1. Innledning

1.1 Sammendrag

Sametinget har levert årsmelding til departementet om arbeidet i Sametinget i 2001. I stortingsmeldinga gir Regjeringa tilbakemelding på dei sakene Sametinget tek opp i årsmeldinga si og dei sakene Sametinget har handsama i 2000.

Meldinga inneheld ingen nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. Dei tiltaka som er omtalt blir dekka innan gjeldande budsjettrammer for dei departementa det gjeld.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at årsmelding fra Sametinget skal sendes over til regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år, jf. Innst. O. nr. 79 (1986-1987).

Komiteen er oppmerksom på at årsmeldingen for Sametinget ble skrevet før St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) ble lagt fram. Komiteen arbeider parallelt med disse meldingene. Flere av de spørsmålene Sametinget tar opp i årsmeldingen blir drøftet i stortingsmeldingene om samepolitikken. De blir derfor i liten grad berørt i denne meldingen.

Komiteen har merket seg at meldingen ikke inneholder nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, da de omtalte tiltakene blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer for de departementer det gjelder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, tar St.meld. nr. 10 (2002-2003) til orientering. Flertallet viser videre til sine respektive merknader i innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken, Innst. S. nr. 110 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers prinsipielle syn som er redegjort for i Innst. S. nr. 110 (2002-2003) vedrørende St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002) Om samepolitikken. Her går det klart frem at disse medlemmer ikke kan se at det finnes noe godt grunnlag for - eller særskilt behov for - å føre en særegen politikk for samer i Norge.

Disse medlemmer har ut over dette ikke noe presserende behov for å skrive ytterligere merknader til St.meld. nr. 10 (2002-2003), men gjentar kort Fremskrittspartiets hovedsynspunkt: Sametinget nedlegges og lovgivning og konvensjoner som er basert på - og har sin begrunnelse i etnisk tilhørighet - er rent prinsipielt svært betenkelige.

Disse medlemmer mener urfolkstatus kun har en kuriøs betydning og ikke kan utløse særskilte rettigheter nasjonalt som går på bekostning av den øvrige befolkningen i landet. I motsatt fall bør statusen som såkalte urfolk opphøre ved at Norge sier opp konvensjonen som gir slik status.

Disse medlemmer avviser av disse grunner ethvert krav fra Sametinget om at samer skal ha eksklusive krav på en utvidet form for selvbestemmelsesrett, i kraft av sin etniske tilhørighet eller som urfolk.

2. Årsmelding fra sametinget for 2001

2.1 Framtidige utfordringer

2.1.1 Sammendrag

2.1.1.1 Selvbestemmelse og rettigheter

Sametinget er ikke tilfreds med den behandlingen samenes rettmessige krav om selvbestemmelse hittil har fått av sentrale myndigheter.

Innholdet i selvbestemmelsesbegrepet må defineres gjennom reelle forhandlinger mellom to likeverdige parter og dette må sees i et langsiktig perspektiv, der nye generasjoner samer også skal ha rett til å delta. Sametinget mener det derfor vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og myndighetene. Et sentralt moment er at urfolkene ikke forhandler om å få rettigheter, men om hvordan nedarvede rettigheter skal innarbeides i de respektive nasjonale lovgivninger.

Det arbeidet som pågår i Regjeringen med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark NOU 1997:4, er standardsettende for det videre rettighetsarbeidet i forhold til samene. Det er svært viktig at Sametinget oppnår en god dialog med de sentrale myndigheter når det gjelder det nye lovforslaget om retten til og forvaltningen av grunnen i Finnmark. Sametinget ser det som avgjørende at man i arbeidet følger de internasjonale standardene man er bundet av. Samtidig med dette må de sedvanerettslige standardene være sentrale i prosessen. Dette gjelder selvsagt også i forhold til det videre arbeidet som legges ned i Samerettsutvalget som omfatter samenes rettigheter til naturressursene i Troms, Nordland og sørsameområdet.

Sametinget har registrert at det i 2001 har foregått en del aktivitet som knytter seg til mineralleting i Finnmark og Troms. Det er særlig betenkelig at Finnmark fylkeskommune er en sentral aktør i salg av rettigheter innenfor samiske områder i en tid der rettighetene til naturressursgrunnlaget i Finnmark ikke er avklart.

Forsvarets aktiviteter i Hálkavarre berører i dag først og fremst reindriften, men både reindrift, jordbruk, innlandsfiske og utmarksnæringene, samt fjordfiske vil bli berørt av en utvidelse av området i likhet med samiske kulturminner og hellige steder.

Snøhvitutbygginga vil kunne ha store ringvirkninger for samiske områder. Nye industriarbeidsplasser og servicenæringer vil i all hovedsak fortrenge og svekke tradisjonelle næringer som har en viktig rolle som grunnlag for samisk kultur. Snøhvitutbygginga kan imidlertid også styrke og utvikle et moderne samisk samfunn. En forutsetning for det er imidlertid at Sametinget, som samenes folkevalgte organ, gis mulighet til å være en aktiv aktør i en slik prosess.

Konsekvensutredningene vedrørende helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder vil kunne danne grunnlag for et reelt samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget om den framtidige petroleumsvirksomheten i samiske ressursområder. Et slikt samarbeid må innebære forhandlinger, basert på samenes rett til selvbestemmelse.

2.1.1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter

Sametingets målsetting er at alle offentlige myndigheter tar medansvar for samisk samfunnsutvikling. Sametinget har fremmet krav om en forhandlingsmodell mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet med samiske saker om finansielle behov, ansvarsfordeling og budsjettrammer.

Sametinget vil påpeke at det er et stort gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger. Sametinget har fremmet krav om en forhandlingsmodell med Regjeringen i arbeidet med samiske saker. I arbeidet med budsjettet og nye behov, vil man gjennom reelle forhandlinger avdekke finansielle behov, ansvarsfordeling og komme til enighet om rammene for budsjettene år for år. Et slikt system vil gi Sametinget økonomisk forutsigbarhet, samt bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken.

Manglende prisjustering av bevilgningene over de ulike departementers budsjett, medfører en svekking av tiltakene til samiske formål. Sametinget er heller ikke tilfreds med at når oppgaver bli overført fra ulike departement så frasier departementene seg samtidig ansvaret for å finansiere framtidige utviklings- og investeringsbehov.

2.1.1.3 Samemanntallet og valg

Et eget informasjonsprosjekt er etablert i samarbeid med Statskonsult. Målet for prosjektet som går fram til valget i 2005, er å bidra til økt oppslutning og registrering i samemanntallet. Ved utløpet av 2001 var antall registrerte i samemanntallet over 10 000.

Den skjeve kjønnsrepresentasjonen på Sametinget etter valget 2001, har medført at Sametinget har satt i gang en undersøkelse om valg, representasjon og likestilling. Hensikten er å iverksette tiltak for å bedre kvinnerepresentasjonen. Sametinget tar sikte på å iverksette et flerårig forskningsprogram. Det er et stort behov for å få vite mer om forholdene mellom de to kjønn i det samiske samfunnet, på alle samfunnsområder, for å utvikle en effektiv likestillingspolitikk.

2.1.1.4 Språk, kommunikasjon og informasjon

2.1.1.4.1 Arbeidet med samiske språk

For Sametinget er det en sentral målsetting at samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner. Målet er at samisk og norsk skal bli likeverdige språk.

Sametinget bør få fullmakt til å forvalte samisk språk i Norge. Med fullmakt til å forvalte vil Sametinget kunne forvalte innenfor de rammer som til enhver tid er til disposisjon fra statens side.

Den statlige støtten i offentlig forvaltning og det enkelte individs rett til å bruke samisk er begrenset til seks kommuner. En utfordring i fremtiden er å tilrettelegge tilbud og virkemidler slik at enkeltpersoners rettigheter i henhold til sameloven og lov om voksenopplæring blir ivaretatt utover det man i dag definerer som samisk forvaltningsområde.

Samisk terminologiarbeid er meget sentralt i arbeidet med å bevare og fremme samisk språk i det samiske samfunnet. Hvis samisk språk skal kunne anvendes som et aktivt redskap i faglig sammenheng er det en forutsetning at samiske termer finnes og er tilgjengelig for alle brukergrupper i samfunnet. Sametingets orddatabank skal fornyes og utvides. Språksentrene er viktige på de stedene der det ikke snakkes samisk hjemme og i nærmiljøet.

Samisk språkråd har gjort en undersøkelse om hvordan offentlige organer følger samelovens språkregler. Med bakgrunn i undersøkelsen, ser Sametinget at det er nødvendig å styrke samisk språk som administrasjons- og saksbehandlingsspråk i offentlige organer.

I løpet at høsten 2002 vil Sametinget legge frem en melding om samisk språk hvor evaluering av språk­reglene vil være et sentralt tema. I forbindelse med dette vil spørsmålet om å utvide forvaltningsområdet for samisk språk, bli vurdert.

2.1.1.4.2 Samiske stedsnavn

Fra 1. januar 2002 er Statens navnekonsulenttjeneste for samiske navn overført til Sametinget og samlokalisert i fellesadministrasjon med Sametingets språkavdeling. For å nå målet om at samiske stedsnavn etter hvert som de blir vedtatt, tas i allsidig offentlig bruk må de sentrale myndighetene i samarbeid med Sametinget aktivt drive informasjonsarbeid overfor kommuner, fylkeskommuner og andre.

