Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i
møte 21. november 2002 å igangsette forberedelser
i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 pkt.
8 siste ledd, vedrørende utlendingsforvaltningens og andre
myndigheters praksis i forbindelse med utstedelse av reisebevis.
Statsråd Erna Solberg ble tilskrevet om dette 10. desember
2002. Bakgrunnen var ulike oppslag i media som satte fokus på saksbehandlingen
i den såkalte Mullah Krekar-saken. Komiteen ønsket å få belyst
praksis i forbindelse med at personer som har fått beskyttelse
i Norge, midlertidig reiser tilbake til landet de har flyktet fra,
samt spørsmål knyttet til saksbehandling ved utstedelse
av reisebevis.
Komiteen rettet 10. oktober 2002 en henvendelse
til kommunalminister Erna Solberg. (Vedlegg 1.) I brevet ba komiteen
opplyst om det var riktig at det forelå opplysninger om
at Krekar periodevis hadde oppholdt seg i hjemlandet i løpet
av de årene han hadde opphold i Norge samt bakgrunnen for
at man eventuelt valgte ikke å gjøre noe verken
tidligere eller under Krekars Norgesbesøk i august 2002.
Det ble videre reist spørsmål om, og i tilfelle
fra hvilket tidspunkt, norske myndigheter hadde hatt informasjon
om Krekars status som geriljaleder og at han på dette grunnlag
hadde oppholdt seg i Irak. Komiteen stilte samtidig spørsmål
om det medførte riktighet at Mullah Krekar og hans bror
hadde mottatt offentlig støtte til sin organisasjon "Islamsk visjon
i Norge", hvor meget de i tilfelle hadde mottatt, hvilke kriterier
som var lagt til grunn for bevilgningen og om man hadde mottatt
regnskap for beløpet. Endelig reiste komiteen spørsmål
om norske myndigheter fulgte opp saken i forhold til andre involverte
land som for eksempel USA.
I sitt svarbrev av 17. oktober 2002 (vedlegg
2) opplyser kommunal- og regionalministeren at svar på spørsmålene
var utformet i samråd med justisministeren, kultur- og
kirkeministeren og utenriksministeren. Innledningsvis bemerker kommunal-
og regionalministeren at Mullah Krekars forhold er til vurdering
hos utlendingsmyndighetene og i politiet. Det blir opplyst at saken
befinner seg på et foreløpig stadium og at det ennå ikke
er tatt stilling til om det skal treffes vedtak etter utlendingsloven.
Statsråden uttaler videre:
"Når det gjelder politiets behandling, så er
det tale om en etterforskning, uavhengig av utlendingssaken. Etterforskning
av enkeltsaker hører under påtalemyndigheten,
som ikke rapporterer til departementene eller andre deler av sentralforvaltningen
om sin behandling av slike saker. Jeg har i denne sammenheng fått
opplyst at ytterligere informasjon om etterforskningssaken ikke
kan gis på det nåværende tidspunkt, idet
det er påtalemyndighetens oppfatning at dette vil kunne
skade etterforskningen og forholdet til fremmede stater. Det vises
til straffeprosesslovens regler om dette (§ 242)."
Når det gjelder spørsmålet
om opphold i hjemlandet, uttaler statsråden at hun har
fått opplyst fra Utlendingsdirektoratet at man der ikke
var kjent med at vedkommende oppholdt seg i Norge i sommer. Krekars
norske reisebevis ble imidlertid fornyet ved Oslos politidistrikt
2. august 2002. Oslo politidistrikt har opplyst at det kreves personlig
oppmøte ved fornyelse, og at det i denne forbindelse ikke
forelå indikasjoner på at det ikke kunne foretas
en vanlig fornyelse av reisedokumentet.
Det fremgår at Krekar ble stoppet i
grensekontrollen på Fornebu i 1993. Han kom fra Syria,
hvor han hadde oppholdt seg i ni måneder. Han fremla da
foruten sitt norske reisebevis, et ID-kort fra "The Third World Development
Organization" utstedt i 1992 i Nord-Irak med stempel fra organisasjonens
hovedkontor i Canada.
I september 1994 fremmet Krekar søknad
om bosettingstillatelse. Han ga i den forbindelse en reiseoversikt hvor
det fremgikk at han hadde foretatt mange og hyppige reiser, også til
Tyrkia og Iran. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger,
avslo Utlendingsdirektoratet 9. januar 1995 søknaden om
bosettingstillatelse. Krekar ble videre forhåndsvarslet
om tilbakekall av asylstatus. Det fremgår:
"Dersom en person som innehar asylstatus foretar reiser
til hjemlandet, kan det danne grunnlag for tilbakekall av asylstatus."
Det blir videre opplyst at Krekar i mai 1995
ga tilsvar til forhåndsvarselet samt en ny reiseoversikt.
Utlendingsdirektoratet opplyser at man ikke hadde sikre holdepunkter
for å påstå at han hadde vært
i sitt hjemland. Blant annet var det på vurderingstidspunktet
ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at det utstedte ID-kortet
var et tilstrekkelig bevis for at han hadde vært i hjemlandet. Saken
om tilbakekall ble henlagt 15. april 1996.
Når det gjelder spørsmålet
om Krekars eventuelle deltakelse i forhold til militære
organisasjoner, blir det vist til den pågående
etterforskningen.
Når det gjelder statstilskuddet, blir
det vist til lov om trudomssamfunn §19. Ifølge
opplysninger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus stiftet Mullah
Krekar trossamfunnet Islamsk Visjon i 1994. Trossamfunnet mottok
statstilskudd for årene 1997-99. Fra Oslo kommune mottok
Islamsk Visjon tilskudd i 1999 og 2000. Det fremgår at
fylkesmannen mottok regnskapsoversikt og årsrapport i henhold
til lov om trossamfunn, for årene 1997, 1998 og 1999. Fylkesmannen fant
ikke å kunne innvilge statstilskudd til Islamsk Visjon
for 2000, fordi det fremgikk av årsrapporten fra 1999 at
det ikke hadde hatt utgifter til religiøs aktivitet. Fylkesmannen
fattet 5. juni 2002 vedtak om at Islamsk Visjon i Norge slettes
som trossamfunn. Innestående saldo på Islamsk
Visjon i Norges konto er overført Fylkesmannens konto.
Når det gjelder spørsmålet
om norske myndigheters forhold til andre involverte land, fremgår
det:
"Berørte utenlandske myndigheter er, på forespørsel blitt
orientert om utlendingssaken i Norge. Nederlandske myndigheter er
gitt en redegjørelse hva gjelder saksgang generelt og status,
idet vedkommende for tiden er varetektsfengslet i Nederland i anledning
en jordansk utleveringsbegjæring."
I brev av 5. november 2002 ba komiteen om ytterligere
forklaring på hvorfor Mullah Krekars reisebevis ble fornyet
2. august 2002. (Vedlegg 3.)
