1. Sammendrag

Regjeringen går i meldingen inn for å styrke samisk utdanning og forskning, og å øke rekrutteringen og kunnskapen om samiske samfunnsforhold og samisk kultur. Siktemålet er å få fram en helhetlig kompetanseoppbygging. Det heter i Semerklæringen at Regjeringen vil støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø og ved Samisk høgskole i Kautokeino. Meldingen går inn for å styrke fagmiljøene ved disse to institusjonene.

Meldingen er en oppfølging av kvalitetsreformen og Stortingets vedtak ved behandlingen av denne, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Meldingen bygger på to offentlige utredninger, Nergårdutvalgets NOU 2000:3 og Mjøsutvalgets NOU 2000:14. Videre bygger den på to utredninger om forskning, Sametingets fra 1996 og Forskningsrådets fra 1998. Mht. forskning vises også til St.meld. nr. 39 (1998-1999). Innhold og organisering av samiske lærerutdanning er omtalt i St.meld. nr. 16 (2001-2002).

Regjeringen legger vekt på å styrke samarbeidet mellom utdannings- og forskningsutførende institusjoner. Departementet vil derfor ta initiativ til å få igangsatt et utredningsarbeid forankret ved de tre institusjonene Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, som skal vurdere ulike organisatoriske rammer for utvikling av faglig samarbeid. Dette gjelder også former for administrativ samorganisering.

Departementet foreslår at Universitetet i Tromsø blir tillagt nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. Universitetet vil, som ledd i den generelle opptrappingsplanen for forskning, få tildelt rekrutteringsstillinger som er øremerket for samisk-relaterte fagområder. Forskerutdanning innenfor disse fagområdene vil være en helt sentral oppgave for universitetet. Universitetet i Tromsø har en egen strategiplan for samisk utdanning og forskning. Departementet vil ved den ordinære budsjett-tildelingen vurdere å gi midler for å iverksette denne strategiplanen.

Samisk høgskole vil etter forslaget få nasjonalt ansvar for spesielt samisk-relaterte fag som for eksempel samisk språk og samisk kunsthåndverk/duodji. Ansvaret innebærer å ivareta og utvikle samisk språk som vitenskapsfag. Høgskolemiljøet vil i den forbindelse få tilført midler til stipendiat- og professor II-stillinger. Målet er å styrke miljøet med sikte på at samisk språk skal kunne opprettes på mastergradnivå som grunnlag for å kunne tildele doktorgrad. Departementet går videre inn for å styrke fagmiljøet ved høyskolen med sikte på at duodji kan opprettes på høyere nivå her. Hovedfaget i duodji vil formelt bli nedlagt ved Høgskolen i Oslo.

Departementet går inn for en viss faglig breddeutvidelse ved Samisk høgskole, f.eks. moduler i natur- og ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag. Departementet mener Samisk høgskole må prioritere tiltak for å øke rekrutteringen av samiske studenter og vil tildele ekstra midler til én administrativ stilling i den forbindelse. Spørsmålet om særskilt stipend ved førskolelærerutdanning ved Samisk høgskole skal utredes av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sametinget.

Departementet går inn for at Samisk høgskole blir styrket slik at høyskolens status kan endres til vitenskapelig høyskole. Men departementet forutsetter at en følger den normalprosedyren for å behandle søknader om endret status som nå er vedtatt gjennom kvalitetsreformen. Norsk organ for kvalitet i utdanningen må først gi en faglig vurdering og ha konkludert med at høyskolen tilfredsstiller de faglige kriteriene for en slik statusendring. Når det ellers gjelder saken om sam­lokalisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vises til budsjettforslaget for 2003.

Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere behovet for tildeling av ekstra midler knyttet til disse høyskolenes ansvarsområde. Sametinget vil få myndighet til å fastsette rammeplaner for særskilt samiske fag som samisk og duodji innen lærerutdanningen.

