Norge ble i 1993 part i Den internasjonale Eurocontrol-konvensjonen
om samarbeid om flysikring av 13. desember 1960 (Eurocontrol-konvensjonen).
Eurocontrol-konvensjonen etablerer organisasjonen Eurocontrol, som
har til hovedoppgave å være et planleggings- og
koordineringsorgan for lufttrafikktjenesten, samt å innkreve
underveisavgifter på vegne av medlemsstatene. I dag er
31 stater fullverdige medlemmer av Eurocontrol.
På grunnlag av kgl.res. av 19. juni
1997 undertegnet Norge 27. juni 1997 sluttdokument og protokoll
om samordning av Den internasjonale Eurocontrol-konvensjonen om
samarbeid om flysikring av 13. desember 1960, etter ulike endringer.
I sluttdokumentet bekreftet partene at de har besluttet å innarbeide
de endringer i konvensjonen som var inntatt i vedlegg 1 til sluttdokumentet,
og at de forplikter seg til å ratifisere protokollen om
samordning så fort som mulig. Protokollen om samordning
fastslår at den tidligere konvensjonen erstattes av den
samordnede konvensjonen med fire vedlegg. Ikrafttredelse vil ikke
skje før alle parter har sluttet seg til, og den er således
ikke i kraft ennå.
Bakgrunnen for protokollen om samordning er å gi organisasjonen
en mer hensiktsmessig og tidsmessig plattform sammenlignet med den
opprinnelige konvensjonen, herunder fastsette nye virkeområder
samt gjøre organisasjonen mer beslutningsdyktig og fleksibel.
Protokollen om samordning antas å være
av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon
er nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.
Arbeidet med å endre Eurocontrol-konvensjonen
ble igangsatt i 1992. Det var behov for å gi Eurocontrol
et nytt, sterkere og enklere institusjonelt og juridisk rammeverk
for å gjenspeile organisasjonens nåværende
og mulige fremtidige oppgaver, samt å sette organisasjonen
bedre i stand til å oppfylle sine funksjoner. Det var videre
et presserende behov for å effektivisere organisasjonens
beslutningsprosess gjennom bruk av flertallsavgjørelser
ved nesten alle beslutninger i organisasjonen, samt å sikre
overholdelse av alle regler, standarder og spesifikasjoner som organisasjonen utvikler.
Endelig var det nødvendig å stadfeste at Eurocontrol
er den europeiske organisasjonen som innehar den ekspertise og de
ressurser som er nødvendige for å planlegge sammensatte
programmer for å forbedre lufttrafikken i Europa og overvåke
gjennomføringen av disse.
Eurocontrol styrer prosessen med harmonisering
og integrering av aktiviteter hos medlemsstatene, for eksempel gjennom
europeisk samarbeidsplan for flysikring (European Convergence and
Implementation Plan - ECIP).
Eurocontrol styrer og utfører den sentrale
trafikkflytkontroll gjennom Eurocontrols sentrale enhet for trafikkflytledelse,
Central Flow Management Unit (CFMU). CFMU skal i tilfelle stor trafikk
regulere trafikken over Europa på den mest hensiktsmessige
måte.
Videre lager Eurocontrol statistikker og analyser
for trafikksituasjonen i Europa og yter trafikktjeneste i avgrensede
områder basert på bilaterale avtaler.
Eurocontrol produserer og utvikler sikkerhetskrav, ESARR
(Eurocontrol Safety and Regulatory Requirements). Det er i dag fire
av disse, og de gjelder sikkerhetsledelse på ulike områder,
hovedsakelig konsentrert om tilsynsregelverk for flysikringstjenesten.
Proposisjonens kapittel 4 beskriver nærmere
de enkelte artikkelendringer i konvensjonen. Her nevnes enkelte
endringer.
Sluttdokumentets artikkel
II fastsetter at konvensjonens artikkel 1 nr. 1 og 2 skal
endres. Det presiseres at konvensjonen ikke skal berøre
prinsippet om at enhver stat har fullstendig og udelt suverenitet
over luftrommet over eget territorium, og heller ikke den enkelte stats
evne til å benytte seg av sine rettigheter når
det gjelder sikkerhet og luftforsvar i sitt eget nasjonale luftrom.