Komiteen ba også opplyst om norske
myndigheter var gjort kjent med at andre lands myndigheter søkte Mullah
Krekar, og i tilfelle hvilke land som ønsket Krekar utlevert.
I svarbrev datert 19. november 2002 (vedlegg
4), som er utarbeidet i samråd med justisministeren, redegjør
kommunal- og regionalminister Erna Solberg for rutinene ved fornyelse
av reisebevis. Det vises blant annet til saksbehandlingssystemet
FREMKON, hvor registerinformasjonen oppdateres løpende.
Det fremgår:
"Det er opplyst fra Oslo politidistrikt at det ikke
var noe i FREMKON som kunne indikere at vedkommende skulle undergis
noen særskilt behandling for så vidt angår
fornyelse av reisedokumentet. Passet var gyldig til november 2002,
og det er ikke uvanlig med tidlige forlengelser, idet noen land
krever at pass skal være gyldig i 6 måneder for å utstede
visum."
Det blir videre redegjort for at Norges ambassade
i Jordan 29. september 2002 mottok en utleveringsbegjæring
(Extradition request) fra Jordan vedrørende Mullah Krekar.
Begjæringen knyttet seg til en narkotikasak. Da Mullah
Krekar på dette tidspunkt ikke befant seg i Norge, ble
Jordan, via diplomatiske kanaler, orientert om at begjæringen
ikke kunne realitetsbehandles og derfor måtte stilles i
bero.
I brev av 10. desember 2002 fremmet komiteen
8 oppfølgende spørsmål til statsråd
Erna Solberg. (Vedlegg 5.) De 5 første spørsmålene
omhandlet FREMKON-registeret. I spørsmål 6 ba
komiteen om å få oversendt en kopi av utleveringsbegjæringen
som Norges ambassade i Jordan mottok 29. september 2002. Komiteen
ba videre om en redegjørelse for hvilke rutiner som i dag
finnes for å kontrollere/holde oversikt over om
personer som innehar asylstatus foretar reiser til hjemlandet, og
om det finnes rutiner for oppfølging av denne typen opplysninger.
Komiteen ba avslutningsvis departementet redegjøre for
hvordan denne regelen skal forstås.
I svarbrev av 20. desember 2002 fra kommunal-
og regionalminister Erna Solberg (vedlegg 6) blir det grundig redegjort
for hva slags opplysninger som finnes i FREMKON-registeret. Som
vedlegg følger Datatilsynets konsesjon for FREMKON av 6.
februar 1996 samt Rundskriv UDI 93 - 40 JURA av 5. oktober 1993 vedr.
begrensninger i registrering av data i FREMKON. I svaret fra statsråden
blir det blant annet informert om hvem som har anledning til å skrive
inn opplysninger i registeret. Det fremgår:
"De aller fleste saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda og politiet har tilgang til å skrive inn
opplysninger i Fremkon-registeret. I tillegg har de som arbeider
med registrering, for eksempel forværelset og arkivet i
de samme etatene slik tilgang. Enkelte ansatte i Kommunal- og regionaldepartementet
har også tilgang til å registrere opplysninger
i registeret, siden departementet behandler klagesaker etter statsborgerloven."
Når det gjelder spørsmål
om mistanke om kriminelle forhold kan føres inn, selv om
det ikke foreligger noen anmeldelse, fremgår det:
"Fremkon-registeret er et forvaltningsregister. Registrering
av straffbare forhold skal ikke forekomme, verken ved henvisning
til en anmeldelse, straffedom, beskrivelse av straffbart forhold
eller ved bruk av merknader som "straffet" eller lignende. Dersom
en utlending er ut- eller bortvist på grunn av straffbare
forhold er det imidlertid indirekte mulig å lese at et
straffbart forhold har funnet sted."
Når det gjelder spørsmålet
om å få oversendt en kopi av utleveringsbegjæringen
Norges ambassade i Jordan mottok 29. september 2002, fremgår
det at spørsmålet er forelagt Justisdepartementet,
som i brev av 17. desember 2002 uttaler:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen bes gjort oppmerksom
på at jordanske myndigheter har bedt om at begjæringen
behandles strengt fortrolig. Av hensyn til Norges deltagelse i internasjonalt
samarbeid innenfor strafferett og terrorbekjempelse er det viktig
at informasjonen som mottas fra andre land i denne type saker behandles
i samsvar med de uttalte forutsetninger fra vedkommende land. Saken
er derfor gradert strengt fortrolig og håndtert i samsvar
med denne graderingen. For øvrig har norske myndigheter
tatt hensyn til ønsket om ikke å skade håndteringen
av den iverksatte utleveringsprosedyre i Nederland, idet Nederland
selv ikke har gitt innsyn i dokumentene i saken.
På denne
bakgrunn bes Kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyse om de fastholder
anmodningen om å få utleveringsbegjæringen
oversendt."
Når det gjelder komiteens spørsmål
om hvorvidt det kan danne grunnlag for tilbakekall av asylstatus
dersom en person som innehar asylstatus foretar reiser til utlandet,
uttaler statsråden:
"Personer som har fått asylstatus i Norge
gis som hovedregel også reisebevis dersom de har søkt
om det. Reisebeviset gir vanligvis utlendingen anledning til å reise
til alle land utenfor Norge, med unntak av hjemlandet, eventuelt
andre spesielt unntatte land. I forbindelse med fornyelse av flyktningens
oppholds- og arbeidstillatelse forutsettes at vilkårene
for tillatelsen fortsatt er oppfylt. Dette gjelder også ved
fornyelse av reisebeviset. Utlendingsmyndighetene gjennomgår opplysningene
i reisebeviset om flyktningens reisevirksomhet. Dersom det gjennom
stempler i reisebeviset eller på annen måte fremkommer
at flyktningen har oppholdt seg i hjemlandet, vil Utlendingsdirektoratet rutinemessig
vurdere om asylstatus skal tilbakekalles.
Det er ikke
alltid mulig for utlendingsmyndighetene å bringe på det
rene hvorvidt en utlending har vært i hjemlandet eller
ikke. Utlendingsmyndighetene er derfor avhengig av at det fremlegges
opplysninger fra grensemyndighetene eller andre som bekrefter at
flyktningen har vært i hjemlandet. Av særlig betydning
i denne forbindelse vil være politiets tilførselsveier
til Norge. Her vil mulighetene for å ta beslag i reisedokumenter
kunne medvirke til at reisevirksomheten til hjemlandet blir avslørt.
Dersom
utlendingsmyndighetene mottar opplysninger om at personer som har
asylstatus i Norge har reist til sitt hjemland, vil slike opplysninger
alltid bli nøye vurdert. Av sentral betydning for mulig
oppfølging er på hvilken måte opplysningene
kan dokumenteres. Dersom opplysningene anses holdbare vil dette
rutinemessig medføre at flyktningen blir varslet om at
innvilget asyl vurderes kalt tilbake, eventuelt at dette følges opp
med nødvendige forvaltningsvedtak."
