Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen
til at situasjonen i kraftmarkedet er meget bekymringsfull og at
prisene på elektrisitet har steget kraftig. Tilsigene til
kraftmagasinene høsten 2002 var det laveste som er registrert
noensinne, samtidig fikk vi en tidlig vinter med kaldere vær
enn normalt i de største forbruksområdene.
Regjeringen mener det er nødvendig å gi
forbrukerne målrettet informasjon som gjør dem
bedre i stand til å spare energi på en fornuftig
måte. Regjeringen vil gi økonomisk støtte
til husholdninger som vil investere i miljøvennlig alternativ
energi eller andre konkrete sparetiltak. De nye tiltakene kommer
i tillegg til Enovas forvaltning av ordninger for en miljøvennlig
energiomlegging under Energifondet.
Det vises i proposisjonen også til
St.prp. nr. 41 (2002-2003), hvor Regjeringen foreslår en
engangsutbetaling til 106 000 husholdninger som mottok bostøtte 3.
termin 2002 - på i alt 75 mill. kroner.
Regjeringen har ved kgl.res. 21. desember 2002
vedtatt at Olje- og energidepartementet i 2003 kan utgiftsføre
uten bevilgning inntil 3,5 mill. kroner knyttet til informasjonstiltak
i regi av NVE under kap. 1820 ny post 23 Informasjonstiltak for
energisparing.
Det foreslås i proposisjonen å bevilge
totalt 20 mill. kroner under kap. 1820 ny post 23 Informasjonstiltak for
energisparing.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for at husholdningene blir bedre i stand til å velge
alternative oppvarmingsløsninger eller andre fornuftige
sparetiltak, som gjør dem mindre avhengige av elektrisitet.
Regjeringen vil innføre en støtteordning for slike
investeringer, og det foreslås i proposisjonen å bevilge
50 mill. kroner til en slik ordning i 2003 under kap. 1825 ny post
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. Husholdninger
vil kunne få støtte til for eksempel varmepumper,
pelletskaminer (bioenergi) eller styringssystemer som bidrar til å begrense
elbruken. Ordningen skal forvaltes av Enova, og den settes i gang
umiddelbart.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til at situasjonen i kraftmarkedet
er meget bekymringsfull. Utviklingen i kraftmarkedet har ført
til at prisene på elektrisitet har steget kraftig.
Tilsigene til kraftmagasinene høsten
2002 var det laveste som er registrert noensinne. Samtidig fikk
vi en tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene.
Komiteen mener at det på denne
bakgrunn er viktig med tiltak som kan bidra til å bedre
energisituasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser i tillegg til at vi har stort underskudd
på kraft fordi det bygges ut for lite.
Komiteen viser til
at Regjeringen i proposisjonen foreslår konkrete tiltak
rettet mot forbrukerne for å bidra til å bedre
energisituasjonen. Tiltakene er knyttet til dagens situasjon i kraftmarkedet
og vil både gå til omlegging av energibruk og
energiproduksjon. Det blir foreslått 50 mill. kroner til
dette, og ordningen blir foreslått utarbeidet av Enova.
Samtidig foreslås det en bredt anlagt informasjonskampanje
for energisparing i regi av NVE på 20 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at begge tiltakene
peker i retning av mer bevisst energibruk og en miljøvennlig energiforsyning.
Komiteen viser til
at de nye tiltakene kommer i tillegg til Enovas forvaltning av ordninger
for en miljøvennlig energiomlegging under Energifondet.
Det er et kontinuerlig og langsiktig arbeid som skal bidra til en mer
robust, fleksibel og allsidig energiforsyning slik at vi blir mindre
avhengig av elektrisitet produsert fra vannkraften.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 126 (2002-2003) fra kommunalkomiteen om tilleggsbevilgning til
dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser
for bostøttemottakere, og de ulike partienes respektive
merknader og forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener på bakgrunn
av vår kjennskap til alle søknadene som allerede
er kommet inn, at Regjeringen må komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med en vurdering av situasjonen og eventuelle forslag
om økt bevilgning.
Disse medlemmer vil også be
Regjeringen vurdere støtte til rent brennende vedovner
i denne forbindelse.
Disse medlemmer ønsker
at vi skal få en permanent ordning med støtte
til varmepumper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
videre merket seg at den avgiften på HFK-gasser som flertallet
la på bl.a. varmepumper, fører til at de blir
dyrere.
Disse medlemmer vil derfor foreslå,
som i budsjettet for 2003, at denne avgiften fjernes.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne
avgiften på HFK-gasser."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringens
forslag til støttetiltak for investering i miljøvennlig
alternativ energi- og sparetiltak har blitt svært positivt
mottatt av publikum. Det vil være behov for ytterligere
tilskuddsmidler dersom alle som har meldt sin interesse til Enova
faktisk følger opp og investerer i det omsøkte energitiltaket.
