få adgang til rørledninger for overføring og distribusjon av gass. Slik adgang skal gis på ikke-diskriminerende og objektivt grunnlag.

I og med at direktivet er hjemlet i EU-traktatens bestemmelser om etablering av det indre marked, er det EØS-relevant.

Flertallet viser videre til at EUs toppmøte i Barcelona 15. og 16. mars 2002 vedtok å intensivere arbeidet med de nye el- og gassmarkedsdirektivene, med sikte på full markedsåpning i 2004. Spørsmålet om eventuell innlemmelse av de endrede direktivene i EØS-avtalen vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

Flertallet legger til grunn at departementet i proposisjonen fremholder at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføringen av det i norsk lovgivning ikke vil få særlig innvirkning i forhold til Norge. Direktivet gjelder i det vesentlige i forhold til nedstrømssektoren, som for Norges vedkommende er marginal. Det finnes pr. i dag ikke særskilt norsk lovgivning som regulerer gassmarkedet nedstrøms. I forhold til Norge vil derfor direktivets regler for nedstrømssektoren ikke medføre konsekvenser av vesentlig betydning. Flertallet har likevel merket seg at departementet legger opp til en gjennomføring av direktivet på nedstrømsektoren som skal være så enkel som mulig innenfor de rammer direktivet oppstiller, herunder vurdere anvendelse av direktivets unntaksregler, og tilpasset nedstrømsindustriens behov.

Flertalletlegger videre departementets utsagn i proposisjonen til grunn for at gjennomføring av gassmarkedsdirektivet i norsk rett heller ikke vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for eierne av rørledningene eller for skiperne. I dag er det riktignok ingen rett for utenforstående tredjemenn i petroleumsloven til å kunne få adgang til de norske oppstrømsrørledningene. Loven har likevel alltid åpnet for at utenforstående tredjemenn kan forhandle adgang til oppstrømsrørledningene med eierene av disse. I praksis skipes det i stor grad tredjepartsgass i de store gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Tredjepartene (skiperne) er i dag de facto andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel, mens gassmarkedsdirektivet også som nevnt vil innebære at kjøpere av gass skal gis rett til tredjepartsadgang. Denne forskjellen antas likevel ikke å utgjøre noen vesentlige kostnader eller konsekvenser for øvrig i praksis.

Ingen feltutbygging finner derved sted på norsk sokkel uten at rettighetshaverne er sikret transport for den gassen de selger fra feltet. Det at tredjeparter skal sikres en rett til tredjepartsadgang i gassmarkedsdirektivet, antas i praksis ikke å innebære noen endring av betydning i forhold til dagens ordninger.

Flertallet har også registrert at det i den senere tid er foretatt endringer i systemet for forvaltning av de norske gassressursene. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak og anmodninger. Flertallet viser i denne forbindelse til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE, der det i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) heter i vedtak nr. 5 og 6:

"Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet får fullmakt til:….

5. å opprette et nytt statsaksjeselskap for ivaretakelse av SDØE

6. å opprette et nytt statsaksjeselskap for transport av naturgass".

De nevnte statsaksjeselskaper ble stiftet i mai 2001 i tråd med Stortingets vedtak, som henholdsvis Petoro og Gassco.

Flertalletviser videre til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) også fremsatte følgende anmodning til Olje- og energidepartementet:

"Flertallet forutsetter imidlertid at det raskest mulig etableres et felles eierskap for transportsystemene for gass, i hovedsak basert på samme prinsipper som det "Gasled" som tidligere er foreslått av selskapene selv."

Flertallet har registrert at departementet på denne bakgrunn har anmodet selskapene om å arbeide for å etablere et slikt felles eierskap, og at arbeidet er kommet langt. Flertalletlegger til grunn at resultatet av selskapenes arbeid vil bli fremlagt for Stortinget på egnet måte.

Til slutt har flertallet også merket seg at Gassforhandlingsutvalget (GFU) ved kgl.res 1. juni 2001 ble besluttet avviklet med øyeblikkelig virkning innenfor EØS-området, og at GFU er avviklet fullt ut fra og med 1. januar 2001. Stortinget ble orientert om dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Del 5 Andre saker, pkt. 8 Nytt gassforvaltningssystem. Gass fra norsk kontinentalsokkel kan derved selges på individuell basis.