I Kultur- og kirkedepartementets arbeid med evaluering av stadnamnlova, ber Sametinget om at de problemstillingene som er knyttet til flerspråklig navnebruk i Norge vurderes særskilt og i bredere sammenheng enn det som er gjort hittil. Sametinget er generelt ikke tilfreds med måten evalueringsarbeidet rent faglig er gjort på fordi representanter fra fagmiljø som kjenner samenes problemstillinger fra nært hold ikke har deltatt.

2.1.1.4.3 Informasjon

Sametingets nettside skal videreutvikles i tråd med vedtaket om elektroniske tjenester som hovedtilbud til brukerne innen 2005. Alt i tråd med visjonen om en døgnåpen og brukerorientert forvaltning. Flere av tiltakene er kostnadskrevende, både med hensyn til utvikling og innkjøp, og vil kreve vilje til finansiering fra norske myndigheters side.

I 2002 starter arbeidet med å utvikle en tekstbasert database, hvor alle publikasjoner fra 1989 til i dag skal gjøres søkbare i fulltekstversjon, både på samisk og norsk. Det tas sikte på et samarbeid med Statens forvaltningstjeneste.

2.1.1.4.4 Dataløsninger

I samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet vil Sametinget igangsette et treårig pilotprosjekt, eSápmi, knyttet til IKT-tiltak overfor det samiske samfunnet. Pilotprosjekt tar sikte på å framskynde og koordinere en gjennomføring av de tiltak som er foreslått i rapporten om samisk tegnsett og IT fremlagt 9. januar 2002 etter oppdrag fra eNorge. Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en eSápmi-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlig servicekontor inngår som en del av en større satsing.

Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har sagt seg villige til å finansiere enkelte avgrensede utviklingsprosjekter for eSápmi-prosjektet ved Sametingets administrasjon. Sametinget forutsetter at det stilles økonomiske midler til rådighet for gjennomføring av selve pilotprosjektet, og til gjennomføring av tiltak som pilotprosjektet initierer.

2.1.1.4.5 Samisk arkiv

Det er avgjørende at oppbyggingen av samiske institusjoner fortsetter og at det samiske samfunnet selv gis anledning til å forvalte kunnskapene om sin egen historie og nåtid. Oppbyggingen av et nasjonalt samisk arkiv er et ledd i dette arbeidet, jf. kapittel 2.3.3.7 i meldingen. Sametinget arbeider med å få satt i gang en utredning av dette arbeidet. Videre arbeides det med å få det framtidige samiske arkivet inn i romprogrammet til det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino.

2.1.1.4.6 Samisk spesialbibliotek og samiske bokbusser

Samisk spesialbibliotek er en nasjonal samisk kulturinstitusjon. En av de viktigste oppgavene for Samisk spesialbibliotek fremover, er å være en ressurs for andre bibliotek i deres arbeid med å utvikle samiske bibliotektjenester.

Sametinget må tilføres de ressurser som kreves for å utvikle Samisk spesialbibliotek i den retning Sametinget har forutsatt. Sametinget arbeider gjennom eSápmi med å utvikle dataløsninger for bibliotek som muliggjør bruk av samiske tegn, noe som også vil komme til nytte for andre bibliotek.

Tildeling av driftstilskudd til mobil bibliotektjeneste i samiske områder er overført til Sametinget. Det er imidlertid en forutsetning at Kultur- og kirkedepartementet bevilger nok midler til tildeling av driftstilskudd. Sametinget ser det også som naturlig at investeringstilskuddet til kjøp av bokbuss i samiske områder blir overført fra Statens bibliotektilsyn til Sametinget.

2.1.1.5 Barnehage, opplæring og forskning

2.1.1.5.1 Barnehager

Sametinget er opptatt med å sikre at alle samiske barn har et tilbud om samisk språk i barnehagen. I forbindelse med revidering av lov om barnehager, vil Sametinget sikre at alle samiske barn får rett til tilbud i samisk språk i barnehagen. Man opplever til stadighet at samiske barn i barnehagene, særlig utenfor de tradisjonelle samiske bosetningsområdene ikke får godt nok tilbud. Sametinget vil derfor motivere til opprettelse av flere samiske barnehager. Det skal fokuseres mer på forsøks- og utviklingsarbeid, forskning på barnehageområdet og utvikling av pedagogisk materiell. Sametinget ser også behovet for å utarbeide plan for holdningsskapende arbeid og tiltak mot mobbing/intoleranse. I tillegg vil det være nødvendig å få avklart statens og kommunenes ansvar overfor samiske førskolebarn generelt.

2.1.1.5.2 Grunnskolen

Sametinget mener at for å sikre samiske elever opplæring i samisk i tråd med læreplaner for samisk språkopplæring og opplæringslovens bestemmelser, må kommunene få økte rammeoverføringer slik at den individuelle retten til opplæring i samisk blir tilfredsstillende ivaretatt. Sametinget vil behandle disse utfordringene og fremme forslag til tiltak i løpet av 2002.

Sametinget vil arbeide for at det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) kan utvides til å kunne brukes utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dette kan bidra til å motivere samiske foreldre til å velge opplæring i og på samisk slik opplæringsloven gir mulighet for, også utenfor samiske distrikt.

Sametinget har igangsatt prosjektet "Samisk begynneropplæring" i 2000. Hovedmålet med prosjektet er å samle inn og systematisere de samisktalende lærernes erfaringer i begynnende leseopplæring, samt å finne frem til lesemetoder som passer for leseopplæring på samisk.

2.1.1.5.3 Voksenopplæring for samer/Kompetansereformen

Sametinget mener det er behov for ansvarsavklaring i forhold til de ulike områder som berører voksenopplæring for samer. Sametinget må tilføres myndighet og ressurser slik at man kan påta seg ansvar for den generelle utvikling av voksenopplæring for samer i samarbeid med sentrale myndigheter, først og fremst Utdannings- og forskningsdepartementet og Voksenopp­-læringsinstituttet. Sametinget ønsker at Aetat skal tilby opplæring i samisk gjennom de voksenopplæringskurs som virksomhetene iverksetter.

Det må snarest utarbeides opplegg, og sikres ressurser til språkopplæring til voksne som har mistet det samiske språket, men som ønsker å lære det for å støtte opp om sine barns språkutvikling. Sametinget vil i sin kontakt med myndighetene framholde dette som ett av de høyest prioriterte områdene.

2.1.1.5.4 Videregående opplæring

Samisk videregående opplæring mangler en gjennomgående samisk opplæringsplan slik grunnskolen har fått i det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S). Det vil også være nødvendig å sikre samisk innhold i de nasjonale læreplanene på lik linje med de nasjonale læreplanene for grunnskolen. Samisk som opplæringsspråk i videregående opp­læring bør, i større utstrekning enn tilfellet er nå, også vurderes.

Reindrift som lærefag er inne i en innføringsfase. De første lærlingene vil få sine læreplasser i løpet av våren 2002. Sametinget har utarbeidet læreplan for dette lærefaget og det gjenstår å utvikle vurderingsformer for lærlingene i reindrifta.

2.1.1.5.5 Spesialpedagogisk kompetanseheving

Sametinget har utarbeidet en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving hvor man vil satse på etter- og videreutdanning, skolebaserte utviklingsprosjekter og studiestipender. Gjennomføring av planen forutsetter at de økonomiske rammebetingelsene er i samsvar med behovene.

2.1.1.6 IKT i samisk utdanning

I løpet av den tiden det er satset på IKT i skolen, så har ikke den samiske skolen kunnet ta del i denne satsingen i like stor grad som den norske skolen nettopp på grunn av forskjellige løsninger i bruk av samiske fonter. Dermed har den samiske skolen blitt hengende etter med hensyn til lærerkompetanse innenfor IKT og maskinpark/program.

I fremtiden vil det være riktig å satse på å integrere utvikling av samiske digitale læremidler i nasjonale prosjekter, sikre samisk innhold, ikke bare i forhold til L97, men også i forhold til L97S i digitale læremidler som utvikles, samt å bygge opp skolenes infrastruktur på området.

2.1.1.6.1 Læremiddelutvikling

Opplæringsloven fastslår individuell rett til opplæring i samisk. Dette har medført en økning i antallet elever over hele landet med samisk som andrespråk eller med faget samisk kultur og språk. Her er det både behov for tradisjonelle læremidler, men også ulike fjern­undervisningsmetoder siden lærersituasjonen de fleste steder hvor det er få elever som ønsker samisk vil være svært vanskelig.

Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere står sentralt i den kommende perioden.

Sametinget ser nødvendigheten av å fremme tiltak som fører til mer effektiv produksjon og bedre rekruttering av forfattere av læremidler. Saken behandles i 2002.

2.1.1.6.2 Høyere utdanning og forskning

Sametinget har uttrykt behov for en betydelig satsing på utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, bl.a. et 10-årsprogram for rekruttering, kvalifisering og oppbygging av kompetanse til forskning i de samiske samfunn. Utgangspunktet og rammen for utviklingsprogrammet må være en satsing innen samisk språk og språkutvikling, bærekraftig natur- og ressursforvaltning og samisk utdanning og forståelse. Sametinget ser for seg at det også opprettes et eget samisk fagorgan som legger premissene for samisk høyere utdanning og forskning. Dette organet kan utvikles i tilknytning til Samisk Parlamentarisk Råd, som på denne måten vil få et overordnet ansvar for utformingen av samisk utdannings- og forskningspolitikk i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Det er i dag lav rekruttering av samiske studenter til høyere utdanning. For å rette på disse skjevhetene, må det legges bedre til rette for, og settes fokus på urfolks- og minoritetsgruppers situasjon i utdanningssystemet. Det vil videre være behov for plan for informasjon og rekruttering av samiske studenter særskilt til samisk lærerutdanning, spesielt fra de andre nordiske landene og Russland.