Flertallet viser til at det imidlertid
på det nåværende tidspunkt er usikkert
hvor mange av søknadene som vil bli fulgt opp innen fristen
på fire måneder for gjennomføring av
tiltaket.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at alle som melder sin interesse og kvalifiserer for støtte
innen den fastsatte frist, bør bli omfattet av støtteordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at for å unngå tvil om støtteberettigelse
og forsinkelser må søknadene behandles løpende.
Skal ordningen bidra til en storskala omlegging til fornybar varme
i Norge må den være langsiktig og forutsigbar.
Antallet søkere til enhver tid må ikke påvirke
behandlingstid, støttebeløp eller hvorvidt alle faktisk
får støtte.
Disse medlemmer fremmer forslag
i samsvar med dette.
Komiteen forutsetter
at Regjeringen kommer til tilbake til Stortinget med forslag til
eventuelle tilleggsbevilgninger når det foreligger en avklaring
på finansieringsbehovet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, antar at
15. mars 2003 vil være en rimelig søknadsfrist
for husholdningene til å søke om støtte
og forutsetter at ordningen og tidsfristen blir kunngjort på vanlig
måte gjennom media.
Flertallet foreslår:
"1. Søknadsfristen
for husholdningene til å søke om støtte
til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle
tilleggsbevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger
en avklaring på finansieringsbehovet. Det forutsettes at
ordningen med støtte til elektrisitetssparing og tidsfristen
kunngjøres på vanlig måte gjennom media."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti antar
at Regjeringen vil komme tilbake til en rimelig søknadsfrist
for husholdningene i Revidert nasjonalbudsjett for 2003, og forutsetter
at ordningen og tidsfristen blir kunngjort på vanlig måte gjennom
media.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må stilles
strenge krav til å dokumentere kvalitet i de pumpene som
blir installert. Disse medlemmer mener også at
de mest effektive pumpene, som for eksempel, vann til luftvarmepumper
kan vurderes å få mer tilskudd pr. enhet. Disse
medlemmer vil be Regjeringen legge til rette for at forskningsinstitusjonene
i større grad enn i dag må få anledning
til å teste ut luft til luftvarmepumper som er den typen
pumper denne ordningen i all vesentlig grad vil gi støtte
til. Ordningen må også være permanent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den prekære situasjonen i kraftmarkedet i vinter, som
har sin bakrunn i at flertallet i Stortinget aktivt har hindret
utbygging av kraftproduksjon, samtidig som det har vært
en jevn økning på forbrukssiden.
Disse medlemmer vil minne om
at Fremskrittspartiet gjennom mange år har advart mot at
en slik situasjon ville oppstå, men dessverre talt for
døve ører. Fremskrittspartiet har tidligere tatt
avstand fra forskjellige former for støttetiltak til omlegging
av energibruk og produksjon, da vi mener at Norge har enorme energiressurser
som står på egne ben økonomisk, dersom en
gir tillatelse til å ta disse i bruk.
Disse medlemmer vil likevel i
denne helt spesielle situasjonen støtte Regjeringens forslag
til tiltak, men vil hevde at disse må være kostnadseffektive
og teknologinøytrale.
Disse medlemmer viser til proposisjonen
der en hevder følgende:
"Husholdningene vil kunne få støtte
til for eksempel varmepumper, pelletskaminer (bioenergi) eller styringssystemer
som bidrar til å begrense elbruken."
Disse medlemmer mener at dette
fra Regjeringens side er ment som eksempler på hva midlene
kan brukes til, men at dette ikke er fastlåst. Under komiteens
høringer kom det frem bl.a. fra Enova at en skulle tildele
midlene til mest mulig kostnadseffektive løsninger, noe disse
medlemmer slutter seg til. Som et eksempel kan nevnes at
rentbrennende vedovner er minst like effektive og miljøvennlige
som pelletskaminer, samtidig som disse ikke på langt nær
krever så store investeringer. Man kan m.a.o. få tredoblet
effekten dersom støtteordningen også omfatter
slike løsninger.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn
ved tildeling av midlene til elektrisitetssparing i privathusholdninger."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til tekst og forslag fremmet i Dokument nr. 8:32 (2002-2003) fra
stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir H.
Langeland, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om innføring
av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av strøm. Disse
medlemmer er glad for at Regjeringen nå har foreslått å innføre
en slik ordning.
Disse medlemmer mener oppvarming
ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og varmepumper
må kvalifisere til støtteordninger når
disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller olje,
og at støttesatsene legges på nivå med
den svenske ordningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at søknadsmengden de siste ukene har vist at det beløpet
som Regjeringen har foreslått til denne ordningen i St.prp.
nr. 42 (2002-2003) er alt for lavt i forhold til behovet, og foreslår
derfor at beløpet i første omgang heves til 300
mill. kroner. Disse medlemmer mener at alle som melder
sin interesse bør bli omfattet av støtteordningen. Disse
medlemmer forutsetter også at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle tilleggsbevilgninger
når det foreligger en avklaring på finansieringsbehovet. Disse
medlemmer vil også be Regjeringen videreføre
og utvide ordningen i kommende statsbudsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Husbanken har ingen støtteordninger for konvertering
til fleksibel oppvarming, men kan innenfor sin normale ramme for
utbedring gi lån til slik konvertering. Husbanken finansierer
halvparten av alle nye boliger. Dermed er banken i posisjon til å påvirke
flere nybyggere til å velge andre varmeløsninger
enn panelovner. Panelovner er rimelige å installere,
men kan fort bli dyre i drift. Husbanken ga i 2002 140 000 kroner
ekstra i lån og 10 000 kroner i tilskudd til husbyggere
som vil investere i alternativer. Tilskuddet falt bort fra og med 2003.