Statsråden gjør avslutningsvis
rede for at en asylstatus kan tilbakekalles i henhold til utlendingsloven § 18 annet
ledd når "flyktningen ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen,
jf. § 16, eller det for øvrig følger
av alminnelige forvaltningsrettslige regler". Det fremgår
at vurderingen av om en asylstatus skal tilbakekalles på grunn
av at utlendingen har reist til hjemlandet, må bero på en
konkret vurdering. Statsråden uttaler:
"I enkelte saker vil reisen være en indikasjon
på at utlendingen ikke lenger har noe å frykte
i det landet det er søkt beskyttelse fra. I andre tilfeller
vil en reise til hjemlandet ikke innebære tilsvarende indikasjon.
Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en utlending
reiser til hjemlandet for å besøke et sykt familiemedlem, og
selv velger å ta den risikoen dette innebærer.
Som regel vil det da foreligge en søknad for utlendingsmyndighetene
hvor det bes om at slik reise tillates uten at dette får
betydning for asylstatusen. I forbindelse med arbeidet med tilbakevending
av flyktninger, kan det også tenkes at en utlending gis
anledning til å reise til hjemlandet uten å miste
asylstatusen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til korrespondanse mellom Kommunal- og regionaldepartementet og komiteen når det gjelder utlendingsforvaltningens og andre myndigheters praksis i forbindelse med utstedelse av reisebevis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at enkeltsaker kan bidra til å belyse viktige politiske utfordringer. Påstander i media om saksbehandlingen i en konkret utlendingssak, den såkalte Mullah Krekar-saken, kunne gi inntrykk av en saksbehandling som ikke var tilfredsstillende. Flertallet fant det på denne bakgrunn nødvendig å undersøke denne saken nærmere. Flertallet har tillit til at forvaltningen og rettssystemet er i stand til å håndtere den konkrete saken.
Flertallet mener samtidig at en av de problemstillingene denne saken har reist, kan fortjene en grundigere politisk behandling. Det er etter flertallets syn opplagt at saker der personer som har fått beskyttelse i Norge, midlertidig reiser tilbake til landet de har flyktet fra, må behandles individuelt. Samtidig fremstår det som om vi her har å gjøre med en problematikk som fortjener å belyses i større bredde, og der det kan tenkes at en ennå ikke har funnet alle de grepene som trengs for å møte disse situasjonene. Dersom det kan fremstå som om kontrollen på dette området ikke er god nok, kan det være egnet til å svekke tilliten til utlendingsforvaltningen, og det vil også bidra til unødig mistenkeliggjøring i de tilfeller der det kan være helt legitimt å besøke det landet en har flyktet fra. Flertallet vil samtidig understreke at en praksis hvor asylsøkere fritt kan reise på ferie eller liknende til hjemlandet, vil kunne bidra til å undergrave asylinstituttet og komme i strid med alminnelig rettsoppfatning. Flertallet viser i denne sammenheng til at statsråden har signalisert en gjennomgang av lovverket, herunder en vurdering av nødvendigheten av å utvide politiets fullmakter for å sikre at dette ikke skjer. På denne bakgrunn vil derfor flertallet be Regjeringen om å på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en bredere belysning av denne problemstillingen.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake til det landet en har flyktet fra."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de foreliggende dokumenter og konstaterer at sider ved den aktuelle sak reiser spørsmål av prinsipiell karakter.
Disse medlemmer har særlig merket seg departementets uttalelse om at "vurderingen av om en asylstatus skal tilbakekalles på grunn av at utlendingen har reist til hjemlandet, må bero på en konkret vurdering". Disse medlemmer er av den oppfatning at opphold i det land man har flyktet fra, er en indikasjon på at behovet for beskyttelse i Norge ikke er reelt. En praksis som åpner for at asylanter kan reise på ferie eller lignende til hjemlandet, vil bidra til å undergrave asylinstituttet og lett komme i strid med folks alminnelige rettsoppfatning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det uforståelig og uakseptabelt at personer som har fått asyl i Norge reiser frem og tilbake fra det området som de tidligere har flyktet fra. De opplysninger som har fremkommet i den såkalte "Mullah Krekar-saken" og andre oppslag i pressen om at personer som har blitt innvilget opphold i Norge på grunn av forfølgelse i hjemlandet, reiser tilbake på ferie til sitt hjemland, bidrar kun til å undergrave asylinstituttets stilling som et viktig redskap for å verne de som virkelig er forfulgt. Av de oppslag som har vært om dette temaet i pressen, er det åpenbart at asylinstituttet blir betydelig misbrukt av personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen og utlendingsmyndighetene har håndtert denne saken på en bemerkelsesmessig svak måte og at det nå er et betydelig behov for at det ryddes opp i det regelverk som regulerer utlendingers opphold i Norge. Disse medlemmer viser til en rekke uttalelser fra Kripos-sjef Arne Huuse i media i den senere tid hvor han påpeker at asylsøkere reiser på besøk til sine hjemland i et forholdsvis stort omfang. Disse medlemmer har tillit til at de opplysninger som Kripos-sjefen kommer med er riktige. Det vises også i denne sammenheng til uttalelser fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg i Aftenposten mandag 3. februar 2003, hvor hun også reagerer på disse opplysningene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom det fremkommer at en asylsøker har vært på besøk i sitt hjemland på ferie, så skal vedkommende umiddelbart miste sin oppholdstillatelse i Norge. Personer som reiser på ferie til det land som de tidligere har ment seg forfulgt i, har ikke behov for opphold i Norge. Det må også etableres rutiner ved fornyelse av reisebevis for utlendinger slik at det automatisk sjekkes hos politiet om det er noe ved personen som bør hindre utstedelse av nytt reisebevis.
Disse medlemmer vil støtte flertallets forslag.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Stortinget ber Regjeringen sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus.
Komiteenviser til det som står foran,
og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake
til det landet en har flyktet fra.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en
redegjørelse for saken som bl a omfatter svar på følgende spørsmål:
1. Komiteen ber opplyst
om det er riktig at det forelå opplysninger om at Krekar
periodevis har oppholdt seg i hjemlandet i løpet av de årene
han har hatt opphold i Norge samt bakgrunnen for at man eventuelt
har valgt ikke å gjøre noe verken tidligere eller
under Krekars Norgesbesøk i august?
2. Er det riktig, og i tilfelle fra hvilket
tidspunkt, har norske myndigheter hatt informasjon om Krekars status
som geriljaleder og på dette grunnlag har oppholdt seg
i Irak?
3. Medfører det riktighet at Mullah
Krekar og hans bror har mottatt offentlig støtte til sin
organisasjon "Islamsk visjon Norge"? Hvor meget har de i tilfelle
mottatt, hvilke kriterier ligger til grunn for bevilgningen og har
man mottatt regnskap for beløpet?
4. Hvorledes følger norske myndigheter
opp saken i forhold til andre involverte land som for eksempel USA?
Komiteen ber om snarlig tilbakemelding.
Jeg viser til brev av 10.10.2002 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ved nestleder Martin Engeset.
