Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget

Saken gjelder fornyelse av eksisterende konsesjoner uten at det er søkt om noen nye inngrep. Konsesjon for regulering fra 1912 og 1942, stadfestet i 1947, er utløpt og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon. Søknad ble sendt NVE i 1985.

I henhold til Brugseierforeningens egne opplysninger betyr de omsøkte reguleringene midlere års produksjon på 106 GWh, og slik at vinterproduksjonen øker med 211 GWh.

Etter ønske fra de berørte kommuner foreslår departementet konsesjon for Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA om tillatelse til å overføre, regulere og bygge ut deler av Otravassdraget i Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder. Det er i proposisjonen redegjort for de konsesjoner som er gitt i vassdraget, hvilke vann som inngår i konsesjonene, og for datoer for stadfesting mv.

Manøvreringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar-magasinet i 1995.

Søknaden gjelder opprettholdelse av eksisterende magasiner. Med unntak av Byglandsfjorden søkes det om at manøvreringsreglementet beholdes uforandret. Med begrunnelse i krav om økt vannføring ved Vigeland søkes det om at gjeldende restriksjon for tapping fra Byglandsfjorden endres slik at Byglandsfjorden kan senkes til kote 200,5 i sommerperioden, dvs. 2,5 m under HRV. Ellers vil kravet om økt vannføring føre til behov for tapping fra fjellmagasinene for å overholde minstevannføringsbestemmelsene.

De omsøkte konsesjonene gjelder et magasinvolum på til sammen 526,6 mill. m3, som utgjør ca. 25 pst. av totalt magasinvolum i vassdraget.

Departementet viser til at reguleringene bidrar til endret vannføring i form av redusert vannføring om sommeren og økt vannføring om vinteren. I tillegg har senere konsesjoner ført til overføringer med tilhørende sterkt redusert vannføring på berørte elvestrekninger. Ved vurdering av skader og ulemper kan det være vanskelig å skille konsekvensen av de omsøkte konsesjonene fra de senere konsesjonene som er gitt i vassdraget.

På bakgrunn av verdiskapningen utbyggingen representerer og de skader og ulemper som påføres kommunene, finner Olje- og energidepartementet det rimelig å gå noe over det som har vært vanlig å fastsette i nye konsesjoner. Departementet finner det rimelig å sette satsen til kr 20 pr. nat. hk til kommunene og kr 6 til staten. Avgiftsstørrelsen skal gjelde fra det tidspunkt konsesjonen løp ut i 1987 og justeres etter konsumprisindeksen i medhold av forskrifter fastsatt ved kgl. res. 4. desember 1987 med hjemmel i lov 3. juni 1983 kap. VI post 1, jf. vassdragsreguleringsloven § 11 post 1 annet ledd.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs tilråding om at det i denne saken utmåles et næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene. Departementet viser til at kommunene etter vassdragsreguleringsloven § 12 post 17 ikke har noe ubetinget krav på næringsfond. Når næringsfond tilkjennes skjer dette dels for å gi kommunene en andel i verdiskapningen, dels som kompensasjon for de ulemper reguleringen medfører. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Relevante momenter vil være kraftproduksjonens størrelse, reguleringens virkninger på næringsgrunnlaget i de berørte kommuner og hvilke andre vilkår som fastsettes i konsesjonen. Det må også ses på hvor store næringsfond som er fastsatt i andre saker.

Departementet har foreslått avsatt 10 mill. kroner til et eget fond til bekjempelse av krypsiv i vassdrag, jf. post 11 (Terskler). Fremveksten av krypsiv er en stor ulempe som blant annet reduserer vassdragets verdi i turistsammenheng. Reiseliv og turisme er av flere kommuner angitt som det viktigste fremtidige satsningsområde. Departementet mener derfor at dette fondet vil ha stor betydning for utviklingen av denne næringen.

Departementet foreslår videre avsatt kr 105 000 pr. år til et fond for opphjelp av fisk og friluftsliv i de berørte kommuner, jf. post 7 (Naturforvaltning).

Sett i forhold til reguelringenes virkninger, foreslåtte vilkår, blant annet om opprettelse av krypsivfond og fond for fiske og frilfutsliv, kraftproduksjon, næringsutvikling og sammenligning med andre saker finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond med 11 mill. kroner. Det samlede næringsfond vil da bli på 39 mill. kroner, som fremdeles må anses som høyt i forhold til verdiskapningen og ulempene som knytter seg til disse to reguleringene. Departementet har i vurderingen av næringsfondets størrelse lagt vesentlig vekt på at tillatelsene løp ut i 1987.

