I vill tilstand forvaltes torsken med knappe
kvoter og streng kontroll for å hindre fusk og overfiske.
Når disse artene også kommer fra oppdrett, kan
det gi rom for å overfiske kvoter og skrive det som oppdrettstorsk. Gjennom
råfiskloven er et kontrollapparat tilgjengelig for bruk
gjennom det norske salgslagssystemet. Dette kontrollapparatet bør
brukes også for oppdrettstorsk for å sikre en
best mulig forvaltning av torsken. Et to-markedssystem kan bli konsekvensen
dersom torskeoppdrett ikke legges innunder råfiskloven.
Dette vil med stor sannsynlighet sette råfiskloven under
hardere press. Fritak for oppdrettstorsk kan føre til at
andre grupper av fiskere vil bryte ut og få fri omsetning
av sin fisk.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at oppdrett av torsk og andre kvoteregulerte marine arter underlegges
omsetning etter råfiskloven."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud
Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og
Anne Kathrine Slungård, fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa
Elvik og Trond Martin Sæterhaug, fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit
Arnstad, viser til at verdiskapingspotensialet i norsk fiskerinæring
er stort. Det er derfor en viktig oppgave å sikre rammevilkårene for
en lønnsom og bærekraftig forvaltning, slik at
disse verdiene kan realiseres. Komiteen peker i den
forbindelse på at oppdrett av hvitfisk, som torsk, er en
viktig del av den framtidige råvareproduksjon for norsk fiskeindustri.
Komiteen vil understreke hvor
viktig det er med en god og effektiv fiskeriforvaltning, og med
kontroll av uttak av fisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er store ulikheter
i synet på hvorvidt oppdrettstorsk bør legges
inn under råfisklovens virkeområde. Det er flertallets oppfatning
at vektige argumenter taler for dette, mens andre argumenter taler
i motsatt retning.
Det har under høringen i komiteen blant
annet blitt fremført som problematisk at villfanget torsk
er underlagt omsetning etter råfiskloven mens oppdrettstorsk ikke
er det, og at dette oppfattes som et todelt markedssystem. Flertallet viser
til det store verdiskapingspotensialet som ligger i oppdrett av
torsk og ser at det kan stilles spørsmålstegn
ved at torsk er underlagt to ulike regelverk.
Komiteen vil vise
til at oppdrett av torsk kommer inn under oppdrettsloven, og at
denne loven også stiller krav til kontroll og regulering.
Det er etter komiteens mening viktig å ha
et regelverk som ikke oppfordrer til fiskefusk og kvotejuks, og
her er også kontroll avgjørende viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,ser videre at det kan være en
ulempe ved å ha to ulike markedsordninger for bl.a. torsk,
og mener dette er sider som bør vurderes nærmere.
Flertallet mener det er behov
for å se på alle sider ved oppdrett i forhold
til råfiskloven, og ber Regjeringen foreta en helhetlig
vurdering av dette, og melde tilbake til Stortinget i egnet form. Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig vurdering av den framtidige omsetning av oppdrettstorsk, og
melde tilbake til Stortinget i egnet form."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å se
på alle sider ved oppdrett i forhold til fiskerilovgivningen,
og viser i denne sammenheng til brev fra Fiskeridepartementet av
25. oktober 2002 og 22. januar 2003 (vedlagt). I brevet av 25. oktober
2002 informeres det om at fiskeriforvaltningen står overfor
et kartleggingsarbeid der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett med
forskere, havbruksnæringen, industrien og fiskernes representanter
for å tegne et mest mulig realistisk bilde av en fremtid
med store mengder oppdrettstorsk. Disse medlemmer viser til
at fiskeriforvaltningen vil vurdere hvilke tilpasninger som kreves
for å sikre kontroll med omsetning, hindre sammenblanding
med vill fisk etc., etter hvert som utvikling og produksjon av torsk
og andre nye oppdrettsarter blir en realitet. Denne gjennomgangen
vil også ses i sammenheng med departementets arbeid med å erstatte dagens
saltvannsfiskelov med en ny havressurslov. I tilknytning til dette
arbeidet vil departementet også se på forholdet
til øvrig sentralt lovverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser derfor til at departementet
allerede er i ferd med å se på de eventuelle problemstillinger
som kan oppstå ved utstrakt oppdrett av torsk og foreslår
derfor at Dokument nr. 8:145 (2001-2002) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag fra representantene Marit Arnstad og Åsa Elvik
om å legge omsetning av oppdrettstorsk inn under råfiskloven.
