Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen
av 18. og 20. november 2002.
Jeg har nå mottatt Lovavdelingens vurdering
av hvorvidt det å ta ut overskuddsskattene av beregningsgrunnlaget
for konsesjonskraftprisen krever lovendring. Lovavdelingens brev
av 19. november 2002 er vedlagt.
Lovavdelingen antar at det etter dagens lovbestemmelser
foreligger en plikt til å ta med slike skatter i beregningsgrunnlaget
for konsesjonskraftprisen som er lagt på normalavkastningen
av kapitalen. Så langt gjelder andre elementer i beskatningen,
antar Lovavdelingen at forvaltningen står fritt i å avgjøre
om disse skal medregnes. Det pekes på at de overskuddsbaserte
skattene både rammer normalavkastning og annen avkastning. Å fjerne
de overskuddsbaserte skatter fra beregningsgrunnlaget fullt ut vil
derfor kreve en endring av dagens lovverk.
Så langt gjelder endringer av beregningsgrunnlaget som
kan foretas uten endring av lovverk, bemerker Lovavdelingen at det
vil være en fordel og skape større ryddighet dersom
omleggingen skjer ved forskrift. I tilfelle kan det være
gode grunner til å sende på påtenkt omlegging
på høring før den blir endelig besluttet.
En premiss for Lovavdelingens vurdering er at
kraftutbyggerne i gjennomsnitt skal sikres mot å lide tap ved å bli
pålagt levering av konsesjonskraft. I tilknytning til dette
viser jeg til mitt brev til komiteen av 15. november 2002, hvor
jeg peker på beregningen av kapitalkostnadselementet i
konsesjonskraftprisen bør endres dersom overskuddsskatter
tas ut av prisgrunnlaget for konsesjonskraften. Konkret foreslo
jeg at man bør gå over til å bruke samme
renteregel i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen som
det nyttes i skattereglene for å skjerme produsentenes
normalavkastning fra grunnrentebeskatning. Departementets foreløpige
vurdering er at man da indirekte vil medregne inntektsskatt på normalavkastning
i konsesjonskraftprisen. Konsekvensene av å nytte en slik
metode for å hensynta inntektsskatt på normalavkastningen
bør imidlertid vurderes nærmere hva gjelder konsesjoner gitt
før 10. april 1959.
Det bør også nevnes at naturressursskatten
ikke har vært medregnet ved fastsettelse av konsesjonskraftprisen.
Denne skatten har vært utelatt med henvisning til at naturressursskatten
kan samordnes med inntektsskatt til staten, og at det antas at kraftselskapene
over tid får tilstrekkelig skattbart overskudd til å sikre
full samordning. Jeg vil gjøre oppmerksom på at
denne forutsetningen kan fremstå som noe mer tvilsom når
overskuddsskatter tas ut av grunnlaget for konsesjons-kraftprisen,
da en lavere konsesjonskraftpris vil redusere kraftprodusentenes
framtidige inntekter.
Med ovennevnte forbehold antar departementet
at overskuddsskattene kan tas ut av konsesjonskraftprisgrunnlaget
uten lovendring dersom kapitalkostnadselementet beregnes med samme
renteregel som det nyttes i skattereglene for å skjerme
produsentenes normalavkastning fra grunnrentebeskatning.
Jeg forstår det slik at det i nevnte
brev bes om informasjon om konsekvensene for statens skatteinntekter hva
gjelder praksisen med å inkludere overskuddsskatter i konsesjonskraftprisen.
Gjeldende praksis har bidratt til at konsesjonskraftprisen
fra og med 1999 har vært noe høyere enn dersom overskuddsskattene
ikke hadde vært medregnet, jf mitt brev av 15. november
2002. Dette har bidratt til noe høyere inntekter for kraftprodusentene,
og noe høyere skatteinntekter for staten. Sistnevnte virkning
er svært avhengig av produsentenes skatteposisjon. Dersom kraftverket
ikke er i grunnrenteskatteposisjon vil en moderat endring i samlet
bruttoinntekt ikke få umiddelbar virkning for statens skatteinntekter.
Det samme gjelder dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten
for selskapet. Det er ikke mulig på kort varsel å gi
fyldestgjørende informasjon om dette, og virkningen må derfor
anslås ut fra visse forutsetninger.
Departementet har gjort enkelte undersøkelser
i det datamaterialet som NVE tidligere har samlet inn i forbindelse
med fastsettelsen av konsesjonskraftprisen for 1999 og 2002. Skatteelementet
i konsesjonskraftprisen beregnet på bakgrunn av skattetall
for to år tilbake. Konsesjonskraftprisen for 1999 var derfor
det første året hvor det nye regimet for kraftverksbeskatning
fikk betydning. inntektsskatt og grunnrenteskatt ilignes etterskuddsvis,
slik at en endring i konsesjonskraftprisen får innvirkning
på statens skatteproveny året etter.
NVEs datamateriale omfatter kraftverk med en
samlet produksjon på vel 40 TWh/år. I
materialet for konsesjonskraftprisen 1999, som er basert på skattetall
for inntektsåret 1997, var knapt 30 prosent av produksjonen
i grunnrenteskatteposisjon (antall kraftverk vektet med verkets
produksjonskapasitet). I materialet for konsesjonskraftprisen 2002,
basert på skattetall 2000, var andelen i grunnrenteskatteposisjon økt
til vel 35 prosent. Grunnrenteskattesatsen er 27 prosent.
I tillegg må det tas hensyn til at
naturressursskatten var høyere enn ilignet inntektsskatt
for noen av selskapene. Som jeg pekte på i mitt brev til
komiteen av 11. februar 2002 ble 30-40 prosent av naturressursskatten ikke
samordnet med inntektsskatten for årene 1998 til 1999.
I anslagene legger jeg til grunn at inntektsskatt
på normalavkastningen skal inngå i konsesjonskraftprisen,
jfr. mitt forslag foran om å nytte renteregelen for grunnrenteskatten.
Dersom denne regelen hadde vært lagt til grunn fra 1999
ville det hatt to virkninger:
1. risikopremien ville
være 1 prosentpoeng høyere, som reflekterer inntektsskatt
på normalavkastning
2. måleperioden for risikofri
rente ville vært annerledes enn med gjeldende praksis.
Nedenfor er virkningene vist både i
forhold til den isolerte virkningen av punkt 1, og av den samlede
virkningen av punkt 1 og 2.
Dersom ovenstående legges til grunn,
sammen med en forutsetning om at forholdene i konsesjoner gitt før 10.
april 1959 i gjennomsnitt er som for nyere konsesjoner, kan følgende
anslås:
| Isolert virkning
av endret risikopremie | Samlet virkning
av endret renteregel |
Endring bruttoinntekt produsenter,
samlet 1999-2002 | 210 mill kr | 400 mill kr |
Skatteendring staten, samlet
2000-2003 | 60 mill kr | 110 mill kr |