Miljøverndepartementet kommenterer
bl.a. i sitt brev av 8. mai 2002 ifm. Riksrevisjonens rapport at
SFT legger betydelige ressurser i overvåkingen av utslipp og
bruk av kjemikalier innen sitt ansvarsområde, men anerkjenner
at kunnskapsgrunnlaget på kjemikalieområdet
er ufullstendig. Tiltak og virkemidler for å fremskaffe
kunnskap om bruk og utslipp av farlige kjemikalier har derfor høy
prioritet i kjemikalieforvaltningen både nasjonalt og internasjonalt.
Utvikling av systemer for å fremskaffe bedre kunnskap om
utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er
en av hovedpilarene i den nylig vedtatte kjemistrategien til EU.
Norske myndigheter har gjennom plikten til å deklarere
farlige kjemiske produkter til Produktregisteret, en vesentlig bedre
oversikt over omsetning og produksjon av farlige kjemikalier enn
andre land. Fremskaffing av bedre kunnskap og dokumentasjon om det store
antallet kjemikalier i produkter har vært en sentral del
av den norske kjemikaliepolitikken over lengre tid, jf. bl.a. St.meld.
nr. 58 (1996-1997) og St. meld. nr. 24 (2000-2001).
Den enorme kompleksiteten på dette
området gjør det nær sagt umulig å oppnå eksakte
tall for utslipp til miljøet av farlige kjemikalier. Departementet
er enig i at det er usikkerhet i datagrunnlaget for å vurdere utslippsreduksjoner,
og legger stor vekt på å redusere denne usikkerheten.
Miljøverndepartementet rapporterer til Stortinget om måloppnåelse
i forhold til de prioriterte kjemikaliene gjennom en samleindikator
for alle kjemikaliene på prioritetslisten. Denne indikatoren
er i mindre grad sensitiv for manglende data for enkeltkilder.
Miljøverndepartementet er opptatt av
at tilsynet på kjemikalieområdet er så effektivt
som mulig, noe som innebærer behov for å risikoinnrette
kontrolltiltakene. Departementet ser at det er et potensial for å videreutvikle
metodene for risikovurdering av virksomheter uten utslippstillatelse,
selv om det er langt mer komplisert å risikoinnrette tilsynet
med bedrifter uten utslippstillatelse. SFT legger vekt
på å oppnå en risikoinnretting også av
denne delen av sin tilsynsvirksomhet.
Miljøverndepartementet er enig i at
det har vært behov for å styrke oppfølgingen
av regelbrudd på kjemikalieområdet, og viser til
at SFT i 2001 har styrket sin oppfølging av alvorlige regelbrudd.
Samtidig vil departementet påpeke at en viktig årsak
til at en rekke avvik ikke medfører at tvangsmulkt blir
innkrevet, er at SFTs pålegg om å opprette avvik
blir fulgt opp i bedriften.
Departementet er videre enig i at det er et
behov for å styrke samordningen mellom ansvarlige departementer
og tilsynsetater. Det er gjennomført et større
interdepartementalt samarbeid med mål om å oppnå en
mer helhetlig kjemikalieforvaltning, jf. bl.a. Statskonsults rapport
"God kjemi? Ansvarsdeling og samarbeid mellom etater i kjemikalieforvaltningen"
(Statskonsults rapport 2001:1). Som en oppfølging av dette
arbeidet er Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og Helsedepartementet enige om å opprette
et samarbeidsforum for kjemikaliesaker. Det er videre utviklet et
nært samarbeid mellom tilsynsetatene på det såkalte
helse-, miljø- og sikkerhetsområdet (HMS).
Landbruksdepartementet viser i sin uttalelse
av 29. april 2002 til Riksrevisjonens rapport om at formålet med
Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere hvordan
kontroll er brukt som virkemiddel for å nå sentrale
målsettinger om å redusere risikoen fra helse-
og miljøfarlige kjemikalier. Landbruksdepartementet mener
at dette er en ufullstendig innfallsvinkel for å danne
seg et bilde av hva som gjøres for å redusere
risikoen ved bruk av plantevernmidler. I motsetning til andre kjemikalier
er plantevernmidlene underlagt en godkjenningsordning, som sikrer
at det i utgangspunktet ikke kommer midler med uakseptable skadevirkninger
ut på markedet. Omsetningen og bruken er nøye regulert
og det er krav om skolering. På denne bakgrunnen har kontrollen
med sluttbruker ikke vært høyest prioritert som
virkemiddel innenfor tilgjengelige ressursrammer.
Helse- og miljørisikoen knyttet til
bruken av plantevernmidler skal reduseres med 25 pst. fra 1998 til
2002, jf. egen handlingsplan og en modell for beregning av risiko
som er utviklet av Landbrukstilsynet. Rapportens vurderinger kan
tolkes dit hen at det stilles spørsmål om modellen
er egnet til å måle risikoutvikling over tid. Departementet
mener at dette først kan vurderes når den nye
målemetoden skal evalueres ved utløpet av handlingsplanperioden
ved utgangen av 2002.
Departementet peker på at ett av tiltakene
under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler
er å utvikle detaljert bruksstatistikk for alle typer plantevernmidler.
I oppfølgingen av dette tiltaket har Landbrukstilsynet
engasjert Statistisk sentralbyrå, som nå er i
sluttfasen av arbeidet. Tiltaket vil bli evaluert ved utgangen av
handlingsplanperioden.