Det fremgår at Eurocontrols mål
bl.a. er:
– å fastsette
en europeisk politikk for lufttrafikkstyring, med definisjon av
strategier og programmer som har som formål å utvikle
den kapasitet som er nødvendig for å dekke behovene
til alle sivile og militære brukere på en kostnadseffektiv
måte, samtidig som det nødvendige sikkerhetsnivå opprettholdes;
– å forplikte seg til å sette
opp konkrete mål for lufttrafikkstyringens effektivitet;
– å innføre
et system for ytelsesvurdering og fastsettelse av mål i
lufttrafikkstyringen;
– å gjennomføre
en felles plan for tilnærming og gjennomføring
av flysikringstjenester og -anlegg i Europa;
– å vedta og anvende
felles standarder og spesifikasjoner;
– å harmonisere forskriftene
for lufttrafikktjenester;
– å anspore til felles
anskaffelse av lufttrafikksystemer og -anlegg;
– å gjennomføre
en felles politikk for fastsettelse og beregning av avgifter pålagt
brukere av flysikringsanlegg og -tjenester underveis,
heretter kalt "underveisavgifter".
Sluttdokumentets artikkel
III fastsetter den nye ordlyden i konvensjonens artikkel 2.
Organisasjonen skal bl.a. utføre følgende oppgaver:
– utvikle
og godkjenne detaljplaner for harmonisering og integrering av konvensjonspartenes
lufttrafikktjenester og -systemer, særlig flysikringssystemer
på bakken og i luften, med sikte på å etablere et
enhetlig europeisk system for lufttrafikkstyring;
– samordne konvensjonspartenes
gjennomføringsplaner for å sikre en tilnærming
mot et enhetlig europeisk system for lufttrafikkstyring;
– utvikle og drive et felles europeisk
system for styring av lufttrafikkflyten ved et felles internasjonalt senter;
– utvikle og godkjenne framgangsmåter
med sikte på gjennomføring av en strategi for
felles anskaffelse av lufttrafikksystemer og - anlegg;
– samordne konvensjonspartenes
forsknings- og utviklingsprogrammer for nye metoder på flysikringsområdet;
– opprette et uavhengig system
for ytelsesvurdering som vil dekke alle sider av lufttrafikkstyringen, herunder
overordnet politikk og planlegging, sikkerhetshåndtering
i og ved lufthavner og i luftrommet, samt finansielle og økonomiske
sider ved de tjenester som ytes, og sette opp mål som vil
dekke alle disse sidene;
– utarbeide forslag til harmonisering
av europeiske forskrifter for lufttrafikktjenester;
– støtte økt
effektivitet og fleksibilitet i sivile og militære brukeres
anvendelse av luftrommet;
– utforme, opprette og drive de
elementer i framtidige felleseuropeiske systemer som konvensjonspartene
har overlatt til den;
– fastsette, fakturere og kreve
inn underveisavgiftene på vegne av konvensjonsparter som
deltar i fellessystemet for underveisavgifter på de vilkår
som er fastsatt i vedlegg IV;
Sluttdokumentets artikkel
VIII fastsetter at tidligere artikkel 7 i konvensjonen blir
ny artikkel 8. Av bestemmelsen fremgår det at vedtak etter
den reviderte konvensjonen i det vesentlige skal skje ved flertallsvedtak. I
motsetning til den tidligere konvensjonen, åpner den reviderte
konvensjonen for at et flertall av stater kan binde mindretallet.
Det er således mulig når den reviderte konvensjonen
trer i kraft at vedtak kan bli bindende for en medlemsstat til tross
for at denne stat har motsatt seg vedtaket. Dette gjelder alle typer
vedtak med unntak av beslutninger om opptak av nye medlemsstater
samt utmeldelse av organisasjonen. Her kreves fortsatt enstemmighet.
Det samme gjelder beslutninger vedrørende inndeling av
flygeinforma-sjonsregioner, jf. artikkel 3 nr. 2 og spørsmål
i relasjon til avgiftsinndriving på vegne av medlemsstatene (underveisavgiften).
I øvrige spørsmål
er det avhengig av viktighetsgrad lagt opp til et system hvor statene
forpliktes etter ulik vekting av stemmer. De fleste vedtak vil kunne
tas med mer enn 3/4 av de vektede stemmer, samt at minst
3/4 av statene som avgir stemme må støtte
vedtaket.
