Jeg viser til brev av 7.02.03 med spørsmål
i tilknytting til St.prp. nr. 41 (2002-2003) fra stortingsrepresentant
Heikki Holmås. Spørsmålene er også knyttet
til mitt brev av 5.02.03 til SVs stortingsgruppe som svar på spørsmål
fra representanten Karin Andersen.
I svarbrevet angis at det var 151 000 enslige
alderspensjonister med en inntekt under minstepensjon tillagt 30
prosent som ikke mottok bostøtte 2. termin 2002. En del
av dem har antagelig ikke fått bostøtte fordi
de har for lave boutgifter. Strømregningen kan imidlertid
ha økt for disse menneskenes boutgifter og ev. oppfyllelse av
vilkår for bostøtte i perioden med ekstraordinært høye
strømpriser, slik at de fikk søke etterskuddsvis bostøtte
for denne perioden. Hva ville det i så fall koste? Kan
regjeringen tenke seg å innføre en slik ordning?
Minste boutgift for å få bostøtte
for enslige alderspensjonister er 14 400 kroner for 2003. De alderspensjonistene
med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent som ikke fikk
bostøtte 2. termin 2002 hadde antakeligvis lavere boutgifter
(inkl. utgifter til lys og varme) enn dette beløpet på årsbasis.
Utgiftene til lys og varme dekkes etter en fastsatt sjablon i bostøtteordningen
og ikke faktiske utgifter til lys og varme. Dette har det vært
bred enighet om i Stortinget tidligere. Satsene i denne sjablonen
oppjusteres nå slik at mottakerne av sjablonen på årsbasis
vil få om lag 450 kroner mer i bostøtte. Denne
oppjusteringen av sjablonen vil i meget liten grad påvirke
mulighetene for at denne gruppen skal kunne få bostøtte
med så lave boutgifter. I tillegg vil det omfatte relativt
få personer. Regjeringen går ikke inn for etterskuddsvis
utbetaling av bostøtte til dekning av ev. ekstra strømutgifter
for denne gruppen. I den utstrekning de vil være berettiget til
bostøtte vil bostøtteutbetalingen bli svært
liten. Etter min vurdering vil også de administrative kostnadene være
høye i forhold til det som oppnås. Dersom noen av
disse får problemer med å betale strømutgiftene
vil de være henvist til å ev. søke om
sosialhjelp.
Regjeringen viser til at det i forbindelse med
stortingsmeldingen om boligpolitikk vil bli vurdert å fjerne finansieringskravet
for pensjonister med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent.
Dette spørsmålet er aktualisert i forbindelse
med diskusjonen om strømprisene og tiltak i den sammenheng.
Hva koster en slik endring og kan Regjeringen tenke seg å framskynde behandling
av dette spørsmålet?
Kostnaden knyttet til opphevelse av boligavgrensningen
for målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister
med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent, vil omfatte
kravet til finansieringskilde for både eier- og leiebolig.
Et grovt anslag, med stor grad av usikkerhet, er at utvidelser for
denne målgruppen vil koste fra om lag 550 til 1 200 mill
kroner. I stortingsmeldingen om boligpolitikken vil det bli en gjennomgang
av boligpolitiske virkemidler, herunder bostøtteordningen. Spørsmålet
om avvikling av finansieringskravet for denne gruppen vil som tidligere
varslet bli vurdert i denne sammenhengen. I tillegg vil vi da kunne
gi bedre anslag på en slik utvidelse bl.a. gjennom å utnytte
dataene fra folke- og boligtelling 2001.
Hva vil det koste å oppheve/endre
funksjonalitetskravet og hvor mange ekskluderes i dag fra bostøtten grunnet
dette kravet?
Bakgrunnen for disse kravene er at de skal stimulere til
at også lavinntektshusholdninger skal kunne bo i en god
og nøktern bolig.
