Svar på spørsmål i tilknytting til St.pr.nr.41 (2002-2003) fra stortingsrepresentant Heikki Holmås til statsråd Erna Solberg

Jeg viser til brev av 7.02.03 med spørsmål i tilknytting til St.prp. nr. 41 (2002-2003) fra stortingsrepresentant Heikki Holmås. Spørsmålene er også knyttet til mitt brev av 5.02.03 til SVs stortingsgruppe som svar på spørsmål fra representanten Karin Andersen.

Spørsmål 1:

I svarbrevet angis at det var 151 000 enslige alderspensjonister med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent som ikke mottok bostøtte 2. termin 2002. En del av dem har antagelig ikke fått bostøtte fordi de har for lave boutgifter. Strømregningen kan imidlertid ha økt for disse menneskenes boutgifter og ev. oppfyllelse av vilkår for bostøtte i perioden med ekstraordinært høye strømpriser, slik at de fikk søke etterskuddsvis bostøtte for denne perioden. Hva ville det i så fall koste? Kan regjeringen tenke seg å innføre en slik ordning?

Svar:

Minste boutgift for å få bostøtte for enslige alderspensjonister er 14 400 kroner for 2003. De alderspensjonistene med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent som ikke fikk bostøtte 2. termin 2002 hadde antakeligvis lavere boutgifter (inkl. utgifter til lys og varme) enn dette beløpet på årsbasis. Utgiftene til lys og varme dekkes etter en fastsatt sjablon i bostøtteordningen og ikke faktiske utgifter til lys og varme. Dette har det vært bred enighet om i Stortinget tidligere. Satsene i denne sjablonen oppjusteres nå slik at mottakerne av sjablonen på årsbasis vil få om lag 450 kroner mer i bostøtte. Denne oppjusteringen av sjablonen vil i meget liten grad påvirke mulighetene for at denne gruppen skal kunne få bostøtte med så lave boutgifter. I tillegg vil det omfatte relativt få personer. Regjeringen går ikke inn for etterskuddsvis utbetaling av bostøtte til dekning av ev. ekstra strømutgifter for denne gruppen. I den utstrekning de vil være berettiget til bostøtte vil bostøtteutbetalingen bli svært liten. Etter min vurdering vil også de administrative kostnadene være høye i forhold til det som oppnås. Dersom noen av disse får problemer med å betale strømutgiftene vil de være henvist til å ev. søke om sosialhjelp.

Spørsmål 2:

Regjeringen viser til at det i forbindelse med stortingsmeldingen om boligpolitikk vil bli vurdert å fjerne finansieringskravet for pensjonister med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent. Dette spørsmålet er aktualisert i forbindelse med diskusjonen om strømprisene og tiltak i den sammenheng. Hva koster en slik endring og kan Regjeringen tenke seg å framskynde behandling av dette spørsmålet?

Svar:

Kostnaden knyttet til opphevelse av boligavgrensningen for målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent, vil omfatte kravet til finansieringskilde for både eier- og leiebolig. Et grovt anslag, med stor grad av usikkerhet, er at utvidelser for denne målgruppen vil koste fra om lag 550 til 1 200 mill kroner. I stortingsmeldingen om boligpolitikken vil det bli en gjennomgang av boligpolitiske virkemidler, herunder bostøtteordningen. Spørsmålet om avvikling av finansieringskravet for denne gruppen vil som tidligere varslet bli vurdert i denne sammenhengen. I tillegg vil vi da kunne gi bedre anslag på en slik utvidelse bl.a. gjennom å utnytte dataene fra folke- og boligtelling 2001.

Spørsmål 3:

Hva vil det koste å oppheve/endre funksjonalitetskravet og hvor mange ekskluderes i dag fra bostøtten grunnet dette kravet?

Svar:

Bakgrunnen for disse kravene er at de skal stimulere til at også lavinntektshusholdninger skal kunne bo i en god og nøktern bolig.

