Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 10. oktober 2002.
I mitt brev av 27. november 2001 til Sametinget
er det redegjort inngående for de undersøkelser
som er foretatt mht. overvåkingspolitiets virksomhet etter
krigen. Resultatene av disse undersøkelsene er dels publisert
som Dokument nr. 15 (1995 96) Rapport til Stortinget fra
kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske
påstander om ulovlig overvåking av norske borgere
(Lund-rapprten). Lund-kommisjonens rapport er et omfattende dokument
på mer enn 600 trykte sider og vitner om en meget grundig
gjennomgang av de forhold kommisjonen skulle gjennomgå.
Jeg vil i den forbindelse også minne om at kommisjonen
hadde et vidt mandat for så vidt som den var pålagt å granske alle
forhold i forbindelse med påstander om ulovlig eller irregulær
overvåking av norske borgere.
Parallelt med Lund-kommisjonens arbeid foretok historikerne
Trond Bergh og Knut Einar Eriksen en historisk undersøkelse
av "norske overvåkings- og etteretningsmyndigheters
samarbeid med bl.a. politiske organisasjoner/miljøer
i etterkrigstiden". Dette var et faghistorisk arbeid hvor
hovedformålet var i størst mulig utstrekning å bringe
de faktiske forhold på det rene, og å forklare
dem ut fra en historisk kontekst. Historikernes arbeid er publisert
i boken "Den hemmelige krigen" (Cappelen Akademisk Forlag 1998). Boken
utgjør til sammen mer enn 1100 boksider.
Innrettingen på Lund kommisjonens
og historikernes gjennomgang har vært noe forskjellig,
men begge er preget av grundighet. Etter min mening gir dette samlet
sett en meget bred tilnærming til overvåkingspolitiets
virksomhet og et solid grunnlag for i ettertid å vurdere
ulike sider ved virksomheten. Verken gjennom Lund-kommisjonens rapport,
eller i boken "Den hemmelige krigen", er det fremkommet opplysninger
om at samer ble overvåket utfra deres etniske opprinnelse.
I bokens bind II side 227 heter det: "Det må understrekes at
overvåkingspolitiet ikke på noe tidspunkt overvåket den
samiske befolkning på bred grunnlag. Det var hele tiden
et fåtall samer som ble gjort til gjenstand for aktive
overvåkingstiltak". Kopi av de aktuelle sider i boken
vedlegges.
Et av resultatene av Lund kommisjonens
arbeid er innsynsloven av januar 2000 som, på nærmere
angitte vilkår, gir anledning til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver
og mulighet til å søke erstatning. Muligheten for
innsyn i overvåkingspolitiets arkiver knytter seg til registreringer
fram til 8. mai 1996. Adgangen til å kreve innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver kan fremsettes fram til 31. desember 2002. Det er derfor
på det nåværende tidspunkt ikke kjent
verken hvor mange samer som har søkt om innsyn eller som
vil få erstatning etter kriteriene i innsynsloven. I møte
med Innsynsutvalget er det imidlertid opplyst at utvalget ikke har
registrert noen merkbar økning i antallet innsynsbegjæringer
etter medieoppslagene med påstander om sameovervåking.
Det har i pressen vært fokusert på enkeltsaker
som har kommet opp gjennom innsynsordningen. Enkeltsaker vil på forskjellig
vis belyse det som tidligere gjennomganger har behandlet på en
noe mer overordnet måte, men det betyr nødvendigvis
ikke at hovedkonklusjonene er feil eller mangelfulle. Etter min
vurdering foreligger det imidlertid ikke noe pr. i dag som rokker
ved de omfattende gjennomganger som er skjedd i regi av Lund-kommisjonen
og gjennom historikerprosjektet.
Når det gjelder komiteens spørsmål
om hvorvidt det er skjedd overvåking på etnisk
grunnlag, omfang og eventuelt hvordan innsamlede opplysninger er
benyttet, må jeg på det nåværende
tidspunkt henvise til hva som fremkommer av Lund rapporten
og boken "Den hemmelige krigen". Når det gjelder den supplering som
eventuelt kan utledes av Innsynsutvalgets arbeid, må man
nødvendigvis avvente ferdigstillelsen av dette arbeidet.
I St.prp nr. 1 (2002 2003) nevnes det
at man vil vurdere å forlenge fristen for å fremsette
innsynsbegjæring. Dette spørsmålet er
det imidlertid ennå ikke tatt stilling til. Det krever
en lovendring før nyttår. Uavhengig av spørsmålet
om forlenget frist, vil jeg vurdere om sekretariatet, etter at arbeidet
i Innsynsutvalget er avsluttet, kan gi en redegjørelse
for antallet samer som har søkt om innsyn og av behandlingen
av disse sakene på generelt grunnlag. Dette forutsetter
imidlertid at deres samiske identitet er kjent.