Spørsmålene i brevet berører
flere departementers ansvarsområder. Svar på spørsmålene
er således utformet i samråd med Justisministeren,
Kultur- og Kirkeministeren og Utenriksministeren.
Jeg vil innledningsvis bemerke at Mullah Krekars forhold
er til vurdering hos utlendingsmyndighetene og i politiet.
Krekar er forhåndsvarslet om utvisning
mv. etter utlendingsloven. Det har innkommet merknader til forhåndsvarselet
fra hans advokat, men det er ennå ikke tatt stilling til
om det skal treffes vedtak etter utlendingsloven. Jeg vil således
understreke at saken befinner seg på et foreløpig
stadium.
Når det gjelder politiets behandling,
så er det tale om en etterforskning, uavhengig av utlendingssaken. Etterforskningen
av enkeltsaker hører under påtalemyndigheten,
som ikke rapporterer til departementene eller andre deler av sentralforvaltningen
om sin behandling av slike saker. Jeg har i denne saken fått opplyst
at ytterligere informasjon om etterforskningssaken ikke kan gis
på det nåværende tidspunkt, idet det er
påtalemyndighetens oppfatning at dette vil kunne skade
etterforskningen og forholdet til fremmede stater. Det vises til
straffeprosesslovens regler om dette (§ 242).
Når det gjelder Politiets sikkerhetstjenestes
(PST) behandling, så viser jeg til kontrollfunksjonen som
er tillagt Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjeneste (EOS).
1. Jeg har fra Utlendingsdirektoratet fått
opplyst at man der ikke var kjent med at vedkommende oppholdt seg
i Norge i sommer. Hans norske reisebevis ble imidlertid fornyet
ved Oslo politidistrikt i august 2002. Fornyelsen skjedde fredag
2. august 2002. Oslo politidistrikt opplyser at det kreves personlig
oppmøte ved fornyelse, og at det i denne forbindelse ikke
forelå indikasjoner på at det ikke kunne foretas
en vanlig fornyelse av reisedokumentet.
I 1993 ble Krekar stoppet i grensekontrollen
på Fornebu. Han kom fra Syria, hvor han hadde oppholdt
seg i ni måneder. Han fremla da foruten sitt norske reisebevis,
et ID-kort fra "The Third World Development Organization" utstedt
i 1992 i Nord-Irak med stempel fra organisasjonens hovedkontor i
Canada.
I september 1994 fremmet Krekar søknad
om bosettingstillatelse. I den forbindelse gav han en reiseoversikt
hvor det fremgikk at han hadde foretatt mange og hyppige reiser,
også til Tyrkia og Iran. Sakens dokumenter ble oversendt
Utlendingsdirektoratet for behandling. På bakgrunn av de
foreliggende opplysninger, avslo Utlendingsdirektoratet 09.01.1995
søknaden om bosettingstillatelse. Videre ble han forhåndsvarslet
om tilbakekall av asylstatus. Dersom en person som innehar asylstatus
foretar reiser til hjemlandet, kan det danne grunnlag for tilbakekall
av asylstatus. I mai 1995 gav han tilsvar til forhåndsvarselet
samt en ny reiseoversikt.
Utlendingsdirektoratet opplyser at man imidlertid
ikke hadde sikre holdepunkter for å påstå at
han hadde vært i sitt hjemland. Bant annet var det på vurderingstidspunktet
ikke grunnlag for å si at det utstedte ID-kortet var et
tilstrekkelig bevis for at han hadde vært i hjemlandet.
Saken om tilbakekall ble henlagt 15.04.1996.
2. Mullah Krekars eventuelle deltakelse i eller
forhold til militære organisasjoner, er av de spørsmål som
etterforskningen retter seg mot. Jeg viser her til de reservasjoner
jeg har gjort innledningsvis om informasjon i straffesaker.
3. I lov om trudomssamfunn § 19 heter
det:
"Registerført trudomssamfunn
kan krevja årleg tilskot frå rikskassen. Tilskotet
skal vera så stort at det etter måten svarar om
lag til det som staten har budsjettert til Den norske kyrkja, og
skal utreknast etter kor mange som høyer til samfunnet.
Alle trudomssamfunn som får rikstilskot,
kan kvart år krevja tilsvarande tilskot frå kommunar der
det bur nokon som høyrer til trudomssamfunnet."
Fylkesmennene har ansvar for å behandle
søknader om statstilskudd til tros- og livssynssamfunn.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har opplyst
at Mullah Krekar stiftet trossamfunnet Islamsk Visjon i 1994. I
november 1996 fremgikk det av korrespondanse til Fylkesmannen at
han var sekretær i Islamsk Visjon i Norge.
Trossamfunnet Islamsk Visjon mottok følgende statstilskudd
for årene 1997-99:
1997: kr 64 740 for 332 medlemmer (tilskuddet utgjorde
kr 195 pr. medlem)
1998: kr 73 216 for 352 medlemmer (tilskuddet utgjorde
kr 208 pr. medlem)
1999: kr 74 624 for 352 medlemmer (tilskuddet utgjorde
kr 212 pr. medlem)
Fra Oslo kommune har Islamsk Visjon Norge mottatt
følgende tilskudd for årene 1999-2000:
1999: kr 89 041
2000: kr 72 044
Fylkesmannen opplyser at de har mottatt regnskapsoversikt
og årsrapport, i henhold til forskrift om trossamfunn,
for årene 1997, 1998 og 1999.
Fylkesmannen fant ikke å kunne innvilge
statstilskudd til Islamsk Visjon for 2000, fordi det fremgikk av årsrapporten
for 1999 at det ikke hadde hatt utgifter til religiøs aktivitet.
I 2001 varslet godkjent forstander for Islamsk Visjon
i Norge, Khalid Faraj Ahmed, som er Krekars bror, Fylkesmannen om
at det ikke lenger var aktivitet i Islamsk Visjon i Norge som trossamfunn.
Videre opplyste han at det sittende styret var gått fra
hverandre og var vanskelig å samle, samt at kr 315 000
stod på trossamfunnets konto. Khalid Faraj Ahmed opplyste
at dette var midler mottatt som statlig og kommunalt tilskudd.
Fylkesmannen fattet 5. juni i år vedtak
om at Islams Visjon i Norge slettes som trossamfunn. 22. august
i år anmodet Fylkesmannen Den Norske Bank om at innestående
saldo på Islamsk Visjon i Norges konto overføres
Fylkesmannens konto. Dette beløpet er overført
Fylkesmannens konto, og noe av beløpet vil bli tilbakeført
Oslo kommune.
4. Berørte utenlandske myndigheter
er, på forespørsel, blitt orientert om utlendingssaken
i Norge. Nederlandske myndigheter er gitt en redegjørelse hva
gjelder saksgang generelt og status, idet vedkommende for tiden
er varetektsfengslet i Nederland i anledning en jordansk utleveringsbegjæring.
Komiteen viser til pkt. 1 i departementets brev
datert 17.oktober d.å. og ber om ytterligere forklaring
på hvorfor Mullah Krekars reisebevis ble fornyet 2. august
d.å.