Samisk høgskole har et stort ansvar for å bidra til kvalifisering og oppbygging av kompetanse som tar utgangspunkt i samiske tradisjoner, kunnskap og forståelse. I dag foreligger det et betydelig kompetansebehov innenfor de fleste fagfelt, og et særlig behov er det å styrke samisk forskning. Det betinger at rammevilkårene for Samisk høgskole er i samsvar med oppgavene overfor og forventningene fra det samiske samfunnet. På basis av dette ser en nødvendigheten av at Samisk høgskole oppgraderes til bli en vitenskapelig høgskole med faglige og økonomiske ressurser som setter virksomheten i stand til å tilby et godt læringsmiljø med en god pedagogisk og vitenskapelig aktivitet. Det er derfor gledelig at sentrale myndigheter har startet planlegging av et nybygg, men Sametinget er likevel svært bekymret for at høgskolens innmeldte arealbehov er blitt sterkt redusert av Utdanningsdepartementet. Det nye høgskolebygget må være tilpasset den pedagogiske og faglige tenkningen høgskolen er i ferd med å bygge opp.

2.1.1.7 Miljø- og kulturminnevern

Sametinget ser det som en naturlig utvikling at samiske miljøperspektiver i stadig større grad integreres i helhetlig arbeid. Det er behov for å utarbeide en miljømelding som omhandler Sametingets miljø- og arealperspektiver. Grunnlaget for Sametingets politikk er langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder der bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne.

Sametinget arbeider aktivt for å styrke samiske museer.

Sametinget ser det som en viktig utfordring å får realisert Østsamisk museum i Neiden som samisk tusenårssted. Som en direkte oppfølging av Statsbudsjettet 2002 har Statsbygg kommet i gang med prosjekteringa for Østsamisk museumsbygg. Sametinget følger opp dette arbeidet med å få på plass en organisatorisk og finansiell ramme om den framtidige museumsdrifta. I dette arbeidet er Sør-Varanger kommune også en sentral aktør.

2.1.1.8 Kultur og næring

2.1.1.8.1 Samisk kultur

Sametinget vil fortsette satsingen på å styrke og ut­-vikle samiske barns og unges oppvekstvilkår. Sametinget er opptatt av at likestillingsarbeidet starter allerede i oppveksten slik at barn lærer at jenter og gutter er likeverdige og likestilte. Dette krever en omfattende og mangfoldig satsing på flere områder, en satsing som involverer mange aktører. Sametingets grunnprinsipp er at tiltak for barn og unge må tilpasses det samiske samfunnet.

I meldingen er det nærmere redegjort for Sametingets arbeid i forhold til samisk litteratur, musikk, kunstmuseum og kunstutdanning, teater, film, tidsskrifter, duodji og kulturarrangementer/festivaler.

Sametinget viser til at antallet institusjoner som henvender seg til Sametinget med spørsmål om finansie­ring av drift, har økt. Samiske kultursentra er i en særstilling når det gjelder å bevare samisk språk og kultur. De kan ikke sammenlignes med øvrige nasjonale eller regionale kulturbygg. Et eget samisk kultursenterfond bør opprettes for å dekke investeringskostnader ved oppføring av nye regionale og lokale samiske kultursentraer. Sametinget har prioritert følgende institusjoner i prioritert rekkefølge: Àja samisk senter i Kåfjord, Samisk kunstmuseum i Karasjok, Vardobáiki i Evenes og Skånland, og Østsamisk museum i Neiden.

Sametinget har sammen med kunstnerorganisasjonene iverksatt et arbeid med å bedre samiske kunstneres og kulturarbeideres vilkår for utvikling.

2.1.1.8.2 Samiske næringer

I årsmeldingen er det gitt en nærmere omtale av utfordringene i reindriftsnæringen og for landbruk, fiskeri og småbedrifter.

Sametinget ser det som en stor utfordring å kunne bidra til det regionale partnerskapet i samiske områder, men understreker de regionale organers selvstendige ansvar for samiske tiltak. I denne forbindelse har Sametinget sammen med Troms fylkeskommune iverksatt et arbeid med sikte på en gjensidig avtale om felles forpliktelser i Troms.

Sametinget viser til at Regjeringens omfordeling av midler i statsbudsjettet for 2002, som tidligere ble tildelt kommunale næringsfond, har medført et sterkt økt press på Sametingets virkemidler til næringsvirksomhet i virkeområdet for Samisk utviklingsfond. Dette omfatter store deler av de mest næringssvake områdene i Nord-Norge. Derfor ber Sametinget om at noe av bortfallet av midlene til de kommunale næringsfondene, må tilbakeføres disse områdene gjennom Samisk utviklingsfond. Sametinget forventer at kommunene får tilbake bevilgninger til næringsfondene, og SND- bevilgningene løftes til samme nivå som tidligere.

Interregarbeidet er en god plattform for samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge.

2.1.1.9 Helse- og sosialsatsing

Sametinget mener det er viktig at det også i år arbeides for at det settes klare rammer fra sentralt hold for måloppnåelse for en likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folket. Ansvaret for integrering av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten må pålegges helseforetakene, samt fylkeskommunale og kommunale institusjoner i samiske bosettingsområder. Samtidig må den samiske dimensjonen i dokumenter som omhandler helse- og sosialtjenesten i Norge synliggjøres mer i integreringen. Sametinget vil også arbeide for at tinget skal ha en mer aktiv rolle i forhold til utforming av innhold i helse- og sosialtjenesten på alle nivå. Det er spesielt viktig at det forebyggende helsearbeidet styrkes.

Rusmisbruk er også et voksende problem i de samiske områdene. Sametinget vil jobbe for at det fra sentralt hold settes i verk tiltak når det gjelder rus- og alkoholforebyggende arbeid. Det som er spesielt viktig i denne sammenheng er å styrke tiltaksapparatet. De sentrale myndigheter må ta større ansvar og bevilge mer ressurser for å bekjempe dette problemet.

2.1.1.10 Samarbeid mellom sametingene

Når det gjelder det samiske samarbeidet over landegrensene er det flere naturlige saksområder for Samisk parlamentarisk råd (SPR), men spesielt samisk språk, opplæring og likestilling er områder som krever en felles innsats og samordning. Dette vil bli gitt prioritet. Internasjonalt vil arbeidet med FNs Permanente Forum få høy prioritet fra SPRs side. Hovedutfordringen for SPR er å få finansiert rådets virksomhet.

2.1.1.11 Sametingets internasjonale engasjement

Sametinget forventer at den norske stat bidrar til at en erklæring om urfolksrettigheter blir vedtatt innen utgangen av urfolkstiåret som avsluttes i 2004.

Selv om prosessen i forbindelse med etableringen av et Permantent Forum for urfolkssaker i stor grad er avsluttet, er det nå arbeidet begynner. Sametinget mener det er viktig å støtte opp om forumets arbeid, spesielt med tanke på samenes og inuittenes felleskandidat i forumet.

Urfolksrepresentantene i Barentssamarbeidet skal utføre et arbeid for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland samt vepserne og nenetsene i Russland. Det er nødvendig at forholdene legges til rette for at urfolkene skal kunne ha innflytelse gjennom representasjon på alle nivåer i samarbeidet. Det er derfor viktig at urfolkene også får en representant i Barentsrådet. Skal urfolksrepresentantene i Barentssamarbeidet makte å ivareta sine oppgaver er det nødvendig med økonomisk støtte til å utføre arbeidet.

Sametingets deltakelse i Arktisk råd hemmes av manglende ressurser som gjør at Sametinget ikke kan delta med den ønskede tyngden. Det er et ønske at Samisk parlamentarisk råd kan bli satt i stand til å ta på seg dette arbeidet, men dette tilsier at rådet må få tilført de nødvendige økonomiske ressursene.

Sametinget avsluttet i 2001 et treårig prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet innenfor rammen av lokal Agenda 21. Sametinget lanserte i 2001 et arbeid med Urfolk Agenda 21.

Arbeidet i forhold til den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold er en sentral utfordring for Sametinget, spesielt i forhold til artikkel 8(j) og for arbeidsgruppen for urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser. Det er viktig at Sametinget deltar i og har innflytelse på det norske lovarbeidet for samordnet forvaltning av det biologiske mangfoldet.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Sametinget i sin årsmelding legger stor vekt på spørsmålet om selvbestemmelse og rettigheter for samene. Disse medlemmer konstaterer at Sametinget ikke er tilfreds med den behandlingen samenes rettmessige krav om selvbestemmelse, slik Sametinget vurderer begrepet, hittil har fått av sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser til at Sametinget i den forbindelse peker på at samene er et urfolk og at det derav følger rettigheter som er nedfelt i rettslig bindende internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget mener at innholdet i selvbestemmelsesbegrepet må utformes gjennom forhandlinger mellom Sametinget og sentrale myndigheter som to likeverdige parter. Et sentralt moment for Sametinget er at urfolkene ikke forhandler om å få rettigheter, men om hvordan nedarvede rettigheter skal innarbeides i de respektive nasjonale lovgivninger.