Det viser seg at kun 10 pst. av boligene som Husbanken finansierte
i 2002 blir bygd med vann- eller luftbåren varme. Grunnen
til dette er at et typisk husbankhus er for lite til å bære
etableringskostnadene uten støtte. Når støtten
bortfaller vil det gjøre det enda vanskeligere å øke
andelen husbankhus med fleksibel oppvarming. Samtidig var andelen
av alle fullførte eneboliger med vannbåren varme
i 2001 30 pst. Uten en økt støtteandel til fleksibel
oppvarming gjennom Husbanken vil det fortsatt bli bygd mange nye
eneboliger i Norge som gjør folk avhengige av strøm
til oppvarming i mange tiår framover.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette be Regjeringen om å utvide Husbankens støtteordninger for
installering av vann- og luftbåren varme slik at minst
like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksibel oppvarming
som ellers i boligmarkedet.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utvide
Husbankens støtteordninger for installering av vann- og
luftbåren varme slik at minst like mange husbankfinansierte
hus blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i boligmarkedet."
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 70 (ny) | Tilskudd til elektrisitetssparing
i private husholdninger, bevilges med | 300 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partier under budsjettbehandlingen den 12. desember 2002 satte
fram følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
en ordning med lån og tilskudd for installasjon av vann-
og luftbåren oppvarming i boliger og offentlige bygg. Låne-
og tilskuddsordningen skal gjelde merinvesteringene i forhold til
tradisjonelle oppvarmingsmåter og forvaltes av Enova."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at proposisjonen legger opp til
at husholdningene kan få støtte til for eksempel
varmepumper, pelletskaminer, eller styringssystemer som bidrar til å begrense
elbruken. Disse medlemmer viser til at en moderne
vedovn er langt rimeligere i innkjøp enn pelletskaminer.
En rent brennende vedovn kan fås fra 5 000 kroner, mens
pelletskaminer koster fra 15 000 kroner og oppover. Mange i Norge
har dessuten tilgang til gratis ved. Videre er en vedovn langt mer
driftssikker enn en pelletskamin. Den har også langt mindre
utslipp innendørs.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ber derfor
om at også nye miljøvennlige vedovner innlemmes
i den foreslåtte støtteordningen, i tillegg til
de formåla som framgår av proposisjonen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
under budsjettbehandlinga foreslo 270 mill. kroner ekstra utover
Regjeringens forslag til energiforskning og som tilskuddsmidler
til ny fornybar energi gjennom Energifondet. Stortingsflertallet
lot imidlertid bevilgningene til Energifondet være på samme
nivå som sist år, og midlene til energiforskning
blei oppsiktsvekkende nok kutta med en sjettedel.
Dette medlem vil påpeke
at ved en utvidelse av tilskuddsordningen til husholdningene, må det
vurderes om også tyngre investeringer, slik som vannbåren varme
og jordvarme bør være med i. Det må være
en viktig målsetting å få til mer fleksibel
energibruk.
Også andre tiltak for å bedre
energisituasjonen og få økt bruk av fornybar energi
må vurderes, slik som
– krav om
vann- eller luftbåren oppvarming i nye bygg over 1 000
m2
– at kommunene får anledning
til å stille energikrav i plansaker
– mer vekt på oppgradering
av eksisterende kraftverk og minikraftverk
– utbedring av linjenettet.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fjerne avgiften på HFK-gasser.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling av midlene til elektrisitetssparing i privathusholdninger.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for at søknadene om støtte til energiomlegging behandles løpende, og at ordningen må være langsiktig og forutsigbar. Antallet søknader som til enhver tid foreligger må ikke påvirke behandlingstid, støttebeløp eller hvorvidt alle faktisk får støtte.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen utvide Husbankens støtteordninger for installering av vann- og luftbåren varme slik at minst like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i boligmarkedet.
Forslag 5
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
70 (ny) |
Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, bevilges med |
300 000 000 |
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 23 (ny) | Informasjonstiltak for
energisparing, bevilges med | 20 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 70 (ny) | Tilskudd til elektrisitetssparing
i private husholdninger, bevilges med | 50 000 000 |
II
Søknadsfristen for husholdningene til å søke
om støtte til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars
2003.
III
Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle
tilleggsbevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger
en avklaring på finansieringsbehovet. Det forutsettes at
ordningen med støtte til elektrisitetssparing og tidsfristen kunngjøres
på vanlig måte gjennom media.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. februar 2003
Bror Yngve Rahm
leder og ordfører |
Øyvind Vaksdal
sekretær |