Departementet vil styrke rekrutteringen til samisk forskning gjennom stipendmidler fra Norges forsk­ningsråd og rekrutteringsstillinger over de aktuelle institusjonenes budsjetter. Kvoteordningen for samiske studenter ved opptak til høyere utdanning vil kunne utvides ved behov. Felles kriterier for opptak vil bli utarbeidet. Forskningsrådets program for samisk forsk­ning skal styrkes, med vekt på langsiktige problemstillinger. Styrkingen skal finne sted innenfor de samlede bevilgninger som stilles til rådighet for Forskningsrådet.

Regjeringen vil ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organisering av samisk forsk­ning. Urfolksnettverket skal videreføres. Framtidig organisering må vurderes nærmere. Støtte skal gis til utveksling av forskere og hovedfagsstudenter for å styrke kontakten med andre urfolk. Omfanget av støtten må vurderes nærmere. Departementet vil ta initiativ til at det blir tilrettelagt en hensiktsmessig organisering av grunnlagsdata om samiske forhold, slik at data kan gjøres tilgjengelig for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Finansieringen må vurderes nærmere.

Når det gjelder økonomiske konsekvenser av tiltakene, vil disse i all hovedsak bli sett i sammenheng med Regjeringens generelle plan for opptrapping av forskning og avhenge av budsjettrammene det kommende år. Departementet antar at forslagene ikke vil medføre administrative konsekvenser utover det den foreslåtte utredningen om organisatoriske rammer for utviklingen av faglig samarbeid på sikt vil kunne medføre.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, understreker at samisk utdanning og forskning er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet. Kunnskap om det samiske og viktige elementer i det samiske samfunn erverves gjennom en kontinuerlig og strukturert forskning, og denne kunnskap formidles videre til nye generasjoner gjennom utdanningsinstitusjonene.

Flertallet påpeker at utdanning og forskning innenfor det samiske er et nasjonalt ansvar, men vil også understreke betydningen av samarbeid mellom nordiske land og på Nordkalotten.

Flertallet viser til at norske myndigheter gjennom folkerett og nasjonal rett er forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske urbefolkningen skal kunne bevare og utvikle det samiske språk, kultur og samfunnsliv. For å nå disse målene er samisk utdanning og forskning helt vesentlig. Det er viktig å utvikle det samiske språket som vitenskapsspråk. Språket endres og utvikles gjennom daglig og allsidig bruk, og det må derfor også legges til rette for at språket har en naturlig plass og anvendelse i høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Harald Espelund og Jan Koløy, samt representanten Jan Simonsen, vil understreke at alle norske statsborgere skal ha samme rettigheter og behandles likt. Dette innebærer at ressursfordelingen skal være likeverdig. Etter disse medlemmers syn er det derfor ønskelig at satsingen på samisk høyere utdanning skal prioriteres innenfor de rammer som de høyere utdanningsinstitusjonene får tildelt, og at den enkelte institusjon får anledning til å prioritere sine ressurser selv etter intensjonene i kvalitetsreformen. Etterspørsel og behov vil alltid styre studietilbudet, også innenfor samisk høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer vil videre vise til at høy dokumentert kvalitet på den utdanningen som tilbys er viktigere enn kvantitet. Ut fra dette er det ikke ønskelig at samiske høyskoler skal bli økonomisk forfordelt i forhold til andre høyere utdanningsinstitusjoner.

2.2 Rekruttering til høyere samisk utdanning og forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at rekrutteringsgrunnlaget til høyere samisk utdanning og forskning er begrenset sammenlignet med andre studier. Flertallet vil understreke viktigheten av at samisk utdanning også søker å rekruttere samiske studenter fra både Finland, Sverige og Russland. Utdanningstilbudene bør i så stor grad som mulig være til nytte for samer på hele Nordkalotten.

Flertallet vil understreke den rollen de videregående skolene har for å kvalifisere den samiske befolkningen til høyere utdanning. Samtidig vil flertallet understreke hvor viktig det er at elever som ikke har samisk som morsmål, får tilbud om å lære språket både i grunnskolen og videregående skole. Flertallet viser også til den rollen de to samiske videregående skoler har hatt for rekruttering av samiske studenter, og mener denne rollen er viktig også for fremtidig rekruttering.