Disse medlemmer er oppmerksom på at for det samiske samfunn er spørsmålet om arealer svært viktig. Disse medlemmer er enig med Sametinget når det påpeker at det er svært viktig at det oppnås en god dialog mellom Sametinget og sentrale myndigheter når det gjelder det nye lovforslaget om retten til og forvaltningen av grunnen i Finnmark.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget definerer det som betenkelig at Finnmark fylkeskommune er en sentral aktør i salg av rettigheter innenfor samiske områder i en tid der rettighetsproblematikken ikke er avklart. Komiteen er kjent med at Sametinget har gjort vedtak om at den nye mineralloven ikke bør behandles i Stortinget før etter at land- og vannrettigheter i Finnmark er avklart fordi lovforslaget har bestemmelser som har innvirkning på rettighetsproblematikken.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget mener at bl.a. utbygging av Forsvaret, nye industri-arbeidsplasser og servicenæringer i samiske bosettingsområder i all hovedsak vil fortrenge og svekke tradisjonelle næringer som har en viktig rolle for samisk kultur. Videre har disse medlemmer merket seg at Sametinget på den andre siden argumenter for at det er viktig å utvikle et moderne samisk samfunn, men at det da forutsettes at Sametinget gis mulighet til å være en aktiv aktør i en slik prosess.

Disse medlemmer vil vise til at Sametinget er opptatt av at alle offentlige myndigheter tar medansvar for samisk samfunnsutvikling, og at Sametinget på denne bakgrunn fremmet krav om en forhandlingsmodell mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet med samiske saker om finansielle behov, ansvarsfordeling og budsjettrammer.

Disse medlemmer er oppmerksom på at for Sametinget er det en sentral målsetting at samisk språkarbeid styrkes og utvikles i alle språkregioner, og at målet er at samisk og norsk skal bli likeverdige språk. Disse medlemmer sier seg enig med Sametinget i at språkutviklingsarbeid er tidkrevende arbeid der utfordringer i fremtiden er å tilrettelegge tilbud og virkemidler på flere plan og arenaer.

Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Sametinget, i samarbeid med bl.a. Statens forvaltningstjeneste og departementene, vil prioritere IKT i nær framtid.

For disse medlemmer er det viktig å styrke samisk identitet og kultur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Sametinget legger til rette for bruk av samisk språk og formidling av samisk kultur gjennom barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning og forskning.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget mener at miljø- og kulturminnevern kan ha motstridende interesser med samisk kultur og levesett i samiske bosettingsområder, og at Sametinget peker på fire faktorer som bør være på plass i arbeidet med verneplaner:

• – Vernets formål og innhold bør være en sentral faktor som bestemmer hvordan samiske interesser blir ivaretatt.

• – En lokal samisk forankring bør være på plass der det knyttes verneplaner til samiske ressursområder.

• – En god dialog med lokalsamfunnet er en nøkkelfaktor i verneprosessen.

• – Se helhetlig på de ulike statlige sektorområder som er berørt i verneplanprosesser.

Disse medlemmer er oppmerksom på at utfordringene i reindriftsnæringen er store, og at Sametinget i den forbindelse mener at reduksjon i reinbeiteareal er alvorlig fordi arealtapet ikke kan reverseres. Disse medlemmer har videre merket seg at Sametinget både i årsmeldingen og i Reguleringsrådet har satt fokus på det kystnære fisket, spesielt med sikte på å sikre fangstrettighetene for den minste kyst- og fjordflåten.

Disse medlemmer er oppmerksom på at rusmisbruk er et voksende problem også i samiske områder, og at Sametinget vil jobbe for at det fra sentralt hold settes i verk tiltak både når det gjelder rusmisbruk og det generelle rusforebyggende arbeidet. Disse medlemmer har videre merket seg at Sametinget mener det er viktig at det arbeides for at det settes klare rammer fra sentralt hold for måloppnåelse for en likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folket. Disse medlemmer vil her vise til at Regjeringen i august 2001 vedtok en handlingsplan for helse- og sosiale tjenester for samefolket i Norge for perioden 2002-2005.

For disse medlemmer er det viktig å ha et internasjonalt samarbeid og engasjement når det gjelder samepolitiske saker spesielt og urfolks interesser generelt. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Sametinget også ser et potensial i å styrke samarbeidet mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd, det interne samiske samarbeidet over landegrensene og samarbeidet utad om internasjonale saker.

2.2 Arbeidet i Sametinget i år 2001

2.2.1 Sammendrag

2.2.1.1 Rettigheter

Det er i meldingen redegjort for møter Sametinget har hatt med Justisdepartementet og lederen for Samerettsutvalget. Sametinget deltar i utvalgets referansegruppe.

Videre omtales Sametingets arbeid med kompetansesenter for urfolksrettigheter, rettshjelpkontoret for Indre Finnmark og saken vedrørende de som har tapt skolegang under andre verdenskrig.

2.2.1.2 Sametingsvalget

Det redegjøres i meldingen for resultatet av sametingsvalget. Informasjonsinnsatsen var i 2001 fokusert på registrering i samemanntallet 1. mai 2001 og sametingsvalget 10. september.

2.2.1.3 Språk, kommunikasjon og informasjon

Sametinget har spesielle støtteordninger som er øremerket for å stimulere til økt innsats for å fremme samisk språkutviklingsarbeid i sin alminnelighet.

Sametinget bevilget rammetilskudd over 2001-budsjettet på kr 15 850 000 til tolketjenester og to-språklighetsmidler. Sametinget bevilget kr 2 406 000 til videreutvikling av samisk språk i sørsamiske- og lulesamiske områder, Ofoten og Sør-Troms regioner samt ulike kyst- og fjordstrøk i landsdelen.

Sametinget har gitt støtte til et 5-årig prosjekt til områder utenfor språklovens forvaltningsområde hvor det primære målet er å styrke og fremme utviklingen av barnas bruk av samisk språk.

Sametinget får årlig søknader om støtte fra ulikt hold for om lag 7-8 mill. kroner, mens bevilgningen som står til rådighet årlig er på knapt 2,5 mill. kroner. Hvis Sametinget skal klare å prioritere søknader fra områder utenfor samelovens forvaltningsområde bør staten inn med betydelige midler for å oppnå målsettingen. Slik budsjettsituasjonen har vært for Sametinget de seneste år har det ikke vært mulig å øke tilskuddene til for eksempel samiske språkprosjekter.

Språksentrene

I samsvar med planene for arbeidet med samisk språk opprettet Sametinget fra budsjetterminen 2001 en ny ordning med grunntilskudd til samiske språksentre. Tilskuddet kr 1 600 000 skal sikre driften av språksentrene og det ble bevilget kr 400 000 til språksentrene i Porsanger, Kåfjord i Troms, Tysfjord og i Sør-Troms. Høsten 2001 åpnet et nytt samisk språksenter for varangerdialekter, lokalisert til Nesseby. Fra år 2002 får også dette språksentret fast grunntilskudd fra Sametinget.

Kommunikasjon og informasjon

Sametinget vedtok i mai 2001 tingets kommunikasjons- og servicepolitikk. Erklæringen er et resultat av felles innsats fra hele organisasjonen, og den finnes tilgjengelig på nett og i papirformat.

Fagfeltet kommunikasjon og informasjon er styrket både internt og i forhold til eksterne brukere av Sametingets tjenester.

Sametinget har deltatt aktivt i Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for samiske tegn og IT, opprettet i medhold av eNorge-planen. Gruppen anbefaler blant annet at staten setter krav til leverandører om at all programvare som kjøpes inn skal støtte tegnsettstandarden Unicode. Unicode-tegnsettet inneholder de samiske tegnene, og vil derfor løse de problemene som i dag eksisterer med hensyn til samiske tegn.

Nytt sameting, Sametingsbygningen og tospråklige nettsider har medført økt oppmerksomhet omkring samiske saker.

Høsten 2001 gikk betydelige ressurser til informasjonsarbeid knyttet til konstitueringen av det nye Sametinget.

Kartlegging av holdninger og kunnskap

Norsk Gallup foretok våren 2001 en undersøkelse på oppdrag fra Sametinget. Hovedmålet med undersøkelsen var å kartlegge befolkningens kjennskap, kunnskap og holdninger til Sametinget og registrering i samemanntallet, samt undersøke effekten av informasjonstiltak gjennomført i perioden februar-mai 2001. Sametingets myndighetsområder i dag har forholdsvis stor oppslutning både blant manntallsførte samer og andre respondenter. Undersøkelsen viser at språk, kultur, opplæring, reindrift og likestilling er blant de tema som respondentene ønsker at Sametinget skal fokusere sterkere på. Minst viktig for respondentene er boligpolitikk, samferdsel, skattespørsmål, forsvar, by- og tettstedsutvikling. Undersøkelsen viser også at de fleste målene for informasjonskampanjen i 2001 i forhold til samemanntallet er nådd.

Selskapet Agenda gjennomfører våren 2002 en intervjuundersøkelse av utvalgte personer for å kartlegge holdninger og kunnskaper om sametingsvalg, samemanntall og Sametinget. Begge undersøkelsene utgjør viktige bidrag i arbeidet med å utarbeide en strategi for økt registrering i samemanntallet i perioden fram til 2005. Strategisk og handlingsrettet plan utarbeides i 2002.

Samisk spesialbibliotek, bokbusser og samisk bibliografi

Innen utgangen av 2002 regner Sametinget med å få innført ny programvare for Samisk spesialbibliotek og nytt arkiv- og saksbehandlingssystem. Målet er at disse systemene i størst mulig grad skal integreres med eksterne og interne nett. Ved begge systemer er det betydelig usikkerhet knyttet til muligheten av å bruke samiske tegn - noe som er et krav fra Sametingets side.