Ifølge siste folke- og boligtelling er det ca. 97 000 boliger som er under 40 kvm. Av disse har 78 300 kjøkken, bad og soverom. Antagelig er mange av disse boligene allerede i bostøttesystemet, der husstanden er støtteberettiget ved at de er bebodd av en alders- uføre eller etterlattepensjonist der det ikke stilles krav til boligen. Videre er det nytt i 2003 at det ikke lenger stilles arealkrav til kommunale boliger i de fire største byene for barnefamilier. Andre grupper som bor i disse små boenhetene vil etter departementets oppfatning være grupper som i dag ikke er berettiget til bostøtte, som studenter, unge enslige mv.

Kostnadsberegning av en slik utvidelse er svært usikker. Men hvis vi antar at halvparten av de 78 300 boligene er i bostøttesystemet i dag og at halvparten av disse igjen bebos av studenter og andre som ikke er bostøtteberettiget vil det totalt dreie seg om 19 000 boliger. Antar vi at 80 pst. av disse søker og får bostøtte vil det gi om lag 15 000 flere hushold i bostøtteordningen. Kostnaden med en slik utvidelse vil da bli 254 mill. kroner pr. år.

Spørsmål 4:

Kommunalministeren nevner 80 000 potensielle nye bostøttemottakere i gruppen enslige uten barn med inntekt under 150 000 kr pr. år. Hva vil det koste hvis alle disse fikk innvilget bostøtte?

Svar:

Jeg viser til mitt brev av 5.02.03 om usikkerheten knyttet til dette anslaget. Under forutsetning av at alle disse mottar like mye bostøtte som de enslige (de som mottar bostøtte som følge av at de er langtidsmottakere av sosialhjelp) i dagens bostøtteordning, kan kostnadene ved å innlemme denne gruppen i bostøtteordningen anslås til om lag 744 mill. kroner pr. år.

Spørsmål 5:

Hva vil det koste om alle som i dag ikke har det også fikk rett til "Sjablonstillegg for strøm og varme"?

Svar:

Det er i dag om lag 32 500 husstander som ikke får lagt til sjablon for dekning av utgifter til lys og varme. En slik utvidelse av sjablonen for lys og varme vil koste om lag 31,5 mill kroner pr. termin eller om lag 95 mill. kroner pr. år.

Spørsmål 6:

Det oppgis at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultater av undersøkelser av virkninger for kommunene av de høye strømprisene, blant annet med hensyn til økte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Det vises til at dette vil omtales i Kommuneproposisjonen. SV vil be om at resultatene av disse undersøkelsene legges fram for Stortinget så fort de foreligger.

Svar:

Mange husholdninger vil motta faktura for kraftforbruket i 1. kvartal 2003 i april eller mai måned. Det er avgjørende at de eventuelle virkninger disse får for utbetaling av sosialhjelp kommer med i undersøkelsen. Det er derfor lite trolig at resultatene fra undersøkelsen vil kunne foreligge før Kommuneproposisjonen legges fram for Stortinget.

Spørsmål 7:

Det henvises videre til at Olje- og energidepartementet har foretatt en konkret vurdering av innholdet i SVs forslag om kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm. Den konkrete vurderingen inngår ikke i kommunalministerens svarbrev. SV ber om å få se de konkrete vurderingene som er gjort/grunnlaget for departementets vurdering. Vi ber om at Regjeringen på dette tidspunkt redegjør for de konkrete vurderingene i forhold til alle elementer og delspørmål som vi ba om svar på når det gjelder etablering av en avgrenset ordning til dekning av strømutgifter. Det står videre i svarbrevet at SVs forslag er "lite hensiktmessig utformet". Finnes det andre typer av ordninger som Regjeringen vurderer som hensiktsmessige/mer hensiktsmessige? Kan regjeringen beskrive disse?

Svar:

Spørsmålet er forelagt for Olje- og energidepartementet. Olje- og energiministerens vurdering av spørsmålet er følgende:

"I SVs spørsmål vises det til Olje- og energidepartementets konkrete vurdering av SVs forslag til ordning om kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm. Vi har, i samarbeid med NVE, gjort en vurdering av ordningen skissert i SVs brev av 23.1.2003. Den konkrete vurderingen er gjengitt nedenfor.