Departementet mener at det bør avsettes midler til et eget fond for bekjempelse av krypsiv i Otravassdraget. I forbindelse med at det skal gis ny reguleringskonsesjon tas dette inn som et eget punkt i terskelvilkåret. Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe bestående av NVE, fylkesmennene, regulanten og de berørte kommuner. Departementet mener at det er nødendig å avsette et betydelig beløp for å sikre en reell forbedring i vassdraget. Regulanten pålegges å bidra med 10 mill. kroner. Det forutsettes at kommunene trekkes aktivt inn i beslutningene og at tiltakene som iverksettes skal komme hele vassdraget til gode.

Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening - søknad om nye overføringer (Brokke nord og sør) og bygging av Skarg kraftverk

Søkere er Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseier-forening. Søknaden (av 21. april 1986) omfatter to separate overføringer som tar inn flere mindre elver/bekker, samt bygging av Skarg kraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga innstilling 23. mars 1999 (følger som utrykt vedlegg til proposisjonen).

Utbyggingen vil i middel over året gi en øket energimengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, samt 66 GWh i Skarg kraftverk. Dette gir totalt en økning på 180 GWh, og utbyggingskostnadene var i 1987 stipulert til 357 mill. kroner. Brokke nord og Brokke sør er i St.meld. nr. 60 (1991-1992) plassert i kategori I i Samla plan, som innebærer at de kan konsesjonsbehandles.

De største negative virkningene av utbyggingen er redusert vannføring i de berørte bekker/elver og følgene av dette.

Krypsivproblemene i Otra ved og nedenfor Valle er i proposisjonen påpekt som svært negativt. Lokalt er man spesielt engstelig for en økning av problemet som en følge av videre utbygging. Det er gjort mye for å prøve å få bukt med dette problemet uten at man er kommet frem til fullgode løsninger. Det har hele tiden vært hevdet at kraftutbyggingen var hovedårsak til krypsivutviklingen.

Skarg kraftverk vil gi et produksjonsbidrag på 66 GWh/år. Det er ikke kommet inn vesentlige negative merknader til planene for Skarg kraftverk.

Det er i proposisjonen redegjort for NVEs vurdering og konklusjon. NVE har utformet forslag til tre vilkårssett; for reguleringstillatelsen, ervervstillatelsen og tillatelsen for bygging av Dam Sarvsfossen og Skarg kraftverk. Utkast til manøvreringsreglement er utformet under forutsetning av at tillatelse til fortsatt regulering av Byglandsfjord blir gitt slik NVE har foreslått i sin innstilling.

NVE har foreslått konsesjonsavgift på kr 6,10 pr. nat. hk. til staten og kr 26,39 pr. nat. hk til kommunene. Disse satsene er valgt av hensyn til harmonisering med 1974-konsesjonen, jf. avgiftene som er foreslått for fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m.

Etter departementets syn er det ikke noe grunnlag som tilsier harmonisering med avgiftssatser for andre konsesjoner i vassdraget. Satsen må ses i sammenheng med øvrige vilkår som fastsettes. Departementet ser ikke grunnlag for å benytte maksimalsats slik kommunene krever, men viser til at det for denne utbyggingen vil være naturlig å legge seg på samme nivå som har vært vanlig for andre nye anlegg i de senere år. Departementet går inn for at avgiften settes til kr 21 pr. nat. hk til kommunen og kr 6 pr. nat. hk til staten.

Departementet viser i proposisjonen til at det bør utmåles næringsfond til de berørte kommuner. Tilkjenning av næringsfond skal i stor grad begrunnes ut fra de samme hensyn som avgiftene - dvs. kompensasjon for skader og ulemper og andel i verdiskapningen. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Under henvisning til at både krypsivfondet, fiskefondet og midlene til istandsetting av kulturminner i vassdraget vil virke positivt inn på utviklingen av turist- og reiselivsnæringen, finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond noe. Reduksjonen skal skje forholdsmessig for de to kommunene. Ut fra merkostnaden ved ovennevnte avsetninger synes det ifølge departementet rimelig å redusere næringsfondene til henholdsvis 1,7 mill. kroner til Valle kommune og 1,3 mill. kroner til Bykle.