Flertallet mener studentvelferd er vesentlig både for å rekruttere og beholde studenter ved samiske utdanningsinstitusjoner. Spesielt gjelder dette forholdene ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla i Kautokeino, som i dag har et dårlig tilbud. Dette bør det tas hensyn til parallelt med bygging av et vitenskapsbygg i Kautokeino.

Flertallet er enig med Regjeringens forslag til rekrutteringstiltak, og vil fremheve satsning på fjern­undervisning, særskilt stipend til de som tar samisk førskolelærerutdanning samt en ekstra rekrutteringsstilling ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla. Dette vil etter flertallets vurdering være positivt for å øke tilfanget av studenter til samiske utdanninger.

Flertallet understreker nødvendigheten av at de aktuelle høyskolene satser på desentraliserte studieopplegg. Dette kan på sikt være med på å sikre skolene flere søkere.

Flertallet vurderer kvoteordninger for studenter med samisk bakgrunn til enkelte studier som positivt for rekruttering av samisk fagpersonell, og fremtidige forskere. Flertallet vil derimot understreke at et viktig mål med ordningen må være å rekruttere studenter som kan samisk, og ber departementet fortløpende vurdere ordninger som best mulig ivaretar dette målet. Flertallet vil også be departementet vurdere ekstraordinære stipendordninger for å rekruttere studenter til utdanninger man vurderer som viktige for det samiske samfunn og virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at de samiske utdanningsinstitusjonene har et nært samarbeid med institusjoner i andre land. Disse medlemmer viser til at et av formålene med kvalitetsreformen i høyere utdanning er å gi institusjonene større selvstyre. Dersom det er et berettiget behov for spesifikke rekrutteringstiltak, vil dette naturlig komme inn under institusjonens autonomi og prioriteringer. Kvoteordninger og ekstraordinære stipendordninger for mennesker med samisk bakgrunn vil etter disse medlemmers oppfatning kunne oppfattes som diskriminerende. Av denne grunn er disse medlemmer kritisk til opprettelse av særordninger for enkelte befolkningsgrupper. Det er den enkelte students kvalifikasjoner som skal være avgjørende for opptak til høyere utdanning og ikke forhold som kjønn, etnisk tilhørighet, geografi eller formuesforhold den enkelte har.

2.3 Universitetet i Tromsø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at Universitetet i Tromsø helt siden 1972 har hatt et hovedansvar for både forskning og undervisning i samisk språk og kultur. Universitetet i Tromsø har på en god måte utviklet urfolksperspektiver innenfor de fleste fagområder, og spilt en viktig rolle for utviklingen av det samiske språk.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å følge opp universitetets strategiplan for samisk utdanning og forskning. Flertallet vil understreke betydningen av å få rekrutteringsstillinger øremerket samiskrelaterte fagområder.

Flertallet mener Universitetet i Tromsøs rolle innenfor forskning og utdanning på det samiske området er og har vært viktig for det samiske språket. I dag er det kun Universitetet i Tromsø som har samisk språk på hovedfags-/doktorgradsnivå, og som har et nasjonalt ansvar innenfor dette området. Det er derfor nødvendig at Universitetet i Tromsøs strategiplan for samisk utdanning og forskning gjennomføres. Flertallet er opptatt av at ansvaret for en slik utdanning og forsk­ning må ligge på én institusjon, men utelukker ikke at andre institusjoner i fremtiden skal kunne inneha en større rolle innenfor samisk språk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil vise til at Universitetet i Tromsø bør ha ansvaret for å koordinere internasjonalt samarbeid innenfor alle fagfelt som tilbys i de tre nordligste fylker. Det er derfor nødvendig etter disse medlemmers oppfatning at det er et nært samarbeid mellom samisk høyere utdanning og Universitetet i Tromsø. Ved å spre dette ansvaret på en rekke utdanningsinstitusjoner vil kvaliteten bli skadelidende og ressursbruken uoversiktlig.