Biblioteket har stort etterslep av arbeid på grunn av liten bemanning gjennom flere tiår. Til tross for økte ressurser de to siste årene, har det ikke vært mulig å komme à jour med registrerings- og formidlingsarbeidet. Det betyr at brukerne av biblioteket ikke får det tilbudet de bør få.

Journalføringssystem

Sametinget må kjøpe og implementere et nytt arkiv- og saksbehandlingssystem innen utgangen av 2002. Det er igangsatt et arbeid med å utrede overgangen til Noark 4-standarden, som gir muligheten for et fullstendig elektronisk arkiv.

2.2.1.4 Barnehage, opplæring og forskning

Barnehager

Arbeidet har i stor grad vært konsentrert om kvalitetssatsing og etablering av nettverk for samiske barnehager over hele landet. Ved årsskiftet overtok Sametinget forvaltning av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager, og kr 5 997 000 er fordelt på 45 samiske barnehager eller avdelinger. Tilskuddet skal gå til å dekke merutgiftene med å formidle samisk språk og kultur i barnehagene.

I strategisk plan for barnehager for perioden 2002-2005 er det gjort prioriteringer av satsingsområder og læremiddelutvikling. Det er vedtatt nye retningslinjer for det særskilte tilskuddet til samiske barnehager.

Opplæring

Intensjonene i opplæringsloven blir ikke oppfylt i alle sammenhenger. Dette er bakgrunnen for at Sametinget har gjennomført en utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I utredningen er det kartlagt hvilke problemer elever i grunn- og videregående skole har med å få opplæring som de etter opplæringsloven har rett til. Utredningen er sendt på høring og vil bli behandlet i 2002.

Høsten 2001 kom det et ønske om opplæring i sørsamisk som førstespråk i grunnskolen i elevenes hjemkommune. Etter et samarbeid mellom den aktuelle kommunen, Sameskolen for Midt-Norge, Statens utdanningskontor i Nordland og Sametinget har man kommet frem til en løsning slik at elevene får den opplæringen i samisk som de har rett til.

Sametinget har fått ferdig kartleggingsprøver i lesing for elever med samisk som førstespråk. Det foreligger prøver for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse samt idéhefte for læreren.

Innenfor videregående opplæring har Sametinget utarbeidet og vedtatt en læreplan for lærlinger i reindriftsfaget. Arbeidet med veiledning for bedriftene er igangsatt.

Det er delt ut ca. 500 stipend til samisk ungdom som har valgt samisk som fag i videregående opplæring. Stipendet er ment som en motivasjon for samiske elever på videregående nivå til å velge samisk, da tendensen har vært at denne gruppen ikke velger samisk som fag.

Sametinget ble tildelt ekstra midler til pedagogisk utviklingsarbeid. Det har bidratt til at utviklingsarbeidet i tilknytning til L97S er videreført.

Sametinget har sammen med Voksenopplæringsinstituttet og Utdannings- og forskningsdepartementet arbeidet med å få etablert et samarbeid om voksenopplæring og læremiddelutvikling for voksne samer. Sametinget har også satt i gang et utviklingsprosjekt i samhandling med Statens utdanningskontor i Finnmark og Samisk høgskole, samt støttet læremiddelprosjekter for voksne i lule- og sørsamisk.

Det spesialpedagogiske arbeidet

Det er utarbeidet en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving som går fram til sommeren 2003. Arbeidsformen er etterutdanningsprosjekt med utgangspunkt i de problemstillingene som førskolelærere og lærere arbeider med til daglig.

Sametinget har i 2001 tildelt videreutdanningsstipend i spesialpedagogikk og rehabiliteringsfag og lyst ut FoU-midler til spesialpedagogiske utviklingsprosjekt. Det er utarbeidet retningslinjer for tildeling av midlene.

Sametinget har deltatt i fagteamet for Samtak, det nasjonale kompetansehevingsprogrammet for den pedagogiske psykologiske tjenesten.

IKT, læremidler og bokproduksjon

I år er ett nettbasert læremiddel ferdigstilt og fire IKT-læremiddelprosjekter er påbegynt.

Sametinget har i samarbeid med Læringsenteret igangsatt arbeid med å etablere et samisk læringsnett (ILH). Nettstedet skal være en møteplass med skolefaglig innhold for de samiske barnehagene, skolene og foreldrene.

Fordeling av kr 14 000 000 til samisk læremiddelutvikling ble foretatt på bakgrunn av innkomne søknader etter en utlysning av midlene. Det kom inn søknader for vel kr 60 000 000. I alt ble det satt i gang ca. 50 nye læremiddelprosjekter, og det er blitt ferdigstilt til sammen ca. 40 læremidler på nord-, lule- og sørsamisk.

Det er foretatt en helhetlig gjennomgang av den samiske bokproduksjon, herunder Sametingets ansvar, rolle og oppgaver.

2.2.1.5 Miljø- og kulturminnevern

Sametingets arbeid med miljø- og kulturminnevernspørsmål innebærer å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte. Sametinget er delegert myndighet og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner, og ivaretar kulturminnehensyn i plan- og byggesaker.

Det samiske kulturminnevernet er en del av den helhetlige miljøforvaltningen. En god faglig kontakt med Miljøverndepartementet og Riksantikvaren er av vesentlig betydning i dette arbeidet. Sametinget har deltatt i samarbeidsfora som Riksantikvarens faglige kontaktutvalg og på Kulturminnekonferansen 2001.

Det har i år 2001 vært god kontakt og samarbeid med de ulike fylkeskommuner og fylkesmenn fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

2.2.1.6 Kultur og næring

Sametinget hadde samisk kultur og samiske næringer som ett av tre hovedmål for 2001, og dette har vært et generelt mål for Sametingets virksomhet fra starten av. Det gjelder derfor å styrke og ivareta det næringslivet som danner det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet og utvikle gode strategier for en bærekraftig utvikling i det samiske samfunnet. Forholdene må legges til rette for et samfunn med et bredt spekter av tilbud, varer og tjenester innenfor alle sektorer, slik at det skal bli attraktivt å bosette seg i de samiske områdene.

Det stadig økende presset på Sametingets virkemidler gjør at det ligger en stor utfordring i å prioritere virkemidlene på en måte som fremmer lokal utvikling. Sametinget ser behov for en evaluering av de ulike støtteordningene slik at ordningene stimulerer til en utvikling som fremmer likestilling i det samiske samfunnet.

Samisk kulturfond

Målsettingene i 2001 for Samisk kulturfond var å samordne samisk kulturtilbud, tilrettelegge for likeverdige tilbud og aktiviteter i de ulike regionene, skape gode oppvektsvilkår for samiske barn og unge og ut­vikle deres samiske identitet. Barns og unges oppvekstvilkår har stor betydning for Sametinget og gjennom tildelingen av midler fra Kulturfondet har man satset på å styrke barns og unges oppvekstvilkår, både når det gjelder litteratur, skrivekurs og samisk-språklige publikasjoner for barn og unge.

I årsmeldingen er det nærmere redegjort for hvilke formål/prosjekter som har fått støtte fra Samisk kulturfond.

Samisk utviklingsfond

I årsmeldingen er virksomheten til Samisk utvik­lingsfond nærmere beskrevet.

Sametinget ønsker i sin virkemiddelbruk å inngå samarbeid med relevante lokale og regionale finansieringsaktører. På den måten oppnår man en sterkere og bedre samordning av tiltakene som igjen fører til at man lettere oppnår felles mål og tiltak for regional næringsutvikling. Det er imidlertid like viktig at Samisk utviklingsfond har en klar profil som en selvstendig virkemiddelaktør med et definert mål for samisk næringsutvikling. Bevilgningene til utviklingsfondet er blitt mindre sammenlignet med foregående år. I 1999 ble det avsatt kr 20 100 000 til fondet, mens det for 2001 er avsatt kr 18 130 000. Tilskudd til kvinner er gått opp med 4 pst. fra 2000 til 2001 og dette er en positiv utvikling, om enn svært marginal.

2.2.1.7 Helse- og sosialsatsing

Sametinget har tildelt prosjektmidler til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til det samiske folk i Norge. Sosial- og helsedepartementet har tatt initiativ til evaluering av tildeling av prosjektmidlene. Prosjektmidlene var fra departementets side opprinnelig for et 3-årig prosjekt, altså frem til 2001. Satsingen er foreløpig utvidet til et 4-årig prosjekt, dvs. ett år til gjeldende f.o.m. 1. januar 2002. Evalueringen vil være ferdig i 2002, og den forutsettes å gi grunnlag for hvordan satsingen på innarbeidingen av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten skal videre­føres.

Sametinget har aktivt arbeidet mot prostitusjon ved bl.a. å initiere til at overordnede myndigheter iverksetter tiltak for å stoppe prostitusjonen. I forbindelse med rasisme og mobbing har Sametinget gjennom engasjement i enkeltsaker maktet å sette fokus på og bidra til at holdningsskapende arbeid iverksettes. Dette er et svært viktig arbeid som må videreføres.

2.2.1.8 Samisk samarbeid

Sametinget har i 2001, som tidligere år, hatt jevnlig kontakt med sametingene på svensk og finsk side, ved at det har vært avholdt presidentmøter. Det har vært avholdt to møter i Samisk parlamentarisk råd i løpet av året der felles samiske saker har vært drøftet.