SV viser videre til Olje- og energidepartementets hovedkonklusjon, nemlig at SVs forslag til kompensasjonsordning er lite hensiktsmessig utformet, de ber videre om beskrivelse av andre typer, mer hensiktsmessige ordninger. På dette punktet vil jeg vise til tiltak regjeringen allerede har gjennomført. Jeg har hatt møter med kraftselskapene og bedt dem om å innrømme fleksible løsninger for kunder med betalingsproblemer, som for eksempel oppdeling av fakturabeløp eller betalingsutsettelser. Videre har regjeringen økt bostøtten og presisert ovenfor namsmennene mht. gjeldsordninger. Dette er ordninger vi har vurdert og funnet hensiktsmessige, og har av den grunn gått videre med disse.

SVs ordning vil kreve stor kunnskap om hver enkelt kundes forbruk av strøm og utgiftsnivå. I tillegg retter vi noen spørsmål til de spesifikke avgrensningskriteriene.

Generelt kan nettleie og kraftpris variere mye fra forbruker til forbruker. Dette avhenger av hvilket nettselskap som leverer kraft i forbrukerens område og hvilken kraftleverandør og kontraktsform forbrukeren har valgt.

NVE har i dag oversikt over størrelsen på nettleien og samlet forbruk i de ulike nettområdene og hva som er landsgjennomsnittlig nettleie for et forbruk på 20 000 kWh/år. I tillegg kan NVE relativt enkelt skaffe oversikt over hvor mange husholdningskunder hvert nettselskap har.

Nettselskapene har oversikt over forbruket til hver enkelt husstand, i tillegg til at det har kunnskap om hvilken kraftleverandør husstanden har.

Nettselskapene har derimot ikke kunnskap om kraftprisene til hver enkelt kunde. Dette er det kun kraftleverandøren og kunden selv som vet. I SVs konkrete tilfelle ønskes det anslått hvor mange kunder som har hatt en strømpris over 1 krone/kWh på forbruk opp til henholdsvis 4 000, 5 000 og 6 000 kWh/kvartal. Dette tilsvarer et årlig forbruk på henholdsvis 16 000, 20 000 og 24 000 kWh/år.

For å kunne anslå dette må hver kraftleverandør rapportere inn hvilke produkter de tilbyr sine kunder, og hvilken pris de har hatt på disse ulike produktene gjennom en periode. I tillegg må de rapportere inn hvor mange kunder som har hatt de ulike produktene, og hvor stort forbruk de har blitt avregnet for i de ulike avregningsperiodene.

Kraftleverandørene må også rapportere inn i hvilke nettområder deres ulike kunder befinner seg for å avgjøre om kunden bor i et nettområde med høy nettleie. Det vil imidlertid være problematisk å få oversikt over kunder som har skiftet kraftleverandør i løpet av den perioden det skal gis en kompensasjon for. Derfor må en slik rapportering fra kraftleverandørene begrenses til å gjelde kunder de har hatt i hele den tidsperioden det er aktuelt å gi en kompensasjon for. I tillegg vil vi nevne at ulike betalingsrutiner, som for eksempel forskudds, etterskudds og a-konto fakturering, gjør rapportering fra kraftleverandørene ytterligere komplisert.

Vi understreker at det i alle tilfelle vil kunne ta en del tid før en slik rapportering fra samtlige kraftleverandører kan foreligge.

Avgrensningskriteriet "høyere nettleie enn gjennomsnittet" vurderes som lite hensiktsmessig for en slik kompensasjon som det her er tale om. Nettleien varierer fra nettområde til nettområde avhengig av kostnadene det enkelte nettselskap har med å bygge, drifte og vedlikeholde nettet. En burde i så fall ta utgangspunkt i den faktiske nettleien.

