Saken har vært forelagt Miljøverndepartementet
som i brev av 11. juni 2002 bl.a. har svart:
"...
Arbeidet for å hindre
at utslipp og bruk av kjemikalier skader helse og miljø er
høyt prioritert både nasjonalt og internasjonalt.
...
Norge
har gjennom Produktregisteret og konsesjonssystemet etter forurensningsloven
bedre oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier enn mange land.
Dette gjenspeiles i Riksrevisjonens undersøkelse, som i hovedtrekk
viser at SFT besitter mye informasjon om utslipp og bruk av helse-
og miljøfarlige kjemikalier. Kompleksiteten på området
medfører imidlertid, som Riksrevisjonen påpeker,
usikkerhet i dataene for hvor omfattende bruken av det enkelte kjemikaliet
er.
Riksrevisjonen mener det kan stilles spørsmål
ved det faglige grunnlaget for samleindikatoren for kjemikaliene
på prioritetslisten. Jeg er enig i at indikatoren har svakheter,
men mener den likevel er nyttig i vurderingen av måloppnåelse.
...
Indikatoren
inneholder imidlertid ikke systematiske feilkilder, og gir et relativt
troverdig bilde av de samlede utslippene over tid. Jeg legger til
grunn at pågående arbeid med å bedre
kunnskapsgrunnlaget på kjemikalieområdet gradvis
vil redusere usikkerheten ved samleindikatoren. Jeg legger også opp
til å gi Stortinget en oversikt over utslippene av hvert
enkelt stoff på prioritetslisten i neste stortingsmelding
om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,
som trolig vil legges frem høsten 2002.
Kontroll
med etterlevelse av regelverket er et sentralt virkemiddel på kjemikalieområdet.
Jeg ser det som viktig at SFTs kontrollvirksomhet er risikoinnrettet, slik
at sannsynligheten for å avdekke de alvorligste lovbruddene
er størst mulig.
...
Etter
min mening er det av stor betydning at virksomheter som begår
alvorlige regelbrudd gis særlig oppfølging og
vurderes politianmeldt. Den allmennpreventive virkningen av slike
reaksjoner kan bidra vesentlig til å redusere belastningen
på helse og miljø fra ulovlig utslipp og bruk
av farlige kjemikalier. Jeg ser det derfor som positivt at SFT i
2001 har styrket oppfølgingen av alvorlige regelbrudd i
forhold til nivået som er beskrevet i Riksrevisjonens undersøkelse,
og vil se til at SFT opprettholder en streng anmeldelsespraksis
i tiden fremover."
Saken har vært forelagt Landbruksdepartementet som
i brev av 5. juni 2002 bl.a. har svart:
"...
De resultater og vurderinger som
Riksrevisjonen har kommet fram til vedrørende kontroll
som virkemiddel for å nå sentrale målsettinger
i arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier, vil
bli fulgt opp og sett i sammenheng med øvrige virkemidler
departementet rår over på plantevernmiddelområdet.
Jeg
slutter meg til Riksrevisjonens vurdering av at det burde ligge
til rette for at Landbrukstilsynets kontroll med regelverket for
plantevernmidler i større grad baseres på vurderinger
av helse- og miljørisiko. Som ledd i tiltakspakken under
Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002),
har Landbrukstilsynet i 2001 således iverksatt en omfattende
kontroll med bruken av plantevernmidler i gartnerier og planteskoler.
Jeg kan dessuten opplyse om at risikobasert tilsyn vil få en
sentral plass i det nye mattilsynet."
Saken har vært forelagt Arbeids- og
administrasjonsdepartementet som i brev av 11. juni 2002 bl.a. har svart:
"...
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen
i sine bemerkninger fremholder at aktuelle målsettinger
og tilhørende rapportering om Arbeidstilsynets måloppnåelse er
vurdert i forhold til arbeidsmiljøloven og etatens egne
mål, og at det derfor ikke anses å være
grunnlag for de innvendinger som fremgår av Arbeids- og
administrasjonsdepartementets uttalelse til rapportutkastet. Jeg
antar at dette innebærer at departementets forslag til
endringer ikke er fulgt opp i den endelige rapporten. Jeg har ingen
ytterligere innvendinger ut over det som er fremført i
departementets brev av 6. mai og tar Riksrevisjonens bemerkninger
og beslutning om å fremlegge rapporten i denne formen til
etterretning.
Riksrevisjonen har for øvrig
følgende bemerkninger til Arbeidstilsynets oppfølging
på kjemikalieområdet:1. Arbeidstilsynet har i mindre grad oversikt
over bruken av kjemikalier som forårsaker kjemisk helsefare
i arbeidslivet, og det stilles spørsmålstegn ved
om denne praksis i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til arbeidsmiljølovens
bestemmelse om å erstatte helsefarlige kjemikalier.
2. Det er store ulikheter mellom tilsynets
distriktskontorer når det gjelder bruken av egnete metoder for å vurdere
risiko, og et flertall av distriktene opplyser at de ikke har tilfredsstillende
oversikt over aktuelle risikofaktorer. Det stilles derfor spørsmål ved
om hensynet til kjemisk helsefare er tilfredsstillende ivaretatt
som ledd i kontrollvirksomheten.
Som
et fellestrekk ved tilsynsetatenes kontrollvirksomhet pekes det
videre på at svært få virksomheter som
bryter regelverket gis særlig oppfølging fra myndighetenes
side, og at politianmeldelser kun skjer unntaksvis. Riksrevisjonen
har merket seg at departementene ønsker å styrke
oppfølgingen av alvorlige regelbrudd.
Jeg
ser positivt på, og har merket meg Riksrevisjonens påpekning
av de faglige utfordringer som er nevnt i pkt 1 og 2 ovenfor. Departementet
har igangsatt et kombinert evaluerings- og utviklingsprosjekt knyttet
til Arbeidstilsynets organisering og virksomhet. Prosjektet skal
belyse hvor godt rustet og egnet Arbeidstilsynet er til å møte
de store utfordringene på arbeidsmiljøsektoren
fremover, og hva som ev. er viktige omstillings- og utviklingsbehov
for sektoren fremover. Viktige rammebetingelser for dette prosjektet
vil bl.a. være Riksrevisjonens resultatanalyse av Arbeidstilsynet,
jf Innst. S. nr. 187 (1999-2000) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité,
samt min redegjørelse for Stortinget 24. januar i år
om modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor.
Riksrevisjonens bemerkninger om Arbeidstilsynets oppfølging
knyttet til kjemisk helsefare i arbeidslivet vil også bli
spilt inn i dette arbeidet."