2.2.1.9 Nordisk samarbeid

I november 2001 ble det for andre gang avholdt et møte mellom sameministrene og sametingspresidentene. Resultatet av møtet var en protokoll med beslutninger som skal følges opp. Møte mellom sameministrene og sametingspresidentene avholdes årlig, mens Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål dvs. det administrative samarbeidet, møtes to ganger i året.

Arbeidet med nordisk samekonvensjon har hatt en positiv utvikling, og man er kommet et skritt videre. Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal utarbeide et konvensjonsutkast. Arbeidet skal avsluttes i slutten av 2003.

Samisk representasjon i Nordisk Råd er en av de sakene som fortsatt er uløst, og som er viktig for det samiske samfunnet. Sametinget er ikke tilfreds med situasjonen, og det er satt i gang et arbeid med å se på mulige løsninger for hvordan samene kan bli representert i Nordisk Råd. Samisk parlamentarisk råd vil følge saken.

2.2.1.10 Sametingets internasjonale engasjement

Sametinget har deltatt aktivt i FNs arbeidsgruppe som har forberedt et permanent forum for urfolk. Målet ble nådd ved at FNs generalforsamling i 2000 vedtok å etablere et Permanent Forum for urfolkssaker - Permanent Forum on Indigenous Issues.

Arbeidet med å utarbeide en erklæring om urfolks rettigheter går videre innenfor rammen av FNs menneskerettighetskommisjon. Sametinget har i løpet av 2001 deltatt på et møte med Utenriksdepartementet angående det videre arbeidet med urfolkserklæringen.

I meldingen er det redegjort for Sametingets deltakelse i Barentssamarbeidet og det arktiske samarbeidet.

2.2.1.11 Sametingets regnskap 2001

Sametinget vedtok i november 2000 under sak 41/00 budsjettet for Sametinget for 2001. Den totale bevilgningen for 2001 ble på kr 147 590 000. Ved budsjett­revisjonen i mai 2001, sak 19/01, ble budsjettet regulert og det endelige budsjettet vedtatt med en ramme på kr 141 819 873.

En konsekvens av Sametingets fordeling av driftsmidler til avdelinger med eget budsjett og driftsansvar, medfører at den enkelte enhet er ansvarlig for å holde sine årlige budsjettrammer.

Regnskapet presenteres i to hoveddeler, driftsregnskapet fordelt på hovedkoststeder og virkemiddelregnskapet fordelt på virkemiddelordninger.

I meldingen redegjøres det nærmere for Sametingets regnskap for 2001.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at spørsmålet om retten til selvbestemmelse har vært et gjennomgangstema i mange av de saker som har vært behandlet i Sametinget i 2001. Disse medlemmer viser til at det i den forbindelse har vært avholdt møte med Justisdepartementet angående Regjeringens arbeid med Samerettsutvalgets innstilling hva gjelder Finnmark og at et nytt Samerettsutvalg for områdene fra Troms og sørover er oppnevnt. Sametinget har lagt sine forventninger til arbeidet i møte også med dette utvalget.

Disse medlemmer er kjent med at Sametinget i 2001 har avgitt sin høringsuttalelse til Planlovutvalgets delinnstilling der bl.a. følgende forhold ble vektlagt:

• – Det er behov for at lovutvalgets videre arbeid ses i forhold til de internasjonale forpliktelsene Norge er bundet av.

• – Sametinget er skeptisk til at fylkesplanene skal kunne være juridisk bindende, noe som vil kunne innebære en form for overstyring av særlover på et altfor generelt plannivå.

• – Når det gjelder innsigelsesordningen er Sametinget bekymret for at sluttbehandlingen av innsigelsessaker legges til fylkeskommunen.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget er positiv til at det nå etableres et kompetansesenter for urfolksrettigheter, og anbefalte dette til Kautokeino.

Det er etter disse medlemmers mening viktig at valgresultatet til Sametingsvalget 2001 blir gjennomgått og kvoteringsordning foreslått for å få en bedre kjønnssammensetning. Dette med bakgrunn i at den kjønnsmessige sammensetningen av Sametinget etter valget 2001 er ytterligere forverret og andelen menn har gått opp til 82,1 pst.

Disse medlemmer har merket seg at det har funnet sted en økning i antall arealsaker fra 2000 til 2001, og at økningen har skjedd i alle fylker. Disse medlemmer har videre merket seg at Sametinget har engasjert seg spesielt i forbindelse med verneplanarbeidet i Tysfjord-Hellemo-området og nasjonalpark­området på Varanger-halvøya.

Disse medlemmer er kjent med at det treårige prosjektet innenfor rammen av lokal Agenda 21 ble avsluttet i 2001, der Sametingets overordnede målsetting har vært å bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunnet gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning.

Disse medlemmer peker på at Sametinget hadde samisk kultur og samiske næringer som ett av tre hovedmål i 2001, og at dette har vært et generelt mål for Sametingets virksomhet fra starten av. Disse medlemmer mener at økende interesse for samisk kultur og uttrykksformer kan gi økt bo- og sysselsetting i de samiske områdene, noe som i neste omgang kan virke tiltrekkende for næringsetableringer i de samiske lokalsamfunn.

3. Samarbeidet mellom Sametinget og regjeringa

3.1 Sammendrag

Sametinget peiker på at det er eit stort gap mellom prioriteringane til Sametinget og rammeløyvingane frå Stortinget. I tillegg har Sametinget fremma krav om ein forhandlingsmodell med Regjeringa i arbeidet med samiske saker. I arbeidet med budsjettet og nye behov ønskjer Sametinget at ein gjennom reelle forhandlingar avdekkjer finansielle behov, ansvarsdeling og blir samde om rammene for budsjetta år for år. Ein viser til at eit slikt system set Sametinget betre i stand til å planleggje økonomisk, i tillegg til at det betrar dialogen og samarbeidet om dei utfordringane ein står overfor i samepolitikken.

Regjeringa viser til at det i 1998 vart etablert faste møte på politisk nivå mellom Sametinget og somme departement før den første årlege budsjettkonferansen. Regjeringa ser det ikkje som naturleg at møta skal vere forpliktande på den måten at det blir gitt konkrete lovnader om auke i løyvingane. Dei økonomiske rammene til Sametinget må drøftast som ein del av den samla budsjettpolitikken til Regjeringa. Regjeringa ønskjer å gi Sametinget enda større fridom innanfor budsjettramma, og vil vurdere om eventuelle budsjettføringar og øyremerkinger frå departementa kan reduserast yttarlegare i framtidige budsjett.

Elles vil Regjeringa utarbeide ei fullstendig samanstilling av budsjettutviklinga for det samiske området i perioden 1989-2002. Det vil gi eit betre oversyn over utviklinga i tilskota til samiske formål dei siste åra. Oversynet skal oppdaterast årleg.

Barne- og familiedepartementet vil samarbeide med Sametinget om ei vidare utvikling av samisk barne- og ungdomspolitikk og oppfølging av barne- og ungdomsplanen til Sametinget. Departementet er positiv til framlegget frå Sametinget om faste årlege møte mellom departementet, Barneombodet, fylkeskommunane og Sametinget på administrativt nivå.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken har Barne- og familiedepartementet opna for å innleie samarbeid med Sametinget for å vurdere utsiktene til at Sametinget kan få fullmakt til å gi forskrifter med heimel i lov om barnehagar. Det må greiast ut nærare kva for føresegner i barnehagelova som kan vere aktuelle. Barne- og familiedepartementet vil samarbeide med Sametinget ved ein eventuell revisjon av lov om barnehagar.

Kultur- og kyrkjedepartementet har merka seg omtalen frå Sametinget av samarbeidet med departementet, og har i den samanhengen teke initiativ overfor Sametinget for å få i stand faste kontaktmøte med Sametinget på administrativt nivå.

Nærings- og handelsdepartementet har starta arbeidet med ei ny minerallov. I den samanhengen er det skapt ein dialog med Sametinget. Eit møte mellom Sametinget, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Bergvesenet vart halde i Karasjok i juni 2001.

"Biomangfaldslovutvalet" som vart skipa ved kgl. res. av 20. april 2001 for å klarleggje eit nytt lovgrunnlag for forvaltning av biologisk mangfald, er sett saman av uavhengige ekspertar som er valde ut på grunnlag av særskild kompetanse. Det er etablert ei interdepartemental referansegruppe for arbeidet i utvalet, der også Sametinget er med. Utvalet har besøkt Sametinget og vil i det vidare arbeidet ha kontakt med Sametinget.

Oppfølginga av utgreiinga til Samerettsutvalet om naturgrunnlaget for samisk kultur (NOU 1997:4) held fram gjennom arbeidet med ny lov om rettshøve og grunnforvaltning i Finnmark.

Regjeringa ser det som svært viktig å ha ein god dialog med Sametinget under utarbeidinga av lovframlegget for Finnmark. Det har derfor vore gjennomført kontaktmøte mellom presidenten i Sametinget, fylkes­­-ord­føraren i Finnmark og justisministeren i denne prosessen. Regjeringa tek sikte på å leggje fram proposisjonen med framlegg til ny lov for Finnmark våren 2003.

Regjeringa har som utgangspunkt at fastlegginga av samisk sjølvråderett må skje i samsvar med folkerettslege prinsipp og internasjonal utvikling på området. Regjeringa legg til grunn at debatten om sjølvråderett òg må omfatte innhaldet i omgrepet, og korleis sjølvråderetten kan gjennomførast som praktisk politikk. Dialogen med Sametinget må førast vidare for å kome fram til ei felles forståing av korleis ein skal ta omsyn til føresegnene i folkeretten om sjølvråderett.