Ifølge siste folke- og boligtelling
er det ca. 97 000 boliger som er under 40 kvm. Av disse har 78 300
kjøkken, bad og soverom. Antagelig er mange av disse boligene
allerede i bostøttesystemet, der husstanden er støtteberettiget
ved at de er bebodd av en alders- uføre eller etterlattepensjonist
der det ikke stilles krav til boligen. Videre er det nytt i 2003
at det ikke lenger stilles arealkrav til kommunale boliger i de
fire største byene for barnefamilier. Andre grupper som
bor i disse små boenhetene vil etter departementets oppfatning være
grupper som i dag ikke er berettiget til bostøtte, som
studenter, unge enslige mv.
Kostnadsberegning av en slik utvidelse er svært
usikker. Men hvis vi antar at halvparten av de 78 300 boligene er
i bostøttesystemet i dag og at halvparten av disse igjen
bebos av studenter og andre som ikke er bostøtteberettiget
vil det totalt dreie seg om 19 000 boliger. Antar vi at 80 pst.
av disse søker og får bostøtte vil det
gi om lag 15 000 flere hushold i bostøtteordningen. Kostnaden
med en slik utvidelse vil da bli 254 mill. kroner pr. år.
Kommunalministeren nevner 80 000 potensielle
nye bostøttemottakere i gruppen enslige uten barn med inntekt
under 150 000 kr pr. år. Hva vil det koste hvis alle disse
fikk innvilget bostøtte?
Jeg viser til mitt brev av 5.02.03 om usikkerheten knyttet
til dette anslaget. Under forutsetning av at alle disse mottar like
mye bostøtte som de enslige (de som mottar bostøtte
som følge av at de er langtidsmottakere av sosialhjelp)
i dagens bostøtteordning, kan kostnadene ved å innlemme
denne gruppen i bostøtteordningen anslås til om
lag 744 mill. kroner pr. år.
Hva vil det koste om alle som i dag ikke har
det også fikk rett til "Sjablonstillegg for strøm
og varme"?
Det er i dag om lag 32 500 husstander som ikke
får lagt til sjablon for dekning av utgifter til lys og
varme. En slik utvidelse av sjablonen for lys og varme vil koste
om lag 31,5 mill kroner pr. termin eller om lag 95 mill. kroner
pr. år.
Det oppgis at Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med resultater av undersøkelser av virkninger for
kommunene av de høye strømprisene, blant annet med
hensyn til økte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp.
Det vises til at dette vil omtales i Kommuneproposisjonen. SV vil
be om at resultatene av disse undersøkelsene legges fram
for Stortinget så fort de foreligger.
Mange husholdninger vil motta faktura for kraftforbruket
i 1. kvartal 2003 i april eller mai måned. Det er avgjørende
at de eventuelle virkninger disse får for utbetaling av
sosialhjelp kommer med i undersøkelsen. Det er derfor lite
trolig at resultatene fra undersøkelsen vil kunne foreligge
før Kommuneproposisjonen legges fram for Stortinget.
Det henvises videre til at Olje- og energidepartementet
har foretatt en konkret vurdering av innholdet i SVs forslag om
kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm.
Den konkrete vurderingen inngår ikke i kommunalministerens
svarbrev. SV ber om å få se de konkrete vurderingene
som er gjort/grunnlaget for departementets vurdering. Vi
ber om at Regjeringen på dette tidspunkt redegjør
for de konkrete vurderingene i forhold til alle elementer og delspørmål
som vi ba om svar på når det gjelder etablering
av en avgrenset ordning til dekning av strømutgifter. Det
står videre i svarbrevet at SVs forslag er "lite hensiktmessig
utformet". Finnes det andre typer av ordninger som Regjeringen vurderer som
hensiktsmessige/mer hensiktsmessige? Kan regjeringen beskrive
disse?
Spørsmålet er forelagt for
Olje- og energidepartementet. Olje- og energiministerens vurdering
av spørsmålet er følgende:
"I SVs spørsmål vises det til Olje-
og energidepartementets konkrete vurdering av SVs forslag til ordning om
kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm.
Vi har, i samarbeid med NVE, gjort en vurdering av ordningen skissert
i SVs brev av 23.1.2003. Den konkrete vurderingen er gjengitt nedenfor.