Sluttdokumentets artikkel
XII fastsetter ny ordlyd til konvensjonens artikkel 9. Artikkel
9 inneholder en regel om at ved beslutninger som treffes ved flertall, kan
den enkelte medlemsstat meddele Rådet eller Generalforsamlingen
at overordnede nasjonale hensyn som berører nasjonale forsvars-
eller sikkerhetsinteresser forhindrer den angjeldende stat å handle
i overensstemmelse med avgjørelsen.
Sluttdokumentets artikkel
XXII fastsetter ordlyden til ny artikkel 19, hvor det bl.a.
fremgår at under utførelsen av de oppgaver som
er fastsatt i artikkel 2.1 e skal organisasjonen fastsette alle
nødvendige reguleringer i samsvar med de generelle vilkår
som er fastsatt i artikkel 7.2 d, og meddele disse til luftfartsforetak
og vedkommende lufttrafikktjenester. Konvensjonspartene skal pålegge
luftfartsforetak, fører av luftfartøy og vedkommende
lufttrafikktjeneste å overholde disse, med mindre det foreligger
tvingende sikkerhetsgrunner som hindrer slik overholdelse.
Formålet med bestemmelsen er å utvikle
og drive systemer som regulerer trafikkflyten. Som en følge
av dette vil det være nødvendig for organisasjonen å kunne
gi direkte pålegg til brukerne. Bestemmelsen innebærer
at Eurocontrol gjennom trafikkflyttjenesten har adgang til umiddelbart,
uten nasjonale myndig-heters medvirkning, direkte å meddele
vedtak overfor brukerne.
Bestemmelsen er i tråd med den gjeldende
prosess som finner sted mellom nasjonal trafikkledelse, flyoperatører
og Central Flow Management Unit (CFMU) i dag, gjennom tildeling
av luftromsslots (tidsluker). Dette gjøres på vegne
av medlemsstatene, ved at alle staters kapasitet samordnes fra en
sentral i Brussel (CFMU), slik at luftfartøyene til enhver
tid blir tildelt den best mulige rute for gjennomføringen
av flygningen. Alternativet var at et luftfartøy som skulle
passere flere europeiske stater selv måtte koordinere dette
med hver enkelt stat. Samarbeidet vil med den reviderte konvensjonen
bli kodifisert. Det vil således ikke finne sted noen endring
av Eurocontrols materielle funksjon.
I henhold til artikkel 19 nummer 3 kan det på Eurocontrols
anmodning innledes rettsforfølgninger mot et luftfartsforetak
eller en fører av et luftfartøy som unnlater å overholde
de generelle vilkår eller reguleringstiltakene som oppstilles
i artikkel 19 nummer 1. Den enkelte stats plikt til å påse
at dets flyoperatører og flygeledere mv. handler
i samsvar med de gitte regler er nærmere regulert i artikkel
19 nummer 4. Eurocontrol vil på disse områdene
bli tillagt myndighet til å overvåke oppfølging
av regelverket hos de involverte aktører, samt bli tillagt
myndighet til å gripe inn hvis dette ikke er gjort på en
tilfredsstillende måte.
Protokollen om samordning fastsetter bl.a. i artikkel I at Eurocontrol-konvensjonen
av 13. desember 1960, etter ulike endringer, skal erstattes med
den samordnede versjonen av konvensjonsteksten.
Artikkel II fastsetter
bl.a. at samordningsprotokollen skal tre i kraft enten 1. juli eller
1. januar etter datoen for deponering av det siste ratifikasjons-,
godtakelses- eller godkjenningsinstrumentet.
Gjennomføringen av konvensjonen vil
kunne skje i medhold av § 9-1 i lov om luftfart (luftfartsloven)
av 11. juni 1993 nr. 101, og vil ikke nødvendiggjøre
lov- eller forskriftsendring.
Bestemmelsen i artikkel 19 nr. 1 (jf. ovenfor)
reiser i prinsippet spørsmålet om det skjer en
myndighetsavståelse til Eurocontrol som må vedtas
i medhold av Grunnloven § 93. Det antas at det i dette
tilfellet skjer en begrenset myndighetsavståelse til Eurocontrol,
men at denne er så lite inngripende at det i henhold til
etablert praksis ikke er grunnlag for å vedta denne i medhold
av Grl. § 93.