2.4 Samisk høgskole/Sámi allaskuvla

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til hvordan Samisk høgskole/Sámi allaskuvla har utviklet seg på kort tid. Dagens studietilbud, sammen med det at høyskolen er den eneste utdannings- og forskningsinstitusjonen som bruker samisk språk i sin virksomhet, bidrar til å være et godt tilbud for samiske studenter og samfunnsliv. Flertallet vil også understreke viktigheten av at det finnes læremidler på samisk innenfor de studietilbudene som gis ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla.

Flertallet er opptatt av den rollen Samisk høgskole/Sámi allaskuvla bør spille som en utdanningsinstitusjon for alle samiske studenter på tvers av landegrensene. I dag er lærerutdanningen ved høyskolen godkjent både i Norge, Sverige og Finland. Arbeidet for å utvikle Norden som rekrutteringsområde bør fortsette og utvides.

Flertallet er enig med Regjeringens målsetninger om at Samisk høgskole/Sámi allaskuvlas status kan utvikles til vitenskapelig høyskole. Flertallet mener dette vil kreve en målrettet satsning både fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fra høyskolen selv. En slik målsetning forutsetter at det følges opp med ressurser. Flertallet mener departementet i samråd med Samisk høgskole/Sámi allaskuvla bør lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangsmåte for å kunne bli til en vitenskapelig høyskole. Flertallet mener at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla utfra begrensede rekrutteringsmuligheter må sikres tilfredsstillende basisbevilgninger. Flertallet er enig med Regjeringen i at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla må igjennom samme akkrediteringsprosedyre som andre utdanningsinstitusjoner med samme status. Dette vil bidra til å sikre kvaliteten også innenfor de samiske utdanningene. Flertallet ser det imidlertid som nødvendig at akkrediteringsorganet må ha samisk kompetanse ved behandlingen av søknad om status som vitenskapelig høyskole fra Samisk høgskole. Dette for å sikre at det samiske perspektivet ivaretas på en faglig forsvarlig måte.

Flertallet viser til St.meld. nr. 33 (2001-2002) der det står:

"Den samiske forskningen skjer i hovedsak på andre språk enn samisk. Det er imidlertid flere samiske problemstillinger som det er vanskelig å forske på uten å bruke originalspråket."

Videre heter det:

"Utfordringen er å stimulere til at originalspråket i forsknings- og utredningsarbeider i større grad er på samisk. Det er derfor viktig at det utvikles gode fagmiljøer med god samisk kompetanse, at det samiske språket anvendes mer i forskningssammenheng og at språket utvikles som vitenskapsspråk med bl.a. terminologiutvikling."

Flertallet mener at Samisk høgskole/Sámi alla­skuvla bør ha en sentral rolle i å utvikle det samiske vitenskapelige språket, og bistå andre forskningsmiljøer slik at mer urfolksrelatert forskning gjøres og publiseres på samisk. Flertallet mener derfor at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla i fremtiden bør ha et nasjonalt ansvar for nordsamisk språk. Dette vil bidra til en utvikling innenfor det nordsamiske språket som er til nytte for samer i både Norge, Sverige og Finland.

Flertallet er enig med Regjeringen i at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt bør samlokaliseres. Flertallet er derfor glad for Regjeringens positive holdning til et nytt samisk vitenskapsbygg i Kautokeino som i første omgang skal romme Samisk høgskole/Sámi allaskuvla, Nordisk Samisk Institutt, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske navn. Flertallet er også av den oppfatning at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt ikke bare må samlokaliseres, men i størst mulig grad også bør samorganiseres. Flertallet mener det er viktig at kompetansen på disse to institusjonene koordineres best mulig for å kunne gi en kvalitativt bedre undervisning, og forsk­ning. Flertallet mener at dette åpner for å kunne tilby nye fag og studier ved et tettere samarbeid mellom Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt. Flertallet legger stor vekt på Regjeringens påpekning av at det bør satses på studietilbud som i større grad rekrutterer mannlige studenter.