Det bes også opplyst om norske myndigheter
er gjort kjent med at andre lands myndigheter søker Mullah Krekar,
og i tilfelle hvilke land som ønsker Krekar utlevert.
Jeg viser til brev av 5.11.2002.
Svaret på komiteens brev er utarbeidet
i samråd med Justisministeren.
Utlendingsdirektoratet har opplyst at man der
ikke var kjent med at vedkommende oppholdt seg i Norge i sommer.
Hans norske reisebevis ble imidlertid fornyet ved Oslo politidistrikt
i august 2002.
Ved fornyelse av reisebevis er det følgende
rutiner ved Utlendingsavdelingen ved Oslo politidistrikt:
– Det kreves
personlig oppmøte ved at passinnehaver møter ved
ekspedisjonen, der det undersøkes på FREMKON om
det rutinemessig kan foretas en forlengelse med to år.
– Dersom alt er i orden sendes
vedkommende til passkontoret for å betale et gebyr og tar
med seg kvitteringen tilbake til ekspedisjonen.
– Vedkommende forespørres
deretter om sin adresse i riket og eventuelle endringer føres
i FREMKON.
– Passet fornyes deretter av personalet
i ekspedisjonen.
Dersom det er noe å bemerke til en
rutinemessig fornyelse vil rutinene være:
– Passet
tas inn sammen med søknad om fornyelse og passinnehaveren
gis en kvittering og forlater politihuset i påvente av
videre saksbehandling.
– Pass, søknad og utlendingssak
for øvrig leveres saksbehandler på saksbehandlingsavsnittet
og saken behandles og vedtak fattes. I noen tilfeller kontaktes
også Utlendingsdirektoratet, dersom det er nødvendig.
– Passinnehaveren innkalles til
ekspedisjonen pr. brev.
– Passinnehaveren møter
igjen personlig for å avhente sitt pass og får
dette utlevert når gebyr er betalt.
I den aktuelle saken var sakspapirene arkivert
ved Utlendingsavdelingen ved Oslo politidistrikt.
FREMKON er et saksbehandlingssystem hvor registerinformasjonen
oppdateres løpende. Det er opplyst fra Oslo politidistrikt
at det ikke var noe i FREMKON som kunne indikere at vedkommende
skulle undergis noen særskilt behandling for så vidt
angår fornyelse av reisedokumentet. Passet var gyldig til
november 2002, og det er ikke uvanlig med tidlige forlengelser,
idet noen land krever at et pass skal være gyldig i 6 måneder for å utstede
visum.
Fornyelsen skjedde fredag 02.08.2002 og den
tilsatte som fysisk gjennomførte fornyelsen husker ikke
spesielt personen eller saken.
Mullah Krekar sitter for tiden fengslet i Nederland med
utgangspunkt i en utleveringsbegjæring fra Jordan.
Norges ambassade i Jordan mottok 29.09.2002
en utleveringsbegjæring (Extradition request) fra Jordan vedrørende
Mullah Krekar. Begjæringen knytter seg til narkotikasak.
Da Mullah Krekar for tiden ikke befinner seg i Norge, er Jordan,
via diplomatiske kanaler, orientert om at begjæringen ikke
kan realitetsbehandles og derfor er stilt i bero.
Andre utleveringsbegjæringer er ikke
kjent.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
i møte 21. november 2002 å åpne sak vedrørende
utlendingsforvaltningens og andre myndigheters saksbehandling i
forhold til Mullah Krekar, jf. Stortingets forretningsorden § 12
punkt 8 siste ledd. Siri Hall Arnøy er senere valgt til
saksordfører. Komiteen vil komme tilbake med nærmere
informasjon om avgivelsesdato.
Komiteen vil på denne bakgrunn be om
svar på følgende spørsmål:
1. Hvilke kategorier
for informasjon/typer av opplysninger finnes i FREMKON-registeret?
2. Hvem har anledning til å skrive
inn opplysninger i FREMKON-registeret?
3. Dersom mistanke om kriminelle forhold
foreligger, men ingen anmeldelse, vil disse kunne føres inn
i FREMKON-registeret?
4. Dersom anmeldelse foreligger, vil denne
kunne føres inn i FREMKON-registeret? Hvordan er rutinene
for dette?
5. Dersom rettskraftig dom foreligger,
vil denne kunne føres inn i FREMKON-registeret? Hvordan er
rutinene for dette?
6. Komiteen ber om å få oversendt
en kopi av utleveringsbegjæringen Norges ambassade i Jordan
mottok 29.09.02
7. I statsrådens brev til komiteen
datert 17. oktober 2002 heter det at "Dersom en person som innehar asylstatus
foretar reiser til hjemlandet, kan det danne grunnlag for tilbakekall
av asylstatus." Komiteen ber om at departementet gjør rede
for hvilke rutiner som i dag finnes for å kontrollere/holde
oversikt over om personer som innehar asylstatus foretar reiser
til hjemlandet, og om det finnes rutiner for oppfølging
av denne typen opplysninger.
8. Komiteen ber videre om at departementet
gjør rede for hvordan denne regelen skal forstås.
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 10.12.2002, hvor det opplyses
om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen har åpnet sak
vedrørende utlendingsforvaltningens og andre myndigheters
saksbehandling i en konkret utlendingssak. Jeg har blitt bedt om å svare
på 8 spørsmål.
1) "Hvilke kategorier for
informasjon/typer av opplysninger finnes i FREMKON-registeret?"
Fremkon-registeret er et personregister til
bruk for utlendingsmyndighetenes behandling av saker etter utlendingsloven
og statsborgerloven. I registeret kan det registreres slik informasjon
som følger av vedlagte konsesjon fra Datatilsynet, se konsesjonens
punkt 3.1. I tillegg til den informasjonen som fremgår
av konsesjonen, vil Fremkon-registeret kunne inneholde informasjon
om en person er innmeldt i Schengen Information System (SIS).
2) "Hvem har anledning til å skrive
inn opplysninger i FREMKON-registeret?"
For å ha tilgang til Fremkon-registeret
kreves autorisasjon. Autorisasjonen spesifiseres i forhold til hva slags
rådighet den enkelte skal ha, for eksempel rådighet
til å lese, skrive, endre, slette m.v.
De aller fleste saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda og politiet har tilgang til å skrive inn
opplysninger i Fremkon-registeret. I tillegg har de som arbeider
med registrering, for eksempel forværelse og arkivet i
de samme etatene slik tilgang. Enkelte ansatte i Kommunal- og regionaldepartementet
har også tilgang til å registrere opplysninger
i registeret, siden departementet behandler klagesaker etter statsborgerloven.
Tilgangen til å endre og slette opplysninger
er begrenset til en mindre gruppe personer i de samme etater.
All registrering og endring av Fremkon loggføres slik
at det er mulig å finne frem til hvilken pålogget identitet
som har gjort endringen.