Kartlegging av samiske rettar sør for Finnmark held fram gjennom arbeidet til Samerettsutvalet.

For å betre og vidareutvikle dialogen og samarbeidet med Sametinget, vil Regjeringa leggje opp til meir jamlege gjensidige orienteringsmøte på politisk nivå mellom Sametinget og den politiske leiinga i Kommunal- og regionaldepartementet. Gjennomføringa av slike møte vil departementet diskutere nærare med Sametinget.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Sametinget mener det er et stort gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen som svar på kravet om forhandlingsmodell fra Sametinget i arbeidet med samiske saker, har etablert faste møter på politisk nivå mellom Sametinget og noen departementer før den første årlige budsjettkonferansen. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at Sametinget i disse møtene fritt kan ta opp behovet for å øke rammene innenfor det samiske budsjettområdet, og at dette også gjelder overføringer av forvaltningsoppgaver til Sametinget. Disse medlemmer finner det riktig at disse møtene ikke skal være forpliktende på den måten at det blir gitt konkrete lovnader om økning, da de økonomiske rammene til Sametinget må drøftes som en del av den samlede budsjettpolitikken til Regjeringen. Disse medlemmer er imidlertid enig med Regjeringens målsetting om å gi enda større fridom innenfor budsjettrammen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen, med bl.a. bakgrunn i Samerettsutvalgets utgreiing om naturgrunnlaget for samisk kultur (NOU 1997:4), tar sikte på å legge fram proposisjonen med framlegg til ny lov for Finnmark våren 2003. Disse medlemmer er tilfreds med at de internasjonale folkerettslige forpliktelser legges til grunn for dette arbeidet. I tillegg vil disse medlemmer understreke Regjeringens målsetting om at det må vektlegges å ha en god dialog med Sametinget i dette arbeidet.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har som utgangspunkt at fastleggingen av samisk selvråderett må skje i samsvar med folkerettslige prinsipp og internasjonal utvikling på området. Disse medlemmer bifaller Regjeringens syn om at debatten om selvråderett også må omfatte innholdet i begrepet og hvordan selvråderetten kan gjennomføres som praktisk politikk. Disse medlemmer oppfordrer Regjeringen til å fortsette dialogen med Sametinget for å komme fram til en felles forståelse omkring disse problemstillingene.

Disse medlemmer er positiv til at Regjeringen vil legge opp til mer jevnlige og gjensidige orienteringsmøter på politisk nivå mellom Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet for å forbedre og videreutvikle dialogen og samarbeidet med Sametinget.

4. Arbeidet i regjeringa med samepolitiske saker og oppfølging av saker i årsmeldinga frå Same­tinget

4.1 Sammendrag

4.1.1 Barnehagar

Det særskilde tilskotet til samiske barnehagar vart overført til Sametinget 1. januar 2001. Sametinget har utarbeidd nye retningslinjer som tok til å gjelde frå 1. januar 2002. Sametinget er òg styrkt med midlar til informasjons- og rettleiingsarbeid for samiske barnehagar og barnehagar med samiske barn. Sametinget har ansvaret for satsinga i dei samiske barnehagane i tilknyting til den treårige kvalitetssatsinga i barnehagesektoren frå Barne- og familiedepartementet.

Kunnskapane til barnehagepersonalet i samisk språk og kultur er avgjerande føresetnader for at barn i samiske barnehagar skal få styrkt og utvikla språket sitt og identiteten sin. Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Sametinget greie ut spørsmålet om stipend for studentar som tek samisk førskulelærarutdanning. I tillegg skal ein klarleggje behovet for etter- og vidareutdanningstiltak for personalet i samiske barnehagar og i norskspråklege barnehagar med samiske barn.

Det er eit stort behov for forsking på området oppvekst og sosialisering i samiske samfunn. Derfor er det òg viktig å hente inn meir kunnskap om barnehagen som oppvekstarena for samiske barn. Barne- og familiedepartementet ser desse behova saman med den treårige kvalitetssatsinga.

4.1.2 Barne- og ungdomspolitikk

Barne- og familiedepartementet vil medverke til at samiske barn og unge får betre vilkår for eigne kulturelle aktivitetar i lokalsamfunnet sitt.

Barne- og familiedepartementet samarbeider med Sametinget om eit hefte som skal stimulere kommunane til større påakting og auka innsats overfor samiske barn og unge.

Departementet har i fire år hatt eit utviklingsprogram for å styrkje oppvekstmiljøet. Dei tre første åra var Tana kommune med. Rapporten frå dei første åra i programmet, med omtale av arbeidet i Tana - ein av ti kommunar i programmet, blir gitt ut i 2002.

Barne- og familiedepartementet arbeider for å styrkje det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen, i tråd med dei prioriteringane som ligg i handlingsplanen som vart vedteken på Ungdoms­-ministerkonferansen i Tromsø i mai 2001.

4.1.3 Helse- og sosialtenester for det samiske ­folket

Sosial- og helsedepartementet har i 2001 løyvd 2 mill. kroner til Universitetet i Tromsø til drift av Senter for samisk helseforsking. Formålet med senteret er å skaffe dokumentasjon som betrar kunnskapsgrunnlaget for fagleg utvikling av helse- og sosialtenester til det samiske folket.

I 2001 vart det løyvd 2,8 mill. kroner til Finnmark fylkeskommune til drift av spesialisthelsetenesta for samefolket. For 2001 disponerer ein 5,3 mill. kroner til forsøks- og utviklingsarbeid, og av desse midlane vart 4,6 mill. kroner overførte til Sametinget for vidare fordeling. Dette inkluderer vidareføring av rehabiliteringsstipend.

4.1.4 Arbeidet med samiske språk

Kultur- og kyrkjedepartementet har gjort framlegg om å endre organiseringa av arbeidet for samiske språk, jf. Ot.prp. nr. 114 (2001-2002). Framlegget går ut på at Sametinget skal arbeide for vern og vidare utvikling av samisk språk i Noreg. Formålet med endringa er å leggje til rette for at arbeidet med samiske språk blir organisert av det organet som har best kunnskap om samiske tilhøve og kjenner behova best.

Informasjonstiltak om språkreglane i samelova er ei oppgåve som departementet vil prioritere etter at delar av regelverket har vorte endra.

4.1.5 Utdanning

Statlege tilskot til kommunar og fylkeskommunar for opplæring i og på samisk har vore drøfta sidan tidleg i 1990-åra. I 1999 gjekk ein over frå tilskot etter ein fast faktor for kvar kommune per elev til ei vurdering av talet på faktiske gruppetimar i eller på samisk. Kommunane er ikkje nøgde med denne nye ordninga i dag.

Utdannings- og forskingsdepartementet vil på bakgrunn av rapportane sjå på utrekningsmåten for tilskotet på nytt.

4.1.5.1 Rettane til vaksne samar i grunn­skulen og i vidaregåande opplæring

Utdannings- og forskingsdepartementet har oppnemnt eit arbeidsutval på fire personar til å sjå nærare på ein del spørsmål rundt opplæring for vaksne samar i den 13-årige skulegangen. Arbeidet blir fullført hausten 2002.

4.1.5.2 Sørsamisk utdanning

Som nemnt i St.meld. nr. 55 (2000-2001) fekk Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag to studieheimlar frå 1. august 2002. Dei går til lærarar for vidareutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skular der det blir gitt opplæring i sørsamisk. Dette er ei utviding av ei ordning som har fungert i ei årrekkje i dei tre nordlegaste fylka.

Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD) legg òg vekt på at utviklingsarbeidet i Sørsameprosjektet/prosjektet Sørsamisk opplæring ved heimeskulane skal omfatte heile det sørsamiske området. Parallelt med innkøyringsfasen av Sørsameprosjektet i Nordland og Sør-Trøndelag, har det gått føre seg planlegging av skuleutvikling i Røros-området. Departementet ser positivt på dette engasjementet.

4.1.5.3 St.meld. nr. 34 (2001-2002)

St.meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning, frå Utdannings- og forskingsdepartementet er til handsaming i Stortinget. Denne meldinga har vurdert fleire utfordringar og behov som Sametinget har lagt vekt på i årsmeldinga. Meldinga inneheld ei rad tiltak for å styrkje samisk utdanning og forsking.

4.1.5.4 Dei samiske vidaregåande skulane

Hausten 2001 oppnemnde Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet eit arbeidsutval som skulle vurdere kva for tilknytingsform dei to samiske vidaregåande skulane skulle ha. Gruppa overleverte rapporten i august 2002.

Arbeidsgruppa tilrår at dei to samiske vidaregåande skulane i Karasjok og Kautokeino blir knytt til Sametinget. Saka er no til behandling i Utdannings- og fors­kingsdepartementet.

4.1.6 Miljø- og kulturminnevern

Sametinget har frå 17. januar 2001 fått fullmakt etter kulturminnelova og ansvar og oppgåver på kulturminneområdet som svarar til det som tidlegare låg under Samisk kulturminneråd. Det geografiske ansvarsområdet strekkjer seg frå Hedmark i sør til Finnmark i nord. Ordninga er gjord mellombels og skal evaluerast i 2002-2003.