Et hovedargument for en slik innretning av omsetningen er hensyn
til ressurskontroll, særlig med hensyn til uttaket av vill
torsk i forhold til kvoteregnskapet. Det har vært pekt
på mulighetene for å omgå kvotereguleringer
ved salg av vill torsk som oppdrettstorsk, eller som villfanget
oppdrettstorsk. Disse medlemmer mener flere forhold taler
imot slik regulering av omsetningen av oppdrettstorsk. Omsetning
av produkter fra annen oppdrettsvirksomhet er ikke regulert tilsvarende,
slik at omsetningsregulering av oppdrettstorsk ville være negativt
konkurransevridende for oppdrett av torsk. Disse medlemmer mener
det er viktig at torskeoppdrett i denne tidlige utviklingsfasen
får friest mulig handlingsrom med tanke på å utnytte
de markedsnisjene som vill torsk ikke fyller. Inntil videre er produksjonskostnadene
for torsk i oppdrett mye høyere enn råstoffpris
for vill torsk, og oppdrettstorsken er dermed avhengig av å oppnå høye
priser for å kunne oppnå lønnsomhet.
Dette betyr at oppdrettstorsken vil måtte selges i perioder
der det er liten tilgang på vill torsk, og at man i første
rekke må dekke de høyere prissegmenter i markedet.
Dette er forhold som markedet regulerer. Disse medlemmer viser
også til at oppdrettstorsk kan få en positiv synergi
med vill torsk ved at man samlet kan garantere leveranser av for
eksempel fersk fisk gjennom hele året.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at en modernisering og tilpasning av dagens regelverk er et
bedre egnet redskap for ressurskontroll enn å underlegge
oppdrettstorsk et omsetningsregime tilsvarende råfiskloven.
For levendelagring og oppfôring av torsk med vill opprinnelse
gjelder i dag at alt skal omsettes i førstehånd
gjennom salgslagene i henhold til råfiskloven. Med hensyn
til kontroll med fisk i oppdrett er oppdretter til enhver tid pliktig
til å holde oversikt over utsett og beholdning av akvatiske
dyr, forbruk av spesifisert fôr, kvantum slaktet fisk,
eventuell rømming av fisk, opptatt kvantum av død
fisk etc., jf. drifts- og sykdomsforskriften i oppdrettsloven. Disse
medlemmer mener det innenfor rammen av dette regelverket kan
utøves kontroll som i praksis gjør det svært
vanskelig å omsette fisk av vill opprinnelse førstehånds som
oppdrettsfisk. Dette forutsetter imidlertid at myndighetene fullt
ut praktiserer gjeldende regelverk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn avvise forslaget.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Dokument nr. 8:145 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa Elvik om
at omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven
- bifalles ikke.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
vurdering av den framtidige omsetning av oppdrettstorsk, og melde
tilbake til Stortinget i egnet form.
II
Dokument nr. 8:145 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa Elvik om
at omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven
- vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomité av
10. oktober 2002 hvor det fremgår at komiteen har til behandling
forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa
Elvik om at omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven,
dokument nr. 8:145 (2001-2002).
Næringskomiteen har bedt om Fiskeridepartementets vurdering
av nevnte forslag.
Innledningsvis finner jeg grunn til å komme
med en viktig presisering. Råfiskloven slik den er utformet
i dag er ikke til hinder for at oppdrettsfisk omfattes av lovens
bestemmelser og således underlegges et salgslags omsetningsenerett.
Forskrift om førstehåndsomsetning av råfisk § 1
har nærmere bestemmelser om virkeområdet, herunder
hvilke arter som er omfattet av omsetningsforbudet. Det er denne
bestemmelsens 6. ledd som begrenser forbudet for de eksplisitt
nevnte artene til ikke å omfatte "omsetning m.v. av kunstig klekket
fisk som omsettes til videre oppdrett eller til konsum". For levendelagring
og oppfõring av torsk med vill opprinnelse gjelder i dag
at alt skal omsettes i førstehånd gjennom råfiskloven.