SV
viser videre til Olje- og energidepartementets hovedkonklusjon,
nemlig at SVs forslag til kompensasjonsordning er lite hensiktsmessig
utformet, de ber videre om beskrivelse av andre typer, mer hensiktsmessige
ordninger. På dette punktet vil jeg vise til tiltak regjeringen
allerede har gjennomført. Jeg har hatt møter med
kraftselskapene og bedt dem om å innrømme fleksible
løsninger for kunder med betalingsproblemer, som for eksempel
oppdeling av fakturabeløp eller betalingsutsettelser. Videre
har regjeringen økt bostøtten og presisert ovenfor
namsmennene mht. gjeldsordninger. Dette er ordninger vi har vurdert
og funnet hensiktsmessige, og har av den grunn gått videre
med disse.
SVs ordning vil kreve stor kunnskap om
hver enkelt kundes forbruk av strøm og utgiftsnivå.
I tillegg retter vi noen spørsmål til de spesifikke
avgrensningskriteriene.
Generelt kan nettleie og kraftpris
variere mye fra forbruker til forbruker. Dette avhenger av hvilket
nettselskap som leverer kraft i forbrukerens område og
hvilken kraftleverandør og kontraktsform forbrukeren har valgt.
NVE
har i dag oversikt over størrelsen på nettleien og
samlet forbruk i de ulike nettområdene og hva som er landsgjennomsnittlig
nettleie for et forbruk på 20 000 kWh/år.
I tillegg kan NVE relativt enkelt skaffe oversikt over hvor mange
husholdningskunder hvert nettselskap har.
Nettselskapene
har oversikt over forbruket til hver enkelt husstand, i tillegg
til at det har kunnskap om hvilken kraftleverandør husstanden
har.
Nettselskapene har derimot ikke kunnskap om kraftprisene
til hver enkelt kunde. Dette er det kun kraftleverandøren
og kunden selv som vet. I SVs konkrete tilfelle ønskes
det anslått hvor mange kunder som har hatt en strømpris
over 1 krone/kWh på forbruk opp til henholdsvis
4 000, 5 000 og 6 000 kWh/kvartal. Dette tilsvarer et årlig
forbruk på henholdsvis 16 000, 20 000 og 24 000 kWh/år.
For å kunne
anslå dette må hver kraftleverandør rapportere
inn hvilke produkter de tilbyr sine kunder, og hvilken pris de har
hatt på disse ulike produktene gjennom en periode. I tillegg
må de rapportere inn hvor mange kunder som har hatt de
ulike produktene, og hvor stort forbruk de har blitt avregnet for
i de ulike avregningsperiodene.
Kraftleverandørene
må også rapportere inn i hvilke nettområder
deres ulike kunder befinner seg for å avgjøre
om kunden bor i et nettområde med høy nettleie.
Det vil imidlertid være problematisk å få oversikt over
kunder som har skiftet kraftleverandør i løpet
av den perioden det skal gis en kompensasjon for. Derfor må en
slik rapportering fra kraftleverandørene begrenses til å gjelde
kunder de har hatt i hele den tidsperioden det er aktuelt å gi
en kompensasjon for. I tillegg vil vi nevne at ulike betalingsrutiner,
som for eksempel forskudds, etterskudds og a-konto fakturering,
gjør rapportering fra kraftleverandørene ytterligere
komplisert.
Vi understreker at det i alle tilfelle
vil kunne ta en del tid før en slik rapportering fra samtlige
kraftleverandører kan foreligge.
Avgrensningskriteriet
"høyere nettleie enn gjennomsnittet" vurderes som lite
hensiktsmessig for en slik kompensasjon som det her er tale om.
Nettleien varierer fra nettområde til nettområde
avhengig av kostnadene det enkelte nettselskap har med å bygge,
drifte og vedlikeholde nettet. En burde i så fall ta utgangspunkt i
den faktiske nettleien.
Videre har definisjonen av
gjennomsnittspris betydning for om en kunde vil være berettiget
til økonomisk godtgjørelse ihht. SVs forslag.