4.1.7 Samisk kultur

4.1.7.1 Museumsverksemd

Frå og med statsbudsjettet 2002 er løyvingar til ulike samiske kulturformål gitt under ein post som ei samla løyving. Forvaltningsansvaret for mellom anna De Samiske Samlinger og samiske museum på tilskotsordninga for museum er overført til Sametinget. Ved De Samiske Samlinger i Karasjok er det planar om å etablere ei ny biletkunstavdeling. I investeringsplanen til Kultur- og kyrkjedepartementet for kulturbygg er det lagt opp til å gi tilskot til å realisere planane etter 2005. Statlege oppgåver knytte til samisk kunstutdanning er eit ansvarsområde som ligg under Utdannings- og fors­kingsdepartementet.

4.1.7.2 Film

Punkt 2.2.7 i årsmeldinga frå Sametinget omhandlar prosjektet om filmatisering av Kautokeino-opprøret i 1852, oppbygging av ein filmby i Kautokeino og eventuelle statlege løyvingar til dette prosjektet. Denne saka vart fremma som eit dokument 8-framlegg. Stortinget handsama saka i Innst. S. nr. 196 (2001-2002), hvor flertallet uttaler:

"Flertallet i komiteen kan, i likhet med Kultur- og kirkedepartementet, ikke tilrå at dette prosjektet prioriteres foran samiske kulturbygg som er omtalt i investeringsplanen."

4.1.8 Samiske næringar

Under omtalen av samiske næringar (kap. 2.2.7.2 i meldinga) framhevar Sametinget behovet for å verne om beiteområda for reindrifta. Gjennom den kommunale arealplanlegginga - kommuneplan, reguleringsplan og utbyggingsplan - har kommunane eit ansvar for å ta omsyn til dei særskilde behova for nødvendige areal som reindrifta har, alt tidleg i planprosessane. Når det gjeld samarbeidet mellom reindrifta og kommunane, viser Regjeringa til St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken, kap. 14.2.3.

Regjeringa ser det som viktig at det blir sett i verk tiltak som reduserer rovdyrtapa, og at reindriftsareala blir sikra. I tillegg til problem med tap av rein på grunn av rovvilt, kan inngrep i beiteområda og eit høgt reintal føre til for stor belastning i dei områda som er att.

Regjeringa tek sikte på å dra nytte av den kompetansen som er i reindriftsnæringa, i forvaltninga av næringa. Regjeringa meiner at verdiskapingsprogrammet for reindrift er eit viktig tiltak for å sikre ei positiv økonomisk utvikling i næringa.

Det skal òg utarbeidast ei ny stortingsmelding om rovviltforvaltninga i 2003. Rovviltrådet for reindrifta er i 2002 invitert til å vurdere fleire relevante sider av arbeidet med meldinga og kome med synspunkt alt før meldingsarbeidet er i gang. På liknande måte har vi òg eit samarbeidsforum for sauenæringa for å få innspel til meldingsarbeidet.

4.1.9 Fiskerispørsmål

Fiskeridepartementet held for tida på med eit prosjekt for å kartleggje alle typar konfliktar ved bruk av areal i kystsona. Denne kartlegginga går inn i grunnlaget for Fiskeridepartementet sitt vidare arbeid med arealbruk i kystsona. I denne samanhengen kan det vere naturleg å vurdere forholdet til samiske rettar.

4.1.10 Planlovutvalet

Når det gjeld fylkesplanlegging og innvendingsordning etter plan- og bygningslova, er dei nemnde problemstillingane i ettertid også drøfta i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgåver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Planlovutvalet presenterer dei endelege tilrådingane sine i neste delinnstilling, som skal liggje føre i desember 2002. Regjeringa har merka seg synsmåtane til Sametinget og vil ta omsyn til dei når desse problemstillingane seinare blir handsama.

4.1.11 Sametinget sitt internasjonale engasjement på miljøområdet

Miljøverndepartementet seier seg lei for at Sametinget ikkje fann det mogleg å kommentere nasjonalrapporten for oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfald våren 2001, men reknar med at Sametinget har synspunkt til seinare innspel frå Noreg til konvensjonen. Når det gjeld den nasjonale oppfølginga gjennom St.meld. nr. 42 (2000-2001) Om biologisk mangfald, har 14 departement laga fleire kapittel. Sametinget har eit eige innlegg som er gitt i vedlegg. Det markerer synspunkta deira, og at dei ikkje er instruerte av Regjeringa.

4.1.12 Hálkavarre skytefelt

I årsmeldinga tek Sametinget opp aktivitetane til Forsvaret i skytefeltet Hálkavarre.

Forsvarets overkommando utarbeidde tidleg i 2002 ein behovs- og funksjonsanalyse som m.a. gjorde greie for framtidig bruk av eksisterande felt, for bombing frå fly i større høgd enn tidlegare og for bruk av sjømissil.

Behovs- og funksjonsanalysen er framleis til vurdering og handsaming i Forsvarsdepartementet.

Så snart forhandlingsgrunnlaget er endeleg avklart og forankra på militærfagleg hald, får Forsvarsbygg i oppdrag å vidareføre forhandlingane med dei partane og rettshavarane det gjeld.

4.1.13 Snøhvit-utbygginga

Før Olje- og energidepartementet fastset programmet for konsekvensanalysen vedrørande utbygginga av Snøhvit-feltet, har departementet gitt Sametinget høve til å kome med synspunkt på programmet, både som høyringsinstans og ved at departementet inviterte Sametinget til møte om saka. Olje- og energidepartementet legg til grunn at konsekvensanalysen vil dekkje dei behova for utgreiing som Sametinget har peikt på.

Olje- og energidepartementet peiker på at staten har eigedomsretten til undersjøiske petroleumsførekomstar og eksklusiv rett til ressursforvaltninga.

Olje- og energidepartementet har invitert Sametingsrådet til å utdjupe og konkretisere dei samanhengane dei ser mellom Snøhvit-utbygginga og ringverknadene for samiske interesser.

4.1.14 Urfolksrettar og etableringa av FNs permanente forum for urfolkssaker

Noreg har vore med frå starten av i forhandlingane om ei FN-fråsegn om urfolksrettar, med ein delegasjon der Sametinget er representert. Arbeidet med fråsegna har hatt liten framgang, og fleire spørsmål står att før ho kan vedtakast. Regjeringa vil ta aktivt del i det vidare arbeidet for å få sluttført forhandlingane innan utgangen av urfolkstiåret (2004), og vil arbeide for at fråsegna kan vere med på å styrkje vernet av urfolka i verda. I den samanhengen vil Regjeringa halde nær kontakt med andre statar med sikte på å få betre framdrift i arbeidet med fråsegna.

Regjeringa har vore aktivt med i arbeidet for å etablere FNs permanente forum for urfolkssaker. Regjeringa vil aktivt støtte arbeidet i Permanent forum, medrekna arbeidet med å etablere ei sekretariatseining for forumet i tilknyting til sekretariatet for FNs økonomiske og sosiale råd i New York. Vidare vil Regjeringa arbeide aktivt for at Permanent forum skal finansierast over det ordinære FN-budsjettet.

4.1.15 Samefolkets fond - tapt skulegang

Samefolkets fond vart av Sametinget samstundes med handsaminga av årsmeldinga. Saka er derfor ikkje teken med i årsmeldinga. Regjeringa finn det likevel nødvendig å ta opp saka i stortingsmeldinga.

Utvalet for Rettferdsvederlag har vist til praksis om at verken tap på grunn av krigen eller fornorskingspolitikken gir rett til rettferdsvederlag. I Innst. S. nr. 74 (2001-2002) viste Stortinget i tillegg til at Stortinget gjennom etableringa av Samefolkets fond har teke eit oppgjer med fornorskingspolitikken, slik at vurderinga i den enkelte sak har teke utgangspunkt i dette.

Stortinget vedtok 16. juni 2000 å løyve 75 mill. kroner til Samefolkets fond i tilknyting til handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2000. Om formålet for fondet uttalte fleirtalet i finanskomiteen at avkastninga frå fondet skal gå til ymse tiltak som kan styrkje samisk språk og kultur. Stortingsvedtaket omtaler etableringa av fondet som eit kollektivt vederlag for dei skadane og den uretten fornorskingspolitikken har valda det samiske folket.

Stortingsfleirtalet slutta seg til framlegget frå Regjeringa om at avkastninga frå fondet ikkje skal brukast til individuelle vederlag, jf. Innst. S. nr. 5 (2001-2002).

Utkastet til vedtekter for fondet vart handsama under plenumssamlinga i Sametinget torsdag 30. mai 2002. Sametinget vedtok å ta imot Samefolkets fond som eit første ledd i forsoninga og fornyinga av forholdet mellom staten og samane, mellom anna under føresetnad av at:

• – staten i samarbeid med Sametinget set i verk arbeid for å utvikle nye samarbeidsformer og tiltak overfor samane.

• – Regjeringa set i gang eit arbeid for å løyse saka for dei utdanningsskadelidne etter andre verdskrigen.

Fleirtalet i Sametinget ønskte ikkje at avkastninga frå fondet skulle gå til individuelle vederlag. Regjeringa vil sjå nærare på saka og vurdere på kva måte det er mogleg og ønskjeleg å følgje vedtaket i Sametinget.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen arbeider med flere av de sakene som ble satt fokus på i årsmeldingen fra Sametinget. Komiteen vil i denne sammenheng vise til tiltak i St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken, St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken som har vært til behandling i Stortinget parallelt med denne stortingsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 110 (2002-2003).

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 10 (2002-2003) - om verksemda i Sametinget 2001 - vedlegges protokollen.