Videre har definisjonen av gjennomsnittspris betydning for om en kunde vil være berettiget til økonomisk godtgjørelse ihht. SVs forslag. Gjennomsnittspris kan være et uveid eller veid gjennomsnitt av kraftleverandørens priser. Det kan også være et veid eller uveid gjennomsnitt av kundens priser i løpet av 2002. Alt etter hvordan en definerer gjennomsnittspris vil en altså få ulike kriterier for kompensasjon. Definisjon av gjennomsnittssnittprisen vil også være avgjørende for om det er mulig å innhente opplysninger i forkant.

Til slutt vil vi påpeke at det er usikkert om en inndeling etter kunder med et årlig forbruk på henholdsvis 16 000 kWh, 20 000 kWh og 24 000 kWh er et hensiktsmessig kriterium for kompensasjon. For eksempel kan det være eldre mennesker med dårlig råd som bor i store hus/leiligheter utelukkende basert på elektrisk oppvarming. Disse har kanskje et høyere elektrisitetsforbruk enn den grensen som er foreslått, og vil derfor ikke være berettiget til den foreslåtte kompensasjonsordningen. Det er heller ikke gitt at det er forbrukerne med høyest nettleie og strømpris som er dårligst økonomisk stilt, og dermed de som trenger en slik kompensasjon mest. Et slikt kriterium vil derfor kunne føre til en vilkårlig fordelingsordning.

Etter min vurdering vil det innebære betydelige administrative kostnader hos myndigheter, nettselskaper og kraftleverandører om det skulle gjennomføres en slik ordning som SV foreslår."

Spørsmål 8:

Regjeringen svarer at den ikke vil gå inn for innføring av et varmetilskudd i pensjonsytelsene fra folketrygden. SV ber om Regjeringens begrunnelse for dette.

Svar:

Spørsmålet er forelagt sosialministeren. Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:

"Formålet med folketrygdens pensjoner er å erstatte bortfall av arbeidsinntekt som følge av alder, uførhet eller forsørgertap. Folketrygdens tilleggspensjon tjenes opp ved arbeidsinntekt og pensjonen står i et visst forhold til inntekten. Videre kan det gis et inntektsprøvd forsørgertillegg for ektefelle og/eller barn. Folketrygdens pensjon anses som en opptjent rettighet som stort sett kan tas med ved utflytting fra Norge.

Det vil klart ligge utenfor folketrygdens formål å kompensere for bestemte utgifter som for eksempel varme, gjennom folketrygden. Det danske trygdesystemet er annerledes enn det norske og kan ikke direkte sammenlignes. I Norge er det ordningen med bostøtte som skal gi stønad til boutgifter, inkludert strøm, til bl.a. alders- og uførepensjonister med lav inntekt.

Som kjent ble det våren 2001 satt ned en pensjonskommisjon med medlemmer fra de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for et framtidig pensjonssystem. På det nåværende tidspunkt vil det derfor uansett være lite hensiktsmessig å foreslå nye tilleggsytelser til folketrygden."

Spørsmål 9:

På hvilken måte kan det lempes på de svært strenge reglene for avhending av eiendom og gjenstander i forbindelse med søknad om/beregning av sosialhjelp i den ekstra ordinære situasjonen som er oppstått, og på hvilken måte kan Regjeringen påvirke det skjønnet kommunene utøver i forhold til dette?

Svar:

Spørsmålet er forelagt sosialministeren. Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:

"Sosialtjenesten må foreta en totalvurdering av om det er rimelig å kreve realisering av eiendom og gjenstander når en person søker om økonomisk sosialhjelp. Relevante momenter for sosialtjenestens vurdering i denne sammenheng er blant annet om eiendelen er nødvendig for søkerens livsopphold, stønadsbehovets antatte varighet og gevinsten ved salg av eiendelen i forhold til stønadsbehovet. Disse kommentarene til hvordan sosialtjenesteloven skal forstås er gitt i rundskriv til kommunene (rundskriv I-34/2001). Mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp til å betale en unormalt høy strømregning, har et kortvarig hjelpebehov. Sosialtjenesten vil i slike tilfeller, som et ledd i en helhetsvurdering, normalt ikke kreve eiendeler solgt før stønad gis. Dette er i tråd med veiledende retningslinjer gitt i rundskrivet."