Gjennomsnittspris kan være et uveid eller veid gjennomsnitt
av kraftleverandørens priser. Det kan også være
et veid eller uveid gjennomsnitt av kundens priser i løpet
av 2002. Alt etter hvordan en definerer gjennomsnittspris vil en altså få ulike
kriterier for kompensasjon. Definisjon av gjennomsnittssnittprisen
vil også være avgjørende for om det er
mulig å innhente opplysninger i forkant.
Til
slutt vil vi påpeke at det er usikkert om en inndeling
etter kunder med et årlig forbruk på henholdsvis 16
000 kWh, 20 000 kWh og 24 000 kWh er et hensiktsmessig kriterium
for kompensasjon. For eksempel kan det være eldre mennesker
med dårlig råd som bor i store hus/leiligheter
utelukkende basert på elektrisk oppvarming. Disse har kanskje
et høyere elektrisitetsforbruk enn den grensen som er foreslått,
og vil derfor ikke være berettiget til den foreslåtte
kompensasjonsordningen. Det er heller ikke gitt at det er forbrukerne med
høyest nettleie og strømpris som er dårligst økonomisk
stilt, og dermed de som trenger en slik kompensasjon mest. Et slikt
kriterium vil derfor kunne føre til en vilkårlig
fordelingsordning.
Etter min vurdering vil det innebære
betydelige administrative kostnader hos myndigheter, nettselskaper
og kraftleverandører om det skulle gjennomføres en
slik ordning som SV foreslår."
Regjeringen svarer at den ikke vil gå inn
for innføring av et varmetilskudd i pensjonsytelsene fra
folketrygden. SV ber om Regjeringens begrunnelse for dette.
Spørsmålet er forelagt sosialministeren.
Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:
"Formålet med folketrygdens pensjoner er å erstatte bortfall
av arbeidsinntekt som følge av alder, uførhet eller
forsørgertap. Folketrygdens tilleggspensjon tjenes opp
ved arbeidsinntekt og pensjonen står i et visst forhold
til inntekten. Videre kan det gis et inntektsprøvd forsørgertillegg
for ektefelle og/eller barn. Folketrygdens pensjon anses
som en opptjent rettighet som stort sett kan tas med ved utflytting
fra Norge.
Det vil klart ligge utenfor folketrygdens
formål å kompensere for bestemte utgifter som
for eksempel varme, gjennom folketrygden. Det danske trygdesystemet
er annerledes enn det norske og kan ikke direkte sammenlignes. I
Norge er det ordningen med bostøtte som skal gi stønad
til boutgifter, inkludert strøm, til bl.a. alders- og uførepensjonister
med lav inntekt.
Som kjent ble det våren
2001 satt ned en pensjonskommisjon med medlemmer fra de politiske
partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal
avklare hovedmål og prinsipper for et framtidig pensjonssystem.
På det nåværende tidspunkt vil det derfor
uansett være lite hensiktsmessig å foreslå nye tilleggsytelser
til folketrygden."
På hvilken måte kan det lempes
på de svært strenge reglene for avhending av eiendom
og gjenstander i forbindelse med søknad om/beregning
av sosialhjelp i den ekstra ordinære situasjonen som er
oppstått, og på hvilken måte kan Regjeringen
påvirke det skjønnet kommunene utøver
i forhold til dette?
Spørsmålet er forelagt sosialministeren.
Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:
"Sosialtjenesten må foreta en totalvurdering
av om det er rimelig å kreve realisering av eiendom og
gjenstander når en person søker om økonomisk
sosialhjelp. Relevante momenter for sosialtjenestens vurdering i denne
sammenheng er blant annet om eiendelen er nødvendig for
søkerens livsopphold, stønadsbehovets antatte
varighet og gevinsten ved salg av eiendelen i forhold til stønadsbehovet.
Disse kommentarene til hvordan sosialtjenesteloven skal forstås
er gitt i rundskriv til kommunene (rundskriv I-34/2001).
Mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp
til å betale en unormalt høy strømregning,
har et kortvarig hjelpebehov. Sosialtjenesten vil i slike tilfeller,
som et ledd i en helhetsvurdering, normalt ikke kreve eiendeler
solgt før stønad gis. Dette er i tråd
med veiledende retningslinjer gitt i rundskrivet."