I henhold til artikkel 10 skal medlemsstatene
bidra økonomisk til organisasjonen. 30 pst. av bidraget
skal fastsettes i forhold til brutto nasjonalinntekt, og 70 pst. skal
beregnes i forhold til kostnadsgrunnlaget for konvensjonspartenes
underveisanlegg. Norges bidrag etter den opprinnelige konvensjonen
fastsettes i dag etter samme prinsipp, slik at Norges forpliktelser
ikke blir endret som følge av den reviderte konvensjonen.
I dag er Norges bidrag i størrelsesorden 4,9 mill. euro
pr. år.
Endringene i den reviderte konvensjonen vil
ikke medføre administrative konsekvenser for Norge. Endringen
vil heller ikke ha direkte betydning for brukerne av Eurocontrols
eller Luftfartsverkets tjenester.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, mener at det er meget viktig med et felles regelverk
for flysikkerhet, og det foreliggende dokument vedrørende
ratifikasjon av Eurocontrol-konvensjonen er bra for den videre utvikling
av flysikkerheten og lufttrafikktjenesten i Europa.
Komiteen mener at den forenkling
av regelverket som konvensjonen legger opp til, vil føre
til at vi får færre kontrollsentraler og dermed
mindre utgifter, men det vil også føre til at
flyene kan passere gjennom europeisk luftrom på en tryggere
måte.
Komiteen mener også at
dess færre aktører som skal inn i bildet for å navigere/lede
flyene underveis, desto mindre fare er det for at det oppstår
misforståelser som igjen kan føre til ulykker.
Komiteen viser til at Norge får
den innflytelse vi bør ha i regelverksutviklingen innen
lufttrafikktjenesten gjennom fullt medlemskap i Eurocontrol. For Norge
betyr dette at vi som fullt medlem kan være aktivt med
på å påvirke utviklingen av regelverk
og standarder innen lufttrafikkledelse og sikkerhet.
Komiteen mener at i lys av EUs
nylig vedtatte regler for etablering av et felles europeisk luftrom,
forsterkes viktigheten av at Norge deltar aktivt i flysikringsarbeidet
innenfor Eurocontrol. Det vil likevel fremdeles være norske
flygeledere som tar seg av trafikken i norsk luftrom gjennom felles
regelverk.
Komiteen viser også til
at det er Luftfartstilsynet som representerer Norge i de styrende
organer i Eurocontrol, og som har hatt anledning til å være
med i arbeidet rundt utviklingen av den nye Eurocontrol-konvensjonen
og dermed har kunnet fremføre de spesielle forhold
som gjør seg gjeldende i det relativt store norske luftrommet.
Komiteen mener at etter EUs inntreden
i Eurocontrol er det klart at fellesskapet får stor innflytelse
på regelverksutvikling innen lufttrafikkledelse (ATM). Likevel
er det Eurocontrol som utvikler regelverket og som deretter - for
EU-landenes del - gjøres til EU-rett gjennom fellesskapets
vanlige lovgivningsprosedyrer.
Komiteen viser til at denne Eurocontrol-konvensjonen
vil lette gjeldende prosess ved tildeling av luftromsslots ved at
statenes kapasitet samordnes fra en sentral i Brussel (CFMU), slik
at luftfartøyene til enhver tid blir tildelt den best mulige
rute for gjennomføringen av flygingen.
Komiteen mener også det
er viktig at Eurocontrol blir tillagt myndighet til å overvåke
oppfølging av regelverket hos de involverte aktører,
samt myndighet til å gripe inn dersom dette ikke er gjort
på en tilfredsstillende måte.
Samferdselskomiteen uttaler i brev av 21. januar 2003
at den ikke har merknader til utenrikskomiteens utkast til innstilling.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av protokoll
av 27. juni 1997 om samordning av Den internasjonale Eurocontrol-konvensjonen
om samarbeid om flysikring av 13. desember 1960, etter ulike endringer.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 5. februar 2003
Thorbjørn Jagland
leder |
Christopher Stensaker
ordfører |
Åslaug Haga
sekretær |