3) "Dersom mistanke om kriminelle
forhold foreligger, men ingen anmeldelse, vil disse kunne føres inn
i FREMKON-registeret?"
Fremkon-registeret er et forvaltningsregister.
Registrering av straffbare forhold skal ikke forekomme, verken ved
henvisning til en anmeldelse, straffedom, beskrivelse av straffbart
forhold eller ved bruk av merknader som "straffet" eller lignende.
Dersom en utlending er ut- eller bortvist på grunn av straffbare
forhold er det imidlertid indirekte mulig å lese at et
straffbart forhold har funnet sted.
Det kan av hensyn til saksbehandlingen være påkrevd
at saksbehandler gjøres oppmerksom på at det ligger
dokumenter i saken som omhandler straffbare forhold, for eksempel
en dom eller en anmeldelse. Dette skal gjøres ved at det
under feltet "OBS-opplysninger" krysses av i boks for "Dokument
0". Dersom opplysninger om straffbare forhold skal oversendes en annen
instans, registreres dette som en vanlig oversendelse (korrespondanse
ut), men med merknad "0-dokumenter", jf. vedlagte rundskriv UDI
93-40 JURA.
Utlendingsdirektoratet har merket seg at det
forekommer at opplysninger om straffbare forhold har blitt registrert
i merknadsfeltene. Slike merknader skal øyeblikkelig slettes
av den som oppdager det.
4) "Dersom anmeldelse foreligger,
vil denne kunne føres inn i FREMKON-registeret? Hvordan
er rutinene for dette?"
Se svaret under spørsmål 3.
5) "Dersom rettskraftig dom
foreligger, vil denne kunne føres i FREMKON-registeret?
Hvordan er rutinene for dette?
Se svaret under spørsmål 3.
6) "Komiteen ber om å få oversendt
en kopi av utleveringsbegjæringen Norges ambassade i Jordan
mottok 29.09.02."
Jeg har forelagt dette spørsmålet
for Justisdepartementet. Justisdepartementet svarer følgende
i vedlagte brev av 17.12.2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen bes gjort oppmerksom
på at jordanske myndigheter har bedt om at begjæringen
behandles strengt fortrolig. Av hensyn til Norges deltagelse i internasjonalt
samarbeid innenfor strafferett og terrorbekjempelse er det viktig
at informasjon som mottas fra andre land i denne type saker behandles
i samsvar med de uttalte forutsetningene fra vedkommende land. Saken
er derfor gradert strengt fortrolig og håndtert i samsvar
med denne graderingen. For øvrig har norske myndigheter
tatt hensyn til ønsket om ikke å skade håndteringen
av den iverksatte utleveringsprosedyre i Nederland, idet Nederland
selv ikke har gitt innsyn i dokumentene i saken.
På denne
bakgrunn bes Kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdere om de fastholder
anmodningen om å få utleveringsbegjæringen
oversendt."
7) "I statsrådens
brev til komiteen datert 17. oktober 2002 heter det at "Dersom en
person som innehar asylstatus foretar reiser til hjemlandet, kan
det danne grunnlag for tilbakekall av asylstatus." Komiteen ber
om at departementet gjør rede for hvilke rutiner som i
dag finnes for å kontrollere/holde oversikt over
om personer som innehar asylstatus foretar reiser til hjemlandet,
og om det finnes rutiner for oppfølging av denne typen
opplysninger."
Personer som har fått asylstatus i
Norges gis som hovedregel også reisebevis dersom de har
søkt om det. Reisebeviset gir vanligvis utlendingen anledning
til å reise til alle land utenfor Norge, med unntak av
hjemlandet, eventuelt andre spesielt unntatte land. I forbindelse
med fornyelse av flyktningens oppholds- og arbeidstillatelse forutsettes
at vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. Dette
gjelder også ved fornyelse av reisebeviset. Utlendingsmyndighetene
gjennomgår opplysningene i reisebeviset om flyktningens
reisevirksomhet. Dersom det gjennom stempler i reisebeviset eller
på annen måte fremkommer at flyktningen har oppholdt
seg i hjemlandet, vil Utlendingsdirektoratet rutinemessig vurdere
om asylstatus skal tilbakekalles.
Det er ikke alltid mulig for utlendingsmyndighetene å bringe
på det rene hvorvidt en utlending har vært i hjemlandet
eller ikke. Utlendingsmyndighetene er derfor avhengig av at det
fremlegges opplysninger fra grensemyndighetene eller andre som bekrefter
at flyktningen har vært i hjemlandet. Av særlig
betydning i denne forbindelse vil være politiets tilførselsveier
til Norge. Her vil mulighetene for å ta beslag i reisedokumenter
kunne medvirke til at reisevirksomhet til hjemlandet blir avslørt.
Dersom utlendingsmyndighetene mottar opplysninger
om at personer som har asylstatus i Norge har reist til sitt hjemland,
vil slike opplysninger alltid bli nøye vurdert. Av sentral
betydning for mulig oppfølging er på hvilken måte
opplysningene kan dokumenteres. Dersom opplysningene anses holdbare
vil dette rutinemessig medføre at flyktningen blir varslet
om at innvilget asyl vurderes kalt tilbake, eventuelt at dette følges opp
med nødvendige forvaltningsvedtak.
8) "Komiteen ber videre om
at departementet gjør rede for hvordan denne regelen skal
forstås?"
En asylstatus kan tilbakekalles i henhold til
utlendingsloven § 18 annet ledd når "flyktningen
ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen, jfr § 16,
eller det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler."
Departementet mener at vurderingen av om en
asylstatus skal tilbakekalles på grunn av at utlendingen
har reist til hjemlandet, må bero på en konkret
vurdering. I enkelte saker vil reisen være en indikasjon
på at utlendingen ikke lenger har noe å frykte
i det landet det er søkt beskyttelse fra. I andre tilfeller
vil en reise til hjemlandet ikke innebære tilsvarende indikasjon.
Dette kan for eksempel være tilfeller dersom en utlending reiser
til hjemlandet for å besøke et sykt familiemedlem,
og selv velger å ta den risikoen dette innebærer. Som
regel vil det da foreligge en søknad for utlendingsmyndighetene
hvor det bes om at slik reise tillates uten at dette får
betydning for asylstatusen. I forbindelse med arbeidet med tilbakevending
av flyktninger, kan det også tenkes at en utlending gis
anledning til å reise til hjemlandet uten å miste
asylstatusen.
Jeg håper min informasjon har gitt
svar på komiteens spørsmål.
Undervedlegg 1
I medhold av Lov om personregistre mm av 09.06.78 nr 48 (pregl) § 9, jf Kgl res av 21.12.79 pkt 1 gis Utlendingsdirektoratet samtykke (konsesjon) til å føre personregister.
Dersom virksomheten eller føringen av registeret opphører, skal Datatilsynet gis melding om dette, se konsesjonens pkt 4.4 og pkt 7.
Datatilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kontrollere at konsesjonsvilkårene oppfylles, jf pregl § 5. For å kunne gjennomføre kontrollen, kan Datatilsynet kreve å få adgang til de steder der opplysningene er lagret, og utstyr finnes.
Konsesjonen gjelder for: FREMKON
Datatilsynet har fastsatt følgende vilkår for samtykket. Vilkårene skal gjøres kjent for personell som behandler personopplysninger for registereier, og ellers være tilgjengelig for den som ber om det.
Ansvarlig for registeret er Utlendingsdirektoratet
v/sjefen for Fremmedkontrollen.
Registeransvarlig plikter å sørge
for at bestemmelsene i personregisterloven med forskrifter og denne konsesjon
blir fulgt.
Registeret omfatter alle utlendinger som oppholder seg
i Norge. Registeret kan føres ved hjelp av edb.
For Utlendingsdirektoratets manuelle fremmedregister,
gjelder konsesjon av 06.03.83. (Datatilsynets ref. 81/1896-19).
Registeret kan bare inneholde følgende
typer opplysninger:
– FREMKON-nummer
– Navn
– Fødselsdata
– fødselsdato
– personnummer
– kjønn
– Fødested
– Statsborgerskap
– Tidligere statsborgerskap
– Adresse i Norge
– Tidspunkt for flytting til siste
adresse i Norge
– Adresse i hjemland
– Tidspunkt for flytting til siste
adresse i hjemland
– Yrke
– Nåværende
og tidligere stillinger
– Arbeidsforholdets varighet
– Hvilket arbeid det søkes
om
– Gruppemedlem j/n
– Arbeidsgivers navn, adresse
og telefonnummer
– Telefonnummer til søkers
bosted
– Ankomst Norge
– Tidspunkt for ankomst Norge
– Land, utenom hjemland, hvor
søker har oppholdt seg i lengre enn 6 mndr
– Oppholdstillatelse
– Bosettingstillatelse
– Asyl
– Statsborgerrett
– Arbeidstillatelse
– Tidligere arbeidstillatelse
– Returvisum
– Tidligere opphold i Norge
– Reisedokument/pass
– Tidligere reisedokument
– Gyldig visum ja/nei
– Gift j/n
– Gift hvor/når
– Ektefelles navn, adresse, nasjonalitet
og fødselsdato
– Samboer
– Skilt/separert
– Enke (-mann), j /n
– Barns navn, fødselsdato,
kjønn, nasjonalitet, adresse og søsken
– Personrelasjonen "A"
– Bortvisning/-dato
– Opplysninger om reiserute for
personer som bortvises
– Utvisning/-dato
– Språk
– Vilkår for oppholdet
– Merknader om person som utgår
– Er passfotografiet innhentet
og lagt ved saken?
– Er fingeravtrykk innhentet og
lagt ved saken?
– Dato for innhenting av fingeravtrykk
– Identitet bekreftet eller ikke
– UNHCR-nummer
– Merknadsfelt (her skal ikke
registreres opplysninger av sensitiv karakter som nevnt i personregisterloven § 6,
2.ledd)
– "dokument 0"-indikator
– Navn
– Nasjonalitet
– Fødselsdato
– Kjønn
– Hvilket land utvisningen er
besluttet i
– Dato for utvisningsbeslutningen
– Beslutningens gyldighetstid
– gruppemedlemskap
– medlemsperiode
– formål/type
– forsvunnet/rømt
før vedtak
– status
– enslig mindreårig ja/nei
– foreløpig avhør
tatt (dato)
– asylavhør tatt (dato)
– hvilket politikammer har foretatt
avhøret (instanskode)
– tilleggsavhør tatt
(dato)
– fingeravtrykk tatt (dato)
– ikke effektuert - årsak
(kode)
– ikke effektuert negativt asylvedtak
innen 14 dager
– unndratt effektuering av negativt
vedtak - domstolsbehandling
– utreisefrist (dato)
– tidligere advokat i saken (kode)
– merknadsfelt (her skal det ikke
registreres opplysninger av sensitiv karakter som nevnt i personregisterloven § 6,
2.ledd.
Fødselsnummer skal ikke benyttes utenpå postsendinger.
Registeret kan bare brukes til å løse
de oppgaver fremmedkontrollen er pålagt mht utlendingers
opphold i riket, iht gjeldende fremmed- og statsborgerlovgivning.
Dersom registeret skal brukes utover dette,
må den registeransvarlige innhente ny tillatelse fra Datatilsynet.
Om andres bruk av personopplysninger fra registeret, se
konsesjonens pkt 4.3.
Opplysningene i registeret kan bare innhentes
fra
Ellers kan relevante opplysninger innhentes
såfremt taushetsplikt ikke er til hinder for dette.
Registeret må ikke samkjøres
(kobles) med andre personregistre enn det sentrale personregister,
uten når dette har hjemmel i lov eller vedtak etter lov
om personregistre.
Utlevering av personopplysninger er ikke tillatt
uten i følgende tilfeller:
1. Når den
person opplysningen gjelder har gitt skriftlig samtykke.
2. Uten slikt samtykke kan utlevering bare
skje til offentlige etater, og politi og utlendingsmyndighetene
i de øvrige nordiske land, i den utstrekning dette ikke
strider mot lovbestemt taushetsplikt, jf forskrift om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her § 186, siste ledd.
3. Utlevering til private kan bare skje
i den utstrekning dette ikke strider mot lovbestemt taushetsplikt,
og kan bare gjelde svar på forespørsler om hvor
saken står.
4. I tillegg kan Datatilsynet, etter søknad
fra UDI, fatte vedtak om utlevering, i den grad dette ikke strider
mot lovbestemt taushetsplikt.
Den registeransvarlige skal slette/anonymisere
opplysninger som ikke lenger har betydning.
Alternativt kan opplysninger overføres
til godkjent arkivinstitusjon som har rammekonsesjon fra Datatilsynet.
Dersom virksomheten eller føringen
av registeret opphører, kan Datatilsynet kreve at opplysningene
slettes eller makuleres.
Den registeransvarlige skal av eget tiltak rette,
slette eller supplere opplysninger som er uriktige eller ufullstendige,
dersom feilen eller mangelen har betydning for den registrerte,
jf personregisterloven § 8.
Den registeransvarlige er ansvarlig for at det
iverksettes tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, datakvalitet
og tilgjengelighet for personopplysninger og registre:
Ingen skal ha tilgang til personopplysninger
uten å være autorisert til det. Autorisasjonen
skal spesifisere hvilke typer rådighet (lese-, skrive-,
endre-, slette- mv) vedkommende er gitt.
Autorisasjon kan bare gis til den som har godkjente tjenstlige
eller andre saklige behov for det, og bare i den utstrekning det
er nødvendig for å utøve pålagte oppgaver.
Det samme gjelder autorisert personale i fremmedavdelingene
i politiet, KRIPOS og Justisdepartementet, som vil ha direkte adgang
til systemet via terminal.
Eksterne bedrifter som skal drive service eller
vedlikehold på maskin- eller programvare, skal ha konsesjon
fra Datatilsynet som databehandlingsforetak, jf personregisterloven § 22.