Landbruksdepartementet peker på at
kontrollen er mer omfattende enn det som gjøres av Landbrukstilsynet,
herunder Statens næringsmiddeltilsyns overvåkingsprogram
for rester av plantevernmidler, Jordsmonneovervåkingsprogrammet,
føring av sprøyte-journal samt fremleggelse av
autorisasjonsbevis.
Departementet slutter seg til vurderingen om
at det i Landbrukstilsynet burde ligge til rette for at tilsynet
i større grad kunne baseres på vurderinger av
hvilke virksomheter som medfører størst risiko
for helse- og miljøskade. Landbrukstilsynet har i 2001
som ledd i tiltakspakken under handlingsplanen om slike risikovurderinger
iverksatt en omfattende kontroll med bruken av plantevernmidler
i gartnerier og planteskoler.
Når det gjelder Landbrukstilsynets
praksis for oppfølging av regelbrudd er departementet enig
i at rutinene her ikke har vært gode nok. I de siste årene
er imidlertid oppfølgingen av regelbrudd blitt skjerpet,
og bedre rutiner er i ferd med å komme på plass,
bl.a. flere politianmeldelser og bøter samt godt samarbeid
med Økokrim.
Landbruksdepartementet opplyser at de resultater
og vurderinger som Riksrevisjonen kommer fram til vedrørende
kontroll som virkemiddel for å nå sentrale målsettinger
i arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier, vil
bli fulgt opp og sett i sammenheng med øvrige virkemidler
departementet rår over på plantevernmiddelområdet.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) peker
i brev av 6. mai 2002 til Riksrevisjonens rapport på at
St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig
utvikling, som er et sentralt utgangspunkt for undersøkelsen,
ikke omhandler arbeidsmiljømyndighetenes målsettinger
eller strategi. Det er flere departementer og direktorater som har
et forvaltningsansvar for disse helsefarlige kjemikaliene. I den
aktuelle stortingsmeldingen er det imidlertid miljøvernforvaltningens
mål og virkemidler som er trukket opp. AAD mener derfor
at det er urimelig at Arbeidstilsynets strategi og virksomhet som
er basert på å utøve tilsyn med bruk
og håndtering av kjemikalier på arbeidsplassen, blir
vurdert i sammenheng med stortings-meldingen om "miljøvern
for en bærekraftig utvikling".
AD henviser til Strategisk plan for Arbeidstilsynet "hvor
det under hovedmålet om at Arbeidsmiljøet i virksomhetene
skal være fullt ut forsvarlig", er satt følgende
mål spesielt for kjemikalier:
"Giftige og andre helsefarlige stoffer skal håndteres slik
at arbeidstakerne er sikret mot ulykker, helseskader og særlig
ubehag."
Det framheves videre at Arbeidstilsynet for å redusere
helseskader på arbeidstakere har lagt vekt på å få innført
tiltak som reduserer eksponeringen for helsefarlige kjemikalier
på det enkelte arbeidsstedet ved at det settes i verk vernetiltak.
Det er i mindre grad lagt vekt på hvor stor omsetningen
av det enkelte kjemikaliet har vært.
Det andre viktige satsningsområdet
for arbeidsmiljømyndighetene har vært å kontrollere
kjemikalieleverandørenes plikt til å gi tilfredsstillende informasjon om kjemikalienes helsefare
slik at det kan innarbeides trygge rutiner for bruken av kjemikaliet.
Arbeidstilsynet har gjennom 90-årene
blant annet hatt kjemisk helsefare som et betydelig satsningsområde,
jf. Nasjonal Helseplan. AAD peker på at Nasjonalt program
for forebygging, som har vært viktig i prioriteringen til
Arbeidstilsynet, ikke er nevnt i rapporten. En av grunnene til at
Arbeidstilsynet har lagt stor vekt på isocyanater, er blant
annet at Stortinget i dette programmet har sagt at det fram mot
2002 skal satses på forebygging av allergi og overfølsomhet. Arbeidstilsynet
har derfor i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt
utarbeidet en handlingsplan på området. Departementet
er således ikke uenig i de målene som er satt
i stortingsmeldingen om miljøvern for en bærekraftig
utvikling, men mener at dette er et mål som miljøvernmyndighetene
arbeider etter og ikke arbeidsmiljømyndighetene. Dette
har ført til at Arbeidstilsynets innsats på området
ikke blir sett og vurdert i rett sammenheng.
Departementet mener at rapporten gjennomgående er
formulert slik at det skapes et inntrykk av at arbeidsmiljømyndighetene
ikke i tilstrekkelig grad bidrar til en "felles" målsetting
om bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
For at Stortinget skal få et riktigere inntrykk av sektorenes
innsats på kjemikalie-området, mener departementet
at rapporten burde vært skrevet om på vesentlige
punkter.
Departementet vil for øvrig bemerke
at arbeidsmiljømyndighetene står overfor store
utfordringer med hensyn til å redusere og forebygge kjemisk
helsefare i arbeidslivet, og at det generelt anser eksterne vurderinger
av feltet som et meget nyttig grunnlag for å vurdere egen
innsats, prioriteringer og resultatoppnåelse. Departementet
stiller seg således positivt til at Riksrevisjonen foretar
en slik forvaltningsgjennomgang på kjemikalieområdet.
Dette fordrer imidlertid selvsagt at innsats og resultater vurderes
med utgangspunkt i de målene som er satt for sektoren,
og ikke i generelle målformuleringer rettet mot det ytre
miljøet.
AAD ber Riksrevisjonen vurdere de alvorlige
innvendinger mot utgangspunktet for og vinklingen i rapporten, samt
ovennevnte forslag til løsning i saken.