Flertallet mener det er viktig å gi tilbud til dem som må ut av reindriften, og at det derfor bør settes inn særskilte ressurser for å styrke et målrettet voksenopplæringstilbud i de samiske områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil understreke at akkrediteringsorganet (NOKU) som skal være i drift fra 1. januar 2003, skal ha ansvaret for å vurdere de kvalitetsmessige forhold ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Dokumentert kvalitet er avgjørende for at en statlig høyskole kan gjøres om til en vitenskapelig høyskole. For å vurdere en eventuell søknad fra den Samiske høgskolen, er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning å hente inn internasjonal kompetanse på de berørte fagområder. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at samiske høyskoler blir vurdert etter samme kvalitetskriterier som er gjort gjeldende for andre høyere utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser videre til sine forslag og merknader i Innst. O. nr. 58 (2001-2002).

2.5 Andre utdanningsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til den rollen Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag har for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Flertallet mener det er viktig at disse høyskolene samarbeider med andre nordiske institusjoner og fagmiljø innenfor sine ansvarsområder.

Flertallet mener det er viktig for lulesamene at både departementet og Norges forskningsråd bidrar til at det kan opprettes vitenskapelige stillinger ved Høgskolen i Bodø, og at Regjeringen vurderer å bidra med ressurser utover den budsjettildelingen som følger av ordinær finansieringsordning. Flertallet ser det som naturlig at Høgskolen i Bodø fortsatt skal ha nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur bl.a. som ledd i lærerutdanningen.

Flertallet er opptatt av det tilbudet Høgskolen i Nord-Trøndelag gir til de sørsamiske studenter, og det tilbud man gir innenfor opplæring i sørsamisk språk. Flertallet viser til rekrutteringsgrunnlaget for sørsamiske studenter for Høgskolen i Nord-Trøndelag, og ser positivt på at Regjeringen vurderer å tildele midler ut over den budsjettildelingen som følger av ordinær finansieringsordning. Flertallet er enig med Regjeringen i at Høgskolen i Nord-Trøndelag fortsatt må ha nasjonalt ansvar for sørsamisk språk og kultur bl.a. som ledd i lærerutdanningen.

Flertallet har merket seg det spesielle tilbudet for samiske studenter som tilbys ved Høgskolen i Finnmark. Flertallet mener det er av stor betydning og bør fortsette. Flertallet mener Høgskolen i Finnmark fortsatt bør samarbeide med Samisk høgskole/Sámi allaskuvla slik at studenter ved ulike studier får opplæring i samisk språk og kultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sine innledende merknader.

2.6 Forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener samisk forskning er svært viktig som bidrag til å styrke, bevare og utvikle samisk kultur, språk og næringsliv. Flertallet viser til den innsats som er gjort av institusjoner og forskere de siste 20-30 år.

Flertallet er av den oppfatning at ved reorganisering av Norges forskningsråd, bør det tas hensyn til samisk forskning slik at rådet bidrar til å styrke samisk og samiskrelatert forskning, og spesielt forskning hvor samisk er originalspråk. Flertallet mener også samisk forskning bør være den del av den nasjonale forskningssatsingen, og av den grunn bør søke samarbeid gjennom de ordinære kanaler som alle forskningsmiljøer i Norge er en del av. Flertallet viser til at Norges forskningsråd har et femårig handlingsprogram (2001-2005) for samisk forskning, og er enig med Regjeringen i at dette programmet må få utvikle seg videre.

Flertallet konstaterer at samiske forskningsmiljøer er små og er spredt rundt i hele landet. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at Urfolksnettverket må sikres videre drift for å styrke samarbeidet og koordineringen mellom de ulike forskningsmiljøene både i Norge og utlandet. Flertallet mener Norge bør ha som mål å være blant de ledende land i verden på urfolksforskning, og Urfolksnettverket vil i den sammenheng ha en viktig rolle. Flertallet ser viktigheten av at samiske forskere og forskningsinstitusjoner har et tett samarbeid også med utenlandske forskningsmiljøer. Spesielt gjelder dette samarbeidet innen Norden, men også andre miljøer i verden som driver med urfolksforskning.