Det skal gjennomføres tilgangskontroll
overfor brukere av registeret. Tilgangskontrollen skal avvise forsøk
på tilgang fra uautoriserte brukere og begrense tilgangen
for autoriserte brukere.
Det skal gjennomføres tiltak som sikrer
at opplysninger ikke tilfeldig kommer på avveie.
Enhver tilgang eller forsøk på tilgang
til registeret, samt alle endringene skal logges. Det skal fremgå av loggen
hva som er endret, hvem som foretok endringen og når den
ble foretatt.
Dersom registeret ikke skal føres i
et isolert system må kravene i "Sikkerhetsregulering av
delte edb-system" oppfylles. Se vedlegg.
Det skal etableres rutiner for kontroll av opplysninger
og relasjoner mellom opplysninger, som skal sikre at data er korrekte,
komplette og aktuelle i forhold til det de representerer.
Rutinene skal ikke kunne endres eller settes
ut av funksjon uten etter særskilt autorisasjon.
Det skal gjennomføres tiltak som sikrer
at registre og opplysninger er tilgjengelige når det er
behov for dem.
Kopier av opplysninger og annet nødvendig
materiale skal sikres med tanke på rekonstruksjon av registeret
etter tap.
Opplysninger og registre skal være
sikret slik at de heller ikke midlertidig faller bort.
Dersom det skjer et påvist datainnbrudd
i anlegget som inneholder eller som kommuniserer med datamaskinen
som inneholder personregisteret, skal Datatilsynet umiddelbart underrettes.
Datatilsynet skal ha en teknisk rapport vedrørende innbruddet,
og hvilke personregistre som er eller kan være berørt.
Innsynsrett etter personregisterloven § 7
gjelder for dette registeret.
Rett til innsyn etter personregisterloven § 7
første og annet ledd gjelder bare den opplysningene direkte angår.
Svar på slik henvendelse skal gis snarest mulig og senest
innen 1 måned. Den registeransvarlige må påse
at det ikke gis opplysninger om andre enn den som henvender seg.
Gjennom sitt opphold/arbeidstillatelse
skal den registrerte gjøres kjent med at han/hun
blir registrert i et fremmedregister på edb, og om retten
til innsyn i registeret.
Informasjonen om den registrertes rett til å kreve
innsyn i registeret skal om nødvendig gjøres kjent
på den registrertes morsmål.
Brudd på lov om personregistre av 09.06.78
nr 48 og forskrifter gitt i medhold av dette og betingelser satt
i denne konsesjon straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år
eller begge deler, jf personregisterloven § 38.
Dersom det skjer endringer i foretakets virksomhet som
går ut over bestemmelsene i denne konsesjonen, må det
søkes om ny konsesjon. Dersom foretakets virksomhet skal
opphøre, må dette meldes til Datatilsynet. Det
må også gis melding om adresseendringer.
Datatilsynet tar forbehold om å trekke
konsesjonen tilbake, eller gi nye og endrede vilkår når
dette finnes nødvendig ut fra personvernhensyn.
Undervedlegg 2
Utlendingsdirektoratet har konsesjon fra Datatilsynet til å føre
personregister (Fremkon). Fremkon skal bare nyttes til å løse
oppgaver som utlendingskontrollen er pålagt mht. utlendingers
opphold i riket iht. gjeldende utlendings- og statsborgerlovgivning.
Fremkons innhold er begrenset til den typen opplysninger som fremgår
av de enkelte feltene i registeret, Dette rundskrivet gir retningslinjer
om enkelte konkrete problemstillinger i forbindelse med disse begrensningene.
1) Bruk av merknadsfelt
Merknadsfelt skal benyttes til utfyllende informasjon om
feltene i det aktuelle bildet. Det kan f.eks. være behov
for å legge inn informasjon om et avslag, fordi grunnlagskoden
normalt ikke sier noe om årsaken til avslaget. Det er da
naturlig å benytte stikkord eller elementer fra det skriftlige
vedtaket. Merknadsfeltene må ikke benyttes til andre typer
opplysninger enn det som fremgår av feltene i skjermbildet.
2) Straffesaker
Straffesaker skal ikke registreres i Fremkon.
Det skal heller ikke legges inn opplysninger om straffesaker i merknadsfelt.
Eventuelle utlendingssaker som oppstår
i forbindelse med straffesaker skal registreres. Det kan registreres bortvisnings-
eller utvisningssak dersom forholdet er av en slik art at det er
grunnlag for å vurdere en slik reaksjon. Dersom det er
aktuelt å vurdere tilbaketrekking eller begrensning av
tillatelse eller reisedokument, registreres dette med den aktuelle
sakstypen og merknad "tilbaketrekking", "begrensning" el.l. Hvis det
ikke blir aktuelt med slikt vedtak, registreres henleggelse (XRG
953) og arkivering. Dersom det fattes vedtak om bortvisning eller
utvisning, vil grunnlagskoden fortelle at det gjelder en straffesak. Øvrige
vedtak vil ikke gi informasjon om straffesaken.
Dersom utlendingen har en sak til behandling
i en annen instans, og det er nødvendig å oversende
opplysninger om straffesaken, registreres dette som en vanlig oversendelse
(Korrespondanse ut), men med merknad "0-cokumenter".
Når dokumenter med informasjon om straffesak
tilføres utlendingssaken, som f.eks i ovennevnte tilfelle, benyttes
alltid feltet "Dokument W i OBS-bildet for å markere dette.
3) Bruk av XRG-sak
Sakskode XRG skal dekke tilfeller hvor det er
fremlagt en henvendelse eller søknad som utlendingsmyndighetene
må ta stilling til, men hvor ingen av de ordinære
sakskodene passer. Søknad om gjenerverv av hjemlandets
pass er et eksempel Hvis henvendelsen hører naturlig inn
under en forutgående sak, foretas registreringen på denne
saken.
Det kan også vare tilfeller hvor det
er behov for å oversende dokumenter om utlendinger som
ikke har egen sak, Garantierklæringer i forbindelse med
innreise kan være et eksempel. Man må da registrere XRG-sak
for å få registrert EKSP eller KORU. Vanligvis
vil det imidlertid være en forutgående sak som
det er naturlig å gjøre registreringen på.
Ved vurdering av tilbaketrekking av tillatelse
registreres sak med kode for den aktuelle sakstype, ikke XRG-sak.
Alle XRG-saker skal avsluttes med et vedtak
(kode XRG) og arkivering.
4) Når ureglementerte registreringer avdekkes
Dersom det oppdages at det er registrert opplysninger
i Fremkon som ikke er i overensstemmelse med ovenstående
retningslinjer, skal dette rettes opp eller slettes, ev. meldes
til UDI/JURA slik at registreringen kan bli korrigert.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. februar 2003
Martin Engeset
fung. leder |
Siri Hall Arnøy
ordfører |
Kjell Engebretsen
sekretær |