Flertallet legger til grunn at de endringer som på denne bakgrunn er gjort i det norske gassforvaltningssystemet, både vil legge forholdene godt til rette for at norske myndigheter kan ivareta ressursforvaltningshensyn i nødvendig utstrekning også i fremtiden, samtidig som norske gassprodusenter kan tilpasse seg de strukturendringer som nå finner sted i det europeiske gassmarkedet. Dette vil bidra til å sikre verdiskapingen fra norsk sokkel. De foretatte endringer synes å være i samsvar med det hovedprinsipp som alltid har ligget til grunn for utformingen av norsk petroleumspolitikk om at olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. De nye elementene i gassforvaltningssystemet synes å ivareta hensynet til helheten i norsk olje- og gasspolitikk på en god måte.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at gjennom liberalisering av den europeiske gassmarknaden vil Noreg bli påverka som EØS-medlem og som stor gasseksportør til EU. For at marknadsbalansen mellom Noreg og EU ikkje skal forskyvast er det svært viktig at liberaliseringsgrepa skjer i takt oppstrøms og nedstrøms.

Desse medlemene viser til professor Øysten Noreng si utgreiing til komiteen om liberaliseringsprosessen i EU-landa, kor det kom fram at EU-kommisjonen møter sterk motstand frå Frankrike og Tyskland i liberaliseringsprosessen og det er usikkert når transportselskapa sine nedstrømsmonopol og dei regionale detaljistmonopola vil bli avvikla.

Desse medlemene er uroa over at Noreg tilsynelatande liberaliserer oppstrømssektoren i utakt med liberaliseringa av nedstrømsmarknaden med dei effektar dette har på marknadsbalansen.

Desse medlemene viser til statsråd Steensnæs sitt svar på spørsmål 10 i komiteen sitt brev 26. april 2002, der gassmarknadsdirektivet for Noreg sin del neppe vil ha særleg verdi for reforhandling av dei eksisterande langsiktige avtalene.

Desse medlemene viser vidare til Europarådet si utgreiing for komiteen der det kom fram opplysningar om at den raske liberaliseringa i høve til den forventa marknadsveksten vil vere vesentleg om dei langsiktige gasskontraktane må reforhandlast. På EU sitt rådsmøte i Barcelona 15. og 16. mars 2002 ble tempoet i liberaliseringa vedteke å skulle forserast slik at gassvoluma til dei liberaliserte delane av marknaden vil overstige marknadsveksten på tilbodssida. Dette vil truleg framtvinge eit auka press for reforhandling av dei langsiktige gasskontraktane.

Desse medlemene har registrert at den norske gassektoren gjennom avviklinga av Gassforhandlingsutvalet, etableringa av Gassco, Petoro og det planlagte Gassled 2 på kort tid har gjennomgått ei stor reorganisering. Desse medlemene peikar på at denne reorganiseringa har blitt gjennomført utan at saka er blitt lagt fram for Stortinget og før Stortinget har godkjent EØS-komiteen si avgjersle om å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtala. Desse medlemene tolkar denne reorganiseringa som ei liberalisering av norsk oppstrømssektor og peikar på at dette skjer i utakt med liberaliseringa i viktige EU-marknader.

Desse medlemene peikar på at reorganiseringa som har foregått og foregår innan norsk gassektor inneber vesentlege strukturendringar. Desse må tolkast som ei førebuing til ein endra europeisk gassmarknad. Desse medlemene meiner dette inneber større endringar i norsk petroleumspolitikk og som såleis burde vere ei sak for handsaming i Stortinget.

Desse medlemene viser til komiteen si høyring 6. juni 2002, der det frå alle vart oppmoda om ikkje å fremje eller handtere fleire framlegg før ein har eit heilskapleg bilete av den norske gassituasjonen. Representantane for dei norske nedstrømselskapa streka vidare under at Stortinget burde handsame den varsla gassmeldinga før ein tok stilling til dei einskilde EU-direktiva på området.