Flertallet merker seg at rekrutteringen av samiske forskere er vanskelig da rekrutteringsgrunnlaget er begrenset. Spesielt gjelder dette forskere som kan samisk. Flertallet er enig med Regjeringen i at spesielle stipendordninger, språkopplæring og internasjonalisering er viktige veier å gå for å øke rekrutteringen.

Flertallet kan ikke se at Regjeringen omtaler reindriftsforskning i meldingen. Flertallet viser til at reindrift er en viktig kulturbærer i det samiske samfunn og en sentral internasjonal arktisk næring utviklet gjennom generasjoner. Flertallet mener det er viktig å hindre at kompetanse og ungdom forsvinner fra reindrifts- og forskningsmiljøet. Flertallet mener at reindriftsforskningen i større grad enn i dag må bidra til økt økonomisk verdiskapning i næringen. Reindriftsforskningen skal bidra med grunnforskning og målrettet anvendt forskning med fokus på innovasjon og nyskapning i næringen. Utdannings- og forskningsinstitusjonene må settes i stand til å gi tilbud som speiler behovet i den samiske reindriften og i offentlig og privat tjenesteyting.

Flertallet mener reinforskningen bør internasjonaliseres. Perspektivet i reinforskningen bør være sirkumpolart. Flertallet viser til at Universitetet i Tromsø skal ha nasjonalt ansvar for den naturvitenskapelige reinforskningen, og bør utvikle et forpliktende samarbeid med reindriftssamene og reindriftsorganisasjonene nasjonalt og sirkumpolart. Universitetet i Tromsø bør også samarbeide tett med de samiske akademiske miljøene ved Samisk høgskole/Sámi alla­skuvla og Nordisk Samisk Institutt.

Flertallet mener det er viktig å dokumentere tradisjonelt basert reindriftskunnskap og samfunnsvitenskapelige aspekter i reindriftsnomadismen. Det akademiske miljøet i Kautokeino representert ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt bør bygges opp for å kunne ivareta det nasjonale ansvaret på dette felt. Institusjonene bør utvikle et nærmere samarbeid med reindriftsnæringens utøvere.

Flertallet mener at det i forskningssammenheng er viktig å trekke inn reindriftsutøvernes egen kunnskap om rein, beite, miljø, klima og driftsformer magasinert i menneskenes hukommelse gjennom generasjoner. Flertallet mener reindriftsforskningen bør bidra til en utvikling som den man har sett i de marine næringene der fokus ligger på kvalitet og verdiskapning.

Flertallet er oppmerksom på at det lulesamiske miljøet har markert seg gjennom et kulturelt gjenreisningsarbeid de senere årene. Det samiske miljøet ved Høgskolen i Bodø og Árran - lulesamisk senter, har etter hvert rekruttert en stor faglig bredde. Árran - lulesamisk senter driver i dag ulike aktiviteter, bl.a. innen språkutvikling, undervisning og pedagogisk/metodisk arbeid i lulesamisk språk, museumsarbeid og forsk­ning. I tillegg driver senteret fjernundervisning i lulesamisk språk for grunn- og videregående skoler.

Flertallet anser at det er behov for et målrettet og systematisk forsknings- og utviklingsarbeid i lulesamisk område. Flertallet mener det er viktig at alle involverte parter i Norge jobber målrettet innenfor lulesamisk språk og kultur både innenfor forskning og utdanning. Flertallet vurderer at Árran - lulesamisk senter har en viktig rolle innenfor utviklingen av lulesamisk språk og kultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ser det slik at samisk forskning på bakgrunn av kvalitet har et selvstendig krav til å få økonomiske ressurser. Disse medlemmer ser det som naturlig at ressurstilgangen blir tilpasset den forskningen som faktisk gjennomføres. For å få midler er det en forutsetning at den utførte forskning tilfredsstiller de kvalitetskrav som til enhver tid gjelder. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at samiske forskningsmiljøer har samme mulighet til å søke om midler fra internasjonale forskningsprogrammer som andre forskningsinstitusjoner, og dette må utnyttes maksimalt.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til meldingen og merknadene ovenfor og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

St.meld. nr. 34 (2001-2002) - Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning - vedlegges protokollen.