Utviklingen av torsk som oppdrettsart er inne
i en spennende fase der forskning, prøving og feiling etter hvert
begynner å gi resultater som danner grobunn for en ny og
viktig oppdrettsnæring i Norge. Analyser antyder produksjonstall
opp mot 400.000 tonn om 15 - 20 år. Dette er store kvanta
som vil kunne utgjøre en vesentlig del av torskemarkedet
i fremtiden. Samtidig er det klart at dette fører med seg
utfordringer som krever grundig forberedelse for å sikre
en best mulig håndtering til fordel for hele fiskeri- og
havbruksnæringen.
Det er viktig at torskeoppdrett i dagens tidlige
utviklingsfase får handlingsrom med tanke på å utnytte
de markedsnisjene som vill torsk ikke fyller. Inntil videre er produksjonskostnadene
for torsk i oppdrett mye høyere enn råstoffpris
for vill torsk, og oppdrettstorsken er dermed avhengig av å oppnå meget
høye priser for å sikre lønnsomhet. Dette
betyr at oppdrettstorsken vil måtte selges i perioder der
det er liten tilgang på vill torsk, og at man i første
rekke må dekke de høyere prissegmenter i markedet.
Dette er forhold som markedet regulerer. Det har også vært
påpekt at oppdrettstorsk kan få en positiv synergi
med vill torsk ved at man samlet kan garantere leveranser av for
eksempel fersk fisk gjennom hele året.
I kjølvannet av denne utviklingen vil
forholdet til det tradisjonelle torskefisket vurderes nøye.
I tråd med det foreliggende forslag har det vært
argumentert for at all førstehånds omsetting av
oppdrettsprodusert torsk bør reguleres på lik
måte som villfanget torsk. Et hovedargument for en slik
innretning av omsetningen har vært hensyn til ressurskontroll,
særlig med hensyn til uttaket av vill torsk i forhold til
kvoteregnskapet. Det har vært pekt på mulighetene
for å omgå kvotereguleringer ved salg av vill
torsk som oppdrettstorsk, eller som villfanget oppdrettstorsk. Dette
er problemstillinger som jeg fullt ut er klar over og tar svært
alvorlig. I forhold til kontroll med fisk i oppdrett skal det for øvrig
nevnes at oppdretter til enhver tid plikter å holde oversikt
over utsett og beholdning av akvatiske dyr, forbruk av spesifisert
fôr, kvantum slaktet fisk, eventuell rømming av fisk,
opptatt kvantum av død fisk etc, jf. drifts- og sykdomsforskriften
i oppdrettsloven. Innenfor rammen av dette regelverket kan kontroll
utøves som i praksis gjør det svært vanskelig å omsette
fisk av vill opprinnelse førstehånds som oppdrettsfisk.
Fiskeridepartementet er opptatt å finne
løsninger på utfordringene som belyses ovenfor,
slik at forholdene legges til rette når oppdrettsnæringen
har kommet så langt at produksjonen er i gang for fullt.
Vi står overfor et kartleggingsarbeid der fiskeriforvaltningen
vil jobbe tett sammen med forskere, havbruksnæringen, industrien
og fiskernes representanter for å tegne et mest mulig realistisk
bilde av en fremtid med store mengder oppdrettstorsk. På dette
grunnlaget skal det vurderes hvilke tilpasninger som kreves for å sikre
kontroll med omsetning, hindre sammenblanding med vill fisk etc., etter
hvert som utvikling og produksjon av torsk og andre nye oppdrettsarter
blir en realitet. Gjennomgangen må også ses i
sammenheng med departementets arbeid med å erstatte dagens
saltvannsfiskelov med en ny havressurslov. I tilknytning til dette
arbeidet vil vi også se på forholdet til øvrig
sentralt lovverk. Slik jeg ser det kan modernisering og tilpasning
av dagens regelverk fremstå som et mer egnet redskap for
ressurskontroll enn det å underlegge oppdrettstorsk et
omsetningsregime som følger av råfiskloven.
Jeg vil for øvrig fremheve en viktig årsak
til at salgslagene fungerer som de gjør i dag. Fiskerne ønsker
seg ordningen og ser nytten i å være underlagt
et slikt system som råfiskloven innebærer. Så langt
har oppdretterne ikke sett samme behovet for en samlet organisering.
Dersom dette standpunktet skulle endre seg mener jeg imidlertid
spørsmålet må vurderes i forhold til
eventuelt å legge til rette for gjennomføringen
av et slikt krav.
Departementet er, som jeg har redegjort for,
kommet i gang med et viktig arbeide for å møte
de utfordringer oppdrettsnæringen står overfor
i fremtiden. Vi må både se på kontrollregelverket
for det tradisjonelle fisket, og ikke minst må oppdrettsregelverket
vurderes med tanke på tilpasninger til en ny situasjon.
Vi tar kontrollarbeidet på alvor. Samtidig må det
legges til rette for næringsutvikling også innenfor
fiskerisektoren. Oppdrett av torsk er i sin spede begynnelse. Næringen
har behov for andre former for kontroll og støtte fra forvaltningens
side enn hva førstehånds-omsetningssystemet kan
bidra med på dette stadiet. På denne bakgrunnen
mener jeg det på det nåværende tidspunktet
ikke er aktuelt å foreta en forskriftsendring for å underlegge oppdrettet
torsk og andre kvoteregulerte marine arter omsetning etter råfisklovens
system.
På bakgrunn av diskusjonene under Næringskomiteens åpne
høring 9. januar 2003 av forslag fra stortingsrepresentantene
Marit Arnstad og Åsa Elvik om at omsetning av oppdrettstorsk
skal legges inn under råfiskloven, dokument nr. 8:145 (2001-2002) samt
oppslagene i mediene i ettertid, har jeg funnet det nødvendig å tilskrive
komiteen i sakens anledning.
Bakgrunnen for min henvendelse er at diskusjonen
i forhold til dokument 8:145 (2001-2002) fortsatt synes å legge
til grunn at råfiskloven må endres dersom oppdrettsfisk
skal kunne omsettes gjennom det omsetningssystemet som loven regulerer.
I mitt brev til Næringskomiteen av 25. oktober 2002 fant
jeg det nødvendig, på bakgrunn av forslaget fra
stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa Elvik, å komme
med en viktig presisering innledningsvis:
"Råfiskloven slik
den er utformet i dag er ikke til hinder f or at oppdrettsfisk omfattes
av lovens bestemmelser og således underlegges et salgslags
omsetningsenerett. Forskrift om førstehåndsomsetning
av råfisk § l har nærmere bestemmelser
om virkeområdet, herunder hvilke arter som er omfattet
av omsetningsforbudet. Det er denne bestemmelsens 7. ledd som begrenser
forbudet for de eksplisitt nevnte artene til ikke å omfatte "omsetning
m.v. av kunstig klekket fisk som omsettes til videre oppdrett eller
til konsum". For levendelagring og oppforing av torsk med vill opprinnelse
gjelder i dag at alt skal omsettes iførstehånd
gjennom salgslagene i henhold til råfiskloven."
Kongen er i henhold til råfiskloven
blant annet tillagt kompetanse til å gi nærmere
bestemmelser om omfanget av forbudet mot omsetning utenom eller
med godkjenning av en salgsorganisasjon av fiskere (fiskesalgslag).
Dette innebærer i praksis at eventuelle endringer i forbudets
omfang, eksempelvis at oppdrettet fisk skal omsettes gjennom salgslagsystemet,
krever endring av råfiskforskriften. Dette må skje
ved Kongelig resolusjon.
Jeg håper dette kan bidra til å klargjøre
den juridiske situasjonen på området. Når
det for øvrig gjelder spørsmålet om omsetning
av oppdrettet fisk viser jeg til mine kommentarer i nevnte brev
til Næringskomiteen av 25. oktober 2002.
Oslo, i næringskomiteen, den 18. februar 2003
Olav Akselsen
leder |
Bendiks H. Arnesen
ordfører |
Ivar Kristiansen
sekretær |